I formiddag tok jeg og pappa bilen fatt og kjørte i rundt 4 timer, sør og bort fra Harstad. Så, de neste dagene skal jeg befinne meg i et veldig lite hus, uten internett, mobilnett og tv. Vi måtte kjøre et lite stykke slik at jeg skulle få blogget nå, men det er egentlig like greit å være uten alt det tekniske for en liten stund og bare koble helt av. Kan fortelle dere en liten fakta om meg selv, jeg pleier å skrive dikt og tekster når jeg ikke har noe å gjøre, for eksempel når jeg sitter på fly. Så det kommer sikkert til å bli en del av den slags disse dagene, ellers tenker jeg å gå en del på tur med musikk på ørene og bare tenke.
(annonselenker) Jeg har på meg en bukse fra weightless, sko fra converse og en genser fra sparkz som desverre er utsolgt akkurat nå.
Så langt har dette oppholdet i nord lært meg akkurat det jeg ønsket – jeg har gjort helt rett valg ved å flytte til oslo, og jeg ser fram til å komme tilbake om noen uker. Det er så godt å være her sammen med mamma, pappa og venninner, men jeg føler hele byen har et grått lag over seg som aldri gir helt slipp. Fantastisk fin by på mange, mange måter, men ikke lengre noe for meg, og jeg føler meg derfor veldig heldig som har et annet liv i oslo og min egen lille familie å vende tilbake til. Og speaking of, snart kommer jo kattene mine også ♥ Det skal bli så godt! Mine egne små babyer som jeg skal passe så godt på, å gi dem all kosen i verden. Ser fram til å spoone de små pelsdottene hver eneste natt. Oh lord, jeg har faktisk enda ikke funnet navn til dem! Det kom inn massemasse tips fra dere, så mange at valget ble utrolig vanskelig. . Im workin on it. Det kan bli mitt prosjekt når jeg sitter her ute i ødemarken.
Nå skal jeg spise opp maten min så er det tilbake til uten mobildekning og ensomheten, haha.
Nå er jeg hjemme hos mamma og pappa, i trygge lille Harstad ♥ Planene ble endret litt på, så jeg og pappa drar fra byen først imorgen, men det er godt å slappe av i barndomshjemmet enn så lenge. Her er jeg på mitt gamle rom, tar tusen powernaps om dagen, trener litt, ser på serier, spiser og er med venninner. Det er veldig koselig, og etterlengtet 🙂
Poserer på gulvet i kjent stil! Jeg har på meg en sykt komfortabel hettegenser fra wildfox, elsker det merket. Alle klærne er veldig deilige å ha på seg. Den er utsolgt i lysegrå, men finnes i mørk farge enda. (annonselenke)
Det er vondt å se at flere i kommentarfeltet skriver som om de vet alt om min situasjon. Der jeg er nå psykisk handler ikke om kjærlighetssorg. Det stemmer at jeg fra nå av kommer til å bo alene, men min sivile status vil jeg ikke kommentere. Det er ikke noe dramatisk utover den situasjonen. Men jeg har hatt det vanskelig og slitt meg ut i over ett år, og dere har vel kanskje merket på meg i enkelte situasjoner at jeg ikke klarer å nyte, jeg ser alt utenfra og har vært veldig apatisk og kald. Det er ikke meg, men har kommet som en konsekvens av at jeg har vært utbrent, sliten og lei, og dermed ikke klarte å nyte noe som helst. Så, at jeg har gått på en smell nå er ikke uventet, alle som har vært rundt meg har egentlig bare ventet på dette og gitt meg beskjed flere ganger om å slappe av, selv om jeg hardt har påstått at jeg klarer alt og kommer meg igjennom alt. Slik er det ikke. Kanskje jeg syter, kanskje jeg klager – alle kan ikke klare alt. Men ikke uttal dere om min situasjon når dere ikke vet så mye. Jeg har overlevd masse, flere ting jeg har delt på bloggen, flere jeg ikke har delt. Jeg har alltid tenkt at så lenge de jeg elsker har det bra, så går det greit med meg også, samme hva det krever. Nå må jeg bare begynne å elske meg selv også, nå prioriterer jeg det, og er på vei dit. Jeg er så utrolig mye sterkere enn jeg selv trodde.
