min dag i bilder

Dagen startet med at jeg kjørte min lille Mini til frisørsalongen. Jeg synes enda det er skummelt å kjøre i hovedstaden, med mindre jeg vet det finnes et parkeringshus i nærheten. Jeg synes ikke lengre motorvei er noe problem, men heller den forbanna lukeparkeringen som jeg aldri har lært meg!

Det er så deilig å ha bil for da slipper jeg å tenke på sminken og håret før jeg drar ut. Om jeg tar kollektivt er det alltid noen som stirrer eller tar bilder.. Jeg tar likevel bussen når jeg har tid til det, alltid. Men jeg skal ikke lyve, det letter en del på den sosiale «angsten» å kunne sette seg i en egen bil uten noen forstyrrelser.

Hos friøsren satt jeg på et par extensions i luggen. Som forventet angret jeg på at jeg klipte lugg, men det er rettet på nå. Så deilig at man kan fikse det på bare en time og så wips, luggen skjedde aldri!

Eco Cult, salongen jeg går til er så utrolig fin. Som en grønn, eklsusiv liten oase. Ikke bare har de en naturlig filosofi med fokus på økologiske produkter, men atmosfæren der er fantastisk. Gleder meg alltid til å dra dit.

Etter fullført frisørtime dro vi til Clas Ohlson som Kasper elsker mer enn han elsker meg. «Men de har jo ALT» sier han. Ja, og hvordan skal jeg konkurrere mot det? Umulig. 

Videre dro vi for å henge navnene våre på postkassen, eller hva man nå sier. Nå har vi offisielt byttet adresse og det føles fint, skummelt og trist på samme tid. Deilig å starte et nytt liv sammen, skummelt å gi opp alt jeg har hatt som nært. Vi flytter riktignok ikke inn før november.

Hello, I live here! Eller, snart. Vi skal bo i Frogner House Apartments samtidig som det pusses opp. Det var spennende å titte innom huset i dag, mange av veggene er revet og den kommer til å bli total-renovert fra da jeg kjøpte først. Jeg føler meg enda som en inntrenger i nabolaget, hvisker liksom litt og vil ikke ta for mye plass. Det er spennende å snakke med naboene for første gang, samtidig som jeg ikke vil gjøre for mye ut av meg. Majoriteten av dem er barnefamilier og eldre.

Jeg dro hjem, sminket meg og sånn som man gjør.

Videre ut på pizza med Marte og Anne-Sofie! Sistenevnte har nettopp vært en måned på Costa Rica med EF, så det var godt å catche opp litt. Hun hadde blitt brun og mange erfaringer rikere, jeg elsker når venner opplever verden og kan dele tilbake med meg som ATM er stuck med oppussing og voksenliv. Det var forresten så varmt at vi måtte ha vifte ute. Og det synes jeg er alt annet enn koselig, men heller bare skummelt. 

Det var min dag! Nå skal vi se på The Keepers, og så sove. Burde ha pakket, men.. Ya know. 

slik føler jeg meg pen

Reklame | annonselenker: na-kd

Jeg elsker virkelig de dagene hvor jeg tar meg tiden til å sminke meg ordentlig. Dette er tidenes verste dag å ta seg tid til noe sånt på, jeg står midt i flyttekaos og burde prioritere annet, men… Jeg klarte ikke å la være da Coverbrands kom med en pakke på døren til meg 😇  En ting jeg har drevet med siden jeg var veldig ung er å leke sminkevideo samtidig som jeg sminker meg – det vil si, jeg snakker inn til meg selv i speilet og forklarer hva jeg gjør samtidig som jeg gjør det. Jeg snakker mye til meg selv og synes det er utrolig beroligende og koselig, ofte snakker jeg på engelsk også.

Sminke er som dere vet en stor del av mitt liv og igjennom årene har jeg lært meg masse triks. Det beste er at jeg vet hvordan jeg hever øyelokkene, gjør øynene større og tettere sammen ved hjelp av skyggen. Den dagen jeg lærte det var revolusjonerende for meg, haha. 

Hettegenser: HER.
Bukse: HER.

I dag har jeg hatt med kamera på slep og kommer derfor til å poste “min dag i bilder” i løpet av kvelden. De innleggene synes jeg er så koselig å lage, og jeg har fått tilbakemelding om at flere av dere setter pris på de! Vi har blant annet vært i det nye huset hvor jeg tok noen bilder, jeg gleder meg sånn til å dele prosessen videre! 

