Oslo er min favorittby i hele verden – ja, faktisk! Jeg elsker virkelig denne byen, og om jeg har mulighet skal jeg bo her til jeg dør. Det er derimot litt trist å se at de aller fleste som besøker byen uten å være så kjent tar turen til Karl Johan eller Oslo City når det finnes så utrolig mye mer å se! På de stedene får man ikke følelsen av Oslo i det hele tatt. Her kommer mine favorittsteder om dere vil unngå den verste turistfella, og virkelig få følelsen av hvorfor så mange elsker Oslo. 

SHOPPING: 

♥ Veloura Vintage på grünerløkka er en sykt kul butikk som får inn hauger av nye plagg flere ganger i uken. Men om man ser noe man liker der kan det være lurt å slå til med en gang, ettersom plaggene forsvinner så fort. Dødskule vintage t-skjorter og gensere helt ned til 50 kr! Jeg har også funnet et skjerf fra Guess og en chanel-veske her som er mye billigere enn å kjøpe nytt, naturlig nok. Om du først tar deg turen, så er det hyggelig å vandre litt opp og ned på Løkka og se på flere av butikkene der. Litt lengre ned i gata finnes Weekday som har noen av de beste basisplaggene jeg vet om, og i sidegater litt her og der finnes det flere vintage-butikker.

♥ YME ligger på kjøpesenteret paleet, og prisklassen er helt middels. Men det er dødskule klær her, og jeg kan nesten garantere for 100% at man finner noe man liker! Det er flere etasjer og man kan bli gående rundt å surre i evigheter. Spesielt om du er ute etter sneakers vil jeg anbefale å ta turen. Og i øverste etasje er det bøker og blader også 🙂 

♥ Jeg kjøper masse interiør og pynteting på Millas Boutiqeu på Aker Brygge. Alle coffeetable-bøkene mine er herfra, i tillegg til et speil og en skjenk, flere puter osv. Litt dyrt, men til gjengjeld så sykt fine ting!

♥ Om du vil handle på Zara, gå på den i Bogstadveien og ikke den i Karl Johan. Zara i Bogstadveien er en mye ryddigere butikk og mindre kaos. Den på Karl Johan får jeg helt klaustrofobi av å være inne i, haha..

♥ Nr.9 på Frogner er det stylisten min som eier, og rundt 70% av alle klærne jeg bruker på fester, eventer, tv-opptredener og lignende er fra denne butikken. Virkelig verdt turen! 

♥ MS Icon på Frogner er en butikk jeg handler i nå og da, om jeg skal investere i plagg. Jeg har kjøpt noen av mine favorittplagg og vesker her.  Fører merker som blant annet Celine og Saint Laurant. Men ps! De som jobber der kan fort virke litt “overlegne” om man kommer inn i treningsklær og er svett, liksom. Av en eller annen grunn.

Styr unna: Oslo City og Karl Johan.

MAT:

♥ Kolonihagen på Frogner ligger i en gammel, ombygd stall – maten er økologisk, lokalet er kjempehyggelig med en fin bakgård og det er fyr i peisen på vinteren. Greit om man vil “trekke seg unna”, for det er litt sånn det føles når man er der. 

♥ Om man skal ha middag og drinker vil jeg anbefale Tijuana som ligger på Grünerløkka. Litt høy musikk, men det er matservering til klokken 03, bakgården er åpen til 20, man får mye mat for pengene og IKKE MINST mye drinker for pengene som også smaker godt. En svær drink ligger på rundt 100 kr, men da drikker man lenge på samme før man blir tom. Südøst er også en favoritt, maten er Asian Fusion og smaker ganske greit, kjempegode drinker, bra sushi, kul uteservering og fint lokale. Dinner ligger ved National og er også en favoritt. Har ikke drukket annet enn vin her så kan ikke si noe om drinkene, men lokalet har en kul følelse og det er bra mat. 