Jeg har en stor respekt for flere av dere, og deres tanker, støtte og historier på både mail og kommentarer har fått meg til å se lyset i enden av tunnelen ved flere anledninger, også i denne. Det setter jeg veldig stor pris på, og jeg skal så klart oppdatere dere mens jeg er her. Klem til de fleste av dere ♥
Først og fremst vil jeg takke for alle fine ord og forståelsen de siste dagene. Jeg har det bra, men tror nok at veien fra bra til helt jævlig er ganske kort om jeg begynner å kjøre meg for hardt. Dette kommer sikkert til å høres litt merkelig ut for de av dere som ikke vet hvor hard jobb blogging er, men jeg har nå fått sykemelding fra lege og skal ikke jobbe med mail/tv/intervjuer/sang fram til starten av august, og blogge når jeg virkelig føler for det. Altså ingen reklameinnlegg heller, men det er vel en god ting? 🙂
På grunn av sykemeldingen og min egen helse kommer jeg ikke til å reise til Costa Rica imorgen som planlagt. Dette er veldig, veldig synd, men det er ikke sunt for meg å være på andre siden av kloden om jeg plutselig skal innse hva som har skjedd i livet mitt. Akkurat nå er jeg vel i sjokk, og det er sikkert derfor det går så bra. . Eller så kan jeg håpe at jeg faktisk er sterkere enn jeg trodde. Jeg reiser til nord-norge ikveld, men skal ikke til Harstad i første omgang. Pappa har leid et hus laaangt unna byen hvor jeg kan være alene med familien min og tankene mine, og virkelig “finne meg selv” hva nå enn det betyr. Anne-Sofie har vært her med meg hele uken, og reiser sammen med meg til nord ikveld, er så glad for at hun kom hit til meg! Vi har, tross alt, hatt en kjempekoselig uke sammen.
Må bare skrive inn noe på dette innlegget fordi det kom så mange stygge kommentarer. Det er IKKE pga kjærlighetssorg jeg er sykemeldt. Det må jo være noe mer “alvorlig” enn som så, og det er fordi jeg er utbrent.
Jeg har på meg en jumpsuit fra paris, og en cardigan fra nelly HER (annonselenke)
Gleder meg til å komme sterkere tilbake ♥ Til da, så snakkes vi snart!
Jeg vil gjerne fortelle dere noe, dere som føler dere har en rett på å vite ting før media, og at jeg burde ha oppdatert dere om ting først. Jeg er enig i det, og da kan jeg si – ikke tro på alt det du leser, til enhver tid. Når man ligger i senga og er helt fortvilt og blir ringt opp hvert andre minutt av presse, er 19 år og ikke aner helt hva man gjør. . det er rart. Men, det er ikke slik som man leser der. Jeg har ikke noe ønske om å bekrefte noe brudd, snakke om det eller mitt privatliv akkurat nå, og jeg har det helt greit. Det er bare mange endringer som skjer, og for at man skal utvikle seg som person og finne ut hvem man er, er det noen ganger greit å gjøre ikke helt “oppå” hverandre. Forhold trenger ikke å være det ene eller det andre, det kan være udefinerbart og jævlig, fint og det hele. Jeg vet iallfall hvem hjertet mitt er hos, og hvor det kommer til å være veldig, veldig lenge.
Hvem vet hvordan ting blir i framtiden. Jeg synes forresten det er veldig slemt, og usmakelig av media å skrive om dette, når jeg ikke aner hvor disse ryktene eller bekreftelsene kommer fra – at man skal bli forsøkt lurt til å snakke, når man er i en komplisert situasjon. Jeg har det greit, men samtidig veldig vondt, vet ikke hva jeg føler.