Det blir spennende!

Reklame | annonselenker

Dere, på onsdag skal jeg til den første timen hos min nye psykiater i Oslo. Ikke psykolog, men psykiater, og det føles både interessant, skummelt og nødvendig. Det er dessverre mange år siden jeg sist hadde en god tone med en psykolog, og jeg har heller ikke turt å si ifra. Noe som er utrolig viktig for å få resultater! Så, nå krysser jeg fingrene mine.

Hettegenser: HER
Bukse: HER

Og nei, det kommer ikke toll når man handler på na-kd! Og leveringen er kjapp, alltid fem dager hjem til meg. Denne kosedressen er av høy kvalitet, normal i størrelsen og har litt stretch. 

Jeg har kastet opp hele natten og føler meg mildt sagt redusert i dag.. Nå som formen tok seg opp kunne det ikke passet bedre med en digg pizza ❤️ Jeg og kjæresten unner oss litt luksus med mat fra loving hut, en hel-vegansk restaurant som har den diggeste junkfooden. Jeg bestiller alltid det samme, enten burger eller pizza som smaker skikkelig usunt, nam. Anbefaler å ta turen eller bestille mat derfra! Maten der er alt for god, og prikk lik et kosthold med kjøtt, ost etc. Vegansk i all ære men jeg er dritt lei av Acai Bowls og smoothies på alle veganske steder, verden rundt.

I kveld skal vi se videre på «the keepers», en dokumentarserie på Netflix jeg faktisk fikk anbefalt fra en følger. Den handler om et gammelt uløst mord på en nonne som underviste på en skole der en gal prest utnyttet barn seksuelt, og man misteker at det finnes en sammenheng. En brutal og ubehagelig dokumentar, akkurat som jeg liker det!

det er ikke noe vakkert ved det

Reklame | annonselenke Nelly

🌧 “Give yourself time” 🌧

De siste dagene har jeg våknet, satt meg opp i senga og så bare blitt sittende. Har ikke orket å gripe dagen eller tanken på at verden fortsetter der ute. Noen ganger blir jeg sittende å se på folk å lure på om de også satt i sengen å vurderte om de skulle orke eller ikke, slik som meg. For det synes jo ikke på meg når jeg først kommer meg ut.. Så ofte går dagen til å stirre tomt ut i luften samtidig som tankene kjemper om å få plass i hodet mitt. Som vi alle vet hjelper det ikke å stirre ut i lufta, det hjelper heller ikke å tenke for i mitt tilfelle blir tankene negative. Så, da tok jeg på meg noen behagelige sandaler og vandret rundt i verden med en god podcast på øret.

De fleste har kanskje fått med seg at jeg elsker Oprah sin podcast. Jeg kan ikke høre på den hver dag, da blir jeg lei, men et par ganger i måneden holder i massevis. Hun er en behagelig og klok dame som klarer å dra meg ut fra mitt eget hode, i alle fall for noen timer. For meg er ikke depresjon noe romantisk eller vakkert. Det er ikke å sitte på gulvet med et glass rødvin å skrive dikt eller male samtidig som man koser seg i mørket. Jeg hverken ønsker, eller har planer om å fortsette å være i mørket men jeg blir dratt ned dit, uten forvarsel hver gang og jeg blir like rådvill og sliten for hver eneste runde. Ikke bare tærer det på meg, men på omgivelsene rundt meg. Det er ikke noe inspirerende eller insta-vennlig over det. Det er bare meg, som stirrer ut i luften og fra tid til annen drar meg selv opp for å leke normal en stund. Som i dag ikke var en større prestasjon enn å gå rundt i nabolaget med Oprah på øret. 

