Jeg elsker å spise alene. Sette meg ned på et hyggelig sted, åpne en bok å ha all tid i verden til å lese menyen, spise sakte, se på mennesker. Generelt sett elsker jeg mitt eget selskap. Her om dagen skulle jeg gjøre nettopp dette, og jeg hadde det så fint. Bestilte et glass vin til meg selv og følte meg trygg der jeg satt, på dagtid og på et fint sted. Ganske kjapt kom det en mann bort til meg og jeg klarte ikke å bli kvitt han, til tross for at jeg brukte alle triks i boken. Han gikk, men kom tilbake, som om han hadde glemt at jeg ville sitte alene. Jeg var hyggelig først, men ble kald, avvisende, ba han om å gå, ignorerte han, osv. Men nei. Han satt ved siden av meg, ved bordet mitt og insisterte på å få vite hva jeg skulle senere, om jeg hadde kjæreste (det spurte han om sikkert femti ganger og jeg sa ja hver gang) og slik fortsatte det helt til jeg pakket tingene og gikk. Da fulgte han etter meg et lite stykke før jeg ristet han av meg.
Det skjer liksom hele tiden føler jeg. På bussen, når jeg går hjem, når biler kjører sakte ved siden av meg og roper seksuelle kommentarer, og jeg aner ikke hvordan jeg skal reagere. Skjer dette for alle jenter eller har jeg ekstremt uflaks? Og hvorfor skjer det meg så ofte?
Har jeg et utseende som skriker at jeg er tilgjengelig, horete eller er jeg for snill? Ser jeg hyggelig og åpen ut, som egentlig burde være positivt men bare blir feil? Er det min feil? Jeg tenkte på det da jeg skulle sove i går, at jeg kanskje burde øve meg på å ikke få blikkontakt med folk. Eller kanskje jeg burde kle meg annerledes. Ikke bruke så mye sminke. Til han fyren jeg forteller om nå sa jeg jo tydelig ifra «kan du gå, jeg vil være alene» men kanskje jeg burde sagt ifra før? Altså.. Problemet ligger vel ikke hos meg, men hos mannen.
Det er hyggelig om folk flørter å prøver seg, og jeg har høy terskel på hva jeg mener er greit. Om jeg blir klapset på rumpa lar jeg det gå, om jeg får høre «hey sexy» når jeg passerer noen blir jeg en blanding av fornærmet og smigret, og om noen vil spandere en drink sier jeg høflig nei takk men blir på ingen måte irritert. Det er noe annet når en mann presser seg inn i tiden jeg har for meg selv, og nekter å la meg være, uansett hva jeg sier.
Jeg tror ikke menn er verre enn kvinner, jeg elsker menn og vi går igjennom mye av det samme på begge sider av kjønn. Men en ting kvinner må gå igjennom, er situasjoner som når man må løpe fra bussen og hjem fordi man er redd noen følger etter og skal voldta deg. Det gjorde jeg den dagen, og det gjør jeg flere ganger i uken.. Og det har jeg aldri hørt en mann si.
Har dere noen erfaringer med dette? Sånn helt seriøst, hva skal man gjøre? Det er så forbanna irriterende.
I ettermiddag fikk jeg, som resten av Norge den sjokkerende nyheten om Vibeke Skofterud, som har gått bort i en alder av 38 år. Jeg satt meg rett ned på gulvet å begynte å gråte, og har vurdert frem og tilbake om jeg skal skrive dette innlegget. Det er liksom ikke «min plass» føler jeg. Men jeg bare må fortelle min historie, hvordan jeg kjenner henne.
Edit: Jeg ble bedt om å fjerne bildet jeg hadde i innlegget, som forventet men så klart leit i en situasjon som dette. Venter på nye bilder som er godkjent av fotograf. Gi meg gjerne en lyd om noen har bilder av Vibeke jeg kan få tillatelse til å bruke!
