just me, myself and the kardashians

Det kommer vel neppe som noe sjokk at jeg er i ganske slapp form etter operasjonen, så jeg bruker tiden på å sove lenge og se på serier – noe som faktisk er ganske så deilig! Jeg føler meg ikke syk, men det blir ikke akkurat mange fysiske antrengelser her, og jeg blir fort sliten. Jeg føler meg litt som en bestemor egentlig, for alt går så treeeeegt, haha. .

I morgen har jeg i utgangspunktet en ganske fullstappet dag med både jobb og fornøyelser, men noe jeg gleder meg ekstra mye til er at jeg skal få tatovert øyenbrynene mine, endelig! Jeg har jo mast om det i ca en evighet, og spurt dere om råd, men jeg har feiget ut hver eneste gang. Men nå skal det nesten bare skje! Jeg skal også få en liten makeover hos frisøren min, men hva det blir helt enda vet jeg ikke. . noe nytt i det minste! 

 Todays fooood.

Jeg holder for øyeblikket på med Kourtney and Kim take New York, lett underholdning på sitt absolutt beste om jeg får si det selv – men jeg er snart ferdig med en hel sesong, og trenger mer å se på! Jeg har sett alt med kardashian-familien, men vil gjerne se en serie som ligner, uten at det virker som en kopi. . Tips? Jeg ser forresten på serien HER, ettersom ikke alt finnes på netflix. 

Dere er forresten de aller beste i verden, takk for fine kommentarer den siste tiden – jeg kunne jo aldri ha planlagt å bli innlagt på sykehuset, så bloggingen blir jo så klart veldig deretter. . Men dere gir meg så mye motivasjon ♥

 

hjemme etter to døgn på sykehus

Man kan absolutt ikke planlegge hvordan ting blir, det er sikkert! Sist gang jeg oppdartere dere var jeg på vei ut døren for å dra på et event, et event jeg virkelig prøvde å komme meg unna fordi jeg hadde så vondt i magen. Men, jeg er en type person som gjerne tror jeg har kreft bare jeg har litt ekstra snørr i nesa, så jeg blr aldri tatt seriøst når jeg føler meg dårlig uansett. En liten huskelappe til meg selv – aldri klag på formen med mindre det er virkelig alvorlig. Så, jeg kjempet på og kom meg på et event, holdt faktisk ut en god stund med både champagne og sushi før jeg til slutt dro på legevakten. Haha, det er litt morsomt å tenke på nå, før jeg dro sa jeg “jeg drar på legevakten en snartur så kommer jeg tilbake og så FESTER VI!!!”. Og så ender jeg opp med operasjon og innlagt i to døgn.

En ekstremt lang historie kort fortalt : jeg hadde så vondt i magen at man kunne ikke røre nært meg uten at jeg vred meg i smerter, jeg var utrolig oppblåst, hadde høy feber, kaldsvettet og kastet opp, i tillegg til at jeg på enkelte tidspnukt spydde blod. Jeg hadde en betennelse i bekkenet, samt noen innfeksjoner her og der (husker ikke alle faglige navn) og de misstenkte også sprukket blindtarm, noe det ikke var. De gikk altså inn tre forskjellige steder i magen min, jeg kan huske fint lite fra det første døgnet på sykehuset ettersom jeg fikk så mye medisiner, og resten av tiden har jeg mest sovet. Det ble jo et ganske spontant sykehusbesøk, det eneste jeg hadde med meg var kjolen og de høye hælene jeg kom i. . og mobil. men ikke noe lader så jeg sparte virkelig på batteriprosentene. Jeg var også på et fellesrom, så besøk ble det heller ikke, jeg har altså ikke snakket med et kjent menneske på to døgn. 

Jeg er nå hjemme alene og har ganske vondt i magen, prøver å unngå at kattene skal hoppe opp på meg og tenker å ta kvelden snart. Satser på bedre form i morgen, jeg oppdaterer dere mer da ♥

 

Noe du ikke visste om meg . .

