Hey alle sammen! Gratulerer med sankthans, eller hva man nå sier 🙂 Jeg skrev st.hans først, haha hvor fikk jeg det fra? Jeg personlig skal ikke feire på noen måte, jeg kom hjem fra Tromsø i morges og har virkelig vært helt utslitt dagen igjennom. Ikke bare er jeg syk, men jeg sov minimalt i natt og ble møtt av masse forsinket bagasje og kaos på gardemoen, som gjorde at jeg brukte fire timer (!!!) på å komme meg hjem fra flyplassen. Det var tid jeg egentlig hadde tenkt å bruke på søvn, men da jeg kom hjem hadde noen av naboene over veien (ikke i samme blokk) noe form for gangbang med vinduet åpent og null gardiner. Haha, veldig sprekt at folk setter i gang med sånt tidlig en lørdags formiddag, og for all del bra at man koser seg, men det var litt vanskelig å sovne. Så nå sitter jeg har da, og er helt tom i hodet. Om dere trodde jeg var dum til vanlig, så skulle dere ha sett nå. Helt kokko.
Over ser dere en del bilder fra Universals sommerfest som var på onsdag, Joakim var bak kamera (og mye foran, drita etterhvert haha). Det var gøy! Morgenen etter dro jeg til Tromsø, hvor jeg har vært de siste dagene, og samtidig som jeg var der tror jeg hele livet mitt utenfor ble glemt bort. Telefon, pc og alt har bare vært urørt. Det kan jeg IKKE gjøre til en vane, men det var sykt deilig å bare slippe nå. Alltid om jeg tar en pause fra bloggen er det fordi annen jobb står på skjemaet, men nå har jeg tydeligvis hatt hjernesvikt og glemt alt.
Jeg får se hva denne kvelden bringer – jeg er invitert på VG lista sin fest på rådhusplassen, men vet ikke om jeg klarer. For mye fest i det siste, og det er viktig å lytte til kroppen først og fremst.
Jeg har glemt å fortelle dere at jeg har fått møbler! Jeg er så fornøyd, leiligheten min er virkelig dødsfin nå og jeg vil aller helst bare være hjemme og se på møblene mine. Vaskedamen min er så søt (ja jeg vet jeg blogger mye om henne), hun kom inn hit i sta og bare “OH WOW. OOOH WOOOW!”. Hun har vasket hos meg i to år, så hun har virkelig sett alle fasene leiligheten min har hatt. Glad hun likte det! Jeg skal så klart vise dere også en dag jeg har bedre tid, stilen er veldig “glam”. Eller faaaaaab som jeg ville ha sagt.
Nå er jeg på vei ut døren for å være med på Universal sin sommerfest! Dajana har gjort sminken min som vanlig, og Kaya Andersen har stylet klærne mine. Jeg har ikke peiling på hvor noe er fra, så dere kan eventuelt sjekke innom bloggen hennes så kommer det info der etterhvert.
Tusen takk for alle fine ord det siste døgnet, det varmer. Det er synd man ikke lærer eller innser ting før det er for sent, men jeg får ta med meg minner og lærdom videre. ♥ Jeg er glad i dere, og takk for alt!
Nå skal jeg snart på møte med managementet mitt, vi har et litt større møte en gang i halvåret for å snakke om hva som skjer nå, hva som skjer fremover, hvordan jeg har det og litt sånt. Meg meg meg meg, hehe. Etter det må jeg rushe hjem for å fikse meg for i kveld er det klart for Universal sommerfest! I fjor ble jeg ganske full på samme greie og den tragedien skal jeg absolutt IKKE gjenta i år. Og så reiser jeg til Tromsø i morgen tidlig, så best å være SHARP.
I mellomtiden slenger jeg inn et par bilder fra da jeg, Sandra og Fetisha var på sudöst her om dagen! Shit, jeg er alt for mye på den resturanten.. Jeg var der i går også, og en servitør spurte meg om jeg hadde vurdert å få en jobb der. Vel, nei.. Kanskje en gang i fremtiden.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg har det akkurat nå, det er vanskelig å sette ord på. Det er større enn ord. Selv om jeg har ventet på denne beskjeden lenge, og egentlig forventet den, kan man aldri forvente hvordan man vil reagere. Jeg har allerede fortalt dere om vennen min Henrik, som forsvant i Januar. Han var min eldste venn og en av de jeg deler aller mest minner med, også en av de få jeg kunne snakke med om min egen personlige krise i fjor. Nå har han blitt funnet, og er død. Det visste jeg jo fra før, det visste vel alle, men det føles likevel mer ekte nå.