 ♥ Illegal Burger gir deg alternativet ved å velge hvilken som helst burger som enten kjøtt, vegetar eller fisk. Tommel opp fra meg som ikke spiser kjøtt og slipper å være “stuck” med det eneste på menyen som ikke er kjøtt, slik det pleier å bli når man er vegetarianer dessverre. Her har jeg like mange alternativer som alle andre, pluss at det smaker godt. 

♥ Loving hut er et vegansk sted som har alle mulige slags veganske retter. Fint sted å ta en “skeptiker” med til! 

♥ Nodee, Hanami og Jonoe har den beste sushien synes jeg. Jonoe er billig, de andre er litt finere. 

♥ Palmen har helt OK mat, men det FINESTE lokalet! Jeg liker skikkelig godt å spise lunsj her. Dra dit, ta en kopp kaffe om så, og se opp i taket. Det er ganske fantastisk! 

Styr unna: Egon, Fridays, Peppes Pizza.. Dere forstår poenget.

FEST: 

♥ Jeg henger mest på grünerløkka når det kommer til festing, og da liker jeg å drikke på enten Parktheateret eller Chair. Sistenevnte har cavasøndag på søndager, og det burde jeg kanskje aldri ha skrevet for nå blir det kanskje mange som kommer dit og jeg vil enda at vi skal ha det for oss selv, haha. Men det er skikkelig hyggelig der, og en flaske cava koster 180 kr på søndager. 

♥ Botaniske er skikkelig hyggelig, gode drinker og fint lokale.

♥ BLÅ er gøy om man vil ha høy dansefaktor, men det kan være lang kø om man ikke har liste, så kom i god tid. Det er verdt å sjekke ut hvilke DJer som spiller, mine favoritter er Hoetelle. To jenter som spiller hits man husker, og nesten hadde glemt, kombinert med nyere. INGENSTEDS ligger rett ved BLÅ, og kan også være veldig gøy.

♥ SYNG karaokebar er absolutt verdt turen, her kan man booke egne rom å velge mellom en haug av sanger man kan synge med vennene sine. Garantert god stemning når man tør å slippe seg løs! 

♥ Taket på Grims Grenka fram til første september blir styrt av Dj Danby Choi på torsdager, og dit er det verdt å ta turen! Jeg spiller der 1. september sammen med ham, og det er alltid god stemning. 

♥ Youngstorget er generelt sett veldig bra – jeg liker Stratos om man skal danse og feste, i tillegg er det på toppen av et høyt bygg og man har god utsikt over byen. Men igjen – sjekk opp hvem som spiller der og hvordan musikk de har, det har alt å si. Om du er over 25 er den gamle skobutikken og angst gøy, begge stedene ligger på youngstorget i noe som heter “strøget-passasjen”, her finner man også mange flere barer som for eksempel Karusell, som også er hyggelig og veldig laid back.

 ♥ Jeger og The Villa ligger ganske nærme hverandre, og er veldig “enten eller”. Enten har man det dødsgøy eller så er det totalt motsatt, men jeg anbefaler likevel å ta turen.

 ♥ Dette er kanskje ikke helt innafor å si, meeeen.. Det er gøy å dra på strippeklubb, hehe. Blaze er favoritten! 

Styr unna: Solliplass. Folk som står på bordene og spruter champagne de ikke har råd til, og en “bordkultur” jeg hater. Altså at noen kjøper bord på en såkalt “vip”, og så henger det jenter over bordene og håper på en gratis drink eller to. Men om du er interessert i å se paradise hotel deltagere fra 2012 kan dette være plassene å oppholde seg på: nox, baroque eller sollihagen. Det eneste jeg synes er helt OK på Solli er Skaugum. 