Livet mitt har tatt en ganske stor vending, og nå er det meste snudd på hodet for min del. Jeg er ganske tom, men samtidig tung i kroppen, om dere vet. Så lei meg at jeg var usikker på hvordan jeg skulle klare å gå ut fra soverommet, og inn i dagslyset. Men jeg klarte å komme meg opp og ut etterhvert, har vært hos frisøren og er nå på besøk. Til uken kommer Anne-Sofie og bor hos meg, det blir godt 🙂
Jeg ser enda ut som en gammel potet i ansiktet etter all hevelsen, men jeg motet meg opp til å ta litt bloggbilder likevel og det er merkelig hvor mye man kan gjøre med rett vinkel og posering! Det ble ikke så alt for ille, og tror jeg klarte å skjule hevelsen godt på disse. Uansett, bildene over er fra da jeg ble med Mathias på sykehuset en tur, som forresten gikk bra. Det er enda nærmere 30 grader i oslo og uansett hvor mye eller lite jeg har på meg føler jeg mest for å smelte bort. . Jeg er kanskje litt sær, men jeg liker dårlig vær aller best. Overskyet kanskje. Men når det er fint vær får jeg dårlig samvittighet om jeg ligger inne, og det gjør jeg jo uansett. . hehe.
Så, til dagens antrekk nummer to!
(annonselenke) Kveldens kjole – Rebecca Stella for Nelly. som var på 50% da jeg kjøpte den, og kanskje er det enda! Kommer meg av en eller annen grunn ikke inn på nelly, internettet vårt er funny that way.
Nå på kvelden møtte jeg Charlotte for å gå en tur langs aker brygge, og jeg skal nok møte henne litt senere ikveld igjen. Snart flytter hun til oslo, det blir såå godt ♥ Da har jeg enda flere venninner i oslo, og det trenger jeg. Føler jeg er så utrolig usosial, og at jeg av en eller annen grunn ikke har tid til å være med venner – dagene flyr avsted, og samtidig føler jeg at jeg ikke gjør så mye. Hm. . kanskje noen kjenner seg igjen? Ellers har jeg fått en merkelig uvane med å pirke på stingene i munnen med tunga, vanskelig å forklare men jeg fletter liksom den ene tråden fra stingene rundt tunga og leker litt, lignende som da jeg hadde tungepiercing. Bare at dette gjør vondt, haha. Men jeg klarer ikke å la være!
Takk for fine kommentarer på siste innlegg. Men, som vanlig noen som missforsto poenget. Jeg tok et vulgært bilde på slutten for å understreke et poeng – at folk henger seg mer opp i slike ting, en tematikken i innlegget og hva jeg egentlig ville ha fram. Hvorfor skulle et slikt bilde dra ned på det jeg skriver, eller gjøre det mindre viktig? Som jeg også prøvde å få fram i innlegget, er jeg heller ikke perfekt. Jeg “gråter” fordi jeg er skamfull, over meg selv også. Jeg skrev i innlegget at jeg er dum. At jeg ikke gjør nok. Prøv å tyd det jeg faktisk skriver, for jeg ville ikke rakke ned på noen andre enn 99% av norge som faktisk kan gjøre noe, men velger å gjøre 1% av det de faktisk kan. Meg selv innkludert.
Så, nei jeg har ikke vært i en stråhytte idag og dyrket egen mat. For jeg er ikke verdens flinkeste. Jeg har fikset neglene, og tatt vippeextensions. Ikke noe steg nærmere å redde jorda nå heller, men tankene surrer likevel og man kan bekymre seg no matter what. Alt man gjør er bedre enn ingenting. . Så, for all del. Dusj med en venn, kjøp din egen økologiske handlepose og ta sykkelen til jobb. Det er ekstremt lite av hva du faktisk kunne ha gjort, og hva jeg kunne ha gjort, men alt er bedre enn ingenting. Anyways, jeg har jo da brukt dagen på utseende, noe som føles ekstremt teit å si når bloggen er inne i den bølgen den er, men slik er det og det gjorde da jeg.