Det er fint å vite at det blir begravelse, og at man skal få si farvel på ordentlig. At man nå vet hvor han er. Eller, fint.. Det er det jo ikke. Det er jo helt grusomt og jeg skulle ønske det ikke var sånn. Jeg sliter veldig mye med dårlig samvittighet over alt mulig, ting man kunne ha gjort eller sagt annerledes, men det er ikke noe alternativ nå. Som jeg sa, han hjalp meg veldig mye og at jeg ikke hjalp nok tilbake er vanskelig å godta. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Akkurat nå skal jeg gå ut i parken og bare være.
Tusen tusen takk for alle minner og for at du var der for meg i en vanskelig periode. Jeg vet ikke hvordan det med himmelen og livet etter døden fungerer, om det i det hele tatt er noe. Men jeg håper det er noe, og at vi ses der.
Hei alle sammen, jeg håper dere har en fin tirsdag så langt. Det er tirsdag, er det ikke? Nå måtte jeg sjekke kalenderen. Tirsdag var rett. Jeg vet kanskje ikke mye, men jeg vet i det minste hvilken dag det er.
Solen skinner utenfor vinduet mitt, jeg har akkurat drukket en hel iste (en stor, ikke en liten) og sitter i sengen. Eller, nå la jeg meg ned. Jeg elsker Oslo så utrolig mye. Jeg vet ikke om så mange andre som elsker denne byen like høyt som meg, da er man som regel fra Oslo. Jeg føler jeg har det samme forholdet til Oslo, som mange har til Los Angeles eller New York. Det er i noen øyeblikk, slik som dette, hvor hverdagen bare passerer at jeg kjenner på det. Den intense kjærligheten og takknemligheten for at livet mitt er akkurat som det er, og ikke minst hvor redd jeg er for å miste noen jeg er glad i. Jeg er glad i for mange, det kommer til å bli slitsomt etterhvert, som det allerede har vist seg å være.
I går dro jeg til Dajana for litt sminke, bare på gøy. Det er greit å prøve ut litt ulike looks nå og da, så er det enklere de gangene vi må jobbe under tidspress. Denne looken ble så utrolig fin, og jeg følte meg som en liten prinsesse. Alle burde hatt en Dajana i livet sitt. <3
Tidligere hadde jeg faste dager hvor jeg pleiet huden min, men jeg har funnet ut etterhvert at det funker like greit å gjøre det etter behov. Jeg har litt ulike masker liggende hjemme som alle hjelper på hvert sitt område, for huden min endrer seg jo også litt avhengig av stress, temperaturer, hvilken tid det er på måneden osv. Det er også deilig å bruke en maske før et event, eller en jobb hvor jeg må se litt ekstra fresh ut. Disse maskene dekker faktisk alle de ulike områdene hvor jeg kan behøve litt ekstra hjelp!
Før måtte man kjøpe produktene separat, men nå har de kommet i en samlet ansiktspakke. Det er jo helt topp!
Facemask er en peel off maske som fjerner hudormer, den suger til seg talg og gjør porene mindre synlige på bare en behandling. I tillegg forebygger den acne. Før syntes jeg den var ubehagelig å fjerne, og ja – det er ikke akkurat deilig – men om du tar på et tykt og jevnt lag er det ikke noe problem. Det viktigste er bare å unngå brynene og hårfestet, for da drar du med et par hår i slengen. Huden blir litt rød rett etterpå, men det er kun fordi blodsirkulasjonen kommer i gang. Det er positivt!
Face Gel er nok den behandlingen som går raskest. På bildet over har jeg benyttet meg av den, og det du kan se på huden min er faktisk død hud! Behandlingen tar bare noen sekunder, og funker slik at du smører gelen på huden, og så masserer du. Døde hudceller “faller” av med en gang, og resultatet er virkelig helt sykt. Jeg kunne ikke tro det første gang jeg brukte den! Denne behandlingen er så rask og smidig, perfekt for den som ikke har så mye tid til overs.
