Donald Trump er en idiot. Ethvert menneske som går ut døra med så oransje selvbruning år etter år mangler selvinnsikt på et drøyt nivå, det kan vi alle være enige om. På toppen av det er han jo også kvinnehater, rasist og egoist, for å nevne noe. Men det som toppet alt for meg var at han nå trekker USA ut av klima-avtalen. For hva da? Å gjøre USA rikere? Det er en gode kun et par til generasjoner vil dra nytte av, jeg vil tippe to generasjoner maks, og så har vi ødelagt planeten om vi fortsetter i denne farten. Og hva skal vi med alle pengene da? Siden Donald Trump er en horebukk og har hundre barn med førti forskjellige kvinner (neida joda) så burde han vel bry seg om hvordan barne-barna sine vokser opp, for miljøkriser kan man ikke kjøpe seg ut av når det er for sent. Det rammer oss alle.
De siste dagene har jeg reist rundt i Asia, blant annet Kirgisistan som har helt fantastisk natur. Slike ting som dette kan vi ikke kaste bort, og det finnes over hele planeten. Så mye vakrere enn noe vi mennesker kan skape..
Har du noen gang gått på fjellet i total stillhet? Hørt på lydene fra bekken, trukket frisk luft så langt det går ned i lungene og nytt tilstedeværelsen, eller hørt fuglene våkne til liv utenfor vinduet ditt? Det er slike fantastiske, men enkle øyeblikk vi alle tar for gitt nå. Jeg ber dere, unge mennesker som leser bloggen min, eller voksne som skal oppdra barn. Det er vårt ansvar å skape en kul generasjon som er bevisst på disse tingene! Mennesker har en tendens til å gå i sirkler og repetere samme feil om og om igjen, la oss ikke gjøre det nå. La oss – for en gangs skyld – lære av våre feil, før det er for sent.
Jeg vet ikke hva klokken er i Norge akkurat nå, her er det i alle fall tidlig formiddag. Og med ?her?, så mener jeg et eller annet sted i sentral-Asia. Jeg får ikke lov av produksjonen å si nøyaktig hvor jeg er, men såpass kan jeg vel få dele. Jeg spiller som sagt inn et program med NRK, vi har holdt på i snart to døgn og jeg er allerede sliten selv om det er en uke igjen. Men jeg er sliten på en god måte, det er så mange inntrykk å ta innover seg som sikkert gjør meg meg er sliten enn det fysiske. I går møtte vi blant annet mange små barn, vi lekte med snapchat-filteret på telefonen min, det syntes de var veldig stas. Jeg tok meg selv i å tenke “stakkars de som ikke vet om noe mer”, men hva vet de egentlig ikke noe om? Snapchat? Hverdagen vi har, hvor vi går rundt som zombier med ansiktene plantet i hver vår telefon uten å leve livet vi har blitt tildelt? Jeg skammet meg over å i det hele tatt tenke den tanken, det var veldig naivt av meg. Det vi gjør til vanlig, hjemme i Norge, er ikke å leve. Det er å være passiv tilskuer til alle andre sine liv, og det kan man ikke si om de jeg møter her.
Altså wow! Hit ville jeg aldri ha dratt på egenhånd, så stor takk til NRK som tar meg med. 🙂
I går var vi også høyt oppe i fjellene, utsikten var magisk men det fineste av alt var stillheten. Ikke en eneste bil, menneske eller byggearbeid. Å meditere her hadde virkelig vært noe, over alt ellers er det jo forstyrrelser. Jeg blir sjeldent imponert av fjell og sånt, er jo fra nord-norge vet dere, men dette var virkelig noe annet..
Nå skal vi reise videre. Jeg håper vi kommer oss ut av dette landet her snart, haha. Jeg liker ikke maten så godt, å være vegetarianer her er latterlig ensformig så jeg har spist potetgull i to dager. Huff..
