Lookin craaazy.. ;p Er det et adamseple jeg ser på meg!? Haha.
I dag startet jeg dagen med et par timer dans! Eller det ble faktisk kun en time om vi ser bort fra den lille danserunden vi hadde mens vi gikk til studio.. jeg har alltid forundret meg over mennesker som ikke hører på musikk i headset mens de går offentlig, men heller bærer en høytaler på skuldrene slik at alle får “nyte” musikken de nå enn velger å sette på. I dag var det altså oss.. Men, gøy var det! Treningen gikk i alle fall bra, vi kjørte igjennom en liten koreografi og beina mine gjør så vondt nå og jeg kjenner det i muskler jeg ikke ante eksisterte. Bøy her, strekk der, rake armer.. Det er mye man skal huske på, så all ære til dere dansere der ute! Nå blir det ikke mer trening før onsdag, men da har jeg veldig lyst til å filme litt for dere. Om det er ønskelig? 🙂
Jeg er alltid så glad når jeg har vært på trening, og ikke minst mens vi holder på. Jeg kobler helt av, driter i håret, sminken, klærne og de tingene jeg vanligvis har stresset sånn over. Tror dette kan være utrolig bra for meg psykisk, det fungerer allerede som en slags terapi.. Jeg er lykkelig! Altså hvem bryr seg om håret står til alle kanter!?
Altså, hvor bra kjæreste har ikke jeg som sitter på photoshoot med meg i fleeeeere timer slik at jeg skal bli holdt med selskap? (og fordi tv2 hadde bedt han om å komme for å være med på en del av shooten, haha). Verdens fineste. Dette er første gangen vi er på en shoot sammen, og det var kjempegøy! Gleder meg forresten til enda en sesong av bloggerne, spennende med to nye fjes Vi er i full gang med å filme, og jeg har faktisk filmet denne sesongen i et par måneder allerede. Noe som betyr at jeg har filmet så og si uten stopp fra april 2013 og til nå. Helt sykt å tenke på!
Jeg har nettopp kommet inn døren fra en liten shoppingrunde, jeg ombestemte meg i siste liten angående kjolevalget for vårlanseringen i morgen, og endte opp med bukse og topp istedenfor.. Følte ikke for å ta den helt ut med så mye glitter og glam, i tillegg er det jo bare fint å kunne variere litt. Jeg har vært en rotekopp som vanlig og har mistet nøklene til både klessboden min, vaskekjelleren og postkassen så vaktmesteren var nettopp her for å bryte opp døren til boden iallfall. . haha, jeg har hatt litt panikk ettersom alle klærne mine er der, og jeg kun hadde de nyeste som jeg hadde bestilt. Men nå har jeg i det minste en midlertidig løsning på problemet – men hvor vanskelig skal det være å legge nøklene på samme sted!? Jeg har jo til og med en egen skuff kun til nøkler, men bruker jeg den? Nei.. Skulle virkelig ønske jeg kunne ringe til nøklene mine. Flere som har tenkt sånn?
Jeg og Yasin fra crewet danset nesten heeeeele dagen. Det er ganske vanskelig, men utrolig gøy! Jeg har fått verdens morsomste dansepartnere, og selv om det kun var meg og Yasin på trening idag var ikke det noe “kleint” som jeg alltid er redd for med nye mennesker men vi klikket med en gang og jeg tror vi kan gjøre det her bra. Det er bare å danse, danse, danse! Jeg er litt nervøs fordi vi mister et par dager med trening neste uke pga jobb, og mindre tid med trening er absolutt ikke bra i en konkurranse. Derfor måtte vi ha en ekstra trenedag nå, og de dagene vi danser kommer vi til å holde på ganske lenge, vi må gjøre det beste ut av situasjonen!
I dag øvde vi på popping og å bevege beina raskt – det så nesten ut som sprint, bare stillestående. på en måte? Hvilke av de to tror dere var lettest for en nybegynner som meg?