Pore Mask er en leirmaske, som jeg må innrømme er min favoritt. Den gjør porene mindre synlig og funker etter kun en behandling, det er altså ikke noe du må benytte deg av jevnt for å få fin hud. Den minsker også urenhetene tydelig fra første gang. Jeg elsker å bruke denne før jeg skal sminke meg og ha litt mer heavy makeup som skal holde hele dagen!
Jeg elsker alle disse produktene! De inneholder kun naturlige ingredienser og ingen av dem er testet på dyr. Jeg bruker produktene etter behov. For eksempel når jeg har et konkret problem med huden som porer, oljete hud etc. De fikser alt på et blunk! Og, de er også perfekte om du er solbrent og vil pleie huden litt ekstra.
Hvis du også har lyst til å teste ansiktspakken har jeg fått lov til å gi dere en rabatt på 30% for en begrenset periode. Bruk koden sophieelisepen eller kjøp ved å trykke på linken HER!
Jeg har nettopp hatt to koselige timer i Botanisk Hage. Jeg elsker det stedet – om du er turist i Oslo, dra dit! Det er rett ved hvor jeg bor, så jeg tar turen nå og da om jeg vil rense hodet litt. Energinivået mitt tar seg alltid kraftig opp etter et besøk der. Jeg ble gående rundt alene etter at intervjuet var ferdig, null musikk på ørene og kun mine egne tanker. Eller ja, sett bort fra at jeg hadde Cezinando – Botanisk Hage kraftig på hjernen. Det er nok et lite triks for å skape en hit, syng om noe folk forholder seg til i hverdagen haha. Som hver gang jeg er på Gunerius, da får jeg Karpe Diem – Gunerius på hjernen. Eller når noen sier Fy Faen.. Da kan dere jo gjette hvilken låt som kommer inn.
Da jeg kom hjem ble jeg stående ved kjøkkenbenken i 20 minutter (!!!), kun fordi jeg ville spise Norvegia. Da blir jeg stående med ostehøvelen og bare DRYLE på med ost helt til jeg får vondt i magen. Det er en besettelse 🙁 Jeg fikk plutselig dårlig tid på grunn av det, lol. Jeg må løpe til Dajana som skal sminke meg for kvelden! Ingen spesiell grunn, bare hverdagsluksus.
I natt våknet jeg av at det luktet brent i hele leiligheten, jeg spratt seriøst opp fra sengen for å sjekke om jeg hadde glemt å skru av en stekeplate eller noe. Det brant åpenbart ikke inne hos meg, og jeg kunne ikke se noe brann eller røyk utenfor, MEN – da jeg sjekket VG fikk jeg opplyst at det brant på Sagene som ikke er så veldig langt unna meg. Herregud, man skal IKKE undervurdere instinkt! Jeg ble nesten litt stolt av meg selv som våknet av røyk i det fjeeeeeeeeerne, haha.. “Heldigvis” brant det bare i en barnehage og ingen ble skadet.
Jeg ble nesten irritert på vaskedamen min av å se disse bildene, speilet er så støvete. Men så kom jeg på at jeg har fått opp en hylle her i mellomtiden, og da blir det sikkert litt støv rundt i luften. Nå følte jeg meg veldig diva (som er negativt) “irritert på vaskedamen”, det er vel for faen bare å finne frem en spray å gjøre noe med det selv. Vaskedamen min er verdens søteste forresten, og cirka annenhver gang hun kommer har hun på seg sokker med marijuana-planter på. Rosa planter, dessuten. Det synes jeg er veldig spesielt, ettersom hun virker så skvetten og usikker, ikke akkurat så veldig rebelsk eller frigjort. Eller så synes hun bare sokkene er fine. Hun kan ikke engelsk og jeg kan ikke kinesisk, vår kommunikasjon foregår med peking og mumling, så jeg får ikke spurt heller. Vel vel! 🙂
Klærne jeg har på meg i dag liker jeg så godt forresten, toppen er fra sisters point, og buksa er gammel fra Bik Bok. Det er min favorittbukse og har hull både her og der, men jeg klarer ikke gi slipp på den. Er fra Lene Orvik sin kolleksjon for..3 år siden? Om noen har samme i XS og vil selge til meg, kjøper jeg den gjerne.
