lykkelig på bunnen

Reklame | annonselenke: missguided

Jeg er tilbake i hovedstaden igjen og har akkurat landet inn døren hjemme hos tante og onkel. Stemningen her er til å ta å føle på, min yngste kusine skal nemlig på ball! Jeg ble nesten litt rørt av å se henne stolt vise frem kjolen, få krøllet håret og alt som hører med. Jeg husker mitt første ball, jeg var 11 år gammel og dro til en proff for å få både spraytan, sminke og hår ordnet. Jeg var under 1.40 høy og så ut som en liten dukke ? noe jeg fikk høre, kvelden igjennom. Det står ut som et lysglimt i oppveksten min, en dukke ville jeg være både da og nå.

Kjolen min finner du HER – jeg har snudd den bak frem. 

Vi skal sove her i natt ettersom det er visning på leiligheten i morgen. For en time siden dro vi innom for å sette ferske blomster i vasene og rydda unna det siste, da oppdaget jeg at de vi har leid inn for å male enda ikke hadde blitt ferdig, som de skulle være for snart 10 (!) dager siden. Jeg vet at sånt ofte blir forsinket, men come on.. De kommer tilbake i kveld for å ordne alt, så flaks for oss at vi har et annet sted å være i mellomtiden. Men da blir i alle fall alt på stell når leiligheten skal vises frem de kommende dagene! Om noen skulle være interesserte i mer info, sjekk ut annonsen på finn her. Tips gjerne noen som skal flytte i hovedstaden! 

Jeg elsker å være sammen med kjæresten min men kan føle på en liten sosial «angst» om det kun er oss to i flere dager. Ikke fordi vi ikke har det fantastisk, for det har vi, men jeg er livredd for den der «har vi blitt kjedelige, hva skjer, er vi gamle» og det der. Vi er jo så unge, men så fort man kommer i et stabilt forhold lander man litt i livet og man forbinder ofte det med å feste, møte nye folk osv med å “finne seg selv” som man skal gjøre disse årene. Der må jeg bare snu litt om på egen tankegang, man kan like fullt finne seg selv og verdiene sine i en relasjon som faktisk går bra, det trenger ikke være en karusell av følelser for å være ekte. Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare hva jeg føler heller, men man vender seg jo til at det skal være drama. Når det faktisk bare går fint er det som om noen skriker i hodet mitt at det er umulig, ting kan jo ikke bare være fint? Det funker vel ikke sånn? Hodet er min egen verste fiende og jeg må ukentlig børste bort en djevel på skuldra som mater meg med løgner og stress. Altså, livet kan jo være bra. I guess.

Håper alle har det fint! Jeg er stresset, full av tanker men lykkelig og trygg i bunn. 

13 kommentarer
    1. Jeg er skikkelig sliten og har en dårlig mage følsen å er irritert men stort sett er det bare skikkelig bra at du er erlig å rette fram synes jeg fint innlegg synes jeg sophie Elise hilsen Kristian Magnus 🙂♥️

    2. Fine bilder som alltid Sophie !! 🙂
      da er vi 2 som er stresset og full av tanker, så ikke alene 😉 !! Snart sommerferie daa 😉
      Ønsker deg fiin kveld 😀 <3

    3. Atter en gang misbruker du begrepet «sosial angst». Værsåsnill, kan du ikke sjekke en ordbok slik du får utvidet vokabularet ditt? Det finnes mange ord du kunne brukt istedet – smålig bekymret/stressa, “får litt hetta”, rastløs, osv. Synonymer for angst er blant annet svært bekymret, engstelig, nervøs, forskrekkelse/FRYKT, osv.

    4. Hei! Møtte deg engang, vi snakket litt. Føler deg og kjenner meg igjen i mye.
      Jeg anbefaler deg virkelig til å lese eckhart tolle- en ny jord.
      Relatert til at sinnet og tankene våres.

    5. Anna, du forstår tydligvis ikke hva sosialangst/angst er. Kommer i mange former. Ikke svar, bare do something else for the greater good

    6. Kjoler er som regel finest når de er på riktig vei. Den så så mye finere or mer flatterende ut på instastory når du hadde den på riktig vei 🙂

    7. Vet du, jeg ble faktisk så “glad” av å lese det du skrev om den lille sosiale angsten når det kun er deg og kjæresten til stede. AKKURAT slik kan jeg også ha det! Så irriterende! Uansett, sliter selv med angst, og spesielt på kjæreste fronten. Er liksom som om det er en djevel som du kaller det, – som alltid skal fortelle meg løgner osv som igjen resulterer til at jeg begynner å tvile eller overtenke en situasjon, når alt egentlig er bra.. Blæh.

    8. Jeg vil gjerne anbefale minipillen! Det tar vekk mensen helt på de fleste og det mangler et hormom som for mange gir humørsvingninger. Fortsatt like bra som vanlig ppille!!

    9. TAKK for dette innlegget og avsnittet om et hode som spinner og kompliserer noe som egentlig bare er fin og trygg kjærlighet. Kjenner meg så igjen i det, og det skaper så unødvendig stress! Jeg er i et fantastisk forhold, om bare hodet mitt kunne slutte med disse kritiske tankene, ofte basert på slike “regler” som du nevner her. En forsvarsmekanisme gjerne, basert på frykt for å miste det man drømte om da man levde “singellivet”? Takk for at du bidro til at den bekymringen ble svekket i alle fall, det ser ut som du og Kasper har det så trygt, fint og ekte. Det er ingenting annet enn positivt, og livet og kjærlighet har ingen fasit!

    10. Jeg tenker et godt grep er å bli flinkere til å si til oss selv: “Har jeg det bra akkurat i dette øyeblikket? Ja? Så bra, nyt det!”, og la det stoppe der. Ikke tenke for mye fremover hele tiden. Har vi det bra akkurat nå, så er det ingenting å bekymre seg for akkurat nå, og det er den eneste fasiten.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg