Ett av mine favoritter, spart på telefonen. Jeg tror 40% av bildene jeg har lagret på telefonen er dikt eller sider fra bøker.
Ett fint øyeblikk, backstage på en shoot i vår. Altså jeg elsker kroppen min så mye etter at jeg gikk opp i vekt, jeg tør ikke trene kondisjon lengre fordi jeg er så redd for å miste de kiloene. Og så liker jeg at det ser litt.. “bølgete” ut på låret? Slik som de fleste kvinner hater, tror jeg. Jeg elsker det, for det er så ekte. Og at puppene mine har begynt å henge, det digger jeg også. Alder, come at me!
Litt mindre sexy. Rød som en tomat etter ansiktsbehandling.
Da jeg ikke fikk lukket waist-traineren som passet perfekt før, hehe. Det hadde jeg det mye morsomt med.
Meg og den nydelige hunden til Sandra Lyng som jeg er så glad i. Både hunden, og eieren. <3
Meg og vokalisten i Bastille som ga meg om å være med tilbake i turnebussen og dra til Berlin (?). Angrer på at jeg takket nei, backstage er livet mitt. 🙁
Anne-Sofie, Amanda og meg før en kveld ute her i Harstad. De nydelige jentene mine som jeg har holdt sammen med i flere år.
Meg og John som er med meg på hvert stopp på bokturneen, her på scenen i Moss.
Og til sist – litt tilbakeblikk kjærlighet fra meg og min!
Jeg er vel neppe den eneste som går rundt og ser.. eh, ganske ufresh ut om dagen? Om man skal dømme utifra instagram så ER jeg jo faktisk den eneste, her sminker og doller folk seg opp for den store gullmedaljen mens jeg har samme antrekk for tredje dag på rad og har vel ikke vasket håret på 6 dager nå. Jeg ligger i sengen med dobbelhake og drikker cola liksom, det er jul for meg. Og å møte familien. Synd man skal føle seg så forbanna mislykket bare man er et normalt menneske. Når skal jeg innse at absolutt ingen er så fine som de ser ut på bilder, haha. Og hva har det å si, jeg har ganske god humor og det burde vel gjelde for noe?
Jeg har kjørt den samme looken de siste dagene – hettegenser og lett sminke. Deilig!Og ja, jeg har begynt å snuse igjen og det suger:( ikke lett å holde seg unna når man er hjemme i julen av en eller annen grunn..
Jeg bestemte meg for å bli en uke ekstra i Harstad for å skrive. Det var planen i det minste, men istedenfor ser jeg Solsidan sesong 2 (som jeg har sett flere ganger før) og ligger i sengen til klokken 17 på ettermiddagen, haha.. På tide med litt bedre rutiner selv om jeg er i nord, det hadde vært deilig å komme til oslo med blanke ark og ikke en haug av arbeid som henger over meg. Fetisha har vært her de siste dagene men jeg kjørte både henne og Mathias til flyplassen i går, det var så klart veldig trist -men nå har jeg ingen unnskyldninger for å sluntre unna arbeidet jeg egentlig kom hit for å gjøre. Og Fetisha ser jeg så snart jeg lander i hovedstaden, og forhåpentligvis M om noen uker bare ♥
Mamma og pappa flyttet i sommer, og i det nye huset har vi fått treningsrom! Jeg hadde ikke vært der før nå i kveld, det var skikkelig deilig å trene litt igjen og være i mine egne tanker. Å posere seriøst var forresten langt ifra enkelt når lillesøsteren min knipset bilder.. Hehe.
For å feire 1 år med youtube-kanalen, 2,6 millioner visninger og masse subscribers tar jeg og Joakim en reprise av vår mest populære video – sms rulett! HerreGUD så utrolig flaut det her var, og det verste er jo nesten å komme tilbake å si “øøøh..det var sms rulett”. Jaja, trykk play og ta del i kleinheten!
HUSK Å FØLGE OSS PÅ YOUTUBE FOR Å FÅ MED DEG VIDEOER SOM IKKE HAVNER PÅ BLOGGEN!
Jeg vet at mange av dere har blitt nysgjerrige når dere har sett instagrammen min og snapchattene mine. Så jaaaa.. Meg og Mathias. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte engang fordi det er en så lang og komplisert historie. Jeg får bare prøve, og du som leser får prøve å henge med.
Som noen av dere allerede vet har vi kjent hverandre i 11 år nå, og han var den første jeg ble forelsket i noen sinne. Herregud, jeg har vært forelsket i han halve livet så jeg kan faktisk ikke huske hvordan det er å ikke være det. Det ble sykt mange år med fram og tilbake, bestevenner, andre kjærester og alt som hører med å være tenåringer før vi begynte å holde på da jeg var 16, og en stund etter ble vi sammen. Vi var kjærester i et par år, og det var for det meste helt fantastisk, men også veldig turbulent fordi jeg hadde det så psykisk vanskelig og ikke klarte å ta vare på meg selv. I perioder ga jeg han absolutt all skylden for hvordan ting var i hodet mitt, om jeg hadde dårlig selvfølelse var det hans feil, om jeg ikke følte meg pen var det hans feil, om jeg følte bloggen min sugde var det hans feil, osv. Dere som har vært på den måten selv vet hva jeg snakker om, men for et “normalt” menneske er det sikkert vanskelig å sette seg inn i.. Men er man deprimert, så er man. Som sagt var vi sammen i noen år, flyttet til Oslo men bodde bare sammen i noen måneder før det ble slutt. Det er sikkert en million grunner til hvorfor det ble sånn, og selv om det var helt forferdelig er jeg veldig glad for det nå. Da fikk jeg gjort noen ting på egen hånd, feilet masse, lært masse og vokst som person.
Uansett, det ble slutt i 2014 og etter det har jeg hatt perioder som kan gå over enten noen uker eller noen måneder hvor ting har vært kjipt. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg har vært trist og nedfor flere ganger per måned fordi jeg har savnet han så mye, ikke nødvendigvis kun som kjæreste men som person fordi når jeg er med han så blir jeg hel. Jeg er nesten avhengig og det er det skumleste jeg vet om.. Helt siden det ble slutt har vi hatt perioder hvor vi har møttes og bare låst oss inn i en egen boble hvor det ikke finnes en verden utenfor, og så går man ut fra den boblen og tilbake til sitt vanlige liv med andre mennesker og andre prioriteringer.
For en stund siden satt jeg hjemme i stuen min og var lei meg på grunn av savnet, som jeg så ofte er. Jeg så på Fetisha og sa, nok en gang, hvor mye jeg savnet Mathias. Hun så tilbake på meg med et oppgitt blikk og svarte “herregud det gjør du jo alltid, ta å gjør noe med det nå da”, og det kunne egentlig ikke ha vært på en verre timing for nå bor vi i ulike land. Uten å egentlig ha hatt noe særlig kontakt det siste året (vi har møttes sånn 4-5 ganger kanskje), så ringte jeg han å spurte om han kunne komme til meg på besøk litt, uten å egentlig stille noen spørsmål tok han fly i seks timer for å være med meg i et døgn. Og nå har vi holdt på med det der en stund, reise fram og tilbake å være sammen når vi kan, ha kontakt hver dag og bare se hvordan det går. Og hvem vet hvordan ting kommer til å bli i framtiden, jeg er bare så sykt takknemlig for at jeg har fått oppleve ekte kjærlighet med akkurat han. Med han føler jeg meg som verdens vakreste, kuleste, smarteste og beste person, jeg føler meg så trygg. Det er som om vi kunne ha blitt plassert hvor som helst i verden, i trygge norge eller et annet, farlig sted, og det ville ha føltes trygt fordi når det bare er oss føles det som om alt forsvinner uansett. Det er “større enn livet”, og jeg slutter å være redd for døden, og alt som kommer etter. Det føles som evigheten.
Det finnes heller ingen som kjenner meg så godt, er så snill mot meg, gjør så mange fine ting og sier så mye fint som han. Jeg får oppleve veldig mye romantisk som andre sikkert bare kan drømme om. Det har alltid bare vært oss, på en måte. Alt fra nære venner, til bekjente, blogglesere og mamma er glade når vi “finner tilbake”, for det er bare sånn det er ment å være.
Men nei, vi er ikke kjærester akkurat nå – ikke per definisjon, men det føler jeg ikke vi trenger å være heller fordi det er mer enn som så. Det er genuin kjærlighet og respekt for hverandre som ikke går over, og det er vakkert. Jeg har aldri i mitt liv sagt noe slemt om han og det ville jeg aldri ha gjort heller – jeg vet at det er samme tilbake – og det kan man ikke si om mange mennesker. Det eneste jeg vil i livet mitt er at han skal ha det bra og være frisk, få til det han ønsker og leve det livet han vil. Og så er jeg helt rolig for jeg vet at det er oss uansett, på en eller annen måte. Inni hjertet og på ekte i sjelen så er det oss, energiene våre er de samme, og vi ER det samme. Vanskelig å forklare, men “kjæreste” blir på en måte et så vagt begrep for å beskrive det. Nå drar han snart til utlandet igjen og jeg kommer til å være i Oslo, så da blir det en stund til vi sees igjen – men jeg tror jeg skal dra på besøk til han i januar en gang, så kommer kanskje han i februar osv.. Vi får se.
