denne uken skjer dette

I dag er det tirsdag selv om det er onsdag. Gi meg en rød dag og jeg blir ikke annet enn forvirret. Haha. Men da var vi godt igang med uken! Og en kort uke dessuten. Så deilig.

Min uke er full av ting jeg gleder meg til! Ellers skal jeg gjøre noen nye øvelser denne uken som går på det psykiske. Jeg har testet ut coach som dere vet, og fått et opplegg fra han. Hver morgen og kveld har jeg ritualer sånn at jeg ikke blir helt gal (for to måneder siden kastet jeg et glass som knuste over hele leiligheten fordi jeg var så trist og helt full av følelser, sånn kan det ikke bli igjen.. så ofte). Jeg pleier å like de mørke dagene mine, for de gjør meg kreativ, men slik kan man ikke ha det i lengden. 

Ellers ser uken min sånn her ut:


Foto: Mariann Vik / 2minutter

Onsdag: Skriver på morgenen. Jeg skal i forliksrådet med pappa etter det. Det er egentlig bare kjipt.. Jeg har vært i uenighet med noen i bransjen i ett år nå, der motparten gjør seg vanskelig og nå ender vi opp i forliksrådet. Om jeg taper, må jeg betale masse penger. Om han taper, kan vi skilles som “venner” etter som jeg ikke har stilt noen krav. Kryss fingrene for meg, jeg har hatt dette hengende over meg så lenge. Etter det skal jeg spise lunsj med pappa, møte Charlotte å gå tur, før jeg drar til Joakim og hans familie på kvelden. Jeg håper jeg og Kasper kan spise ute et sted imellom her, altså dra på date.

Torsdag: Dagen starter med farging og forming av brynene mine, som jeg gjør hver femte uke. Etter det.. AV MED REGULERINGEN! Halleluja. Jeg drar rett derfra på møte med universal (plateselskapet mitt), så skal jeg på et event en samarbeidspartner holder, og på kvelden skal jeg skrive siden det ikke blir tid på morgenen.

Fredag: Jeg starter dagen hos radio1, jeg husker ikke helt hva vi skal gjøre for å være ærlig.. Wops. Men jeg regner med det er et intervju av noe slag – på radio skal jeg i alle fall.  Etter det drar jeg i studio hvor jeg tilbringer en del timer, etterfulgt av en tur til hudpleieren. På kvelden skriver jeg igjen.

Lørdag: Skrive på morgenen. Dra på visning i et par leiligheter som jeg har bedt om å få se privat. Etter det skal jeg i møte om en mulig investering i et selskap, det er så spennende og jeg lærer enormt mye av å investere! Etterpå har en venninne “abortbursdag”. Ikke spør hva det er, vi skal ikke spise et foster men det er ganske unikt likevel.. Ikke en middag for de lett krenka.  Jeg skal innom Tinashe en tur siden Odd-Magnus er nominert til gullruten og vi skal se det live, og på natten skal jeg muligens RULLE for første gang! Kjæresten til fetteren min er russ, woho. 

Søndag: JEG REISER TIL HARSTAD! Her har jeg ingen planer, for jeg tenker å skrive på flyet ned så får jeg dagen fri. Dagen etter skal andre utkast av boken inn hos redaktøren min, så da kan jeg jo ikke gjøre så mye mer. Dette blir en mini-ferie! 

Det var min uke! Jeg har faktisk aldri laget et sånt her innlegg før, så håper det faller i smak. 

min dag i bilder

Reklame | annonselenke

Jeg tenkte å kjøre et klassisk innlegg med “min dag i bilder”. Dagen startet slik den alltid gjør, jeg skriver hver morgen fra 07:00-09:00 for å bli ferdig med manuset til boken. Samboeren drar tidlig på skolen og blir der hele dagen, da har jeg leiligheten for meg selv og kan skrive. Deilig. Etter det dro jeg innom en tilfeldig frisør i nabolaget for å få vasket og fønet håret. Siden jeg fikk extensions kan jeg telle på to hender hvor mange ganger jeg har vasket håret selv, altså siden november i fjor. Kanskje litt merkelig prioritering mener noen, men da kan jeg jobbe samtidig, håret holder seg fint lengre og jeg blir fornøyd.