Fra jeg var 18 år gammel å begynte å gå på såkalte «kjendisfester» i hovedstaden var det svært få som orket å bry seg om meg. Jeg var heldig om jeg fikk et smil og et nikk i min retning. Vibeke skiller seg ut som en av de som kom bort til meg, hver eneste gang, slo av en ordentlig samtale, spurte om jeg hadde det bra, fikk jeg til å hilse på hennes venner og ja, gjorde at alt ikke føltes så utrolig skummelt i en ny verden. En gang brukte hun størsteparten av sin egen kveld på å hjelpe meg med å finne venninnen min som jeg ikke fikk tak i. Virkelig et godt menneske som på ingen måtte hadde trengt å være så snill, jeg var jo bare en «random» ung blogger som hadde blitt kastet inn i et sirkus. Jeg var usikker, hun plukket opp på det, og i motsetning til å bare håndhilse å gå videre gjorde hun hver eneste gang en oppriktig innsats for at jeg skulle finne meg til rette.
Jeg husker spesielt en gang jeg var i en liten by i norge, jeg tror det var anledning boken min. Plutselig kom det noen løpende mot meg og jeg ble først litt redd, helt til jeg så at det var Vibeke som tilfeldigvis også var i samme by. Hun virket oppriktig utrolig glad for å se meg og kom løpende som om jeg var en nær venn hun ikke hadde sett på lenge, ga meg verdens største klem og så ble vi stående å snakke lenge på bryggen der. Det var første – og eneste – gangen jeg møtte henne uten noen andre mennesker rundt, og jeg er vanligvis sjenert men det var så enkelt å åpne seg for henne. Jeg hadde egentlig en lunsj jeg skulle rekke, men kom med glede forsinket forsinket til den for det var så deilig å prate til noen som faktisk lyttet. Det var ikke small-talk, det var ekte prat. Herregud, jeg husker hvor mye akkurat det betydde for meg. Vi snakket mest om at jeg følte meg litt “lost” i livet, og hun ga meg noen råd som jeg virkelig har tatt med meg videre. Hun var et helt unikt menneske som virkelig strålte empati, en oppriktig nestekjærlighet og hjertet hennes var av gull.
Alle prestasjonene for idretssnorge vet dere allerede alt om. Så, jeg ville bare dele min lille historie også, som jeg er sikker på ikke er unik. Hun må ha vært et av de fineste menneskene jeg har møtt.
Hei mine fine! Først, jeg er glad i dere. Det er hyggelig å lese igjennom kommentarfeltet nå, og det setter jeg pris på. Den naturlige looken lever videre! Kun når det er perfekt lys ute og jeg er litt brun, resten av året vil jeg ha vipper og hele kjøret. Sminke er elsk<3
Det at jeg har snufset meg igjennom sommeren er knapt en nyhet, jeg har rett og slett følt meg syk siden april på grunn av pollen (ja, jeg er vaksinert). Men, i perioder hvor jeg blir ekstra giret på livet og har mye energi mister jeg søvnen i tillegg. Det er umulig, uansett hvor mye jeg prøver. Tankespinnet slår seg ikke av og jeg kjemper febrilsk mot mitt eget hode, hver eneste natt. Da blir jeg også oppgitt over meg selv, kjæresten min er på meditasjons-camp / stillecamp og skal ikke snakke med noen på ti dager, kun meditere, og her ligger jeg å slenger meg rundt i senga uten noen sjans i havet til å skru av tankene. Forskjell på folk! Men jeg er så stolt over han, tenk å være så dedikert. Noen ganger er jeg redd han skal forsvinne inn i en spirituell zen-zone langt ifra meg, men det er jo bare mitt eget hode som er helt tullete.
Kjolen min finner du HER. Den er på halv pris nå! Og nei, det er ikke toll på na-kd
Jeg holde meg hjemme sammen med mormor i dag. I sta skulle hun hjelpe meg å åpne noe jeg hadde bestilt på internett, og jeg ble så rørt over å høre henne sjokkert snakke om hvor unødvendig mye plast mennesker bruker. Jeg har fått for meg at den eldre generasjonen ikke bryr seg om miljøkrisen, men hun hadde gjort seg opp noen tanker. Fint!