Nå kommer vi inn i den delen av bloggerne jeg har gruet (og gledet) meg litt til å se, nemlig fordi det er så nært, personlig og starten på en periode som absolutt ikke var så lett. Å gå igjennom et brudd og gå igjennom endringene det medfører er sjeldent lett, uansett hvem man er – og for meg var det helt jævlig. Men det er også fint å se disse klippene, for jeg vet at alt jeg sier i episoden er hva jeg virkelig mente der og da. Mathias betydde veldig mye for meg, og selv om vi ikke er forelsket i hverandre lengre så vet jeg at vi begge unner hverandre godt. Vi har begge lært mye av dette forholdet, og det er en tid av livet mitt jeg kommer til å huske for alltid. Han var i forholdet fordi han elsket meg, hjertet mitt og sjelen min. Ikke for alt jeg har, eller tingene som kommer med at jeg er “kjent”. Men, når det er sagt, så er det ikke alltid like lett å skulle tilpasse seg meg, fordi det må man faktisk gjøre litt – man må kunne ta en del av det, være engasjert og heie på meg. Det at hele prosessen har blitt nøye dokumentert på tv er.. ja, det er spessielt, men jeg takket ja til å være med på dette for en grunn. Slik at jeg kunne gi alt, og at dere kunne kjenne dere igjen og bli bedre kjent med meg.
Det dere får se ikveld er en blanding mellom både godt og vondt – men alt jeg vet er, at det vi hadde var uansett veldig ekte, og jeg unner han absolutt alt godt. Er glad vi er venner idag og at vi klarer å snakke sammen, det betyr veldig mye.
Jeg gleder meg til å høre hva dere synes! Jeg er på dansetrening akkurat nå og har vært det hele dagen, men kommer hjem litt før episoden starter og snakker med dere i kommentarfeltet. Det har jeg blitt flinkere på i det siste, og det er jo så gøy! Så, vi snakkes her? ♥
For en uke dette har vært – og ikke minst, for en uke jeg har i møte! Da blir det photoshoot, vårlansering for tv2, masse dansetreninger og kanskje en helgetur med dagbladet til fine lille Harstad. Massevis av følelser. Om jeg kjenner meg selv rett så kommer jeg til å bli syk nå haha, det er så typisk. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å holde meg frisk! Synes jeg hører mamma rope i det fjerne, “husk å ta på deg sokker da fie, viktig å ikke fryse på beina”. Jeg følte iallfall at jeg trengte en rolig kveld med bare meg selv, gossip girl på netflix og en skål frokostblanding (har dere smakt lion?), så det har jeg unnet meg. Flere av dere er sikkert ute og danser nå, eller finnes det flere ensomme sjeler der ute som heller vil ligge i senga og lage dobbelhake? Jeg skal se ferdig episoden med gossip girl, HALLO hvor spennende er ikke sesong 5!? Jeg dør her. Og altså.. Chuck og Blair ♥♥♥ Mine ultimate favoritter. Serena begynner å gå meg på nervene, haha..
Før jeg lukker blogsoft vil jeg bare si.. WOW for noen jenter dere er. Både kommentarene på takknemlighetsinnlegget mitt, og alle hemmelighetene deres. Jeg er tom for ord. Alle kjemper en egen kamp, og det må man aldri glemme – alle er som de er for en grunn, og alle legger seg om kvelden med kun tankene sine. Ikke glem det! Kanskje vi burde gitt ut en bok, hvor vi samler masse hemmeligheter til norske tenåringer? Det tror jeg kan bety utrolig mye for enkelte, innkludert meg. Dere er de beste, uten tvil og jeg er litt forelsket i dere for tiden kjenner jeg 🙂 I morgen er det en pangavslutning på uken med flere timer dans. Ønsk meg lykke til!