* Jeg er dødsredd for ark. Altså papir. A4, A5, det spiller ingen rolle. Jeg kan lese magasiner for det er mykt papir, aviser kan også gå fint, men pocketbøker for eksempel er noe av det jævligste jeg kan ta i. Eller om jeg får et enkelt a4-ark som jeg er nødt til å ta vare på, da freaker jeg helt ut! Jeg aner ikke hva det kommer av, det er grusomt og jeg kommer nok sikkert aldri til å bli kvitt det heller.

*  Jeg har en sykdom som heter essensiel tremor, som innebærer at jeg skjelver veldig i kroppen, spessielt hendene og når jeg anstrenger meg. Arbeid som krever konstentrasjon med hendene, f.eks holde i en blyant, skjære med en kniv, mose noe med en gaffel osv er vondt, og gjør at jeg skjelver ekstra mye. Skjelver også en del i bena og nakken. Det går veldig i perioder etter hvor ille det er, akkurat nå er det spessielt ille, mens sist uke var det så og si ingen problemer.

* Jeg vet enda ikke hvordan stekevonen i min egen leilighet fungerer og jeg har bodd her siden april. Jeg synes egentlig bare det er flaut, men jeg har seriøst aldri laget mat her selv. Jeg har enten hatt besøk, eller så har jeg bodd sammen med noen, eller så har jeg spist ute eller bestilt mat hjem.

* Jeg er avhengig av en app på telefonen som heter “mattilbud”. Om jeg skal handle, men plutselig går tom for batteri på telefonen, dropper jeg det heller fordi jeg SKAL sjekke den appen først. Jeg sjekker den også alltid før jeg går ut døra hjemme slik at jeg vet hvilken butikk som stiller best. Dette innebærer en hel masse spontane matkjøp som gir null mening, for eksempel har jeg nå 6 forskjellige god morgen yoghurter og 5 berlinerboller hjemme. Ting jeg aldri ville ha kjøpt ellers.

* Mine aller beste venner i oslo har aldri vært på bloggen, og ønsker heller ikke å være det. Det synes jeg egentlig bare er fint, for da har jeg et totalt separat liv utenom. Jeg omtaler dem som mine lesbiske venner, fordi de er to jenter som er kjærester (haha no shit), og jeg er tredje hjulet på vogna. Deres kallenavn til meg er “babymais / minimais”.

* Det var Robin som døpte kattene mine til Siv og Bjørn, ikke meg. De navnene har absolutt ingenting med meg å gjøre, haha.

* Den musikkstilen jeg liker aller best nå, er Deep Tropical House. Dere kan enda sjekke ut soundclouden min HER.  

* Som dere sikkert har merket, har jeg en veldig spessiel type gutt jeg faller for. Høy, mørk, slank, en viss type klesstil og opptatt av utseendet. Jeg holdte på å si at personlighet ikke har noe å si, men personlighet kan heller variere veldig. Jeg trodde jeg falt for sjenerte gutter, men nå er det jo totalt motsatt for min del, så det kommer nok helt an på.

* Den fineste kjendisen jeg vet om er Joseph Gordon som spiller i blandt annet Inception og 10 things I hate about you. Herlig mann!

* Ett av de beste valgene jeg har gjort i mitt liv var å dumpe en gutt som ba meg velge mellom han og bloggen. Dere ser jo hva jeg endte opp med, haha.

* Har kun vært forelsket to ganger tidligere i mitt liv – det skal ekstremt mye til for meg, jeg blir fort betatt men å bli forelsket krever.

* Det komplimentet jeg får oftest er faktisk at jeg er smart og morsom. 

Den som visste mer enn 5 av disse tingene får en klem – entuelt en link om du har blogg og skriver kommentar, haha! (eller instagrammen din forsåvidt). Ikke noe lyving, nå! 


