konkurranse – vinn questbars og såkalt “rumpetights”

Hei dere! Jeg holder på å flytte ut av leiligheten for tiden, som jeg har nevnt til dere tidligere skal jeg bo hos en venninne en måned mens jeg pusser opp badet.. Det er brutalt! Derfor er oppdateringene litt så som så akkurat nå, jeg skal være ute av leiligheten i kveld, og etter det går forhåpentligvis alt tilbake til normalt.. Leiligheten er helt kaos akkurat nå, så jeg finner ikke helt roen til å fokusere på noe som helst. Men, det kommer seg, bare ha tålmodighet med meg ♥


annonse

Til noe litt annet! De aller fleste av dere har vel hørt om questbars? Om dere følger noen inspo-brukere på instagram, så har dere garantert sett dem! Vel, jeg elsker dem. De er desverre litt stive i prisen når man kjøper dem i Norge og ikke minst så selges de i svært begrenset utvalg, men jeg har blitt gjort oppmerksom på noe jeg vil tipse videre om. . Om du, i likhet med meg, noen ganger tar deg turen mot svenskegreisa for å handle bør du stoppe innom Nordby Shopping Center, Töcksfors Shopping Center eller Charlottenberg Shoppingcenter, for der holder nemlig butikken bodypower til. Der kan man kjøpe en 12pakkning med questbars for rundt 200 kr, her i norge betaler jeg 50 kr for EN.. Så, det er litt av en prisforskjell! Man kan jo bestille questbars på internett diverse steder, men da kommer toll, frakt og hele kjøret i tillegg, så OM dere har muligheten er dette et meget bra tips.

Dette er min favorittsmak 🙂

 

På bodypower selger de også buksene og tightsene jeg har snakket så godt om, de såkalte “rumpebuksene”. De har godt utvalg og mange tightser, så om dere vil sikre dere en slik er dette virkelig et kupp. Her har jeg på meg min nyeste..

Jeg kan jo nevne at bodypower har et bredt utvalg av det meste når det kommer til trening, som da også selges mye billigere enn her hjemme i norge. Om dere plutselig befinner dere på svenkegrensa og i en av butikkene til bodypower så får du ekstra 20% rabatt på alle tightser lik den jeg har på meg over om du oppgir koden “sophie” når du skal betale – da er den allerede billigere enn i norge fra før av. Da blir det sååå mye billigere enn å kjøpe i norge, eller på noen nettside jeg har kommet over. Koden gjelder til 10% mai.

Så til sist – tid for konkurranse! Vil du vinne en eske med 12 questbars pluss lik tights som meg? Da må du like bodypower på facebook HER, legge igjen en kommentar i dette kommentarfeltet og skriv mailen din, så trekkes vinner den 3. mai. Lykke til ♥ ♥ ♥

la meg fortelle en historie

Jeg ser at mange, ikke overasskende velger å misstolke innlegget jeg skrev om selvskading. Så nok en gang må jeg vel “krype til korset” og forsvare meg selv, men aller helst vil jeg bare forklare hva jeg mente.

Jeg ville prøve å advare unge jenter som kanskje enda ikke har kuttet seg for første gang. De som enda ikke er avhengig av å presse en kniv mot kroppen for å se blodet renne. De som enda klarer å få sine psykiske smerter til å dempes uten å fysisk skade seg selv. For veien fra første gang man plukker opp kniven til man sitter der med en arm full av arr er veldig kort. Da sitter man der, slik som jeg gjør, og virkelig må kjempe mot seg selv hver gang man har det vondt. Hver gang jeg har det jævlig ønsker jeg kun EN ting, og det er å løpe til kjøkkenskuffen og dra ut den kniven jeg vet det er best blad i (en rosa som er ment for tomater) og så kutte meg. Det ender istedenfor med at jeg må sitte på gulvet og vugge fram og tilbake, bite i et pledd eller en genser slik at jeg klarer å motstå. Det er en kamp du ikke ønsker å ha med deg selv, og jeg føler meg alltid som en idiot etterpå. Veldig stolt riktignok for at jeg klarer å la være og at det er flere år siden jeg har kuttet meg sist. Men jeg blir også sint på meg selv.

For om jeg kunne gå tilbake i tid, så hadde jeg så klart valgt å aldri skade meg den første gangen jeg gjorde det. Det var det jeg ville få fram med innlegget, ingen ØNSKER å skade seg selv, ingen ønsker å være avhengig av noe. Om noen med en spiseforstyrrelse advarer mot faresignaler, skal man da gå til motangrep å gi dem kritikk? Nei! Alt jeg ønsker å formidle var, at om DU der ute sitter og enda ikke er på kanten av det stupet, om du enda har en sjanse til å få hjelp på en annen måte, så gjør det. For ingen ønsker å sitte med masse arr, samt å slite med en tvangstanke resten av sitt liv.