Ellers spiste jeg bringebær til frokost. Jeg klarer ikke å spise i denne varmen, og det er jo på en måte digg, men når jeg ligger våken om natten og det er kaldt så spiser jeg MASSE. I kveld gikk tre brødskiver med nugatti ned på høykant, lol.
Så har jeg sett på den nye sesongen orange is the new black. Skulle egentlig se første episode på date neste uke men klaaaaarte ikke la være. Så nå er jeg allerede halvveis i sesongen. Dette er en serie som bare blir bedre og bedre, spør du meg! Og ja, jeg vet at macen min er skitten.. Men helt ærlig, hvem har ikke skitten mac?
Er noen andre her avhengig av orange is the new black? Hvem er favoritten? Og: hvordan skal jeg klare å skru av tankene om natten? Jeg har prøvd sovepiller men da får jeg bare “restless legs”.
Jeg takker for alle komplimentene om mine nye lepper! Jeg er 100% enig i at denne looken er mer estetisk riktig for mitt ansikt..Ikke uforventet kommer det noen med en lang pekefinger å sier «du har enda fillers og fett i leppene!» Rettelse: det har jeg aldri nektet for. Det er umulig å fjerne alt, det går gradvis og nå er det et par måneder siden jeg har gjort behandlingen og vet ikke hvordan det vil se ut til slutt. Jeg lyver ikke altså, hehe. Helt ærlig føler jeg de blir mindre og mindre etterhvert. Leppene mine er uansett så naturlige som de kan være, akkurat nå. And I love them! 😍
Nok om akkurat det. Jeg og Joakim dro på Juicery i morges for å spise, pluss planlegge litt. Vi ønsker å starte opp med YouTube-kanalen igjen, men det krever så mye planlegging spesielt siden vi ønsker å ha en feelgod-kanal med høy kvalitet, og ikke bare masse provokasjon (som jeg føler mye av youtube er?). Vi begge tar mye stolthet i den jobben, men nå har vi satt av en dato for å filme litt igjen!
Kjolen min er helt basic, men veldig digg. Du finner den HER. Og nei, det er ikke toll hos na-kd og leveransen kommer kjapt! Solbrillene er gamle fra Bik Bok.
Jeg dro på en behandling hos SK. En av de få behandlingene jeg faktisk legger ut å skriver om, av flere grunner: det er bra for kroppen din, resultatene er gode, de som jobber der er fine og jeg trives skikkelig godt der. Ingen inngrep, og ordentlige resultater! Det er rett og slett bra for kroppen, så who cares liksom. Med koden SK200 kan du booke behandling ut Juli for 200 kr, forresten. Jeg pleier alltid å kjøre lymfedrenasje med oppstramming (tror jeg, dere får spørre hehe). Det er altså under den ene rumpeballen jeg ønsker å stramme opp, ene siden henger og den andre siden er «perfekt». Resultatet elsker jeg!
Til sist dro vi hjem til leiligheten min, som nå offisielt ikke er min lengre. De nye eierne har fått nøklene og hatt overtakelse, men før det måtte jeg bare si et siste farvel. Det var i denne leiligheten jeg prøvde å finne meg selv, å gå inn i mange roller: date jenter, dra masse på fylla, lære meg om religion, det spirituelle, eksperimentere, og til slutt lande litt som jeg holder på å gjøre nå. Neste fase, rekkehus.. Im ready!
I det siste har jeg hørt en del «rykter» om at jeg har fjernet fillers fra leppene. Det er jo strengt tatt ikke rykter ettersom jeg har skrevet om det selv tidligere, men ja jeg har fjernet fillers fra overleppen og det begynner å bli en god stund siden. Jeg er fornøyd! Planen var egentlig å fjerne fillers og så ta på nytt igjen (for å få bort klumpene) men så likte jeg det naturlige resultatet og kommer til å forbli sånn her. Leppene mine har aldri vært så symmetriske og søte som de er nå, og de føles så bra!