Slik ser det ut når jeg jobber med boken. Jeg har to word-dokument oppe samtidig, det ene inneholder første utkast og notater fra redaktøren min på siden, det andre er andre utkast som jeg jobber med nå utifra hans notater. Det er muligens litt som å skrive eksamen kan jeg tenke meg, bare over en lengre periode. Vi har akkurat landet på tittel, og det blir ikke “forelska” som jeg hadde som arbeidstittel. Jeg vil likevel holde meg på F, siden den forrige het “Forbilde”.


Vi fortsetter å holde oss på F, hehe. I formiddag møtte jeg Fanny hjemme hos henne, long time no see. For et par dager siden fikk jeg en ide, så jeg måtte tekste henne å høre hva hun syntes. Hun likte tanken min, og i dag møttes vi for å diskutere videre. Spennende, jeg håper vi får det til! Og da skal selvfølgelig dere bli tatt med i prosessen. Jeg fikk i tillegg gleden av å høre et par låter hun har laget men enda ikke gitt ut, de var så bra. Den ene nynner jeg på hele tiden, og jeg håper hun gir dem ut innen en snar fremtid.


Tskjorte HER – bukse Carlings. 

Hun fikk høre noen låter jeg har skrevet også, men ikke gitt ut. Det er deilig å få input fra musikalske venninner, selv om jeg sitter med høy puls og er nervøs når dommen skal falle. Slik er det alltid, om så jeg skal spille av en låt, vise noe fra serien min eller la noen lese i boken. Hun likte låtene, men hva annet skal hun liksom si? Haha. Jeg stoler på hennes tilbakemeldinger da, hun hadde flere bra tanker.

Vel hjemme skulle jeg egentlig bli med Kasper på trening slik at han kunne tvinge meg i gang. Jeg har endelig sagt meg opp fra Elixia siden jeg aldri trener der, og vil heller begynne på Bare Trening som koster mye mindre – og så har jeg jo PT i tillegg. Uansett, vi dro aldri på trening men endte opp i sengen med Charlie. Det hørtes kanskje seksuelt ut, det var det ikke. Haha. Kunne aldri gjort noe sånt foran hunden min.. Charlie og Kasper har endelig blitt venner forresten. Trikset? La de være alene, uten meg som forstyrrer. Da gikk alt av seg selv etterpå. Jeg får helt sykt lyst på barn når jeg ser Kasper leke med Charlie. 

Litt lesing har det også blitt. Denne boken er fantastisk – jeg har lært så mye spennende! Det var som om en helt ny verden åpnet seg, og jeg innser mer og mer viktigheten av å ta vare på alt i naturen. Fra små biller til trær og elefanter, alle spiller en viktig rolle for kloden vår. Anbefales, den er veldig lettlest! 

Jeg endte opp med å trene på gulvet hjemmet, blant annet ved hjelp av disse vektene (5 kg). Jeg kjører i tillegg med mini-bands og ankelvekter når jeg er hjemme for meg selv. Dette gjorde jeg da Kasper mediterte. Jeg er forresten skikkelig stolt for at han oppriktig setter seg inn i mindfullness og flere aspekter ved psykologi, siden det er det han brenner for og studerer. Det motiverer meg også!

På kvelden har vi – som dere vet – spist pizza, i tillegg til å se på Westworld. Beklager at bildet er rett fra google, men fristet ikke å ta bilder når man ser på en serie hvor man må følge med hvert eneste millisekund. Jeg synes sesong 2 er litt vanskelig å forstå, er noen enige med meg..? Selv om det tok seg veldig opp etter episode to.Det kan være jeg ikke henger helt med fordi jeg har glemt deler av første sesong, så jeg vurderer å se den.. Igjen. I fjor ønsket jeg å starte en westworld-kollokvie med venner men ingen var med, så om noen melder seg.. Jeg er her! Tror jeg vil trenge det. 

vegansk pizza – skal jeg bli veganer?

Denne tirsdagen føles som søndag, og hva er vel bedre da enn å bestille pizza? Og en fantastisk nyhet på toppen av det hele – verden går fremover og peppes har fått vegans pizza! Jeg rører meg sakte, men sikkert mot et mer vegansk kosthold og da måtte jeg bare teste denne. Igjen må jeg skryte av gruppa Veggispreik på facebook som holder meg oppdatert på siste nytt i den vegetariske verden. 