Sandaler: HER

I dag er planene å begynne nedpakking av leilighet. Det er litt trist siden jeg har bodd her så lenge, dette er mitt hjem mer enn noe annet sted er det. Jeg elsker samboeren min men det blir sykt rart å ha et hjem som faktisk er vårt, der vi flytter inn sammen fra start og bygger opp noe eget. Det er mange forandringer i livet om dagen og kanskje det gjør meg litt ekstra stresset. 

livet er ikke sort hvitt og det er ikke jeg heller

Hvordan skal jeg skrive dette uten å virke som en idiot? For med en gang man er usikker på sitt eget utseende, kritisk til det eller hater det, så er man enten dum eller bare umoden. Eller så er man generelt sett usikker å trenger hjelp. Jeg er hverken usikker på meg selv eller dum men jeg er liker ikke utseendet mitt og kan bli trist og oppgitt av å se meg selv i speilet. Eller som i dag når jeg har tatt sikkert 100 bilder og egentlig var ingen av de godkjent i mitt hode. Irritert over små feil som jeg aldri kan se i andre, fordi jeg ikke leter etter dem. Hos andre mennesker ser jeg fine øyne, et smil som sprer glede, og en kropp som ser sterk ut. På meg selv ser jeg ingen av disse tingene og har på en måte funnet meg til rette med det, men det er også litt bittert siden jeg har brukt så mye tid på å se fin ut. Jeg kommer aldri til å se ut slik som jeg ønsker, for det er umulig å trylle seg til å bli en annen.

Jeg er ikke fornøyd med neseoperasjonen, og den har jeg tatt to ganger. Jeg var fornøyd i starten men den blir mer hoven og usymmetrisk jo lengre tid det går. Det plager meg veldig, og samtidig kan jeg ikke ta en ny for da går jeg over streken – eller.. Det driter jeg i, om jeg går over streken altså. Jeg gjør det som føles rett for meg, men det føles ikke rett å operere en gang til, det virker som en stor risiko. Det er irriterende å ha gjort det to ganger men likevel ikke være fornøyd, faen så bortkastet. Og samtidig ikke for jeg liker den jo bedre nå, enn før jeg opererte. Haha.. Vet ikke hvor åpen jeg skal være om tanker som dette heller, men jeg må innrømme at det føles godt å skrive. 

Det er ikke at livet suger for det er fint å være meg, det er så mye fokus på «elsk deg selv» og det gjør jeg virkelig. Jeg ELSKER meg selv og synes jeg er en dritkul person og menneske, men det med utseende plager meg litt, avhengig av dagsformen. Spesielt i min bransje hvor folk er så sykelig opptatt av å ta fine bilder, ha fin feed på instagram og samtidig fronte «jeg bryr meg ikke om utseendet». Jeg blir fanget i det,, og vil heller si rett ut at jeg bryr meg om utseendet OG mange andre ting istedenfor å late som om ingenting kommer med en prislapp. Og akkurat nå for tiden, i et par måneder, har utseendet føltes sykt dritt. Kan ikke huske sist gang jeg så meg selv i speilet å tenkte at jeg så pen ut, det kunne jeg tro det eller ei gjøre ganske ofte før. Kanskje en gang i uken, i det minste.

Nok om det, i dag har jeg badet i mitt nye nærområde, det så slik ut. Bare med farger da. Verden er ikke sort-hvitt selv om enkelte fremstiller både den, og mennesker sånn. 

Ps! Om dere har svært lite å gjøre i ferien, slik som meg, så ligger hele Sophie Elises Verden ute på tv2 sumo! Det er perfekt underholdning i ferien, synes jeg. 

the juicery og kvinnelig sjarm

I dag har pollenallergien min tatt knekken på meg. Er det ikke mensen, så er det pollen (takk for alle tips angående mensen og maur, ref siste innlegg). Her byr jeg på mye kvinnelig sjarm, hehe. Jeg og Fetisha møtte hverandre i sentrum, svette og klamme, jeg med briller og halvveis blind slik jeg blir når øynene er allergiske. Det første vi sa var «vi går faen meg inn, ute går ikke». Det er sant, skal man være ute må man være i havet. 💦 

Vi gikk på Juicery, et sunt spisested som har acai bowls, salater, smoothie og sunne kaker. Alt vegansk. Så fint å se at det kommer sunne spisesteder på alle hjørner! 🍒

Jeg spiste salat, kake og smoothie. Altså litt av alt. Jeg klarer ikke å se på dette som et fullverdig måltid, det blir mer kos. Jeg blir ikke mett av frukt / grønnsaker.. Da er det vanskelig å være sunn. Men jeg stopper ofte innom Juicery likevel som et mellommåltid ✨ 

drama I hjemmet

Reklame | annonselenker Nelly

Hva tenker jeg på? 😱 

Veske Louis Vuitton / skjørt Nelly beach / sko HER (billige og fine sandaler, sjeldent man finner det) og badedrakt HER