Nå har det seg sånn at jeg nå har disse arrene, da. Det er en del av min historie, og det er jeg OK med. Jeg har også venninner og bekjente med et dusin flere dype kutt enn meg, og jeg ser ikke ned på dem overhodet – tvert imot! Det har formet dem, slik det former meg. Noen skjuler det, andre driter i det. Jeg skjuler det, kanskje litt fordi jeg har opplevd å blitt gjort narr av pga arrene mine av kjærester (som åpenbart ikke er helt rett for meg). Men jeg vet at om vi alle kunne gå tilbake, så ville man hatt en annen utvei.

Jeg skal nok gifte meg en dag, og arrene mine vil synes. Jeg har en kjæreste som ikke bryr seg om disse, faktisk sa han at det var en fascinerende del av meg som gjorde meg til en “overlevende” som hadde gått igjennom noe. Og det er greit. Jeg kan jo fint gå lettkledd uten å tenke så mye over det, og jeg har ikke noe problem med å bli strøket over armen. Jeg skal være en vakker brud, en stolt og glad brud, og arrene kommer til å synes da også. Det kommer likevel til å bli den fineste dagen i mitt liv, til og med kanskje litt ekstra fin fordi jeg har levd slik som jeg har levd, og likevel kommer meg dit. Men jeg sliter enda med trangen om å skade meg selv, selv om den blir mindre og mindre intens hele tiden, og jeg skulle så klart ønske jeg kunne gå tilbake å besteme over min egen kropp – for til tider har jeg følt at selvskadingen styrte meg, og at jeg ikke kunne styre selvskadingen.

Jeg tror at om de fleste av dere tenker dere om, så skjønner dere at jeg ikke mente noe vondt med innlegget. Om dere går inn i dere selv, så forstår dere at jeg ikke prøvde å være slem. Men for MEG er det ubehagelig, JEG skulle ønske jeg kunne gjøre om på akkurat det, og om DU ikke har skadet deg selv, så håper jeg du aldri gjør det. Thats it

.

hipsterliv, stilen er eksklusiv

At denne lille morroklumpen skulle se seg selv i dagens næringsliv på snakk om penger hadde jeg ikke trodd – men dere finner meg altså i dagens utgave hvor jeg snakker om det populære teamet… Lønn. Penger. Bloggbuisness. Like kjedelig som matematikk, faktisk ER det jo matte, men enkelte finner det visst interessant. Så, om dere vil ha litt informasjon er det bare å løpe og kjøpe!

 

Haha, liker at jeg ser skikkelig gangster ut på bildet.. Her er jeg, original gangster sophy, med firmakortet i baklomma liksom. Liker at jeg pleier å bruke det som unnskyldning “jeg tar det på firmakortet”, men firmakortet er jo likevel bare MEG, haha. Så pengene er det jo jeg som står for uansett. Men til noe litt mer alvorlig, med hånden på hjertet, så er penger det siste jeg bryr meg om. Det ble kanskje en feil formulering, fordi jeg bryr meg jo egentlig ekstremt mye om penger i form av at jeg sparer, tenker nøye igjennom alle kjøp jeg gjør og tenker langsiktig. Det er så utrolig viktig for meg! Men jeg bryr meg ikke om å skryte over en livsstil hvor penger spiller en sentral rolle, det er noe av det mest latterlige jeg ser. For meg tyder det på en svak person når du hele tiden må fronte materialisk lykke for å bevise at man “er noe”. Det er så mange som eier dyre vesker, kjøper dyr champagne på byen og ser ut til å ha DEN livsstilen, når de egentlig sitter og er merket rød på kreditt, ikke har en ordentlig jobb, ikke eier de noe som helst og ikke har de psyken helt på plass heller. Slike kjenner jeg en flokk av, og ironisk nok er det som oftest disse som har et bevis for å presse deres “eksklusive” livsstil opp i ansiktet på folk. Men slikt forsvinner jo etterhvert, og da kan man jo stå der om 30 år på skansen og lure på hvorfor man bare blir eldre og eldre, uten at livet går noe sted.

Herregud nå begynte jeg å snakke om noe helt annet, jeg regner med at den type mennesker engasjerer meg veldig. Jaja, glad jeg sparer til pensjon og sikrer min egen fremtid. Det er verdt mer enn 1000 dyre champagneflasker på byen bare for snapchat sin skyld.