Så, hva ble dommen? Til tross for at den er uten ost falt den i god smak her, og jeg elsker ost. Jeg kunne sikkert levd ene og alene på ost, dessverre.. Men tilbake til pizzaen! Jeg savnet ikke ost i det hele tatt for første gang i mitt liv, den var luftig, god og hadde verdens beste dressing, også den vegansk. Vi endte opp med å ikke røre rømmedressingen i det hele tatt. Jeg ble mett. Alt for mett. Jeg velger alltid vegansk om alternativet er der ute på restaurant, og nå gjør peppes det lekende lett.

Den var digg, tommel opp til peppes og halleluja for små fremskritt i verden! Og nei, jeg fikk ikke denne sponset. JÆVLIG dyrt å bestille pizza! 440 kr, hva i faens navn. Men det var verdt det! Må bare påpeke at det ikke var ekstra dyrt fordi den var vegansk, det er jo generelt dyrt å bestille mat hjem. 

Er noen av mine lesere vegetarianere, veganere, pescetarianere eller har kuttet ned på kjøtt? Isåfall hva er grunnen?

sånn holder jeg på hver dag

Reklame | reklamelenker

Merker man at jeg liker meg selv best i profil? Haha. I går fikk jeg sikkert fem kommentarer på sosiale medier om hvor stort hode jeg har. Takk, jeg vet. Det er jo ment som en fornærmelse men jeg synes det er fantastisk. Ligner på en alien-bratz. 

En annen liten fakta om meg: da jeg var yngre sa alltid mamma “du må gå med håret oppsatt å vise den lange halsen din!” og jeg bare “what the fuck”. Det er den dag i dag også noe av det jeg får mest fæle kommentarer på, men liker best selv. Mødre har som regel rett.

Uansett, jeg hadde så lyst til å ta fine antrekksbilder for dere i dag. Men det var overskyet, blåste og begynte å regne midt i alt. På bildene over er jeg flau fordi en nabo går forbi med Kiwi-posene sine og stirret. 


Skjørt HER – Solbriller HER – tskjorte HER – belte Gucci HER 💕

Nå vel. Sånn her ser jeg ut i dag! I alle fall tidligere på dagen, da det var finere vær. Jeg er ikke så veldig glad i skjørt egentlig, men dette likte jeg godt. Det var ikke så.. stivt? Sånt er viktig for meg, jeg takler ikke stive jeans, og de aller fleste er jo det.  Derfor går jeg nesten aldri med det. 

Forresten, hver eneste dag i to uker har jeg hatt nedtelling for alle rundt meg – “nå er det bare åtte dager til jeg får av reguleringen!” og så neste dag: “nå er det bare en uke igjen!” og sånn har jeg holdt på, folk rundt meg holder på å bli gærne. Sist i sta sa jeg til Kasper, “nå er det bare tre dager til jeg får av reguleringen” og han bare “JEG VET 😩😩”. Haha. Men HALLO? Hvor sykt er ikke det. Jeg kunne begynt å gråte av glede. Dere som har hatt regulering, hvordan føltes det når man fikk den av? Godt, rart? Vondt? Halleluja? 

ukens spørsmål – veldedighet, vennskap og bransjehate?

 

– Det hadde vært gøy å vite hva Kasper mener er dine tre beste egenskaper som kjæreste!
Her måtte jeg så klart spørre han, og det var minst like spennende for meg å få vite! Han sa:
– Jeg er veldig flink til å sette meg inn i hva han trenger, og bygger han opp istedenfor ned. 
– Jeg er veldig kjærlig, kosete og gir mye kjærlighet.
– Jeg får han til å le og tar ikke meg selv så høytidelig. 

Hvor høy er kjæresten din og hvor høy er du?
Jeg er 1.58 og han er vel noe sånt som 1.85 – perfekt høydeforskjell synes jeg, da må jeg stå litt på tå når vi kysser, det synes jeg er så søtt! 

– Hvorfor spilles ikke låtene dine på radio?
Det kan jo være at de rett og slett ikke er bra nok, haha. Det er vel det svaret jantelov-Norge ønsker at jeg skal si (funfact: pappa sitt kallenavn er jante, så hver gang jeg skriver jantelov tenker jeg på han og da er det jo plutselig en positiv ting. Han er jo den kuleste i verden).
Men så tilbake til spørsmålet: låtene mine er gode nok til å bli spilt på radio, for det er jo masse.. dritt på radio. Men muligens er det fordi jeg er Sophie Elise, og den tanken gjør meg jo litt trist. Folk vil kanskje ikke gi meg en “urettferdig fordel” siden jeg allerede har fordeler ved å være stor på sosiale medier. Men låtene streames jo bedre enn mange av de som blir spilt på radio, så det har ikke noe med det å gjøre.. Jeg vet ikke, og får vel aldri vite heller.


Foto: Mariann Vik / 2minutter. 

– Hvorfor opptrer du ikke live med musikken din?
Det sa jeg faktisk til universal med en gang jeg signerte der som artist: jeg kommer ikke til å spille live her i Norge (er så takknemlig for at de synes det er greit, enn så lenge i alle fall). Jeg har fått flere tilbud om det, men jeg har takket nei hver gang.. Jeg sluttet som DJ fordi det ofte ble så kjipe opplevelser for meg, så det å stå foran folk som “artist” er skummelt som følge av det. Her snakker vi folk som viste fingeren, kastet glass i ansiktet mitt, helte drinker på meg.. Det skjedde kun et fåtall ganger, men det er mange nok, og neppe noe andre DJ-er må gå mye igjennom så vidt jeg vet. Så jeg bare så for meg hvordan folk kom til å ville dømme, istedenfor å støtte meg – også som artist.  Det er det lave selvbildet som snakker, for i utgangspunktet hadde jeg ikke hatt noe imot å spille live. I utlandet kan jeg gjerne gjøre det, for der vet ikke folk hvem jeg er uansett. 

– Er du religiøs?
Jeg tror på noe større enn meg selv, for hvordan kan man ikke gjøre det? Om man tenker seg om, gir det null mening at vi svever rundt i verdensrommet på en klinkekule-lignende sak som altså er jordkloden vår, og at vi sirkulerer rundt en sol som gir oss varme.. Altså, HVA! Er det rart jeg har hatt eksistensiell angst. Derimot tror jeg ikke på Gud som en mann i himmelen, og jeg er helt imot at man skal følge en bok slavisk. Da finnes det jo ikke rom for å utvikle seg slik man skulle ønske, vil jeg tro. Derimot ber jeg til Gud, men da tenker jeg ikke på en mann i himmelen, men enn kraft i.. meg selv? Universet? Jeg har ikke behov for å sette ord på det, aller mest er det en følelse på innsiden. 

– Er du høysensitiv?
Ja, jeg har lest mye om det og jeg tror nok at jeg er det. Men jeg er ikke 100% sikker – for testene jeg har tatt kan vise ulike resultat. Ja, det er bare tester på internett og de er kanskje ikke til å stole på uansett. Men det kan ha noe med mensen å gjøre? PMS? Jeg er så ulik i humøret og det meste kommer an på hormonene mine. Kanskje jeg burde ta en sånn test når jeg er “normal”, og en når jeg har PMS. Herregud så dritt det er å være jente innså jeg nå, haha. 


Foto: Mariann Vik / 2minutter. 

– Er kjæresten din vegetarianer?
Hjemme hos oss, og sammen med meg er han i alle fall det. Jeg vet ikke hva han gjør utenfor huset, men jeg kunne aldri vært samboer med noen som spiser kjøtt. Det høres kanskje ekstremt ut, men for meg er det bare sånn det må være. Jeg vil ikke ha det i hjemmet mitt. 

– Har du enda et nært forhold til vennnene dine fra Harstad, som Anne-Sofie? 
Ja, absolutt! Det kommer vi alltid til å ha, og takknemlig er jeg for det. 

– Hvilke organisasjoner bidrar du til?
Fremtiden i våre hender, regnskogsfondet og dyrebeskyttelsen. Merkelig nok tror jeg at jeg fortsatt bidrar til Unge Høyre også, fordi jeg ikke har meldt meg ut. Det til tross for at jeg stemmer miljøpartiet. Kunne vel nesten ramset opp Elixia her som en veldedig organisasjon jeg bidrar til, siden jeg har vært der mindre enn 10 ganger siden jeg ble medlem for snart tre år siden. Ja, hallo i luken.. 

– Påvirker kasper deg til indre styrke og meditasjon, eller du han?
Definitivt han. Han mediterer morgen og kveld, det er han som gir meg råd og “peptalks” om jeg trenger det på hjemmebane og det er han som coacher meg i hverdagen, om man kan si det sånn. Herregud hva skulle jeg gjort om jeg hadde mistet han, da hadde jeg mistet det helt. Før jeg fikk han var jeg allerede interessert i mindfullness, jeg gikk til healer og hadde lest flere bøker. Men han har gitt det et ekstra spark som jeg behøvde. 

