Da jeg var ute og gikk idag sto noen fra Cirkus Arnardo og hengte opp plakater i området rundt hvor jeg bor.. Jeg har jo ikke akkurat lagt skjul på at jeg hater sirkus og har blandt annet blitt vist fingeren til av folk som jobber på cirkus, jaget bort og truet fordi jeg har vært tydelig i mitt budskap. Vel, I dont give a fuck, ville lett ha tatt en smell eller tusen for det jeg tror på. Jeg ventet til de hadde hengt opp plakaten og så reiv jeg ned alle jeg fant.
Viktigst er å få bort dato og tidspunkt for sirkuset, jeg pleier selv å ha logoen igjen for å vise at det faktisk er en sirkusplakat der som har blitt revet ned. Håper virkelig dere gjør det samme, men ikke sleng søppelet på bakken! Kast det i søpla, folkens 🙂 Og til dere som har barn – lær dere at sirkus betyr dette:
Så, er dere med meg? Håper på å se NULL sirkusplakater som er hele, og om dere river ned – send meg bilder av det ♥
Wow, takk for alle fine tilbakemeldinger jeg har fått det siste døgnet, og en stor takk til den fine bloggeren pappahjerte som ga meg et ekstra fint innlegg idag ♥ Det hadde jeg ikke forventet meg, overhodet!
Jeg har vært i veldig dårlig form siden jeg kom hjem, men det er en standard for meg når jeg kommer hjem fra reise.. Blir helt ødelagt av jetlag. Nå er jeg på vei opp igjen alikevel, har kledd på meg et litt finere antrekk (eeeelsker bik bok by lene orvik!) og skal møte noen av jentene for litt drinker. Gleder meg til det, trenger jentene mine som vanlig, og idag skal jeg ut med mine craaaaazy girlfriends! Jeg har blitt skikkelig glad i å feste igjen, det går veeeldig i perioder. Men nå drar jeg ut 2-3 ganger i uken, og liker det! Jeg er jo 20 år og bor i Oslo, da må man få lov til det 🙂 Tror vi skal på jager idag!
Jeg får flere mailer i uken fra aviser/tv/radio som inviterer til intervju eller debatt angående temaet, akkurat som om vi store bloggere er en gruppe kriminelle som ikke kan passe på vår egen jobb, og som bare er ute etter å lure folk – for hva tjener bloggere, og hvordan gjør man det? Jeg takker alltid nei til slikt, jeg føler temaet er oppbrukt og det er ikke noe jeg er interessert i å snakke om. For helt ærlig, så er det faktisk et ganske kjedelig tema for meg – men siden så mange synes det er spennende, kan jeg gjerne oppsummere litt kort likevel.
1. Om jeg får noe sponset, så skriver jeg det. Men saken er så enkel som dette – jeg får svært lite sponset, jeg takker i 99% av tilfellene nei. Har jeg på meg en genser fra nelly så er den kjøpt selv, en kjole fra sheinside, en veske fra her, smykke fra der. . Jeg handler masse, masse på internett, men logisk nok skriver jeg også hvor klærne mine er fra. En link er ikke det samme som reklame, eller at jeg tjener noe på det. 2. Så, til de resterende 1% jeg faktisk takker ja til – da blir innlegget merket øverst med annonse/reklame. Jeg takker ikke ja til å reklamere for alt, det er en grunn til at dere enda ikke har sett noe til yoghurt, iste eller ungdomsbiletten fra SAS på denne bloggen. Fordi det er kjedelig for meg å blogge om, kjedelig for dere å lese om. Er sikker på at jeg sier nei til 150 000 i mnd uten å overdrive, det er sikkert mye mer, bare fordi jeg ikke har lyst til å kobles mot alt mulig. 3. Når jeg er på ferier, når jeg liker noe jeg har spist, sett en film, vært på konsert – jeg skriver om det fordi jeg vil, bloggen min er her for å underholde og tipse videre, så jeg linker til det som linkes kan, uten at jeg får noe for det. Jeg vet jeg ville ha satt pris på det samme om det var andre veien. 4. Flere pr og markedsføringsbyrå har adressen, nr og mail til bloggere, så nå og da popper det opp produkter uventet i postkassen, enten i oslo eller hjemme i harstad hos mamma og pappa. Dette kan jeg forsåvidt ikke noe “for”, og alt dette blir som regel lagret her hjemme, sendt tilbake eller gitt til venninner. Om jeg da likevel skriver om det, så er det fordi jeg vil, ikke fordi jeg må eller fordi det har vært noe som helst krav.