 Ps – tusen takk for mange forslag på innlegget igår! Robin virker keen på videoblogg (såklart, haha), så blir vel noe sånt:-) 

min rolle

Morgenkaffe hos Anette. . jakken min finner dere HER

I alle vennegjenger tror jeg hver enkelt har forskjellige roller – for eksempel den pene, den treige, den skoleflinke, den festglade osv. Jeg personlig faller under kategorien “smittebæreren”. Da mener jeg ikke klamydia og herpes, men jeg smitter alle med forkjølelse, og med en gang jeg holder på å bli frisk selv og de andre i gjengen er på god fot, så må selvfølgelig noen komme å hoste min vei slik at vi kan begynne hele syklusen på nytt igjen. Jeg var i passe dårlig form da jeg dro til Sverige, men det forverret seg litt etter vi kom hjem og jeg sov derfor hos Anette Marie inatt og ble passet på ♥ Det føles alltid som å komme hjem å være hos henne. Hun gir meg kjærlighet, mat og ikke minst – ro. Noe jeg trenger! Men jeg tar min plikt som smittebærer alvorlig altså, så hun er sikkert syk om kun kort tid. . Jeg føler jeg har hengt litt etter med alt den siste tiden på grunn av sykdom, og ikke minst følt at jeg har gjort en elendig dårlig jobb med bloggen også. Til dere jentene som kom bort til meg på vei til bussen idag, tusen millioner takk, dere var så søte og skøyt motivasjonen min i lufta! 

Kveldsstemning hos meg. . 

Dere kommer sikkert til å synes dette er teit, men nå har jeg faktisk ansatt en vaskehjelp som skal komme en gang i uken. Kanskje litt ekstremt når jeg har en leilighet på 46 kvadrat, men herregud, man må da få unne seg noe! Slik som nå unner jeg meg masse lys i hele leilgheten,  et lite bad og kos med kattene før jeg får besøk av venninner. Det blir så koselig! Og imorgen skal jeg skuespille for første gang. Jeg skal riktignok spille meg selv, men må innrømme at jeg er litt nervøs for det hele. . Krysser fingrene for at det kommer til å gå bra, dere får heie på meg!

Nå skal jeg ha litt “me-time”, og kattetid. De begynner virkelig å gå fra vettet nå altså. . MEN FØR JEG GLEMMER DET! Om dere fikk velge en ting, en ting av absolutt alt som jeg skulle blogge om, hva ville det ha vært? Hvor jeg måtte ha vært totalt ærlig – det kunne ha vært alt fra en historie, noe jeg har gjort, noe jeg mener, en videoblogg, et bilde, en video sammen med noen, en avsløring. . Hva hadde vært det mest spennende? Dette er jeg så interessert i, og skal lage et innlegg ikveld, så kom med tips! Jo drøyere, jo bedre!


 

wonderland

 Er hos Anette Marie på overnatting og samler energi. Snakkes imorgen!

hello fra sverige!

Haha, bilder på gresset tatt med selvutløser holder vel på å bli vår greie. . Nå er vi på plass i Sverige, og det går veldig bra! Vi har ikke rukket å gjøre så mye, men jeg våknet lenge før Robin og hadde en god stund alene sammen med katten deres, haha. Koselig! Vi hentet en pakke på posten som Robin har snakket om i ca hundre år, og han ble (takk gud) fornøyd med det han hadde bestilt så da gikk vi ut for å ta bilder ved universitetsplassen. 

Såååå glad!

Å ta bilder til bloggen har sin bakside. . når man må ligge å rulle på gresset for å få noe til å se søtt ut, ender genseren fort opp slik som dette.

Jeg har på meg en genser fra NLY trend / veske fra NLY accesories / solbriller fra wildfox bel air 

Nå holder vi på å ordne med bussbiletter hjem til senere idag, og planene våre for resten av oppholdet er bare å ta det heeelt rolig. En kompis av Robin kommer hit snart, og så skal vi spise middag ned familien, det blir gøy 🙂 


 Jeg ser at flere spekulerer i om jeg har tenkt å gi den ene katten min til Anette Marie, siden hun skrev det på bloggen sin. Vi har snakket litt om det ja, ettersom den ene katten, Bjørn, er ganske slem mot Siv. Det vil si, han lar henne ikke spise selv om de har separate matskåler, han biter, hopper på henne, tillater ikke at hun får kos hos meg, osv osv. Så derfor har det vært vurdert fra min side, ikke fordi jeg ikke gidder å ha to katter, men for deres egen del. Men jeg får se, kan hende det bare er en fase, og at de kommer godt overens snart igjen. De er enda unge og kommer til å klare fint å være uten hverandre tipper jeg, og jeg synes faktisk det er helt sinnsykt hvor mye kritikk jeg får for disse kattene. De har det jo superbra! Jeg reiser en del ja, men når jeg ikke er hjemme så er Robin det, og om vi reiser bort begge samtidig ordner jeg noe annet. Det virker som om bloggere får konstant kritikk for husdyrene sine, jeg mener. . seriøst?


 

goodbye norway

hello on Make A Gif

Hei dere! Nå er jeg faktisk på vei mot Sverige, eller rettere sagt örebro. Robin skulle hjem for å hente noen klær og spurte om jeg ville være med, da takket jeg så klart ja! Er litt nervøs faktisk, jeg har jo aldri dratt til et annet land før for å møte foreldrene til noen, men en gang må jo være den første, haha. Uansett, vi skal sitte på bussen i fire timer til, altså hele natten, og det ser ikke ut til at vi kommer til å få sove noe her. . Men, det er koselig uansett! Robin er veeeeldig opptatt av valget i Sverige akkurat nå og snakker til meg om demokrater og gud vet hva, jeg har jo ikke peiling på svensk politikk men bør vel snakke med her snart. . Genseren jeg har på meg er forresten samme som i går, bare i en annen farge. Jeg har den i tre forskjellige farger, elsker den! Og til de som spurte igår, ja – den er like behagelig som den ser ut 🙂 Den finnes på nelly her. 
Siden jeg vet noen komer til å spørre, kattene er alene hjemme, vi kommer tilbake til leiligheten allerede imorgen og jeg tror de skal klare seg en natt på egenhånd. 
Vi snakkes fra Sverige imorgen, da kommer også konkurransen jeg snakket om ut! Det er V.I.P på en veeeeeldig kul “kjendisfest”, hehe. Stay tuned! Bloggen min vil forresten ikke lage ordentlige avsnitt, holder på å bli gal. Håper teksten er forståelig uansett, og så skal jeg prøve å løse problemet. 

enda sommer

I dag har det vært så fint vær i oslo at jeg kunne sole meg ute i bikini (en for liten bikini som vanlig)- etter klokken 18:00! Hvor sykt er ikke det? Det blir sikkert den siste sommerdagen på en stund, så er glad jeg kunne nyte den  :D Hvordan er temperaturen hos dere? Håper alle har det like fint! 

Takk for fine tilbakemeldinger på innlegget i går, forresten ♥ Det gjør meg virkelig sykt glad! Nå sitter jeg og blogger for dere i sengen, utsetter at jeg må hoppe i dusjen som faktsik er noe av det verste jeg vet – tiden før man går inn i dusjen, og tiden rett før man går ut av dusjen. . ah, det er det verste. Bruker jo et halvt år på å bli ferdig med å tørke håret, så jeg får komme meg igang! Mulig jeg drar til Sverige en tur ikveld sammen med Robin, han inviterte meg med for en natt, og jeg har faktisk litt lyst. Må bestemme meg fort iallfall! 

Blogges snart med en konkurranseee! 

 

en fase og en fortsettelse

Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg i starten av sommeren gikk igjennom et brudd. Jeg tror det er en ting som er verre i et forhold enn når det blir slutt. Nemlig når det blir slutt, og så har det egentlig vært slutt ganske lenge uten at man har turt å ta det steget. Man vet at det ikke funker, og man er ikke sammen. Man går rundt grøten, rundt hverandre, og unngår å si de ordene som setter strek for alt. Man er ikke sammen fordi man vil, men fordi man er redd. Men plutselig var dagen her, en sommerdag hvor det plutselig var over på ordentlig, altså offisielt – man satt en strek, man skulle komme seg videre. Da gikk jeg igjennom et par faser. 