Nå har jeg litt noia fordi dette er så utrolig privat, men jeg får skylde på meg selv når jeg velger å dele små innblikk på andre sosiale medier. Du som leser er jo også viktig for meg, så da vet du hva som skjer i livet og hodet mitt for tiden. 🙂
I går, likt som i overigår, dro jeg ut sammen med jentene i Harstad. Dere som er fra en liten by og har flyttet bort vet hvordan det kan være når man kommer hjem i julen, man repeterer “men hvordan går det med deg da / herregud husker du det som skjedde på videregående / deg har jeg ikke sett siden ungdomsskolen / hva studerer du” igjennom hele kvelden til gamle bekjente.. Haha. Jeg skrev på instagram at jeg og jentene samlet oss for å blikke folk og baksnakke, så klart er det få som tar ironien. Det er leit, for så klart sitter vi ikke å baksnakker, men man “blikker” jo folk fordi.. sånn er det? Man ser 200 mennesker man ikke har sett på ett år, så da blir det jo en del mimring og snakk om hva som var før. Dere som sier dere ikke gjør det tror jeg ikke noe på.
Marte, meg, Anne-Sofie og Amanda ♥ Kjolen min finner du HER / sko fra nelly men utsolgt (annonselenke)
Jeg elsker Harstad av hele mitt hjerte, men det er også rart hvordan folk som har vært slemme mot meg før skal begynne å smiske nå. Det blir så åpenbart når det er sånn “åh herregud så FIIIIN du er” og snakk om alt mulig når man tidligere har vært skikkelig negativ til hele bloggen min og ting jeg fikk til – men nå som jeg har blitt akseptert av det norske folk er det liksom greit. De jeg hadde “problemer” med direkte på videregående (som skrevet om i boken) har jeg ordnet helt opp med og det er kjempegod stemning, vi har vel blitt enige om at vi alle var unge og rare, at man kunne sett hverandre bedre og heller fikset ting den gang da – men så har man noen som aldri har kjent meg men alltid har vært så negativ til det jeg driver med, som nå synes det er så kult. Og det er noe helt annet.. Jaja, man får vel bare akseptere at det er sånn. Og folk kan vel vokse opp, hva vet jeg.
// jeg har et samarbeid med coverbrands // reklame
Coverbrands tilbyr en hel jungel av sminke til 20-70% rabatt – og for at det skal bli litt enklere å navigere seg, har jeg satt sammen et innlegg med mine favoritter! Du kan også sjekke ut hele salget her. ♥
1. Pakketilbud! Få med både sminkekost og mary lou manazier i en, også på tilbud nå! Finnes her. 2. Selvbruning fra SunSpa som gir en dyp farge uten å bli orange, i tillegg dufter den kokos ikke typisk selvbruning. Finnes her.3. En “magisk” leppestift som går fra grønn til rosa når du påfører – og en fin rosafarge, ikke minst! Finnes her.4. Smilelab får du her.5. Scrub som forbereder huden på selvbruning, men jeg personlig bruker den etter også for å ikke bli skjoldete. Finnes her.6. En pakke med de tre favorittene fra the balm! Dette er virkelig et kupp, og finnes her. 7. Sminkeveske fra LuLus finner du her.8. Noe litt mer sensuelt.. En krem som forsterker følelsen ved orgasme. Finnes her.9. Hårolje fra ett av både mitt og frisøren min sine favorittmerker, Alexander Sprekenhus. Finnes her.10. En bestselger fra Bare Minerals som jeg vet mange ønsker å gjøre kupp på, nå har du mulighet! Finnes her.
De som likevel utmerker seg som mine desiderte favoritter er pakken med favorittene fra the balm. Faktisk trenger man ikke stort mer i ansiktet, og alle tre er så drøye i bruk! Jeg hadde min første bahama mama i litt over ett år, og da brukte jeg den hver eneste dag. Desidert det fineste solpudderet! Her har jeg brukt bahama mama i kinnene, sexy mama under kinnbein og under øynene, og litt hot mama lengst framme for ekstra fin, rosenrød glød. Du finner alle tre HER.
Jeg elsker også tannblekingen fra SmileLab. Jeg er usikker på om den faktisk bleker eller bare renser siden den er så mild, men en ting er sikkert – tennene blir hvitere og man føler seg fresh før en tur ut, en date, eller bare før skolen og jobb. På bildet under har jeg faktisk på blekingen, og jeg har flere ganger hatt samme stripe på når jeg sitter på bussen og er på vei mot noe. Perfekt for oss på farten! Finnes her.
Coverbrands har gratis frakt, rask levering og 365 dagers åpent kjøp. Og dere? I år fikk jeg julegave fra coverbrands som var at de donerte penger til regnskogsfondet, en sak både jeg og dem er veldig opptatt av ♥ Jeg er så glad for at akkurat de er min faste samarbeidspartner! Husk å sjekk ut hele salget her.