Diverse:

En tur på teknisk museum er alltid veldig gøy, det er hyggelig å gå i Ekebergparken og mye å se på, Frognerparken vet de fleste om men er absolutt verdt en tur (favorittstedet å gå med Charlie for da har jeg mye å se på), og et ulovlig tips må være å bryte seg inn i frognerbadet på natterstid om sommeren. Det er skikkelig fint og romantisk. Ellers liker jeg å gå rundt på Astrup Fearnley for å “rense tankene”, haha. Det er kjempehyggelig. Å dra på SPA på Grand Hotel å surre rundt i bassenget der liker jeg også, eller hva med å se Stand Up på latter? Det er MANGE muligheter!

Kos dere! 

Jeg og jentene ble veldig nostalgiske her om dagen, og satt å snakket lenge om alt vi hadde nært og kjært i barndommen. Jeg skrev ned alt vi snakket om, og jeg vil gjerne dele litt med deg også. Værsågod, her kommer litt herlig nostalgi<3

HARRY POTTER – PC SPILLET 

Jeg kunne bruke flere timer på dette! Grafikken var elendig og spillet gikk veldig treigt, men hvem brydde seg på den tiden.. 🙂 Man visste jo ikke om noe bedre! Jeg var forøvrig hektet på Tarzan og Peter Pan på pc også. 

THE SIMS 1

Herregud, jeg husker denne senga på bildet! Det var min favorittseng til simmene mine og jeg måtte spare før jeg fant ut hva pengekoden var, på Sims 1 var det “rosebud” om jeg ikke husker helt feil. For noen minner! 

DE GAMLE POKEMONKORTENE.

Grunnen til at alle elsker pokemon go? Den nostalgiske følelsen, regner jeg med – ihvertfall for oss som har bikket 20 år på denne jorden! Jeg hadde en hel perm full av pokemonkort, og akkurat nå er det jo litt kjipt at man har kastet alt sammen. Kunne sikkert ha tjent litt på det.. Det var vel egentlig meningen at man skulle spille med disse, det gjorde jeg aldri. 

PENNYKLUBBEN.

Det var veldig vanskelig å finne noen gode bilder av Pennyklubben, men dere husker sikkert hva det var? Det + TL klubben var nesten alle jenter medlem av, og vi pleide å ha venninnekvelder hvor vi hørte på de skumle cdene og skremte hverandre.. Hest eller ei, man skulle være med i Pennyklubben! Funfact: da jeg googlet Pennyklubben kom det opp bilde av meg? Mulig jeg har blogget om det før, noen er med andre ord veldig opphengt i nostalgiske følelser.. 

– HVA SÅ VI PÅ TV? – 

NRK SVISJ!!! Her kunne man altså sende inn tekstmeldinger som hele Norge fikk se, i tillegg til å stemme på musikkvideoer man ønsket å få på skjermen. Jeg var en dedikert t.A.T.u fan (ja, man må skrive det rett), og brukte masse penger på å stemme “all the things she said” opp til toppen. Og jeg må le litt når jeg ser på dette bildet, “noen rundt 30 som vil taste 😉 “, haha..
 

Noen andre favoritter fra TV på denne tiden.. 

Ellers, om man skulle pynte seg..

Så var det så klart stick on earrings som gjaldt!

Og hva om man ville leke litt i trappa?

Trappetroll, så klart! Jeg vil ha et trappetroll nå.. 

Og hvem ville man se ut som?

BRATZ!!

Og hva om du så gjerne ville ha et dyr, men du ikke fikk lov? Eller bare ikke hadde nok med husdyrene dere hadde hjemme?

TAMAGOCHI ble løsningen!

Og hva leste vi?

WITCH!! Jeg var sååå nære på å kjøpe alle witch-bladene på finn.no her om dagen for 900 kr.. Jeg skal ikke gjøre det (slapp av pappa), men jeg riktignok veldig lyst.

Ah.. BARNDOM, altså! Så fantastisk. 