Altså…. Silje Walberg på Hendrix Hair! Hun er fantastisk. I 8 måneder har hun holdt ut med meg i frisørstolen hvor jeg ikke klarer å sitte stille, spør 10 minutter etter hun har tatt i fargen “om vi snart er ferdig sånn at jeg kan gå på espresso house”, hun har holdt ut med at jeg får mensen i frisørstolen, at jeg gråter i frisørstolen, og at når hun sier “hva vil du da, babe?” som så klart er ment til kjæresten hennes er jeg innbilsk og svarer “jeg tar gjerne en falafel-wrap, takk”. Og midt opp i alt dette har hun altså gang på gang gitt meg drømmehåret mitt. Alle burde hatt en frisør som henne, men please ikke ta henne ifra meg… ♥ Snart har ikke den populære frøkna tid til meg lengre, jo!
Hår er bare hår og det kommer til å vokse ut sakte men sikkert, men fader så godt det ville vært å ha naturlig hår som er langt og friskt. Kort hår kan være utrolig kult, men det er bare ikke helt meg.. Etter masse tips fra dere og frisøren min har jeg nå kommet fram til både det ene og det andre som skal få håret til å vokse raskere, så får vi se hvordan det går haha… blandt annet har jeg bestilt en type vitamin B som er beregnet for hester (!?), og om det faktisk funker så er det nesten et guds mirakel. Mine barn skal ikke få lovt til å bleke håret hjemme eller klippe det til opp under ørene “bare for at” – jeg fikk riktignok heller ikke lovt og gjorde det bak mamma sin rygg, så er vel ikke så mye man kan gjøre med rebelske tenåringer uansett, haha
Hilsen glad frøken som bare MÅ TA PÅ HÅRET HELE TIDEN, DET ER SÅ GLATT OG FINT!! ♥♥♥
Om jeg skulle ha hatt noe mål med denne bloggen, så må det være at man skal tørre å være seg selv og ikke gi opp når mennesker forteller deg at du ikke klarer. Flere av dere jenter har støttet meg igjennom både kjærlighetssorg, når ting var vanskelig på skolen, når jeg selv ville gi opp alt – og hvordan skal jeg klare å gjengjelde noe sånt? Jeg er sikker på at vi har mye mer enn bare et blogger/leser-forhold. Fordi jeg gir så mye av meg selv til dere, dere gir mye tilbake. Jeg er nødt til å bli flinkere på hvordan jeg formulerer meg, fordi jeg er så utrolig redd for at noen skal missforstå ordene jeg kommer med og få opp noen tanker om seg selv i hodet som ikke er helt gode å ha der. For når jeg møter lesere, så ser jeg kun på hvor gode dere er som faktisk kommer fram til meg, jeg legger merke til om dere har et fint mobildeksel, fint hår, fine klær, fine smil og gode personligheter. Det er alt jeg ser. Jeg ser det fine og det bra. Jeg vil så gjerne at det skal komme tydeligere fram i tekstene mine på bloggen, hvor utrolig mye dere betyr. Og at jeg aldri har ment å såre noen. Enkelte ganger kommer ting helt feil fram, enten fordi jeg ikke tenker meg om, eller fordi jeg har blitt framstilt feil eller formulert meg selv feil. Jeg har bestemt meg for å veie ordene mine mer nøye, slik at jeg er sikker på at jeg faktisk skriver noe jeg kan stå for – ikke noe jeg bare tenker der og da, som ikke blir rett skrevet uansett. Den “gamle” Sophie er ikke borte, men jeg har vokst opp, og tør mer å si ifra på hva som er rett og ikke, og hva jeg mener. Om dere ser tilbake på den “gamle” sophie, så vet jeg ikke hvem dere ser som bedre. Hun som var deprimert? Ikke oppførte seg bra? Ikke tok vare på seg selv? Jeg savner ikke henne så utrolig mye akkurat.