– Hvor ofte trener du nå?
Prøver å trene tre ganger i uken med PT, jeg skal gjøre noe kult til høsten som jeg trenger å være fit til! Så vi jobber opp mot det. Ellers trener jeg cirka hver dag hjemme 🙂 


Det var ukens spørsmål! Nå mediterer kjæresten min (snakk om sola) så jeg er inne på rommet og venter på at han skal bli ferdig. Det er altså våre kveldsrutiner, haha. 

aviser og dobbeltmoral

Jeg kom over denne forsiden fra helgens VG, og måtte sette meg ned å lese. Siden jeg er en av de jentene som har flyttet fett fra kroppen og inn i rumpa har jeg kanskje ikke “rett til å uttale meg” men jeg mener motsatt. Jeg har all rett i verden til å uttale meg, og ikke minst erfaring.

Jeg forstår at denne saken skal frontes som om den vil opplyse om en trend, men come on.. Det ene sekundet dette, det andre sekundet får bloggere skylden for at unge jenter føler seg dritt fra samme avis, og så kjører man på med enda en forside om plastisk kirurgi. Sånn går det i ring.. Om jeg hadde lest denne saken som 16-åring hadde jeg ikke tenkt “shit så skummelt” jeg hadde tenkt ” oj, så spennende”, for her fikk man jo all info man måtte ha lyst på. Mer enn man noen sinne hadde fått på en blogg. 

Throwback til da jeg var 15 år og leste en “advarende” artikkel om melanotan. Det kunstige hormonet som skulle gjøre deg brun. Det var lagt frem sånn her: du blir tynn, bryn og får mer sexlyst. Advarsel: det kan kanskje være farlig men vi vet ikke. Ps: det finnes på finn.no. Meg, som 15-åring tenkte da HURRA! Og bestilte det på finn.no rett etterpå. Det til tross for at jeg hadde lest om en blogger som gikk på stoffet, men da var det ingen info. Hun sa “ja, jeg tar melanotan” og jeg tenkte “ok?” og så ble det med den tanken. Det var avisene som ga meg oppskriften på hvordan jeg fikk tak i det, og hvordan det skulle gjøres. 

Klinikken jeg opererte rumpa på i Tyrkia hadde tidligere få nordmenn hos seg. Så sendte kanalen FEM en reportasje derfra, som jeg tror skulle virke “opplysende” eller “advarende” – egentlig var det jo bare en guidet tur av klinikken, haha. Gjett hva? Klinikken har mer kunder nå, enn noen sinne. Veldig mange er fra Norge. DET om noe er reklame for plastisk kirurgi.  Dette vet jeg klinikken var klar over, de åpnet dørene og fikk en masse gratis PR. Likevel er samme kanaler, journalister osv snare på å ta opp røre å sende beinharde SMS-er til bloggere med kritiske spørsmål om alt man gjør feil for å dele fra sitt eget liv. 

Jeg synes folk skal få operere seg som de vil. Men jeg synes det er rart at store aviser fronter plastisk kirurgi like mye som bloggere, influencere osv, og samtidig er like raske på å slenge privatpersoner under bussen for at de, ene og alene, skal ta støyten for hvordan samfunnet beveger seg. Jeg hadde i utgangspunktet ikke hatt noe i mot denne forsiden om det ikke hadde vært for den skyhøye dobbeltmoralen. 

jeg har vært hos coach

Reklame | annonselenke

I dag var jeg hos coach. For meg føles det som en slags blanding mellom psykolog og healer, målet mitt er å bli i mer kontakt med følelsene mine og dermed leve et bedre, mer kreativt og fullverdig liv. Jeg har lagt lokk på følelser i mange år, det har vært min måte å “overleve” på. Det har vært positivt i den forstand at jeg har fått mer gjort (for eksempel i hevnporno-saken hvor jeg likevel jobbet å gjorde alt jeg skulle, nettopp fordi jeg ikke følte på det som var vanskelig men istedenfor gikk på autopilot) men hva er vel det verdt om jeg likevel ikke føler så mye på oppturer? Da skulle jeg heller ha ønsket at jeg “gravde meg ned” i det negative. 