Så, hvem er egentlig dere som sitter og melder inn til forbrukerombudet om så klart skjult reklame her og der? Hvorfor? Hva gjør det dere om jeg skriver om en lipgloss jeg faktisk har kjøpt selv? Dere taper tid på det som dere kunne ha brukt til å gi deres egen hverdag litt mer mening. Dette med blogging er en oppskrytt, veldig hard jobb som man ofrer store deler av livet sitt for å fortsette med. Alle i min omgangskrets er helt sjokkerte over hvor hardt det er! Og jeg personlig sparer pengene mine. Jeg tar ut 40-50 000 kr til meg selv per måned (det jeg ikke tar ut, som er en del, sparer jeg) som jeg bruker på husleie, strøm, mat, forsikring, de organisasjonene jeg støtter, og alt annet man må enn måtte trenge eller ønske å kjøpe. Og alikevel sitter jeg igjen med god pluss hver enesten måned fordi jeg er en mester på å spare til og med det. Jeg sparer alt, og var derfor jeg kunne kjøpe meg leilighet. Min økonomi er ingen andre sin sak enn min (og pappa sin, fordi han styrer pengene mine). Ikke engang kjæresten min eller de nærmeste vennene mine vet hva jeg har, men til og med da jeg fikk 1000 kr i måneden av mamma og pappa som 16 år gammel, sparte jeg og hadde alltid penger og gikk i stort pluss. Så, jeg er ingen bortskjemt dritt som sløser, slik mange vil ha det til. Men flere bloggere tjener over en million i året, og så har flere enda mer i firmaet sitt. Så det er en del 🙂
Og kjære, VG, dagbladet etc ec, som er så utrolig glad i å henge ut bloggere på den måten dere gjør – neste gang de skriver en artikkel om hva som er “hot” i sommer, merk dere at de fleste avisene tjener godt på folk som klikker inn på linkene uten å merke det noe sted, samtidig som de prøver så godt de kan å rive ned bloggere. Jeg har holdt det inne så lenge, men om jeg får en mail angående temaet fra EN journalist igjen, så vil min respons være som følger – pass på deres egen jobb først, og merk deres egen jævla reklame.
Jeans med sleng. Kan ikke folk bli lei av disse buksene snart? Jeg har selv et par hjemme men nei, jeg får nesten vondt i magen av å se på dem. Mote eller ikke, dette er grusomt.
Bloggere som skal være så “picture perfect” Jeg er så utrolig lei av bloggerne som ikke ser ut til å være ekte. Dere vet de som kun har perfekte modellbilder av seg selv, sine omgivelser og innredningen sin hele tiden? Til og med husdyrene deres ser perfekte ut. Hva skjedde med at bloggere faktisk er BLOGGERE, hvor man skriver og forteller om hva man føler. En blogg skal ikke være som skutt ut av nesa på Vogue, vi skal være mennesker med tekst, følelser, liv og normale bilder. Facebook. for meg føles det som om facebook blir mer og mer ute for hver dag som går. Det handler bare om reklame nå, fæle videoer som sprer seg og overskrifter hit og dit som skal lure folk til å trykke inn. Store deler av topplisten til blogg.no er jo ikke egentlig “toppbloggere”; men bare masse folk som får klikk fordi de har en overskrift som lurer folk inn via facebook. I tillegg alle de på 40+ som skal diskutere under enhver nyhetssak, hvor de er frekkere enn satan selv.
Foreldre som gir barna sine aaaalt for mye sukker. Jeg så utrolig mange barn i USA som var overvektige, og man ser en del av dem her i norge også. Jeg synes så synd i dem, for det er ikke noe barna kan noe for.. Det er jo foreldrene som gir barna mat og derfor kan man ikke gi et barn hva som helst. Når jeg en dag får et barn så skal de ikke få spise godteri, det blir MAKS en gang i uken. Godteri inneholder bare dritt, og jeg mener faktisk det er litt barnemisshandling å bare gi barna sine fet mat, dag ut og dag inn. Det ødelegger jo for dem fra start.
Folk jeg kjenner som SPØR meg om jeg kan linke bloggen deres / tagge dem på IG. Jeg tagger deg gjerne og jeg linker deg gjerne OM det kommer naturlig for meg. Jeg føler meg jo passe dum om jeg nesten oppfatter en dårlig vibe fra folk som jeg ikke tagger i bilder. Enkelte har blitt direkte forbanna, og da kan man jo faen meg lure på hvor verden er på vei.
Utroskap. Trenger vel ikke si så mye mer om dette. Jeg har igjennom mitt liv vært igjennom så utrolig mye dritt, gang på gang på gang, og det er noe av det verste man kan føle på. Om man elsker noen, så gjør man ikke det mot et annet menneske.
Gutter som LATER som om de er rike. Jeg har sett så mange bilder av louis vuittons, rolex klokker, dyr champagne +++ som folk (spesielt gutter) legger ut, og later som om det er deres eget. Etter at jeg flyttet til oslo har jeg lært at det er mange som bruker utrolig mye tid og energi på å få det til å se ut som om de er rike.. Hvorfor aner jeg ikke. Om de for eksempel har en dyr champagne EN gang, så må det fotograferes tusen ganger, legges ut på alle sosiale medier og skrive noe “thats how we roll” eller whatever.
– Sex på tv. Sorry, men det er så utrolig tacky og billig. Veldig 2003.. Jeg skjøner ikke at folk enda stiller opp for å flaue seg selv ut på tv.
Nå er jeg hjemme i oslo, nok en gang. Lang reise. Flydde på første klasse, og på SAS betyr det at man får en egen “seng”. Det var en fin tur hjem. Jeg presterte faktisk å bli litt brisen også, første gang full på fly og enda verre er det nok at jeg var GODT brisen på SAS loungen rett før. Jeg må tenke over hva jeg faktisk gjorde der, og nå vil jeg helst bare glemme det. Lol.
Med meg hjem til norge hadde jeg 3 kg overvekt. Masse klær, og en hel del tanker i bagasjen. Det høres sikkert utrolig teit ut, men jeg er på et sted i livet akkurat nå hvor jeg har lyst til å være.. usynlig. Forsvinne. Jeg har lyst til å pakke med meg det aller mest nødvendige, og så bare dra til et annet land. Langt bort fra alt jeg kjenner til her, og ikke minst langt bort fra alle som kjenner meg. Da jeg var yngre var alt jeg ønsket meg at folk skulle kjenne meg igjen, kunne navnet mitt, spørre meg om bilder og autografer, ting og penger. Jeg vet at jeg ikke er Justin Bieber. Jeg har ikke paparazzier etter meg. Men jeg er så lei av at hele hverdagen min (og de fleste andre sin?) dreier seg om likes, lesere, hva man har og hvem man er. Jeg er ikke en blogg, jeg er ikke likes på et bilde, jeg er ikke et produkt – det definerer ikke meg, og det definerer ikke noen. Jeg vil ikke at folk skal snakke til meg eller være med meg kun basert på den jeg er, “hun der Sophie Elise”. Jeg vil ikke at folk skal være med meg fordi det er spennende. Jeg vil ikke bli sett på overalt. Men samtidig så elsker jeg å blogge, jeg elsker å jobbe med tv og jeg elsker å drive med musikk, så alt det andre er vel bare en “bivirkning” som jeg får tåle. Bite sammen tennene og kjøre på. Jeg vil egentlig mest bare hjem til mamma og pappa som knapt vet hva instagram er. Jeg vil hjem til bestemor som ikke skjønner hvordan hun leser blogg.
Om jeg kunne ha gått tilbake i tid, til Januar 2011, så ville jeg ikke ha gjort noe annerledes. Jeg ville ha startet bloggen. Jeg elsker dette livet, men jeg hater den offentlige Sophie Elise fordi jeg ikke aner hvem jeg er uten. Jeg har definert meg selv utifra hva andre mener om meg. Man blir ødelagt av å tenke på hvilken “rolle” man har. Hva betyr en rolle, når man knapt har en personlighet? Vil jeg kle av meg eller på meg eller smile på bilder eller lage duckface så definerer ikke det noe som helst! Men tydeligvis gjør det jo det.
Vær så snill, fortell meg at dere også er usikre. At dere ikke vet. At dere står på et skille, og lurer på om dere skal hoppe høyere eller lande. Jeg personlig er bare lei av å være lei.
Hei! HEI!!!! HALLO!!! Ah, så godt det var å kunne skrive litt til dere igjen – jeg har savnet dere! Jeg har til og med savnet å få høre at jeg er feit, så da er det vel ekte kjærlighet? ♥ Mine dårlige bloggdager er straks forbi, nå sitter jeg nemlig i New York og om ikke så alt for lenge letter flyet til oslo.. En flyreise på 7 timer er jo sjeldent direkte gøy, og å komme hjem er egentlig heller aldri noe å juble høyt for, for jeg har hatt en fin så fin reise at jeg helst bare vil spole tilbake tiden og oppleve alt på nytt igjen.. Akkurat nå sitter jeg i en SAS-lounge på flyplassen, jeg har lest igjennom alle kommentarene deres angående musikkvideoen min. Jeg hever panna så godt det lar seg gjøre i sjokk og sier TAKK! Overasskende mye positiv og hyggelig lesning for meg, og det negative er jeg enten enig i, eller så klarer jeg å se forbi det fordi det tross alt er min aller første musikkvideo. Ikke at det skal være en unnskyldning for å gjøre noe dårlig, men jeg synes faktisk både den og låta er BRA, så da er alt egentlig greit 🙂 Så tusen takk, dere gir meg masse pågangsmot!
Vel, nok om det, la oss snakke hverdag. En uke i Orlando er nesten litt for lang tid på samme sted, når man har kjempet seg igjennom Disney, Universal, Mall at millenia og et par outlets er det liksom ikke så mye mer å få med seg, OM man er imot dyreplageri altså. Seaworld drar vel mange på, men jeg har høylytt laget oppkastlyder og sagt “æsj fy FAEN” hver gang vi har kjørt forbi et skilt, så dit dro vi altså ikke, hehe. Vi kjørte heller en liten tur til Miami! Vi booket et veldig fint hotell (epic kimpton miami, verdt å bo på!), og kjørte bil i 4 timer for å komme dit. Det ble champagne og en episode solsidan på balkongen, haha…. Å se på serie når man sitter ute, da har man altså tatt nerdenivået enda høyere.
Vår siste dag her vandret vi litt rundt, og fikk til og med matet litt giraffer. De er så søte, med den rareste tungen jeg har sett i hele mitt liv! Lang og blå. Generelt sett er Etter det gikk vi litt rundt og kjørte tilbake til Orlando. Jeg fikk ganske høy feber i bilen på vei hjem og var veldig dårlig på vei til hotellet, noe Robin ikke trodde på fordi jeg sier hveeeeer eneste dag at jeg er dårlig, haha. Men jeg er jo det! Så, da lå han “ilammi” mens vi så på solsidan (igjen..), før vi sluknet begge to. Noen fine siste dager i USA!
Vi lander i Oslo i morgen tidlig, og jeg oppdaterer dere med en gang. Gleder meg til skikkelig blogging med kameraet mitt igjen ♥ Når jeg kommer hjem flytter jeg faktisk inn hos en venninne i en måned, men skal fortelle dere mer om det senere.
Å spille inn sin første musikkvideo var en utrolig spennende, krevende, emosjonell og fin opplevelse. Jeg håper dere liker resultatet ♥ Dere finner love like that på spotify her!