1.”What the fuck”.
Her var jeg helt i starten. Fasen hvor man egentlig ikke skjønner noen ting, man har hukommelse som en gullfisk og kan egentlig ikke huske at man nettopp har vært i et forhold, og man kan heller ikke fatte og begripe at man er singel nå. Man forteller venninner at man er okei, og så gråter man litt, og så er man tom på innsiden og så er man helt full av følelser – og så lurer man på hvilken av dem man skal klamre seg fast til. Man er i mellomland, veldig sånn “what the fuck”.

2. “Sosial eller død”.
Her var jeg sosial helt til jeg ble så sliten at jeg ville spy. Så sov jeg 15 timer. Og så var jeg sosial igjen. Jeg var ikke alene med mindre jeg var på toalettet. Sa ja til å være med på absolutt alt, om så det var en tur på fjellet, middag hos besteforeldrene til noen bekjente eller en fest ( i harstad, how cool is that). Var vel enda litt som en gullfisk og litt i fornektelse.

3. “Jada, vi kan være venner”.
Møter exen, bestemme seg for å være venner. Men selvfølgelig holder man jo ikke kontakten og henger selv om man sier det. Denne fasen var forresten et sjokk, ettersom jeg hverken ville slå han ihjel, spy på han eller kysse han. Det var bare OK, og man har ikke lengre en krig inne i kroppen sin. En krig man ikke kan vinne, fordi man går mot seg selv. Hjertet mot sunn fornuft. Plutselig vil hodet ditt det samme som hjertet, nemlig at man selv skal ha det bra. Og da går det oppover. 

4. “Nå skal jeg være singel lenge”.
Man har begynt å se framover, og begynner å glede seg over at det skal være mange sene kvelder med “all the single ladies” på dansegulvet, one night stands og pinlige historier til venninner. Spessielt for meg var dette noe jeg så fram til, fordi jeg alltid har vært den personen som sitter inne og holder hender mens andre sloss på fylla. Man skal så klart være singel lenge – og det blir gøy! 

5. Tinder.
“Herregud kan jeg faktisk få meg TINDER!?” var noe av det jeg ble mest glad for, jeg har jo i over et år sett på venninner og skreket “HERREGUD hvorfor trykka du nei? Han var jo søøøt”. Så, etter mye fnising og flauhet fra min side ble det sammen med vennegjengen opprettet tinder, og jeg orket det i nøyaktig en dag. Det ble ingen tinderdater på meg, og det ble heller ikke noe sommerfugler i magen. Faen, det suger å være singel – men jeg har enda “all the single ladies” å høre på, så jeg klarer meg.

6. Angst.

Innser at jeg enda ikke er 20 år og kan dermed ikke dra på byen, one night stands blir vanskelig (og det er jo faen hverken gøy eller bra), og at jeg må legge meg alene hver kveld, helt på ekte. Ett hjerte nå og da på facebook fra en eller annen random gutt varmer ikke like mye som jeg hadde trodd. Gråter litt.

7. Er jeg okei? 

Så var jeg plutselig okei igjen. Greit å ha mye tid for meg selv. Greit å sove alene. Nå trivdes jeg alene, for første gang på . . noen sinne. Glad i meg selv. God selvtilitt. Synger i dusjen til og med, så kanskje litt forelska i meg selv? Her hadde jeg vært singel i en måned, offisielt singel ca to uker. Det er en forskjell på de to. Jeg tror ikke det finnes noen fasit her i verden på hvor lang tid det kreves, eller hvordan man kommer dit. For meg våknet jeg bare opp og var okei – og gikk hele tiden og ventet på at smellet skulle komme, at realiteten skulle hente meg inn igjen og at jeg skulle bli knust. Men det skjedde ikke, og jeg var glad på ekte. 