Jeg nølte veldig med å legge ut disse bildene av meg selv, det er nemlig ikke akseptert å legge ut lettkledde bilder av seg selv med mindre man har en grunn som er akseptert av samfunnet. Om man for eksempel trener masse, skal stille i fitness, er på ferie eller er fornøyd med å være litt “større”, da er det bare å slenge ut et bilde med en egentlig meningsløs tekst til, for å forsvare at man er fornøyd med seg selv eller akkurat det bildet. Da jeg gikk opp en del i vekt og postet masse bilder av meg selv som var svært utfordrende var det ingen som påpekte noe, men om jeg hadde latt være å skrive at jeg hadde gått opp i vekt ville folk ha reagert, om dere skjønner.
Jeg har ingen grunn nå, egentlig. Og det hadde jeg vel ikke da heller. Det er sånn jeg ligger akkurat nå i senga, tok bilder og har lyst til å legge ut. Nølingen kommer vel kanskje på kjøpet ved at jeg nå er “voksen og ansvarlig”? Eller at jeg anser meg selv som feminist og er medlem av mange feministiske grupper på facebook, og der blir seksuallsering av kvinner – om så det er en kvinne som selv velger å legge ut bildet – sett veldig ned på. Jeg har opplevd misbruk og jeg har opplevd slutshaming, jeg er imot begge deler men jeg er likevel glad i kroppen min og meg selv, og jeg liker å ta bilder i lite klær. Det betyr ikke at jeg ber om noe som helst, eller setter kvinner tilbake, det betyr bare at jeg er fri og at JEG gjør det JEG mener er OK. Nå ble det plutselig en forklarende tekst til det likevel, men jeg synes det er synd at kropp har blitt et så tabu i en tid hvor man skal akseptere seg selv til det fulle – men det er kun greit å akseptere seg selv om man skjuler seg, eller hvordan var det nå igjen? Eller det er kun akseptert å legge ut bilder av kroppen sin om man misliker seg selv? Å legge ut bilder av kropp er ikke en kampsak for meg i det hele tatt, jeg mener bare at folk burde slappe litt av.
Jeg bruker svært lite tid på å tenke over kroppene til andre og hva de velger å gjøre eller ikke gjøre, men jeg har kanskje et naivt syn på det siden jeg er i en kvinnedominert bransje. Eller, har jeg egentlig det? Jeg opplever jo så utrolig mye hets og dritt uansett, kanskje jeg bare ikke er en så nærtagende person? Fordi jeg tar avstand fra å sammenligne meg med andre, og ikke orker å bry meg om alt som egentlig ikke har noe å si? OK nå sporer jeg helt av, jeg har så klart opplevd uhyggelige konfrontasjoner jeg også men jeg blir trist når det ser ut til at feminisme for noen skal handle om at kvinner er så sterke og urørlige at man aldri skal bli komplimentert på utseendet fordi det er “fornærmende”. Æh nei jeg vet ikke jeg, det mest sexye som finnes er jo å ha en hjerne man bruker til noe kult, men det må da være greit å ha litt variasjoner i personligheten.
Jeg har nettopp vært hos mormor og morfar, der spiste jeg så mye at favorittbuksa mi sprakk med en gang jeg satt meg ned i bilen. Digg! Nå venter jeg på besøk av noen venninner!
Den fineste gaven jeg har fått i julen må ha vært alle bildene dere tagger meg i. At så mange ønsket seg nettopp min bok føles helt uvirkelig, og det rører meg sånn å lese meldingene dere skriver om hvor mye dere kjenner dere igjen.. Det var nettopp derfor jeg skrev den, det var derfor jeg gikk igjennom alle skjelettene i skapet og gråt noen tårer, blottla sjelen min og angret meg flere ganger – men dette ble resultatet, og da er det helt greit. TUSEN TAKK! ♥ Mitt eventyr som forfatter er langt i fra over, og det føles skremmende siden den første har gått så bra, men samtidig er det en utfordring jeg gleder meg til å ta. Og etter jul fortsetter jo bokturneen! Blant annet skal jeg til stavanger, som jeg vet mange ønsket seg 🙂
Husk å legg meg til i bildet for at jeg skal kunne se, om dere bare tagger meg får jeg det ikke alltid med meg.
God jul alle sammen! Håper dere har det fint 🙂 Her i huset har familien nettopp brukt en times tid på å krangle om badet, hehe.. Nå sitter hele gjengen i bilen og venter på at jeg skal bli ferdig å blogge, og jeg er litt redd de kjører fra meg om jeg ikke kjapper på – så jeg får heller titte innom litt senere! Jeg gleder meg til julemiddag, både jeg og lillesøsteren min skal spise vegisterkaker (hun spiser heller ikke kjøtt) og forhåpentligvis smaker noen i familien på det og blir inspirert?
Dagens antrekk! Kjole og smykke fra Nelly, begge deler er utsolgt. Parykk fra Ruhs!