I går var vi på universal studios og som dere sikket klare å tenke dere, er det en hel haug av mennesker der. Er det noe jeg synes er tungt, så er det masse mennesker. Ikke fordi det er stress, ikke fordi jeg er redd noen skal skade meg og heller ikke fordi jeg får klaustrofobi. Men det er mye for meg å “takle” mange forskjellige mennesker på et sted, fordi jeg har en tendens til å bære all verdens problemer på mine skuldre. Problemer som kanskje ikke engang eksisterer, problemer jeg finner opp i mitt eget hode, fordi jeg er så urtolig sensitiv. Jeg kan prøve å forklare.. Jeg gikk forbi en gutt igår, han kan ha vært på rundt min alder. Han gikk med familien sin. Han hadde ganske stort hår med masse krøller, briller, en eller annen band-tskjorte og et forsøk på en mer rocka klesstil. Hele han LYSTE usikkerhet, dårlig selvtilitt og at han ikke har det så bra, og ved siden av gikk foreldrene og pekte på et kart over parken. Da flommer tankene på som “har han blitt mobbet? går det bra med han? Har han venner, eller har han bare foreldrene? Er det ubehagelig for han å være i parken? Hvordan har han det når han legger seg om kvelden?”. Og for alt jeg vet, har han det kanskje helt fint. Og likevel sitter jeg enda her og tenker på den gutten.
Jeg møtte også på en eldre mann, jeg vil tippe han var rundt 70, som jobbet med å rydde søppel inne på en av resturantene der. Han hadde blåmerker i ansiktet, og så generelt sett veldig stakkarslig ut. Han hjalp meg å finne toalettet. Han var så god.. Så tenker jeg på om han har familie, om han tjener nok på jobben sin til å leve et greit liv, om han er sliten men bare jobber for om ikke har han ikke noe sted å bo, om han har en kone eller om han er ensom.
Slike tanker får jeg hver eneste dag, og overalt hvor jeg går ser jeg enten mennesker som jeg blir oppriktig trist på vegne av, selv om de kanskje har det helt fint, eller så begynner jeg å tenke helt sinnsyke tanker om miljøet og dyr som ofte kan være litt tunge å bære. Jeg ser alle resturantene og tenker på alle dyrene som har blitt slaktet, og om jeg tenker at det er varmt ute = isen smelter på nordpolen og isbjørnene drukner og sulter ihjel. Kan jeg ikke bare SLAPPE AV?
Så vær så snill, folkens. Vær gode mot hverandre, pass på hverandre og vis kjærlighet. Det er så ofte man hører dette, men man er nødt til å spre kjærlighet og godhet, for det gjør så mye. Si unnskyld til noen du har såret, tilgi noen som har såret deg og legg det som tynger deg i fortiden, send melding til noen som sliter og ring besteforeldrene eller foreldrene dine. Vær så snill. For nå bekymrer jeg meg i tillegg for at dere ikke er snille nok, og jeg vil at dere alle skal starte dagen i morgen med en god gjerning og fortsette med det hver eneste dag. Jeg burde ha laget et innlegg, “ukens gode gjerninger” hvor jeg samler historier fra dere, og mine egne historier. Så motiverer vi hverandre..?
Nok en dag i hodet mitt, med andre ord. Jeg bærer verdens problemer på mine skuldre, uten at jeg gjør noe annet for å hjelpe enn å ha vondt i magen fordi jeg synes synd på en gutt som muligens har det fint.
I går kjørte jeg og Robin til mitt favorittsted på hele jorda – disneyworld ♥ Altså, jeg fikk vondt i munnen av å være der fordi jeg smilte så mye. Men det er så utrolig vakkert der! Riktignok klarer man nesten ikke å se det på grunn av alle folkene (det er spring break her nå) men det er en stor opplevelse å gå rundt å se på alt de har bygget opp. Og slottet er helt nydelig! Karusellene på disney i seg selv er ikke verdt turen alene, man er der mest for opplevelsen. Om man vil ha litt fart og spenning bør man heller dra til Universal, dit vi skal idag. Formen til Robin er med andre ord bedre, yey! Om dere skal til disney og liker litt action anbefaler jeg følgende: med en gang dere kommer til parken, still dere i Fastpass-kø, og book inn tider til karusellene “twilight zone tower of terror”, “rock and roller coaster” og “space mountain”, og så går dere rundt og ser litt helt til det er deres tur. Da forhåndsbooker man en tur på de beste karusellene, og slipper å stå i kø 🙂 I følge meg er iallfall det de eneste attraksjonene som er verdt å ta.