Dette var en kommentar som rullet inn på fanpagen min i går, og jeg har så utrolig lyst til å svare på den. Denne kommentaren kom altså etter at jeg hadde lagt ut et bilde av meg selv i en strikkegenser, uten bh under, hvor man kan se siden av brystene mine (dere finner innlegget her). Det er mennesker som legger igjen slike kommentarer som også mener at man ikke burde få amme offentlig – for å si det sånn.

Det er på noen måter ganske enkelt å være jente. Man kan bare flashe en pupp og så blir det et kollektivt sjokk som sprer seg over landet, som da jeg flashet på vixen blogawards. Det jeg mente å si der var, hvorfor er det en så big deal? Det er nesten litt morsomt, og jeg trodde helt ærlig ikke det kom til å få en eneste overskrift. Jeg trodde vi var i 2016, ikke 1940. Men primitive er vi visstnok uansett. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Likestilling er en viktig sak, ikke bare i arbeidslivet men også seksuelt. Å vise brystene sine og ikke føle skam handler om så mye mer enn å vise seg fram å få komplimenter for meg. Det handler om å føle man eier sin egen kropp, seksualiteten og sikkerheten ettersom enhver av de punktene er under angrep til enhver tid – kler man av seg på bilder,så er det feil. Har man mye sex, er det feil. Er man glad i kroppen sin, er det feil.  Å påstå at en kvinne ikke kan vise seg i lite klær når en mann kan det er å legge en byrde på kvinners sikkerhet, som om det er ens eget ansvar om man blir trakassert, voldtatt eller utestengt på grunn for noe så naturlig som kroppen vår.

Når det er sagt så ville jeg aldri ha gått i tog og ropt “free the nipple” mens man løper langs gatene med andre toppløse kvinner, for da gjør man det til en forferdelig stor greie som egentlig burde ha vært det mest naturlige i verden. For meg holder det å kunne sole meg toppløs på stranden om jeg vil det, gå i de klærne jeg vil, legge ut de bildene jeg vil og likevel føle meg trygg. Trygg på at om noe skjer meg, så er det ikke min feil – for jeg er ikke et monster, jeg er ikke et dyr, jeg er bare meg og jeg skal få gjøre hva faen jeg vil uten å føle at jeg trenger å skamme meg av den grunn. 

Og ja, jeg har følt meg fram og ikke helt skjønt min vei i livet. Det aner jeg sikkert ikke enda. Jeg har lagt ut bilder av meg selv i lite klær for å forhåpentligvis få høre at jeg er pen, jeg har vært i FHM for å få en slags bekreftelse, men sånn er det ikke nå. Nå handler det bare om at jeg rett og slett gir faen, og det ikke er så nøye, og at jeg er glad og det burde alle være. 

Og om du er en av dem som nå roper “hun er dum! Hun er lettkledd! Hun er et dårlig forbilde!” så er du av den primitive arten som burde begynne å plukke opp morgenbladet på vei hjem fra butikken, se på din nakne kropp i speilet, slappe av og innse at det ikke skader hverken meg eller deg. Du er nok en av de som mener man ikke skal få amme offentlig – for å si det sånn. 

Å “free the nipple” trenger ikke nødvendigvis å bety så jævlig mye mer enn at det ikke skal være så farlig. Det er ikke så farlig. Og dette bildet skal jeg henge opp, svært på veggen på soverommet mitt. Fordi jeg kan. 

Photocredit: Marthe Bleu 

Jeg kom akkurat hjem til huset på Ullern i Oslo. Da jeg kom hit sto en badevekt midt på gulvet i gangen. Sikkert fordi fetteren min, som reiste ned til Spania i dag, har veid kofferten sin før han dro. Jeg eier ikke vekt hjemme, og det skal jeg heller aldri gjøre. Jeg følte meg helt fin og flott i dag, slik som jeg vanligvis gjør – kroppen min er bare der, den funker som den skal, jeg er (som regel) frisk og jeg kan se meg selv i speilet og tenke at jeg ser fin ut. Jeg har alltid tenkt – og følt – at jeg ikke bryr meg om min egen vekt, men nå skulle jeg da altså gå på denne vekten bare for “moro” skyld. Hvorfor i all verden jeg trodde det skulle bli MORSOMT må gudene vite.. Jeg vet hva jeg veide i januar, jeg vet hva jeg veide i mai, og nå vet jeg hva jeg veier i juli. Som da er 13,5 kg mer enn da vi gikk inn i 2016. 