Jeg vil at dere helt ærlig skal vite hvor mye dere betyr. Da mener jeg at jeg leser enhver kommentar som kommer inn her og jeg tar det til meg – jeg tenker over det. Om dere forteller om ting dere har opplevd leser jeg nøye igjennom, ser det for meg i hodet og tenker på hva jeg kan blogge om for å gi tips, råd eller inspirasjon for å kanskje gjøre ting litt lettere. Jeg får den ene historien etter den andre og jeg vil så gjerne hjelpe alle. Jeg vil gjerne møte dere alle, ta dere med på besøk, la dere henge med meg.. Om man bare hadde 1000 timer iløpet av et døgn. Jeg har så lyst til å invitere dere når jeg skal danse med mitt dansecrew i vår. Jeg vil at dere skal få dele den opplevelsen med meg, og se hvordan jeg vokser. Jeg vil dere skal vite at jeg trykker innom bloggene til de av dere som har blogg – at jeg er fast leser av flere av dere, og at jeg stadig oppdager flere som jeg vet kan nå utrolig langt i denne verdenen her. Hvorfor? Fordi dere er så gode. Dere skriver fine ting til meg, kun for å være snille. Det er mennesker som inspirerer meg.
Dette høres kanskje ut som smisk, men det får bare være. For noen ganger fortjener dere også å bli smisket litt med, etter så mye fint dere forteller meg hver eneste dag. Jeg elsker å dele av hverdagen min og flere av dere har vært med meg på en reise fra jeg var 16 år og fram til nå – og dere sier ” det føles som om jeg kjenner deg”. Gjett hva? Dere kjenner meg, virkelig! Jeg har alltid vært åpen og ærlig her, nettopp slik at vi kan skape det båndet og være venninner over nett. Det er veldig unikt, men ved å ikke putte opp en fasade, så har det blitt på den måten.
I en verden full av mobbing og dritt, har jeg så lyst til å fokusere på det positive og hvor mye bra jeg har. Dere er en utrolig stor del av det gode i livet mitt, tro meg. Når jeg har kvelder hvor ting virker dritt pleier jeg å minne meg selv på hvor mye fint jeg får høre iløpet av en dag, og at jeg hver eneste gang jeg går ut døren får møte søte jenter (og gutter!) som forteller meg hvor mye jeg betyr. Om jeg hadde dødd imorgen tror jeg begravelsen min hadde vært stappet av folk (alle får komme, haha) – og tro det eller ei, men at mennesker jeg aldri har møtt ville hatt et ønske om å komme i begravelsen min og kanskje ville ha blitt lei seg om jeg forsvant, det betyr mye.
Slik som igår.. Da fikk jeg en kommentar fra en leser som hadde drømt at Robin hadde stjelt 7000 kr av meg, for å kjøpe meg en gave, men så var jeg gravid og full av hormoner så jeg klikket helt. En liten kommentar, som betyr ekstremt mye for meg å lese. For da ler jeg. Og så har vi det gøy sammen, jeg og leserne mine – uansett hvor sykt det høres ut. Månedene framover kommer til å være hektisk med å sjonglere både blogg, dans og bloggerne, men jeg vet jeg skal klare det og bevise for dere at dere ikke har gitt meg alt dette uten grunn. Jeg vil så gjerne vise dere at man kan. Eller, jeg tror jeg kan – så da gjør jeg det. Jeg vet ikke hva jeg skal si, for det er jo nesten latterlig at en blogg og masse mennesker jeg ikke har møtt før skal bety så mye… men ja. Ord blir for små og jeg aner ikke hvordan jeg skal vise takknemlighet.
Vi er best! Tusen takk for snart FIRE (!!) fantastiske år. Håper på mange, mange fler Når jeg er 90 år, sitter på gamlehjemmet og forteller barnebarna mine om alle bloggleserne mine. . . Altså dere forstår ikke hvor enormt mye dette har betydd for meg og livet mitt. Jeg er evig takknemlig.
Jeg er ganske sikker på at alle sitter inne med en hemmelighet de ikke forteller noen, og jeg vet selv at det kan være utrolig vondt. Stor eller liten, en hemmelighet kan føles mange kilo tung og være vanskelig å bære alene. Jeg har gjort dette før men vil gjerne gjøre det igjen ettersom jeg elsker responsen på slike innlegg. Om du har en hemmelighet eller noe du trenger å få ut, skriv en kommentar – anonym eller ikke, og fortell hemmeligheten din. Dette er en utrolig god sjangse å få noe ut, og kanskje få respons fra noen som har det likt. Om dere vil, kan jeg godt poste et innlegg med noen av de “beste”hemmelighetene, slik at man merker man ikke er alene..? Dette har jeg gjort tidligere til stor suksess, og jeg tror det kan føles fint og oppløftende om jeg viser at bare oss som leser denne bloggen, også deler mye og kjemper sammen.
En liten hemmelighet (eller bekjennelse) kan være at jeg sliter med ekstemt dårlig samvittighet ovenfor foreldrene mine og hvordan jeg har tatt alt jeg fikk igjennom oppveksten som en slags selvfølge. Jeg tror jeg var verdens snilleste barn og unge, men med en gang jeg kom i puberteten tok en liten jævel plass i kroppen min. Jeg svarte frekt og satt lite pris på dem og alt jeg fikk. Jeg har unge foreldre som alltid har gjort alt for meg og lillesøsteren min, noe jeg ikke skjønte så mye da jeg var yngre. Jeg var så utrolig frekk og får vondt i meg når jeg tenker på det. . Den siste tiden får jeg så fort dårlig samvittighet og er opptatt av å være det beste mennesket jeg kan være. Uansett med hvem, for man kommer ingen vei ved å være sur. Uansett da, mamma og pappa. Jeg føler det er først nå som jeg har flyttet til oslo at jeg klarer å være med dem slik som de fortjener, og enda kan jeg være mye bedre. Men jeg har virkelig innsett alt de har gjort og ofret for meg og søsteren min. Jeg har alltid vært så “klein” ovenfor familie – selv om jeg kan snakke med familien om alt, så har jeg aldri klart å vise følelser. F.eks med lillesøsteren min, hun er en av de sterkeste jeg vet om, og jeg kunne aldri ha klart å være like sterk og modig som henne. Hun beundrer jeg så masse. Og så er jeg redd for å skrive dette, fordi hun går første året på videregående, og kjenner jeg russen rett, så er det veldig morsomt å plage noen som har meg til storesøster. Farmor og farfar og mormor og morfar (eller fasse og mosse, besse og far) besøker jeg alt for sjeldet og jeg er så redd de plutselig en dag ikke skal være her og at jeg aldri skal se dem mer. Nå får jeg tårer i øynene men jeg vil at farmor skal lære meg å lage mat først og at mormor kan lære meg hvordan jeg strikker ordentlig og kjapt slik at jeg kan bli en skikkelig bestemor selv en gang, jeg vil høre farfar fortelle historier fra hans tid i militæret over hele verden og jeg vil at morfar skal få ta meg med ut på tur, vise meg naturen og sauene sine, det hadde han sikkert satt så stor pris på. Jeg vil dra på besøk til dem og se tegningene mine på kjøleskapet, se på lekene jeg alltid lekte med før, og be dem fortelle meg om hvordan de møttes. Deres første kyss, første gang de var full, hvordan de gikk ut og danset sving på klubbene. Jeg er så utrolig redd for å gå glipp av det – og vi har så lite kontakt at jeg føler det hadde vært rart å ringe og bare ” ja hallo, fortell meg alt”. Jeg begynte å gråte av å skrive dette, fordi jeg føler jeg gjør alt for lite, og jeg håper sånn at de vet hvor mye de betyr. Og at jeg har så dårlig tid, men jeg må virkelig prioritere annerledes. Pjuh, godt å få det ut.