En del av meg blir sint fordi jeg har gjort dette til et mønster over så mange år. Uansett er jeg takknemlig for at jeg innser dette nå, som jeg er 23 år og at det ikke kommer når jeg er 60. I følge coachen min er det flere som ikke tar disse stegene før mot slutten av livet. Nå har jeg fått mange øvelser jeg skal gjøre hver eneste dag, og så møtes vi etter en stund. 

Det er en ganske rolig søndag sånn ellers, jeg er hos familien på Ullern siden pappa også er her, Charlie og jeg er som limt sammen. Vi skal snart gå ut i hagen å grille marshmellows med min lille kusine, hun inviterte oss ut dit på storfint selskap. Det var hun som tok bildene i dette innlegget også, flinke hun 🙂 

Både bukse og genser er fra Bik Bok. Link til bukse HER – genser HER. Buksene er muligens de deiligste noen sinne. 

.. Det gikk forresten fint å sove alle tre sammen i natt. Meg, Charlie og Kasper. Vi lå i skje, jeg med K bak meg, og med lille hunden i armkroken haha. En liten familie. 

Hunden min er tilbake i Oslo!

Reklame | annonselenke

Herregud, endelig er lille Charlie i Oslo! Og han er ikke så sint som han ser ut på bildet, hehe. Han har en godbit i munnen og derfor ser det sånn ut. 

Jeg har mast og mast på foreldrene mine, men jeg har egentlig ikke fått ha han på ordentlig besøk før nå. Han er jo min hund, men det er uten tvil best for han å bo i nord selv om det er kjipt for meg så klart.. det hindrer meg ikke i å savne enormt! Så, nå er han hos meg en uke fremover. Jeg skal innrømme at jeg er litt nervøs, selv om han allerede har kommet sånn ganske greit på plass. Men jeg har ommøblert siden han bodde her, og jeg har heller ingen av lekene hans (jeg vet ikke hvorfor foreldrene mine ikke sendte de med han, men jeg burde ha minnet dem på det uansett) og er redd han ikke skal føle seg som hjemme. Det er rørende å se at han løper rett mot min inngangsdør når vi går i trappeoppgangen da, det husker han 😍  Han virker litt stressa da, men det er kanskje ikke unaturlig etter en lang dag på reise, og spesielt for en hund som er vandt til en ekstremt rolig tilværelse. Dessuten liker han jo ikke Kasper så godt, haha.. 

Åh som jeg elsker denne lille søtnosen ❤️ 

Ellers har det vært en fin dag, det har vært en del personlige ting som har hengt over meg den siste tiden som jeg føler er ordet opp i nå, det gjør meg lettet. Jeg og Kasper er sammen igjen etter noen dager fra, som har vært rart siden vi har vært i samme by. Nå er vi “ilammi” igjen, som er ordet vi bruker uansett hvor kleint det høres ut, haha.

Genseren min finner du her. 

Nei, nå stresser Charlie rundt her. Jeg får bruke litt tid på å få han komfortabel tenker jeg. Jeg har laget en seng til han som han så klart ikke vil ligge på, sånn er det alltid med dyr! Da Charlie bodde her kjøpte jeg både hundeseng og leker som han aldri rørte (bortsett fra en zebra som han enda har hjemme i Harstad), han ville helst ligge i et hjørne å tygge på gammelt undertøy.. Hehe. 

Vi har blitt enige om at han skal få sove med oss, i vår seng i dag.. Gleder meg til å se hvordan det går. 

rabattkode på daniel wellington – uten toll

Reklame | Daniel Wellington

I dag hadde jeg en sånn formiddag jeg virkelig liker – for meg innebærer det at jeg er helt alene. Jeg går rundt i sentrum med musikk på ørene, lar verden passere forbi og ser i butikker uten noe jeg må rekke. Strengt tatt hadde jeg masse jeg måtte rekke i dag, haha. Men det valgte jeg å overse for en behagelig dag i mitt eget tempo. Jeg tok også turen innom butikken til Daniel Wellington, de spurte om jeg ønsket å velge ut en klokke der. I utgangspunktet hadde jeg planer om det, men jeg kom hjem tomhendt! Jeg er så glad i den jeg har fra før av, som jeg bruker hver dag og ønsket faktisk ikke å bytte den ut, da syntes jeg det var unødvendig å kjøpe en ny: 

Om jeg måtte ha valgt meg en ny ville det blitt med beige reim, slik som disse under. Men jeg tenker på å gi en klokke til en veldig flink venninne som jobber med eksamen akkurat nå. Det gjør forøvrig kjæresten min også, og jeg synes en klokke er en fin gave å belønne enten seg selv eller andre med. 