Lesepause har jeg også hatt nettopp. Herregud som jeg elsker denne boken. Jeg har fortalt om den både en og to ganger før, men den handler enkelt og greit om en mann i 50-årene, som drikker og ligger med mange damer. Ingenting mer. Den har ikke en spesiell handling eller noe den leder opp til, men den er likevel veldig god. Den ble gitt ut i 1978 om jeg husker rett, i alle fall på 70-tallet, og jeg synes det er så interessant å lese om “livet på kanten” på den tiden. Med fasttelefon og brevutveksling. Forfatteren døde det året jeg ble født. Det er fint, at man med bøker lever evig på en måte.
Nå skal jeg stikke til Botanisk Hage for å ha et intervju med Aftenposten. Det blir hyggelig, jeg valgte stedet og så skal vi vandre litt rundt der og snakke. Vi blogges! (
De siste ukene har jeg fått rekordmange meldinger fra unge følgere som sier de sliter med eksistensiell angst. Dette er noe jeg har skrevet om på bloggen et par ganger tidligere, da jeg er den eneste av alle jeg kjenner som har slitt med det samme. Å skrive om det ble mitt utløp, og jeg hadde helt ærlig ikke trodd noen ble å kjenne seg igjen. Dessverre gjør mange det ser jeg nå, og alle føler seg like alene.
Jeg har lært nå at det ikke heter “eksistensiell angst” (i mitt tilfelle), men derealization disorder. Dette er noe jeg er nødt til å leve med resten av mitt liv, men heldigvis føler jeg at tilstanden min er 95% under kontroll, og jeg merker kun noe til “sykdommen” i veldig svake øyeblikk, som når jeg ikke har fått nok søvn, er psykisk utmattet eller ikke tar godt nok vare på helsen min.
Jeg kan prøve å forklare: eksistensiell angst er når du er stresset over livet ditt, fremtiden, redd for å dø, lurer på hva som er din mening i livet etc.
derealization disorder: når du føler du observerer deg selv fra ute av din egen kropp, og/ eller du har en følelse av at ting rundt deg ikke er ekte. Jeg følte hver dag i flere måneder at hele verden var en illusjon som når som helst kunne bli brutt ned foran øynene mine, og i perioder var det så ille at jeg ikke klarte å gjøre annet enn å bare ligge i sengen med dynen over hodet, uten å få inntrykk fra verden utenfra. Å se seg i speilet klarte jeg heller ikke, det var skummelt og ubehagelig. Jeg syntes mennesker så ut som rare dyr, og til og med min egen familie var vanskelig å se på. Dette var så klart utrolig forstyrrende for meg, og jeg følte jeg var i en slags tåke / drøm hele tiden. Ofte følte jeg også at jeg var med i et videospill, haha. Det er veldig rart å tenke tilbake på nå.. Det føltes nesten også som deja-vu, bare konstant. Den ekle følelsen i kroppen.
Jeg tror de fleste har kjent på denne følelsen (eller noe lignende) i små øyeblikk, men for meg og mange andre var det hver dag, hele tiden. Jeg våknet opp hver morgen og lurte på hvordan jeg skulle klare å ta meg igjennom dagen som et normalt menneske, og det var akkurat som om vi lever i en boble hvor jeg hadde klart å “bryte ut” av den boblen med “uhell”, og at jeg følte på en følelse som ikke var helt min. Dette er helt fjernt å forstå for de som ikke har opplevd det selv, noe jeg forstår.
Jeg tror det ble trigget av at jeg en dag fikk en følelse av at jeg forsto meningen med livet. Hva det var kan jeg ikke forklare, for det var ikke en tanke – det var en følelse. Istedenfor å gjøre meg glad ble jeg veldig redd, og jeg så plutselig meg selv utenfra. Bokstavelig talt, synet mitt ble flyttet til andre enden av rommet og jeg kunne se meg selv stå midt på gulvet på treningsstudioet. Det var en utrolig ekkel opplevelse, og jeg følte nesten at jeg hadde nådd en “høyere makt” som ikke var ment for meg. På dette tidspunktet var jeg ikke spirituell i det hele tatt, og jeg kunne ikke forstå NOE av det som skjedde med meg. Så var helvete løs, og den ene tanken utløste den andre, som til slutt ble en spiral av tanker som varte i flere måneder.