Men gjett hva, haha.. Jeg kom nesten ikke inn på Disney igår. Hvorfor? Jo, fordi jeg var kledd for “vulgært” og det er en familiepark. Jeg ble beordret til å kjøpe meg en t-skjorte, noe jeg egentlig mente var litt på kanten for det jeg hadde på meg var ikke drøyt engang. En kjole. Litt utringning, men ikke noe drøyt. Det var flere der som gikk rundt i magetopper, minimale shortser osv, men litt utringning er ikke OK? Ikke for å være teit, men kan det være fordi jeg har silikon? Om jeg hadde null pupper, hadde det vært mer OK da? Ikke vet jeg, men jeg fikk iallfall være på disney, selv om akkurat den opplevelsen var litt ubehagelig og jeg følte meg ganske utilpass en stund etterpå. Men sånn er det, og vi hadde en fin dag uansett!
Nå skal vi som sagt på universal, jeg gleder meg så UTROLIG mye til å vise Robin alt jeg har snakket om! Han skryter Liseberg opp i skyene, så jeg tenker.. bare vent! Håper forresten dere fikk sett bloggerne igår og likte episoden? Jeg personlig får ikke sett den fordi jeg er i utlandet og sumo ikke funker her for meg, men jeg gleder meg til å se når jeg kommer hjem. Og angående innlegget igår, jeg har lest alle kommentarene, og så at det ble noen missforståelser. Jeg er veldig glad i kroppen min, jeg er sunn og frisk, og omså jeg hadde gått opp 20 kg så ville jeg ikke ha vært lei meg, fordi jeg synes det også er fint. Og det er faktisk sannheten. Jeg mente at folk sier jeg “bør” være tynnere fordi jeg er en offentlig person, men det synes jeg er helt feil, man “bør” absolutt ingenting og skal få se ut slik man ønsker selv.
Det er så herlig her! I går startet vi dagen med et par timer ved bassenget. Til vår store overasskelse var det faktisk nesten litt FOR varmt i bassenget, noe som er herlig, vanligvis fryser jeg nærmest ihjel når jeg bader i basseng. Så med andre ord, vi har det helt perfekt!
Og nei, jeg er ikke gravid, som jeg enda får spørsmål om hver dag og jeg vet spørsmålene også vil komme nå etter å ha vist meg i bikini.. Jeg tok det som en spøk på 1.april fordi det hadde vært så mye rykter, etter et bikinibilde jeg la ut fra sist USA-tur. Jeg er kanskje ikke så utrolig tynn som jeg “burde” ha vært med tanke på at jeg er en offentlig person (noe som i mitt hode også høres helt SINNSYKT ut!), men jeg har det fint i min egen kropp og det er det viktigste. Og ps: for de ekstra observante kan dere faktisk se min nye tatovering på bildene under!
I går kveld dro vi litt spontant på en NBA kamp, nærmere bestemt orlando magic – chicago bulls. Sistenevnte er jo et av verdens aller mest kjente lag, og Orlando spilte jo på hujemmebane, så det var en superspennende kamp hvor faktisk Orlando vant til slutt helt i siste liten! Jeg sjokkerte til og med meg selv med hvor engasjert jeg ble i kampen, jeg klappet, heiet og snakket engasjert til Robin om hva som skjedde på banen, haha. Han er enda ikke i form så jeg fører mest en monolog om jeg skal være ærlig,men gøy var det uansett! Vi satt ganske langt unna banen så jeg hadde trodd jeg ikke kom til å se noe, men jo – jeg så faktisk veldig godt, og fikk med meg alt.
Nå har vi nettopp spist frokost på sengen, jeg blogger til dere mens Robin fikse seg. Vi prøver oss på disneyworld idag, det er jo tross alt en ganske “rolig” park med ikke de aller verste karusellene. Men TUSEN TAKK for alle tips fra dere! Vi setter så enormt stor pris på det, og alligatorsafari virker jo veldig spennende! Vi har så klart googlet også, men dere er jo “venner” av meg og vi har jo ofte ganske lik smak, så er gøy å spørre dere også. Tusen takk for tipset om Kennedy space center,de skal faktisk skyte opp en romferge om bare et par dager, så det tenker jeg vi vil se! Eller, jeg HYLTE da jeg leste om det på nettet, så med andre ord MÅ jeg se, hehe.
OG dere? Husk sesongpremiere av bloggerne sesong 4 idag!! ♥