NEW YORK, HERE I COME!

Nå er det ikke lenge til jeg drar på min aller første ferie til NY! Eller, ferie og ferie.. Jeg skal jo faktisk gjøre noe produktivt der borte, jeg skal nemlig reise med EF for å gå på skole! Skolen til EF i new york er en av de største skolene de har, med opp til 70 nasjonaliteter som er der for å lære året rundt. Jeg skal bo på campus ved skolen, og har hørt at det skal være veldig “american campus style”, hehe. Så det kan jo bli spennende! Skolen ligger 40 minutter unna Manhatten også, gleder meg veldig til å se alt ♥ Dere kan lese mer om skolen her.

Tidligere har jeg kun vært en svipptur innom New York, så jeg har ikke fått noe annet ut av byen enn å egentlig bare være der. Jeg vil jo oppleve alt! Merker at dette har vært et skikkelig USA-år for meg så langt, to turer er jo gjennomført allerede og jeg gleder meg til den tredje som kommer til å ha en helt annen stemning.

Jeg skal så klart blogge masse fra reisen! Jeg drar den 10 mai og reiser heeeelt alene, noe jeg egentlig synes er litt skummelt, så om noen lesere er i New York mellom 10-16 mai får dere gjerne gi meg en beskjed her, så blir jeg kjempeglad for å møtes! Dere kan lese mer om EF sine språkreiser og bestille en gratis brosjyre HER.

Har noen av dere vært på reise med EF før? Og, hva MÅ jeg få med meg i New York? Blir veldig takknemlig for alle tips!

Reisen er sponset.

er jeg gal eller er du psyko?

Visste dere at vi har en hjernehalvdel som styrer det teoretiske, og en hjernehalvdel som styrer det kreative? For mye bruk av kun den ene delen av hjernen fører til at den andre delen ikke blir like skjerpet som den kunne ha vært, og det er derfor viktig å bruke begge. Min venninne Marte har nettopp kjøpt seg en fargebok for voksne (haha…) som hun bruker for å holde sin kreative hjernehalvdel aktiv mens hun studerer mye teori. Så, i pausene fargelegger hun altså, istedenfor å sitte på facebook for eksempel. Veldig lurt, og faktisk en utrolig fin fargebok som jeg også har lekt meg med litt nå!

 

Og når vi snakker om hjernen.. Jeg har vg +, og leste nettopp et intervju med en diagnosert psykopat – fy faen, det var ekkelt å lese. Vet dere hva som kjennetegner en psykopat? Det var seriøst som å få lest en personbeskrivelse av et par jeg kjenner ganske så godt. Skumle greier, altså! Om dere vil kan jeg sikket legge det ut på bloggen senere? Jeg tror det er flere enn meg som trenger å få den artikkelen dyttet opp i ansiktet.

Resten av ettermiddagen blir det litt jobb for min del, har ENDELIG klart å ta fatt i sakene! Jeg er stolt, haha ♥


Og JO – jeg leser kommentarene deres.. Ser mange tror jeg ikke gjør det? Men selvfølgelig gjør jeg det, om ikke kunne jeg jo bare hatt et lukket kommentarfelt slik som enkelte andre har.

making up a changing mind

Det er så rart, med fasit i hånda klarer man likevel å begå samme feil tusen ganger på rad. Den vanlige berg-og-dal-banen som man villig setter seg inn i, gang på gang. Jeg vil jo så gjerne… Men likevel setter jeg meg selv og mitt eget beste sist, og bærer andre sine byrder på mine skuldre helt til jeg faller.

Og et eller annet sted håper man nok litt på at noen andre skal huske litt når man har glemt bort seg selv. Det er het forjævlig når man føler at alle andre går rundt en, og “vet” masse som man ikke helt klarer å innse selv.

Det er sikkert helt på tryne å si det, men de fine kommentarene deres redder dagen min litt oftere enn de bør. Dere er jævlig bra, mange av dere ♥ Og for dere har jeg lyst til å være sterk. 

videoblogg – snakk uten filter

 

Noen ganger er det veldig mye lettere å si det på film 🙂

 

IKKE GJØR SAMME FEIL SOM MEG 

Dette er et direkte flaut innlegg for meg å skrive, om jeg skal være ærlig. Men jeg føler, etter å ha lest flere av kommentarene og mailen jeg får fra dere, at enkelte av dere trenger å se dette.