Jeg var ekstremt psykisk og fysisk utmattet da jeg fikk derealization disorder, og det kom fra ingen steder en dag jeg var på trening. Jeg hadde sovet lite over en lang periode, stresset med trening, hatt kjæresteproblemer, følt meg fæl og så plutselig smalt det og gjorde livet mitt hundre ganger vanskeligere. Jeg har hørt om folk som har fått lignende opplevelser i en psykose eller etter et traume, men i mitt tilfelle er jeg nok for det første veldig genetisk anlagt for å få angst, og for det andre var jeg veldig sliten og i en fase hvor jeg tenkte mye på universet, så mye dokumentarer med konspirasjonsteorier etc.
NÅ har jeg det bra, og jeg har egentlig ingen oppskrift på hvordan det ble bedre, noe som er frustrerende for jeg vil gjerne hjelpe andre som har det likt. Jeg er ekstremt stolt av meg selv som kom meg igjennom det, for det var faen meg den verste og rareste perioden i hele mitt liv som jeg følte meg helt alene om å gå igjennom. Jeg kan kjenne på det nå og da, kanskje en gang i måneden eller oftere i perioder, men det er helt holdbart siden jeg for det meste har et normalt liv. Jeg anbefaler å se DENNE filmen, og lese kommentarene under. Da får man forklart det nærmere, men det er kanskje vanskelig å forstå om man ikke har vært der selv. Jeg kjenner meg igjen i alt han sier (bortsett fra hvordan han fikk “sykdommen”).
Men! Nå er jeg faktisk glad jeg har hatt den perioden av livet mitt. Jeg ble sterkere og tryggere i meg selv, og har kommet til et helt nytt nivå av forståelse for andre mennesker, men ikke minst forståelse for hvem jeg er. Jeg vet at dette sikkert er veldig rart å lese for noen som ikke har hatt det sånn, men jeg tror også det kan hjelpe for noen som er veldig “lost” akkurat nå. Vit at det blir bedre!!! Og se gjerne DENNE videoen også, som har mange gode tips for en healingsprosess. Lykke til!!
Dagens humør: Det svinger litt frem og tilbake, dagen startet veldig bra, så gikk det litt ned, men nå går det veldig bra igjen. Kanskje fordi solen endelig har gått ned, og jeg blir stresset av å måtte være inne når solen skinner.
Dagens burde: Trene før jeg legger meg, vaske klær, rydde klesskapet, ta en hårkur, skrive noen mailer og gå igjennom et par ting til boken (som kommer i november etter planen).
Dagens frisyre: Akkurat nå har jeg mitt naturlige hår som jeg har satt opp i en topp midt på hodet.
Dagens sminke: Litt pudder og blush bare. Er ikke vits med så mye mer om jeg bare skal være hjemme uansett.
Dagens klær: Akkurat nå har jeg på en sommerkjole som er ny.
Dagens planer: Nå er det jo ganske sent, men jeg kom hjem fra Ålesund i morges, så planene var egentlig bare å sette alle tingene inn i hyllen (check!) og så svare på litt mailer. Det skal jeg gjøre nå etterpå.
Dagens materialistiske vil-ha: Jeg trenger et gulvteppe til stuen, og så har en kompis malt et bilde av meg som han nekter å gi fra seg. MEN DET ER JO AV MEG!!! Haha. Det SKAL jeg ha.
Dagens fundering: At jeg ikke kan gjøre det samme om og om igjen, og forvente et ulikt resultat. Men at jeg likevel velger å repetere mine feil er jo nesten imponerende, haha..
Dagens avhengighet: Sjokolademelk. Har drukket tre i dag 🙁
Dagens kjipeste: At jeg angrer på noe jeg sa // gjorde i går kveld. Eller, angrer og angrer.. Blir bare klein når jeg tenker på det, hehe.
Dagens lengsel: Å dra til Praha med Joakim i starten av Juli blir ganske fint!
Dagens nyhet: Ikke en nyhet, men nytt for meg.. Jeg så en dokumentar på Vice om folk som blir fulle og høye på Jesus. Det høres kanskje rart ut, og det var veldig merkelig men interessant å se på. At de ruser seg på religionen sin liksom.. Ikke at jeg forstår hvordan det kan gå an. En ting jeg pleier å gjøre er å gå på vice.com, gå inn på filmer og så trykke på “velg et tilfeldig klipp” og så tvinger jeg meg selv til å se hva enn som kommer opp. Jeg har jo ikke utdannelse, så jeg må få informasjon om ting på andre måter.