Det verste av alt er, JEG føler meg jo egentlig skikkelig bra, jeg er fornøyd med min egen kropp og jeg ville ikke ha byttet bort livsstilen min. Men plutselig var det som å få en dør slengt i ansiktet – selv om jeg aldri har fått så mye skryt og komplimenter for kroppen min som nå. Når venner sender meg bilder av “åh se så  tynn jeg har blitt” (ja jeg har venner som gjør det) så bryr jeg meg ikke, når folk snakker om hvor mye de har gått ned i vekt og hvilken diett de er på, så bryr jeg meg ikke, men å se det tallet på vekta og innse at 13,5 kg har festet seg ett eller annet sted på kroppen min, det var.. en liten nedtur? Men hvorfor synes jeg det? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så, jeg vurderte å jogge en tur. Jeg vurderte å ikke spise mer godteri. Jeg vurderte å klipe meg selv i magefettet og kalle meg selv en forbanna idiot som har latt det komme til dette punktet. Magefettet som ikke er der, engang. Jeg kunne høre Kim Kardashian sin stemme i hodet, “I wanna loose 15 more pounds”.. Er jeg velykket nok?

 Men vet dere hva jeg heller gjorde? Tok å flyttet den forbanna badevekta inn i et skap, la meg på sofaen og skrev det innlegget her mens jeg spiser en snickers. For tallet på vekta? Det har INGENTING å si, og jeg er alt for smart til å bry meg om hva som står der. Jeg måtte bare få det ut – ikke kjøp badevekter! Det er dritt! Ikke se på serier som får deg til å føle deg ubrukelig, ikke les bloggere som skal påpeke hvor lite de spiser eller hvor flinke de er eller hvor mange runder de gjentar hver øvelse eller at de vil komme tilbake i form å miste “babyvekta” (som om DET er hva man bør tenke på når man har fått barn!). Vær lykkelige! Lukk det som gir negativ energi, kast badevekta og ha det fint. 

Nå skal jeg finne tilbake til den sinnstemningen jeg hadde for en liten time siden. Da var jeg fornøyd, og ingen tall skal få ødelegge det.

1. Dra på sirkus.

Sommeren er sirkus-sesong i Norge, og sirkusene drasser med seg alt mulig av dyr land og strand for at barn og voksne skal underholdes av dyr som har det helt jævlig. Den dagen jeg får barn kommer jeg aldri i livet til å dra barna mine med på noe sånt, og om mine små fettere og kusiner spør meg om vi skal dra så forklarer jeg at nei, det kan vi ikke, for det er dyremishandling og veldig primitivt. Jeg kan heller ta de med for å rive ned sirkusplakater eller kanskje en hyggelig liten protest utenfor, DET er sommerhygge på sitt beste!! 🙂 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

2. Posere med ville dyr i fangenskap. 

Når folk i vennelista mi poster bilder av at de poserer ved siden av en neddopet tiger tenker jeg.. HALLO? Er vi i 2016 eller er vi i 1940? Dra hjem å se på Netflix om du har et så hardt behov for å bli underholdt, ikke la det gå på bekostning av intelligente vesener som har blitt dopet ned for at du skal få et nytt profilbilde. 

3. Dra på seaworld. 

En gang sa en dame i familien til meg “vi skal på seaworld når vi drar til Florida, for vi vil jo at barna skal få oppleve det..”. Oppleve hva da? At det er OK at et av planetens mest intelligente dyr skal svømme rundt i et lite plaskebasseng og gjøre triks? Det finnes plenty av muligheter for å se delfiner i det fri, man trenger ikke å betale i dyre dommer for å sitte på en liten benk og se delfiner gjøre backflip på kommando. Det er så utrolig mye kulere å være med dem i det fri!