Først neglefiks hos Marna, hvor vi ikke løste verdensproblemer men heller snakket blogg, inspirerte hverandre litt og jeg fikk fine negler og et smil om munnen som alltid. Takk ♥ Den kule ringen min er fra jfr!
Etter dette tok jeg turen hjem, kjøpte med meg litt aloe vera drikke for å overasske Mathias som elsker det, og så dro jeg videre igjen for å fikse vippene på beths beauty (sponset). Denne gangen fikk jeg et helt sett nye vipper, og hørte på musikk i headsett under prosessen. Det tok nøyaktig 19 sanger å bli ferdig. . Men det er det verdt!
Etter vippene skulle jeg faktisk egentlig til frisøren også, men min kjære frisør er også en bestevenninne, da er det lett å konkludere med at “vi tar det en annen dag” og heller spise masse mat, haha. Så, på lørdag blir jeg hårfin, og imorgen skal jeg å fylle på tatoveringen på fingeren tenker jeg. Charlotte, en god venninne fra Harstad er i hovedstaden så jeg håper på en tur innom en park, eventuelt en lunsj! Jeg tenkte å sjekke ut noen vintage-butikker i oslo også, har plukket opp noen tips her og der 🙂
Jeg og Mathias skal etter tips fra dere sjekke ut house of cards ikveld før vi legger oss i tropenatten. Klarer jo faen ikke spoone for tiden, er så varmt!
Igår kveld fikk jeg ikke sove. Hvorfor fikk jeg ikke sove, spør du? Det kunne ha vært en million grunner til det, vi mennesker er eksperter til å la hodet gå på fullgang når man egentlig skal falle til ro. Det kunne ha vært at ansiktet mitt er på dobbel størrelse, det gjør vondt å ligge på min høyre side (som er favorittsiden) og hodet mitt banker. Det kunne ha vært de 30 varmegradene som regjerte soverommet igår, til tross for vindu på vidt gap og gjennomtrekk i leiligheten. Det kunne ha vært at jeg gruer meg til Mathias skal på kontroll slik han gjør noen ganger i året, for å få bekreftet at han enda er frisk. Det kunne ha vært at jeg har nerver for å reise til Costa Rica om en uke, slike nerver slår alltid inn hos meg rett før jeg skal reise, en intens angst jeg prøver å holde for meg selv. I går kveld fikk jeg ikke sove, fordi jeg gråt.
Hvorfor gråter jeg, spør du? Det kunne ha vært en million grunner til det. Som tenåringsjente er jeg ekspert på å lage ingenting til alt mulig, og det minste lille sukk i feil tonefall fra Mathias kan gjøre at jeg vurderer å sende han på første flyet hjem til Harstad og rope “er det fordi jeg er stygg!?” mens jeg slamrer med døra. Den minste lille kommentar på bloggen kan få meg til å vurdere en operasjon for å minske gigapannen min. Det kunne ha vært at jeg ser en million kviser i mitt eget ansikt, slik pleier jo overfladiske jenter å grine av. Jeg lå i sengen, uten dyne på, 30 grader og gråt stille. Trodde jeg. Mathias spurte meg hva problemet er. Jeg sa “jeg har vondt i kjeven”, for det er det letteste svaret. Jeg fortalte ikke sannheten. Det var ikke derfor.