Jeg knipset et lite bilde i morges da jeg akkurat hadde våknet til en SMS fra journalist som stilte meg samme spørsmålet. Usminket og med arr i ansiktet osv, hehe.
Det er en ganske stor kontrast til hvordan jeg så ut her, for eksempel. Da hadde jeg mye fillers og det ser ikke fint ut til mitt ansikt, i tillegg festet en del av restylanen seg over leppa og det så ut som jeg hadde bart. Det er vel den største ulempen ved å ta alt for mye, og jeg tok på så mange rare steder (med fake legitimasjon fra jeg var 17 år).
💉💉💉💉💉💉💉💉💉💉
Dette var altså før Kylie Jenner gjorde det, for jeg vet noen kommer til å være sånn «åh du kopierer Kylie». Helt ærlig synes jeg hun kledde fillers og jeg tror hun tok ut av samme grunn som meg, på grunn av klumper, og ikke for å være politisk korrekt men fordi det ble ujevne under graviditen da hun ikke kunne vedlikeholde det med påfyll. Og for å selge Lipkits så klart, haha. Men det er jo bare spekulasjoner fra min side.
Har noen andre her fjernet fillers? Jeg kan være den første til å skrive under på at det er det VONDESTE jeg har gjort. Man sprøyter jo inn syre i ansiktet typ!
De siste dagene har vært emosjonelle på alle mulige måter. Det å skulle flytte ut fra min første leilighet ble verre enn jeg hadde sett for meg, faktisk kan det sammenlignes med kjærlighetssorg. I dag måtte jeg dra innom den en siste gang, kun for å ligge på gulvet, reflektere over alt som har vært å gråte litt. Alle de fine minnene.. Og en dag kommer bare leiligheten til å være noe fjernt som jeg en gang kommer til å kjøre forbi, peke å si « det var en gang». Men de siste fire årene har den vært rammen for mitt liv. Vel, spennende tider kommer!
Jeg har flyttet midlertidig inn hos tante og onkel, her har jeg vært mange ganger og det føles som et hjem, på en måte. Jeg er glad at overgangen ble nettopp hit. Jeg er her alene siden kjæresten er på en reise i ti dager, han har ikke mobil der heller, så nå er det virkelig bare meg. Jeg bruker tiden med familie, sammen med venner og på det strørste helvete av dem alle: flytting. Derfor har min opdatering på sosiale medier vært litt amputert. Å legge ut et bilde på instagram krever hverken særlig mye energi eller sjel, men når jeg skriver her ønsker jeg å melde noe først og fremst. Det er seriøst UMULIG oppe i flyttekaoset. Sånn seriøst, jeg er et vrak og så stressa men det MÅ bare være førsteprioritet slik at jeg blir ferdig..
På snakk om å bruke tid med venner, Joakim kom hit i dag. Vi har slappet av og spist et skikkelig norsk måltid, haha. Veldig koselig!
Vi dro på kino, jeg hadde den evige «skal jeg være sunn eller gi faen» diskusjonen med meg selv, og jeg ender alltid opp med å gi faen. Jeg spiste knekkebrød til frokost og ble da tydeligvis stolt av meg selv, og spiser godteri.
Anne-Sofie kom også! Filmen vi så heter Heritige og var seriøst den skumleste filmen jeg har sett i hele mitt liv. Jeg elsket den! Skikkelig sær, uforutsigbar og interessant. Jeg er faktisk skikkelig redd akkurat nå, og det har jeg ikke vært på leeeenge. Nei æsj, ikke se den filmen om du ikke vil bli redd. Men om du elsker gode filmer og litt skrekk anbefales den, se den i morgen!!
På snakk om i morgen. Jeg må stå opp tidlig som et lite helvete for å slippe inn de siste vaskefolkene i min gamle leilighet. Så venter psykolog og to møter. Tipper det blir en helt OK dag.