Jeg vet jeg maser noe veldig om at foreldrene mine er så kule, haha… Men TAKK GUD for at de aldri har dratt meg med på ting som dette, og at de har forklart meg skyggesidene av flere industrier da jeg vokste opp. Jeg synes det er helt _utrolig_ at disse industriene ikke har dødd ut for lenge siden, og at det enda finnes mennesker som ser på dette som underholdning. Jeg tror ethvert tenkende menneske klarer å forstå – før man drar på sirkus / seaworld osv – at det ikke er OK. Man trenger ikke å bli fortalt det i ettertid, man trenger ikke å innse noe som helst, for man VET det. Innerst inne, så vet man! 

Gå ut i sola og spill Pokemon Go, dra i lekeparken, bryt dere inn i frognerbadet og nattbad, ta dere en fest, dra på tusenfryd eller dra på date! Det finnes så mye man kan gjøre som ikke skader noen 🙂 

Bilder: google og weheartit. 

“Ikke gjør det her mot meg” hadde jeg sagt. Vel vitende om at jeg gjør det mot meg selv. Jeg har fri vilje, jeg kan gå. “Hva gjør jeg?” spurte du. 

Jeg kan løpe ned trappene vi har hatt kappløp i. Du løp alltid bak meg, stakk meg med nøkkelen i ryggen og jeg lo. Løp raskere. Du kunne alltid ha slått meg i det kappløpet men du valgte å la være. Jeg måtte alltid vente på deg når vi kom til døren din og du skulle låse opp. Da stoppet du alltid. Fiklet med nøklene og kysset meg samtidig. En hånd rundt nøklene. Og uansett hvor teit det høres ut – den andre hånden rundt hjertet mitt. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg kan gå ut igjennom porten jeg har ventet utenfor så mange ganger. Jeg måtte alltid holde pusten før jeg skulle ringe på. Jeg ventet noen sekunder, og før du åpnet føltes det som en evighet. “Halloooo” sa du alltid, og hørtes så glad ut. “Hei” sa jeg. Og så løp jeg opp trappene alene.

Jeg kunne slette deg ut av livet. Men jeg kan nummeret ditt utenatt. Jeg kunne ha ungått å møte deg, men jeg oppsøker stedene du er likevel. Idiot.

“Si det du må si, jeg klarer å høre det”, sa jeg. Jeg kaster etter pusten, støtter meg opp mot trappen, faller sammen på gulvet. Gråter. “Bare si det, jeg vil høre at du sier det”. Men du svarte ikke.

Eller, kanskje du sa noe. Kanskje du sa “hva da” eller “hva mener du” eller “hvorfor det” eller noe annet som sparket ballen i mitt hjørne igjen. Alltid ballen i mitt hjørne, men alltid deg som målvakt som klarte å fange enhver av de jævla ballene. Jeg er ikke flink nok til å spille ball. Ikke like flink som du.

“Ikke gjør det her mot meg” hadde jeg sagt. Vel vitende om at jeg gjør det mot meg selv. Jeg har fri vilje, jeg kan gå. “Hva gjør jeg?” spurte du. 

Alt, burde jeg ha svart. Du gjør alt. Men istedenfor svarer jeg, mumlende og nølende, 

“bare glem det”. 