For hvordan skal man fortelle kjæresten sin, eller bloggleserne sine, at man gråter fordi sjøfuglene sulter ihjel og dør, ligger strødt innover land fordi vi mennesker overfisker – uten å få det til å høres ut som ironi? Eller få “du er så søt” tilbake som svar, slik jeg ofte får. Masse fine fugler er snart utryddet, fordi vi fisker havet tomt for fisk, slik at vi kan fore laksen vi har i opprett. Og derfor gråter jeg. Det hadde vært mye lettere om det var på grunn av kviser. Da kunne jeg ha fått høre “neida, du er fin”. Dette problemet kan ikke løses så lett, og det er heller ikke like lett å få oppmerksomhet rundt. Jeg gråter fordi et innlegg om silikon skaper hundre ganger mer oppmerksomhet enn dette noen gang vil.
Jeg gråter fordi vi i norge skyter alle rovdyrene slik at reinsdyreierne skal ha nok rein til å beite ned hele finnmarksvidda og for at saueeierne skal slippe å passe på dyrene sine – det har man jo jammen ikke tid til. Jeg gråter fordi vi pumper opp olje og ler til banken mens jorda går klima-bananas. Jeg gråter fordi vi fisker opp fisken, for å fore til laksen, slik at fuglene dør. Og jeg har et sushi-sted rett ved der jeg bor. Jeg gråter fordi jeg har spist sushi med god samvittighet. Fordi jeg sikkert flere ganger kommer til å sitte sammen med folk som spiser sushi, når jeg aller helst har lyst til å kaste sushibrettet i ansiktet deres og rope “er dere gal? ser dere ikke at vi går under?”.
Vi tror at vi redder kloden ved å presse like på facebook. Ta sykkelen til jobb nå og da. Dusjer med en venn nå og da. Resirkulere søppel nå og da. Slukke lyset en stakkars time i året mens vi poster iherdig på instagram at vi deltar på earth hour. Og da er vi så jævlig stolte av oss selv, fordi vi tror vi er guds beste barn her vi sitter i fine norge og ikke selvmordsbomber hverandre. Men vi er nok en liten satan, vi også. Gjør politikerne noe? Nei. Gjør jeg noe? Alt for lite. Man kan si hva man vil om oss såkalte hippie-veggiser, men det mest miljøvennlige du kan gjøre på alle måter er å slutte å spise dør. Det sparer miljøet 50 ganger mer å la være å spise en burger, enn å la være å ta en dusj. Det er ikke jeg som er gal, eller prøver å angripe noen. Det er fakta, som man ikke kan krangle på.
Men vi har ikke tid. Jeg er dum, du er dum, vi er alle dumme. Jeg er redd jeg kommer til å bli gal. Når jeg snakker om det ser folk på meg med øyne som tilsier at de mener jeg er rar. Merkelig. Liksom “hæ, hvorfor kan hun ikke bare snakke om hvem som knulla hvem, slik som vanlige folk?”. Jeg er ikke bedre enn andre. Jeg snakker om klær, shopping, knulling og extensions til det går rundt i hodet på meg, og jeg liker det. Jeg bryr meg litt om det også. Nok til å le med venner, trekke på smilebåndet, slå en spøk å si “hæ, seriøst?” når jeg får høre det seneste av sladder.
Men om kveldene får jeg ikke sove, for da gråter jeg.
Her om dagen spurte min “bloggvenninne” Marthe Borge meg om jeg hadde lyst til å være med til Costa Rica fra 18-28 juli. Jeg er veldig for å gripe de sjangsene man får, så jeg takket så klart ja, og trodde helt fram til i overigår at Costa Rica er i Spania. Men, det er jo i mellom-Amerika! Haha, så da skal jeg altså til den andre siden av kloden på spontantur. Og ikke hvilken som helst tur! Vi skal reise med EF for å blandt annet lære oss spansk, surfe litt, bli kjent med nye mennesker og kanskje det jeg gleder meg aller mest til – å besøke monkey park, og få jobbe med aper og andre dyr som ikke har hatt det så greit i løpet av livet.