Hallo mine venner! Jeg håper dere har en fin dag i solen, i skyggen eller i en mørk leilighet med gardinene trekt foran. De som liker vinter bedre enn sommer må nesten være psykopater, for akkurat nå kan jeg ikke tenke meg å gå tilbake til det mørke og kalde.. Jeg er uvanlig trøtt og sløv i dag av noen grunn, kan det være mensen? Jeg har blitt helt opphengt i mensen, både fordi jeg prøver å følge med på syklusen min av diverse årsaker men også fordi jeg det seneste året forandrer personlighet basert på den. Jeg skal drikke iskaffe nå og våkne til liv for jeg holder på å besvime over tastene. Egentlig var planen å møte Fetisha for å snakke litt business i dag, men vi får se om jeg ikke brått sovner før den tid 😉 Og så har jeg mistet stemmen på toppen av det hele – livet som pollenallergiker er ikke noen dans på roser. Tvert imot, jeg dør jo av å være for lenge ute. 

Jeg har brukt dagen i det nye rekkehuset, men vil vente med å vise bilder til vi har pusset opp. Det skal stå ferdig i november, om det skal bli så luksus og glam som jeg ønsker det tar ting tid! I dag ble jeg mest sittende i bakhagen, det er så deilig å ha plen.. Helt til jeg oppdaget maurtuen rett ved siden av. En gigantisk maurtue. Den er jo cirka på min tomt, så får man gjøre noe med det? Er det lovlig å.. ødelegge den? Samtidig ønsker jeg ikke det heller, insekter er en viktig del av planeten vår, men faen så irriterende. Kanskje det var derfor de forrige eierne solgte? Lol. Det kommer til å bli drama i hjemmet om jeg må leve med masse maur. 

når kroppen slår seg vrang og en oppløftende kommentar

Nå kan jeg faktisk gi dere et nytt serietips! Jeg pleier alltid å tipse om serier som er flere år gamle fordi jeg henger sånn etter og måtte ta meg selv i nakken etter å ha anbefalt sex and the city.. Men, nå har jeg falt helt for serien «you me her». Den ligger på Netflix og handler om et gift par som har mistet lidenskapen og bestemmer seg for å leie en eskorte som en ekstra kjæreste for dem begge. Kort fortalt. Serien er både morsom, interessant og fengende! Og når det kommer til åpne forhold? Jeg tror absolutt det er fremtiden og at vi vil se mindre og mindre av monogami i generasjonene fremover. Kanskje mine fremtidige barnebarn er sammen med åtte personer på en gang, og alle bor sammen. Who knows! 

Ellers har jeg hatt de sykeste mens-smertene i hele mitt liv igjennom hele dagen. Det har vært så vondt at jeg har hatt problemer med å kunne fungere, men på en eller annen måte synes jeg det er rått. Å kunne oppleve så intense smerter, men vite hvor de kommer fra og at kroppen bare gjør jobben sin.. Det er en heftig opplevelse!  Så jeg nyter det egentlig på en rar måte, hehe. Selv om jeg blir veldig sliten av det.

Så dagen min har altså bestått av den nye favorittserien, vegansk burger bestilt på døren fra foodora og å sitte lenge med håndduk på hodet. Nå er jeg hjemme å skal se litt av kveldens kamp før jeg legger meg! Så gøy at mange har lastet ned boken min på storytel forresten. Det gjør meg glad 🙂 Direkte link finnes HER! Jeg ser noen har skrevet den veldig oppløftende kommentaren “møkk”, hehe. 

Her får du boken min gratis!

Reklame | annonse egenreklame

Vil du få boken min gratis? 

Endelig har boken min Forbilde blitt sluppet på Storytel! Og en liten SURPRISE: det er jeg som har lest den inn! Så om du vil høre meg, lese min egen bok rått og personlig har du mulighet nå.. for jeg gir ut gratis Storytel til alle mine følgere! Alt du må gjøre er å følge linken HER. (ble usikker på om jeg skal skrive inn koden her også? for da gjør jeg så klart det). 