Endelig er jeg hjemme fra sykehuset etter nesten fem lange dager. Jeg har savnet å blogge, jeg har savnet å gå rundt ute, jeg har vært lei av å ha drypp i hånden og ta blodprøver hver dag.. Listen er lang, men nå er jeg nesten helt frisk og kan fortsette mitt normale liv – jeg må bare ha en rolig helg først. 🙂

Det er mange som har lurt på hva som feilet meg. Jeg hadde hatt feber i fire dager før jeg ble innlagt, noen ganger var den veldig høy, andre ganger litt lavere, men konstant feber. Jeg hadde ingen influensa-symptomer, ikke vondt i hodet eller noen ting så jeg tok det ikke så alvorlig og regnet vel med at det var.. ingenting? Men når man har drithøy feber i flere dager så er det jo så klart noe. Jeg dro til legevakten tirsdag morgen da jeg våknet med smerter i magen, og fra legevakten ble jeg kjørt til Ullevåll, og så innlagt. Det var vel en slags infeksjon/virus i bekkenet (igjen?), eller nyrene, eller blæra, de vet ikke helt faktisk. Jeg fikk medisiner for alt mulig og infeksjonen min gikk bort, så da er jo det greit. Nå går jeg på antibiotika slik at det ikke skal komme tilbake.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Helt ærlig tror jeg det var kroppen min som sa i fra etter en veldig lang periode med for mye av alt. Emosjonelt stress, profesjonelt press og så Ibiza tok vel en liten knekk på meg, og disse dagene på sykehuset var på en måte ganske deilig. Jeg lå i sengen, så på serier og filmer, leste bøker, fikk besøk og sov masse. 

Jeg merker det med en gang jeg våkner.

I dag blir en slik dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg prøver å vri meg rundt i sengen, kanskje om jeg bare sover en time til? Om så 10 minutter? Kanskje det da endrer seg? Men jeg vet det med en gang jeg våkner.

I dag er en slik dag. 

Jeg kan ikke gjøre noe med det, og jeg kan ikke endre på det. I dag kommer jeg til å ha angst for angsten fra jeg står opp og til jeg legger meg. Hjertet kommer til å slå raskere enn før, fra sekundet jeg åpner øynene og til jeg lukker de igjen. Jeg kommer til å ta venstre hånd opp mot hjertet mitt for å sjekke om hjertet har roet seg ned. Det har det ikke. Jeg sjekker igjen. Det går enda for fort.
  Jeg kommer til å være sliten, utmattet faktisk – selv om alt jeg har gjort er å stå opp. Jeg kommer til å være distansert i samtaler. Jeg kommer til å måtte fortelle meg selv “det er ikke farlig, du får ikke hjerteinfarkt, du kommer til å overleve, det er bare psykisk”. 

I går var en slik dag. Og i dag er jeg sliten.

Hvorfor føler man på dette? Hvorfor akkurat meg? Kommer dette til å bli bedre med årene? Kommer det til å gå over? Eller, gud forby – kommer det til å bli verre? Hyppigere? Mer slitsomt? Jeg hadde jo klart meg så fint, jeg hadde ikke kjent på følelsen av angst siden Mai. Ingenting siden den gangen jeg sto på butikken og måtte løpe ut derfra, for å så kaste etter pusten midt på Torggata. Ute av egen kropp. Den gang ringte jeg en venn i panikk, ble hentet og holdt rundt av sterke armer som passet på. Det har jo gått så fint siden da. Helt til i går. 

Angst er ikke farlig, og du er ikke svak om du sliter med det. Jeg kjenner så utrolig mange kule, kreative, hardtarbeidende mennesker som har angst. Jeg skulle ønske det ikke var meg, bare. 

I går var en slik dag. I dag er jeg sliten. I morgen er en ny dag.

Jeg håper på roligere hjerterytme da. 

Bilde: her 

Er det noe jeg får spørsmål om flere ganger daglig, så er det hvordan man skal komme seg over kjærlighetssorg. Jeg forstår at folk spør meg, jeg har jo felt en tåre eller tusen eller en million på riksdekkende tv på grunn av den forbanna følelsen der. Dere forteller meg at “siden du klarte det, så har du vel råd og tips”, men det er langt ifra noe jeg er alene om å ha klart. Det er noe de aller, aller fleste har vært igjennom og overlevd. 