Om man reiser med EF kan man velge om man studere språk i utlandet i alt fra 2 til 52 uker, hvor det er en garanti for å gå opp et språknivå hver 6. uke. Dere kan sjekke ut mer på nettisdene til EF her, eller direkte på språkkurs i Costa Rica HER. Mine kunnskaper i Spansk er. . vel, jeg kan si Hola og amigo, ellers er jeg blank. Så, jeg gleder meg til å lære masse!
Turen er for oss to sponset av EF, eller i første omgang var den jo sponset for Marthe og så får hun ta med seg noen – så lucky me! Nå som jeg har sjekket opp litt om Costa Rica gleder jeg meg enda mer, for jeg har aldri vært på en slik type ferie før. Å bo side om side med skog og eksotisk dyreliv, med 5 minutter gange til stranden og et sinnsykt bra nattliv er ikke noe man finner alle steder. Flere unge Amerikanere drar nemlig også hit i løpet av ferien, så jeg håper virkelig vi møter noen vi blir kjent med!
Og under min googling fant jeg også ut at blandt annet Miley Cyrus, Kristen Stewart, Jonas Brothers +++ bruker å feriere akkurat dit vi skal. Men enda kulere, de har SLOTHS!!!
Jeg har aldri vært på språkreise før, men vet at sikkert MANGE av dere lesere har vært! Min venninne Anna Edwin (annais) reiste jo til new york med EF for ikke så lenge siden og det virket sinnsykt bra, men ellers er jeg ganske blank på erfaringer. . Så, få høre! Noen som har vært på tur? Såfall, hvor var dere, og hvordan var det?
Ellers er jeg helt slått ut etter gårdagen, å trekke visdomstannen har vært mer brutalt enn jeg tenkte meg. . Ansiktet er det dobbelte av normal størrelse, og jeg klarer jo ikke spise (noe som forøvrig er bra, nå må jeg jo bare drikke smoothie). Men, det er en intens smerte og jeg håper det går over snart, slik at jeg er tilbake i toppform imorgen. Takk så masse for alle serietips igår, nå skal jeg se litt på drop dead diva for første gang!
Hei dere! Vel, i dag var endelig den store dagen for å trekke visdomstanna mi. Etter å ha hørt på råd fra dere valgte jeg tross alt å ta den med lokalbedøvelse, og gruet meg ganske mye i forkant. Så, jeg var godt forberedt med rolig musikk i headsettet, og en tannlege som passet så godt på meg. Men, lyden av at han noen skjærer i deg er mildt sagt brutalt, og når noen drar så hardt i tanna di at hodet løftes opp. . Litt traumatisk, men folk opplever verre! Jeg gjorde det på eurodent som ligger rett bak stortinget, og kan definitivt anbefale tannlegen min videre til andre som er redd. Han var ferdig på 6 minutter med både å trekke ut tannen og å sy, jeg kjente ingenting under inngrepet og bedøvelsessprøyten var han også veldig god med (det gjør veldig vondt når jeg tar restylane)
Jeg møtte Mathias og en venninne etter jeg var ferdig, og har gått rundt og siklet og spyttet blod over hele Oslo. Jeg er veldig opptatt av å være “perfekt” for kjæresten min, og noe fjerting, raping eller dobbelhake er uaktuelt fra denne siden, men nå har jeg ikke noe valg og er jo lam i halve ansiktet, haha. . Han er fornøyd da, han elsker slike øyeblikk hvor jeg gir slipp på fasaden.
Jeg har hatt på meg en jakke fra martofchina, veske fra celine, en klokke fra Michael Kors og en kjole fra romwe.
Nå ligger jeg og ser på Kourtney & Kloe take Miami, som er min guilty pleasure nå for tiden. . Jeg har så utrolig vondt. Hehe, kanskje dere har noe annet trash-tv å anbefale meg? Jeg er ferdig med keeping up with the kardashians, og real housewives of beverly hills, som begge anbefales om dere liker lett underholdning og dumme mennesker. Gi meg gjerne netflixtips!