I dag har jeg og de herlige guttene i Unique Crew vært for å spille inn noen sekvenser til mitt dansecrew – hver uke før vi går ut på dansegulvet skal de jo kjøre igang et lite klipp av oss, og det var dette vi spilte inn idag. Veldig gøy, og jeg tror resultatet blir superkult! Guttene er så kreative og hadde masse ideer, samtidig som de hører på mine innspill og behandler meg som et verdig medlem. De er ikke strenge med meg så langt iallfall, hehe. Kjenner lykkenivået mitt skyter i taket hver gang vi møtes, de får meg til å føle meg. . ja, jeg vet ikke. Viktig? Godkjent? De er best! Kan skryte uhemmet av dem i en evighet, for at noen som er så unge er så utrolig dyktige er virkelig en oppnåelse i seg selv.
Haha, kan tenke meg det kommer til å bli noen lekre skjermbilder av meg etterhvert når jeg er inne i dansefokus og lager dobbelthake mens jeg blinker og er i helt min egen verden. Jeg får vanligvis panikk om jeg ikke føler meg helt 100% mens folk filmer og tar bilder – men nå? Ja, jeg føler meg faktisk ganske 100% uansett, fordi jeg trives så godt. Men dans er en måte for meg å koble av, og virkelig ikke tenke på noe annet enn å ha det gøy. Jeg er overassket over hvor mye “mitt dansecrew” allerede betyr for meg, jeg tror aldri jeg har vært så fokusret på noe i hele mitt liv og jeg har så lyst til å gjøre guttene stolte. Etter at jeg kom hjem idag har jeg sett på videoer på youtube og øvd på små bevegelser de ba meg tenke på. . De neste månedene kommer dette til å være mitt fulle fokus. Så til alle vennene mine – dere kommer nok til å se meg ganske lite framover, MEN dere er så klart invitert for å se meg danse live! Kanskje noen blogglesere også vil det? Såfall kan jeg sikkert fikse det etterhvert, det hadde vært så gøy!
Det er så masse følelser, men alle er positive. Jeg elsker å se på de andre crewene danse, jeg elsker å være med de andre deltagerne og crewet mitt, jeg elsker menneskene som jobber bak serien og jeg elsker DERE som har løftet meg opp igjennom alle disse år og gjort meg selvsikker nok til å tørre dette. Nå begynner jeg nesten å grine her men det betyr så mye at dere ikke aner. Jeg er så takknemlig og aner ikke hvordan jeg skal vise det. . . Jeg får prøve mitt beste, for nå har jeg virkelig sjangsen til å vise hvor mye denne muligheten betyr for meg . . ♥
KLEM!!!! Skulle virkelig ønske jeg kunne klemme dere nå, alle som en.
Brukt tiden på å – for en gangs skyld – forsvare meg selv i en internettdiskusjon. Hver eneste kveld får jeg høre “åh, noen har nevnt deg her og skrevet dritt” men jeg prøver å rett og slett bare blokke det ute. Skyve det bort. Men en gang i blandt må man få forsvare seg når mennesker står rundt og mobber. Voksne mennesker. Det er veldig leit, men jeg håper at vår generasjon er bedre på nettvett, og at vi kan lære opp våre barn, så kommer vi kanskje inn i en god sirkel.
Før jeg tar kvelden ville jeg vise dere min nye bukse fra weightless – dere finner den her. Toppen jeg har på meg er også fra samme nettside, og den finnes her. Som sagt før så bruker jeg kun disse buksene, men den jeg har i militær er enda favoritten. Det er riktignok fordi jeg har brukt den mest, og den sitter finest på kroppen min. Men, om jeg bare begynner å bruke noen av de andre like mye, så får jeg nok flere favoritter. De er så behagelige, i god kvalitet og ikke minst, de gir en veldig fin fasong på rumpa. Mirakelbuksene? For jeg kan love at rumpa mi ikke ser slik ut i andre bukser, haha. Et lite løft! Buksene fra weightless er forresten et veldig godt julegavetips for enten mamma, venninner eller søster. Mamma ønsker meg iallfall et par slike hos meg, hun eier også et par og er like fornøyd som meg 🙂
Jeg vil gjerne prøve å få igang en konkurranse for dere, hvor en leser kan vinne en slik bukse. Hadde det vært av interesse? Isåfall skrik ut et ja, så tar jeg det videre til weightless ♥