Når jeg havner i en skikkelig dritt situasjon hvor man føler man mister noen som betyr all verden for deg, så har jeg like lyst til å kaste meg fra verandaen eller hoppe foran trikken som enhver andre av dere. Jeg har lyst til å slå alle kjærestepar jeg ser hardt i ansiktet, det blir jo plutselig så mange av dem når man har kjærlighetssorg. Jeg vil slå alle gutter som prøver seg, for hva i all verden kan liksom de stille opp med i sammenligning? For å ikke snakke om kveldene og morningene. Når man våkner opp alene, kanskje man har drømt om ham, men så var det bare en drøm. Han er ikke der. Det er over. 

Jeg har funnet ut av erfaring at jeg er ganske flink til å ha kjærlighetssorg. Det høres sikkert helt idiotisk ut, men det er sant. Jeg tenker for meg selv at det her gidder jeg faen meg ikke i lengden, for man kan faktisk gjøre det verre for seg selv. Og det merkes. Gjør du det bedre for deg selv merker du kanskje ikke forskjellen like godt, men du kommer deg raskere over det. Så, her er noen tips!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

1. Ikke driv med stalking. Ikke følg med på hva han eller hun gjør, for hva vil du egentlig med det?
2. Eller, spør deg sjæl helt ærlig i alle situasjoner – hva vil jeg egentlig med det her? Hva håper jeg kommer til å skje? Dere kommer jo ikke til å bli sammen igjen. Om du tenker deg om, så vil du ikke det heller, det er jo en grunn til at det ble slutt. 
3. Ikke gjør masse ting i tilfelle exen din ser det. Ikke legg ut en mystory med sangen “deres” eller lik et bilde av vennene hans i tilfelle han skal se deg og bli minnet på deg. Det funker ikke. La det gå.
4. Faktisk er det jo bare å slette han fra alt av sosiale medier. Blokk han, om så. Og ikke bruk venners profil for å snike på han. 
5. Om nå denne trangen til å ta kontakt med han er så sterk at du ikke klarer å la være, så ikke gjør det med en gang. Bestem deg for “ok, om jeg enda føler det samme om to uker, da skriver jeg”. Mest sannsynlig vil du ikke skrive da, om du har holdt deg så lenge uten.
6. Om du bestemmer deg for å ikke blokkere han ute fra livet ditt, så legg fra deg telefonen en gang i blandt. Du går jo bare å venter på en melding uansett. Men om du legger den fra deg, så er du i det minste uviten, og i de øyeblikkene er det litt lettere.

ELLERS, jeg lover at uansett hva så kommer det til å være en erfaring du setter pris på, i det minste litt. Når man kommer seg over det, så vet man i det minste hva man ikke vil ha – eventuelt så klarer man å sette pris på det fine man hadde sammen. Ta exen min som jeg var sammen med da jeg bodde i Harstad som eksempel. Dere som har fulgt med en stund vet hvem jeg snakker om, vi var sammen en god stund og vi flyttet til Oslo sammen, og da det ble slutt trodde jeg at jeg skulle dø. Sånn seriøst, falle sammen å dø. Du må tørre å si til folk at du trenger hjelp, jeg fikk sykemelding (ja, så drøyt var det), dro til en hytte i skogen og gråt i tre dager og bestemte meg for at når jeg er ferdig på den hytteturen her, så er jeg ferdig. Og så bare blokket jeg han ute fra livet, og innstilte meg på at det var over. Nå er jeg så glad i både han og den tiden vi hadde sammen, jeg ser tilbake på det med en enorm tilfredstillelse og vet at jeg aldri ville ha byttet ut den tiden, eller bruddet mot noen ting. Og vi er venner. Jeg ELSKER å være venner med exer, haha. Og jeg er venner med alle sammen, men det har tatt tid å komme dit. 

Hang in there!  🙂 

Bilde: her