Siden en del av følgerne mine har klaget på toll kan jeg gi ut rabattkoden sophieelise, som gir 15% rabatt om du kjøper klokken i butikk! Koden gjelder ut mai 🙂 Adresse til butikken er Karl Johans Gate 25, midt mellom Zara og Joe & The Juice. Det er en veldig fin butikk med hyggelige ansatte, og ikke minst – et topp utvalg av klokker. 

hello from the sunken place

De som har fulgt Kanye på twitter i det siste forstår overskriften, haha. I sta sto jeg å tok bilder av leggmusklene i speilet. Hvem faen har jeg blitt? Nå er det vel like før jeg på død og liv skal anbefale dere Nocco som en nødvendighet før trening. 

Om det er noen spørsmål rundt mitt fravær i går, så kan jeg skylde på følgende: at jeg faktisk på ekte går igjennom en vanskelig periode psykisk, strengt tatt noen vanskelige år, eller muligens et vanskelig liv. Det er ikke bare et blogginnlegg, eller for å skape innhold til en tv-serie. Det er ekte, og sånn er livet for svært mange. Det er helt normalt å ha det litt kjipt og litt bra, det er noe annet å slite på ordentlig. Jeg merker hver gang noen spør meg hvordan det går så sier jeg “jo takk bra” og så begynner jeg å snakke om været, fordi jeg er dritt lei av å prate om psykisk helse. Åpenhet er fint men i media føles det ofte litt påtatt? Som at man er litt glad for at man har slitt – ikke fordi det lærer en noe, men fordi man får likes..? Ikke vet jeg, og folk skal få styre sin egen skute. Men jeg kjenner meg svært sjeldent igjen i noen av historiene jeg leser om i det offentlige. “Nå går det fint – snakker ut om den vanskelige tiden” OK??? Og et viktig spørsmål: er det kun åpenhet i media, men ikke åpenhet blant folk? Når snakket du og vennene dine på ordentlig om hvordan ting står til? Avisartikler er ikke nok. 

Så om dere lurer på hvordan det går.. helt nøytralt. Det er den verste følelsen av alle, fordi den er ingenting. Jeg bruker natt etter natt på å søke i forum for å lete etter noen som føler det helt likt, altså ingenting, og dette er sikkert forferdelig å si men da jeg så dokumentaren om Avicii tenkte jeg bare.. shit, han følte det likt som meg. I en annen situasjon så klart, men jeg kjente meg igjen bare at jeg heldigvis har folk rundt meg som vil meg godt, det er en redder! Så nei, jeg vil ikke ende mitt liv i det hele tatt, vi er her så kort og jeg tenker yolo, men det hele føles kjedelig likevel. “Hva skal jeg gjøre med sorgen min” og “hvordan finne mening i livet”, “hvor mange bein har en edderkopp” og “Erika Jayne” er de siste tingene jeg har googlet. Haha. 

Blitt litt barbie har jeg også siden sist. Eller – MER. Men jeg skal blogge om håret mitt siden. Merker jeg har tatt mye bilder i dette speilet (jeg er alene hjemme og får ikke foto-hjelp av min nå så gode fotograf-kjæreste), så her kommer en avvekskling i et annet speil:

Dette var fresht! Her kommer noe annet nytt. Blomsten jeg kjøpte for noen dager siden, som allerede dør 🙁

Ellers har jeg skadet kjeven. IGJEN! Så jeg klarer ikke å spise så mye (det er sikkert en faktor i hvorfor ting virker ekstra kjipt) og jeg har gått ned 2 kg på veldig kort tid. Den personlige treneren min er IKKE happy med meg (jeg var nøytral, haha) og jeg må nå spise enda mer mat, og enda mer kalorier. Det går fint, men det er samtidig litt komplisert når jeg ikke får en finger inn i munnen engang. Wife-material! Men kjeveoperasjonen var verdt det, fortsatt. Om så jeg sulter ihjel. THAT JAWLINE THOOO:

Nå skal jeg til Tinashe på kveldsbesøk! Snakkes i morgen for da skal jeg faen meg fullføre dagen uansett om min verden er farget grå.