8. BOOOM. 
Jo, hva skjer så? Jeg har det helt fint med å være alene, og kanskje det er da jeg skal låse meg inne og ikke være sosial, fordi andre mennesker kan jo ødelegge en slik glede. Robin spør meg sikkert 10 ganger om vi skal finne på noe – han hadde snakket til meg, til og fra i noen uker, vi hang jo tidligere i år men jeg syntes han var merkelig og dro den veeeeldig langt ut før jeg sa “okei da”. Men. . så skjer det noe sykt – man klikker, passer sammen. Helt ekstremt. Både meg og han, som er passe rare begge to, og har vanskelig for å komme overens med mennesker, vi kommer overens med hverandre. Og har det så fint. Samtidig hørte jeg en liten stemme (eller leste et par kommentarer) som sa at jeg ikke kunne, ikke nå. Jeg var jo i et forhold nettopp? Men. . hvorfor skal det stoppe meg, da kan man jo gå glipp av noe veldig fint. Man kan ikke planlegge alt. Jeg har vært helt gal på å planlegge livet mitt, og se hvor langt det fikk meg. Hjertet kan uansett bli knust. Man må bare innse at følelser kan ikke planlegges, og de bør iallfall ikke holdes tilbake. Så, dette er vel egentlig ikke en fase. Det er en start. Jeg har ikke kjæreste. Men jeg er veldig lykkelig, og har et smil klistret rundt munnen døgnet rundt. Og det er nok. 

Huff det her ble nesten litt kleint og jeg holder hånda forann det ene øyet mens jeg skriver, prøver å skjule meg litt når jeg samtidig blotlegger meg så mye. Men, ja. . HEHEHEH ♥ 

eventyr på IKEA 

SMIL! :)

Noe som er helt fantastisk ved å bo i oslo, er alle tingene man kan gjøre spontant. Når man bor i en liten by (eller iallfall Harstad) var det mest spontane vi kunne finne på å dra til en bensinstasjon midt på natten og kjøpe litt boller varmet i microen, for å si det sånn. Ikke at jeg har gjort så mye sykt idag, men det ble en spontan tur på IKEA! Jeg hadde lyst på pannekaker, Robin hadde lyst på svenske kjøttboller så istedenfor å bare gå til nærtbutikken å handle inn selv, tok vi altså turen helt til IKEA. Det er jo så billig for mat der, herregud! De har faktisk fått vegetartaco der også, og den var himmelsk god. Bedre enn den jeg lager hjemme – og ja, så lenge varte altså juice-detoxen min. Starter imorgen da, som man alltid sier.

Haha, syntes det var litt flaut å ta bilder når folk så på, stakkars. Sånn er det å være venn med meg, desverre!

Man kan så klart ikke være på Ikea uten å handle med seg noe hjem, så jeg fikk kjøpt nytt sengetøy, masse duftelys og en badematte! Nå lukter det iallfall sykt godt hjemme, mmmm ♥ Vi hadde litt ventetid før bussen gikk hjem, så da slappet vi av på en gressplen og tok litt bilder. Haha, vi hadde en veeeeldig morsom episode når vi skulle prøve oss på selvutløser. . Vi satt kameraet opp på en vogn, løp for å posere litt “søtt” hvor han løftet meg opp, og så begynner vogna å trille akkurat når bildene knipses, så han kaster meg av og vi må løpe etter kameraet. . nevnte jeg at vi hadde publikum også? Vi var sikkert underholdningen til alle som ventet på bussen, haha. 

Haha, jeg er så mini! Blogglesere pleier å få sjokk når de møter meg – men da kan jeg påpeke det en gang for alle – jeg er pitteliten!

Slapper aaaav.


Dette fikk jeg egentlig ikke lovt til å legge ut (capsen satt tydeligvis litt rart på hodet), men jeg MÅ bare. Såååååå søt med luresmilet sitt  :) 


Nå skal jeg på besøk til min venninne Louise, men jeg har forhåndsskrevet et innlegg som kommer ut senere ikveld – om kjærlighet, og litt sånt. . ♥