Om man skader seg selv, uansett om man er 14, 18 eller eldre, så går det aldri bort. Ting jeg gjorde for flere år siden må jeg enda skjule, og det er ikke noe gøy. Jeg har langt ifra like mange arr som flere andre, og sårene mine har aldri vært særlig dype, men likevel er dette noe jeg utrolig nok må ta stilling til i hverdagen. At folk ser litt ekstra på hånda mi og sikkert tenker sitt, at fotografer må bruke tid på å photoshoppe hånda mi, og at også den må sminkes før jeg skal på tv.

 

Så jeg ber dere – IKKE skad dere selv, jeg vet så godt hvordan det føles å være avhengig av det. Men det er som å være avhengig av en rus, det løser ikke problemer, det utsetter dem bare. Og, du må, flere år etterpå stå der å dra ned genseren din når du merker du får rare blikk.

Stay strong ♥ 

jeg står for det jeg skriver

Når det stormer rundt en, er som regel det lureste for meg å ta et steg eller tusen tilbake å fokusere på noe HELT annet. Visstnok har ikke diskusjonene i kommentarfeltet de siste dagene kommet helt uprovosert fra min side. Jeg vet jo at sirkus (merkelig nok) skaper mange sterke følelser, og at folk har en sterk trang til å argumentere FOR denne næringen. Jeg personlig er veldig for sirkus uten dyr og mener det er fantastisk. Men, nå vet jeg desverre hva jeg snakker om. Jeg har vært både på sirkus, bak scenen på sirkus og sneket meg inn uten lov og har sett litt av hvert. Direktøren av sirkus Arnardo har invitert meg inn hos dem for å se hvordan alt fungerer, jeg vurderer den, men tror ikke jeg kommer til å gjøre det, fordi slike besøk alltid tilrettelegges så veldig. Både jeg og han ble invitert til god morgen Norge, jeg takket gladelig ja og ville gjerne ha tatt denne diskusjonen på tv. Han sa nei, og man kan jo undre seg over hvorfor.

Det er SUPERT at de ikke lengre har elefanter i sine sirkus, og det sier de er på grunn av plassmangel. Ja, gratulerer med at dere i 2015 fant ut at en elefant ikke hører til på sirkus, det er som om jeg i 2016 skal konkludere med at jorda er rund. Men jeg tror heller ikke dette er hele sannheten, ettersom at direktøren i fjor oppfordret på facebook om å la de få beholde elefantene sine. Og SLIKE holdninger støtter jeg ikke, og derfor står jeg enda inne for det jeg skrev her om dagen.

Så ja, på snakk om å gjøre noe helt annet. Sol i oslo, så dette gjorde jeg igår.

Min herlige fotograf Joakim Kleven!

 

Blir vel en reprise av dette idag! Vi snakkes ♥

right back at you

ENDELIG sommer i oslo! Jeg fikk helt sjokk da jeg gikk ut døren tidligere idag for å få en spraytan-behandling. Jeg kunne gå i skjørt og uten jakke, og likevel var det nesten for varmt. Jeg har aldri følt på å bli ordentlig glad av sommeren før, men idag kriblet det i magen og jeg tenkte at NÅ skal ting endelig bli bra. Jeg tror dette kommer til å bli en veldig bra sommer, den i fjor var helt fantastisk når jeg nettopp hadde flyttet hit, og jeg håper på å kunne gjenta akkurat det ♥

 

Når jeg kom hjem bladde jeg litt kort igjennom mailen min, facebookinnboksen og kommentarene her. Mye fint, og mye rart. Fikk en morsom drapstrussel av en mann som kalte meg en idiot-pikksuger-møkkatryne som ikke har oppnådd en dritt. Sendte han bilde av dagens DN forside som svar. Følte egentlig det var nok, jeg.

 

Nå på ettermiddagen har vi grillet rett bak der jeg bor. Det var veldig koselig! Det er forresten noen av dere som spør hvorfor jeg skal flytte inn med en venninne. Om en uke begynner jeg å oppusse badet, da kan jeg ikke (vil jeg ikke) bo hjemme så jeg flytter inn sammen med Marte. Jeg skal bo der kun med henne, altså ikke med Robin, og tror det kommer til å bli veldig greit. Ser nesten litt fram imot det, har aldri bodd med en venninne før og misunner litt de som får oppleve det også. Jentekvelder, dra ut, ha det gøy.. En fin start på sommeren 🙂 Så hvem vet, kanskje jeg bare blir boende der da, haha.. Om jeg trives alt for godt! Neida, jeg eier jo leiligheten min og må nok tilbake hit etterhvert så jeg kan ikke bare flytte så spontant. Men Marte bør passe seg for jeg blir nok vanskelig å bli kvitt!

Nå tenker jeg å dra på kino for å se “it follows”. Har noen av dere sett den? Jeg har hørt den skal være sykt bra!