Da jeg var yngre var jeg veldig opptatt av å ta spørreundersøkelser på nett – ikke fordi jeg hadde en brennende interesse for spørreundersøkelser i seg selv, men fordi jeg hadde fått med meg at man kunne tjene poeng som deretter kunne blitt gjort om til gavekort. Vel, spøken var på min side da jeg etter lang tid hadde tjent opp nok poeng til…et gavekort på en matbutikk. På 15 kr. Jeg husker ENDA at det var et slit å få omgjort de poengene jeg hadde tjent, og at det ikke ble noe av.
Vel, de siste årene har jeg med jevne mellomrom tipset dere om Meningstorget, og det skal jeg gjøre nå igjen! For der er det andre boller. Konseptet er det samme: du kan svare på spørreundersøkelser, det tar kortere tid og kan man enten gjøre poengene sine om til penger på PayPal, eller i gavekort på f.eks Zalando eller iTunes. Eller donere til en veldedig organisasjon! 👌🏽 Du kan sjekke ut mer HER.
Jeg har testet Meningstorget flere ganger, og tidligere syntes jeg man måtte holde på litt lenge for å tjene opp poeng. Ikke så lenge at det var umulig, men nok til at man ble lei. Og jeg vil jo ikke at dere skal gå i samme fella som meg da jeg var yngre. Noe har endret seg tror jeg, fordi det gikk relativt kjapt å tjene opp et gavekort på 100 kr denne gangen!
Et lite tips: om du legger inn pengene på Paypal-kontoen din kan du bruke de til å handle direkte på f.eks eBay, da kommer du langt med 200 kr! Hint: løsvipper, øyenskygger, t-skjorter… Alt sånt som jeg kjøper der, og får masse spørsmål om. 😍
Om du vil sjekke ut tjenesten kan du registrere deg gratis HER! Ps: du må være 18 år for å registrere deg.
Jeg er i Harstad! Og her har virkelig ting ikke blitt som forventet da jeg fikk tidenes kjipeste avslutning på dagen.. Jeg kjørte hjem fra besøk, ante fred og ingen fare da en stakkars liten fugl kræsjer inn i frontruten på bilen min! Det er kanskje ikke så farlig for mange, men for meg er det forferdelig å skade et dyr eller menneske. Jeg fikk nesten sjokk og ropte høyt for meg selv i bilen, snudde og satte på blinklyset før jeg løp ut for å finne den stakkars lille. Dessverre var den død, eller muligens hadde den bare sjokk? Jeg ringte mamma og fikk råd som ba meg flytte den ut av veien, og etter å ha motet meg selv opp gjorde jeg det. Jeg var så redd for å ta i den og så gi den noe slags spasme-kramper med skum ut av munnen, det så jeg for meg. Men den lå helt livløs og varm med beina i været.. Utrolig kjipt i alle fall, og ikke så mye jeg kan gjøre. Men, jeg hadde det hyggelig før!
Jeg har vært hos Stine Mari, hun feirer bursdag til helgen så vi har snakket en del om det, jeg introduserte henne for serien «you me her» som jeg har mast på dere om også, den er egentlig ikke SÅ bra, men helt OK å se på når man spiser for eksempel. Men det virker som om jeg tror det er verdens beste serie siden jeg snakker så mye om den, haha.. Jeg får bare oppheng. Vi tok ansiktsmaske også som jeg hadde med til oss, så herlig! Elsker koreansk kosmetikk og elsker merket Klairs, som disse var fra.
Har du begynt å trene? Ser litt ut på instastory og noen av bildene dine som du har blitt tynnere. Jeg trener slik som jeg «alltid» har gjort, men jeg må gi kreds til kostholdet mitt her! Jeg vet ikke om jeg har gått ned i vekt fordi jeg ikke eier en vekt, men når det kommer til hva jeg selv synes kunne gjerne vært litt mer definert i musklene osv.. Helst litt større kanskje? Men det kommer etterhvert så lenge man er motivert og målrettet! Jeg unngår å blogge så mye om kosthold og trening fordi jeg ikke ser poenget, men det er likevel en del av mitt liv.
Hvor kjøper du klærne dine, for det meste? Det virker kanskje som om jeg kjøper en del klær, men jeg gjør virkelig ikke det. Jeg er ikke et shoppe-menneske og har mine favoritter som jeg bruker igjen og igjen.. Men når jeg først handler blir det enten på nelly eller na-kd (jeg har ikke sponset avtale med noen av dem), og om jeg handler i butikk liker jeg maoslo veldig godt, det er vintage. Der har jeg funnet mange designerplagg til en utrolig god pris!
Hvordan redigerer du bildene dine? Alltid med Lightroom CC, eller pixlr.com/express for å legge på detaljer i bildet. Sistenevnte er gratis og jeg har brukt den i mange år.
Hvordan går jeg frem om jeg vil ha psykolog? Jeg vil ikke fortelle legen min at jeg sliter. Det er to måter, enten må du få en privat psykolog og da er det jo bare å bestille time, men det koster en del penger som jeg ikke tror man får dekket på noe vis? Eller så kan du ha en psykolog som er ansatt i det offentlige (slik som meg), men da må du gå via fastlegen din. Det nytter dessverre ikke å gå til fastlegen å være vag, du må fortelle det som det er for om ikke kommer du ingen vei. Fastlegen vil ikke bruke det imot deg og du er helt trygg. Med mindre du har en psykopat av en fastlege, men de færreste har jo det, vil jeg tro.
Jeg er student og har en hverdag med mye fritid. Føler du aldri at du ikke gjør nok? Siden du er mye hjemme, kan sove lenge osv. Eller at du jobber for lite? Jeg synes ikke jeg jobber for lite, jeg har bare en jobb som er utradisjonell. Selv om jeg ikke jobber 8 timer sammenhengende på dagen jobber jeg kvelder, helger og på ferier. Så om man legger det sammen jobber jeg like mye som alle andre (bortsett fra de som jobber eksrtemt mye da), bare at jeg jobber merkelige tider. Noen dager kan jeg få angst å føle at jeg «sløser bort» dagene siden det ikke er 8 timer i strekk. Men det hadde ikke funket heller. Jobben min er basert på hva jeg gjør og inspirasjon (luksus), så jeg trenger ikke å sitte foran dataen å trykke bare for att. Det er gøy å kunne variere arbeidstidene som faktisk er det beste med jobben. Jeg tenker positivt 🙂
Synes ikke du det er ganske frekt gjort mot moren din at du har operert nesen, når dere tross alt hadde samme nese? Er ikke det som å si at du synes moren din er stygg? Nei, jeg synes hverken det er frekt mot moren min eller som å si at hun er stygg. Mamma er heldigvis ingen idiot og mine valg har ikke noe med henne å gjøre? For å sette den på spissen, jeg og mamma har samme hårfarge men hun har hele livet farget håret. Skulle jeg da blitt helt panisk og sagt “så du synes ditt eget barn har STYGT hår!?!?”, det hadde jeg som et lite barn til og med forstått er helt teit. Foreldrene mine er hverken nærtagende eller har enorme ego, altså de forstår at det ikke handler om dem, deres utseende eller min oppdragelse. So there.
Jeg har ett problem med kjærlighet. Det virker som om du er i et bra forhold etter å ha gått igjennon mye vanskelig, det fortjener du virkelig! Problemet mitt er, jeg er ikke forelsket i kjæresten lengre. Jeg har prøvd å slå opp men han ble så knust at jeg istedenfor ble i forholdet, men jeg vet det ikke vil funke i lengden. Jeg er livredd for å såre han, seriøst jeg vet ikke om jeg takler å se han så trist en gang til. Hvordan skal jeg komme meg igjennom dette, har du vært i en slik situasjon? Kan begynne å grine bare jeg tenker på det. Om noe, så er det ikke snilt å være sammen med noen bare for å ikke såre dem. Tvert imot, det er jævlig slemt. Ja, han kommer til å bli lei seg når du slår opp, men det går over for dere begge. Han kommer til å få et fint liv. Det er ikke bedre for han å være sammen med en person som ikke egentlig vil, kun fordi du er redd. Det er så vondt! Jeg har ikke vært i din situasjon, men jeg har vært i hans. I mitt første, seriøse forhold ble jeg nesten-dumpet flere ganger og hver gang ble jeg mer knust, jeg prøvde å fikse oss ved å vri om på hver en detalj helt til han bestemte seg for å bli. Men han ville ikke være med meg, ikke med hele hjertet sitt og innerst inne visste jeg det. Nå i ettertid gjør faktisk det mest vondt, at han ikke bare dumpet meg den første gangen. Da kunne jeg fått en avslutning å gått videre. Istedenfor ble det et følelsesmessig spill over flere år og til slutt mistet jeg en del av meg selv.