Forbilde er en bok om å vokse opp i ensomheten og samtidig skulle finne seg selv i et kaos av depresjon, selvskading og på Internett med sminke, silikonpupper og løshår. Kort fortalt. Men nå kan dere tross alt høre gratis å gjøre opp egen mening. Daglig får jeg meldinger fra følgere som har lest og kjenner seg igjen, det betyr mye for meg! 

I tillegg til forbilde finner du over 100 000 lydbøker og e-bøker hos Storytel på norsk, svensk og engelsk. Blant mine favoritter kan jeg nevne Muleum (som fikk meg til å skrive bok), Sapiens som alle burde lese og bestselgere som Jojo Moyes. Du kan laste ned så mange bøker du vil på offline. PERFEKT på stranden! Jeg personlig er allerede flittig bruker av appen, nettopp fordi det ikke alltid passer seg å lese bok – som når man sitter på trikken, går en tur på sommeren, vasker eller bare ikke gidder å lese. 

Legg gjerne igjen en kommentar om du har lest Forbilde eller om du har flere boktips. Så kan vi alle kose oss med bøker i ferien, og nå gratis! Klikk HER for det unike tilbudet! 

hva skal jeg gjøre i fremtiden?

«Men du har jo ingen utdanning». Det er en kommentar som går ofte igjen, ikke bare på bloggen men også i virkeligheten. Enkelte folk er ofte svært bekymret for meg fordi jeg ikke har vært på skolebenken etter videregående, og hva i all verden jeg skal gjøre den dagen jeg ikke ønsker eller kan blogge lengre. For å være ærlig, det føles litt dritt å ikke ha utdanning. Ikke fordi jeg er bekymret for fremtiden men fordi jeg tror det hadde vært både givende og lærerikt å studere noe som ikke handler om meg selv. Jeg elsker meg selv, men det er viktig å rette blikket utover. 

Når det kommer til fremtiden så hverken kan eller vil jeg leve av sosiale medier for alltid, det hadde blitt så utrolig kjedelig. Men jeg balanserer det med mye annet, og det viktigste for meg er å bli oppfattet som proff hos alle jeg møter. At jeg kommer i tide, holder avtaler og viser respekt for folk slik at vi kan jobbe sammen i fremtiden. Jeg har hatt flere veiskiller i livet men jeg har alltid falt tilbake på skriving og bloggen. Jeg har et enormt privilegium som kan ta det valget. Jeg har klart å senke tempoet og føler meg som meg selv igjen og samtidig en bedre kjæreste, venn og menneske. Herregud for et vrak jeg var da vi gikk inn i 2018.. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger tidligere jeg har grått meg i søvn og sendt paniske meldinger til venner om at «nå klarer jeg snart ikke mer».

Foto: Mariann Vik. 

Men tilbake til spørsmålet. Jeg vet faktisk ikke hva fremtiden kommer til å bringe. Jeg skal i gang med et stort prosjekt til høsten, samtidig som neste bok kommer ut og enda et stort prosjekt slippes til våren. Jeg har også kommet i dialog med mange lesere angående å starte eget (som jeg har tenkt på lenge, men ikke funnet passende person. Takk for alle mailene deres, jeg ser igjennom fortløpende). Kanskje jeg vil få en deltidsjobb etterhvert hos for eksempel dyrevernsalliansen eller regnskogsfondet når jeg føler meg psykisk og fysisk klar for det, for de tunge stundene sitter enda i kroppen. Men OM drømmejobben plutselig skulle bli tilgjengelig så er jeg åpen, men det betyr samtidig at jeg må roe enda mer ned på alt annet.. Da må det virkelig føles rett, og ikke bortkastet.

Jeg prøver å leve i nuet og ikke tenke så mye fremover. Akkurat nå føler jeg meg takknemlig og jeg er glad for at jeg tok formen min på alvor, og at DERE har reagert på varselstegn hos meg. Dere merker når jeg ikke har det bra, og sier ifra. Takk for det! Jeg hadde sikkert gått utfor stupet for lenge siden om ikke. Jeg får ofte fine meldinger fra lesere som takker meg, men jeg burde takke dere. Tenk at jeg har blogget i 8 år og hatt dere ved min side, dere skulle bare ha visst hvor mye dere har trøstet, heiet og reddet meg. <3