Beklager om jeg var streng nå, jeg mener det av kjærlighet. Dere begge fortjener bedre og jeg lover det kommer til å bli bra. Se bare på meg! Jeg har aldri vært så lykkelig som nå i et forhold, selv om vi så klart har våre problemer. Det er bare noe helt annet denne gangen.
Kunne du ha tilgitt utroskap? Ja. Jeg er ikke så tradisjonell på de områdene der. Eller, glem det. Jeg kunne ikke tilgitt om noen gikk bak ryggen min og løy over en lengre periode, uansett hva det måtte ha vært om. Men.. Jeg føler ikke å ligge / kline / flørte med noen andre er det verste man kan gjøre i et forhold, så lenge partneren vet om det. Og da er det vel ikke utroskap, haha.. Så nei til utroskap, ja til åpenhet.
Hvordan var det å lese inn din egen lydbok? Forferdelig, kjedelig og enda mer kjedelig. Jeg angret så mye på at jeg hadde sagt ja! Det tok sikkert 40 timer tilsammen for hver gang man leser feil må man begynne på nytt. Men i ettertid er jeg glad for at jeg gjorde det, historien kommer best frem sånn. Det hadde aldri funket om noen andre satt å leste inn boken min!
Tror du at du og Kasper kommer til å få barn? Hvem vet. Det er et langt liv, og en eller annen gang får vi sikkert det. Jeg får seriøst spørsmål om dette flere ganger i uken etter at jeg kjøpte rekkehuset, “nå er det vel barn neste”. Nei, det er ikke neste på lista, neste på lista er å kjøpe utemøbler.
Hei alle sammen. Jeg har hatt min første time hos psykiater i Oslo og med en gang jeg kom hjem sluknet jeg, haha. Kanskje mest for å slippe å rydde men også fordi jeg lå våken i natt og funderte på hvordan det skulle gå i dag. Ikke at samtalen tok noen andre vendinger enn jeg hadde sett for meg, og jeg lærte forsåvidt ingenting (det var også forventet siden det var første time) men jeg tror det er lurt å ta et steg tilbake å la det synke inn. Anyway, i dag er en bra dag og jeg er stolt over meg selv!
Kjole:HER. Den koster bare 150 kr, og er helt fantastisk digg! Normal i størrelsen.
Forresten. Da jeg ble vegetarianer for syv år siden spiste jeg alltid en «kjøttdeig» som ikke var særlig god. Konsistensen ble for myk og rar. Men nå etterhvert har jeg funnet min favoritt fra merket Vegme og den kan jeg virkelig anbefale! Bra konsistens og den blir som ekte kjøttdeig. Ingen stor forskjell i alle fall.
En 100% vegansk pizza blir altså kveldens middag som jeg venter spent på nå! Hurra, så deilig ❤️
Flere av dere har linket artikler som kritiserer What the health og bedt meg holde kjeft om det veganer-styret. Takk for det, men jeg har faktisk lest det meste og er ofte enig i kritikken akkurat der. Jeg synes også mye av dokumentaren er overdrevet. Men både de kritiske artiklene, og dokumentaren kommer til samme oppsummering, at det ER bra å dra ned på kjøtt og animalistiske produkter. Så det gjør jeg.
