I det siste har musikken til Lana del Rey fått en veldig spesiell rolle i livet mitt. Jeg har alltid elsket henne (hvordan man man la være), men jeg knytter så mange fantastiske minner opp mot de siste låtene at jeg sikkert alltid kommer til å bli dratt tilbake til denne perioden av livet mitt hver gang musikken spilles. Da kan jeg sitte på gamlehjemmet i en gyngestol og tenke tilbake på den nydelige tiden hvor jeg var så ung, naiv, håpefull, forelsket og full av drømmer. Det er så rart hvordan de helt små tingene får en enormt stor betydning når man tenker tilbake på dem, en dag i mai endret livet mitt seg og jeg ante det ikke da. Det er vakkert!
Det er godt å tenke på, at jeg enda har det beste foran meg. Dette er forresten min favoritt fra det nye albumet, selv om det endrer seg hele tiden. Gleder meg så mye til å se henne på Øya!
Her om dagen gikk jeg til bensinstasjonen sent på kvelden for å handle et par ting jeg trengte hjemme før leggetid. Jeg bruker rundt 5 minutter på å gå dit, og det er en rute jeg tar veldig ofte alene uansett hvilken tid på døgnet uten problem. Regnet høljet ned og jeg gikk min egen verden med hette over hodet og musikk i ørene, da en mann – helt uprovosert – ropte noe til meg fra andre siden av veien. Jeg fjernet ørepluggene for å signalisere at jeg ikke hørte hva han sa, og da ropte han “hva faen stirrer du på?” og jeg mumlet “øh, ingenting?” for meg selv og gikk videre. Da krysset han veien og begynte å gå bak meg. Og jeg gikk raskere. Han gikk raskere. Jeg begynte å jogge, så begynte han å jogge. Så løp jeg alt jeg hadde, uten å se meg tilbake. Det var en ubeskrivelig ekkel følelse å stresse med å finne nøklene i lomma og planlegge hvordan jeg skulle rekke å låse opp døren raskest mulig, om jeg eventuelt skulle ta en omvei slik at han ikke skulle se hvor jeg bodde, om jeg i det hele tatt kom til å rekke frem, og at jeg samtidig håpte på å møte noen på veien slik at jeg ikke skulle bli overfalt. Ingenting skjedde og jeg kom meg trygt hjem, heldigvis, men det føltes nære på.
I går kveld hadde jeg egentlig behov for å gå til bensinstasjonen igjen for å kjøpe noe jeg manglet, men valgte å bli sittende inne istedenfor. Det er så jævlig at det må være sånn. Man skal kunne gå alene uten å føle seg utrygg. Jeg har opplevd et par lignende episoder tidligere men dette var første gang jeg ble skikkelig, skikkelig redd.. Det slang meg rett tilbake til hele den perioden hvor jeg måtte anmelde så mange for drapstrusler og jeg ikke turte å gå ut i det hele tatt, måtte ha voldsalarm etc. Faen, håper ikke noe sånt skjer igjen.
Jeg har hatt noen superfine dager i Paris. Såpass fine at jeg gjerne skulle ha flyttet dit, nesten på sekundet om jeg hadde hatt mulighet. Folkene dere er så annerledes enn her, ethvert menneske du observerer på gatehjørnene har en unik stil, holdning og personlighet du ikke ser maken til her hjemme. I tillegg til arkitekturen som er så storslått og eksklusiv. Paris er uten tvil min favorittby i hele Europa, og Frankrike er nok det landet jeg liker best av de jeg har besøkt – uten at jeg egentlig kan forklare det, jeg hører bare hjemme der. Nå stikker jeg til Nice i slutten av august for å utforske litt mer av landet, samt et snarbesøk innom Cannes, som jeg ser frem til. Og jeg har hatt det veldig romantisk også. Jeg skal fortelle dere mer om alt det når tiden er inne, men det kommer altså. Det er ikke en del av livet mitt jeg ønsker å ekskludere fra dere, og det er heller ikke for å være vanskelig, men ofte må man lande i ting litt selv først for å kunne fortelle på en ordentlig måte. Jeg er iallfall veldig glad og spent på alt livet har å komme med etterhvert. Herregud, det er den beste følelsen i verden, å møte noen man liker godt.
Her har dere forøvrig et bilde av meg akkurat NUH. Null sminke, null extensions og på plass i sengen klar for å se en eller annen film. Eller, kanskje “before the flood” av Leonardo Dicaprio, som ligger på NRK sine nettsider, som er en dokumentar. Sett den før, men elsker den! Livet uten hard festing, dere.. Slik ender man opp, haha. Deilig nok, for øvrig.
Jeg tenkte å gi dere et “personlig” innblikk i telefonen min, etter ønske fra flere lesere. I tilfelle noen skulle lure: jeg har iPhone 7 og er veldig fornøyd med den!
Låst skjerm og startside: Telefonen min er ganske ryddig, og jeg har sortert alt inn i mapper etter kategori. Jeg har heller ingen uleste sms-er eller eposter, men på Messenger er det et sant helvete med over 600 uleste til enhver tid.
Underholdning:
Som dere kanskje ser har jeg appene til alle i Kardashian-familien, utenom Kim (som er rart, for hun er favoritten min). Appene koster rundt 30 kr i mnd per stk, og om dere vurderer å kjøpe og lurer på om det er verdt det: nei. Jeg må huske å avslutte disse, for jeg sjekker de sjeldent / aldri. Det er egentlig bare en oppsummering av alt de gjør på andre sosiale medier, som du kan se gratis.
D-play og Netflix bruker jeg for å se på serier. Netflix er favoritten fordi man kan gjøre serier og filmer offline, og det tar veldig kort tid. Anbefales! D-play lastet jeg mest ned for å se 71 grader nord da Henrik Thodesen og Sandra Lyng var med, og nå bruker jeg den aldri (men betaler, herregud).
Foursquare er den beste appen når du reiser! Litt som en mer “hip” tripadvisor. Jeg og Joakim brukte denne flittig i Praha, jeg bruker den nå i Paris og skal bruke den igjen på neste ferie. Du får tips om spisesteder, nattklubber, ting å gjøre +++ i området nærme deg. Been er også en reiseapp hvor du skriver inn hver gang du har vært i et land, så regner den ut hvor mange % av verden du har besøkt. Jeg er på 11%.
Ellers bruker jeg Soundcloud og Spotify til musikk, og podcast-appen benytter jeg meg en del av. Der er mine favoritter Tusvik & Tønne, Pia & Psyken, Psykologen, Hva er greia med, Philosophize this, Filosofiska rummet og Uillustrert vitenskap.
Bilde og video:
Jeg redigerer alle bildene på instagram med appen VSCO. Den er gratis, og så kan du kjøpe filter underveis – noe jeg har gjort. Favorittfilteret er F2, og så skrur jeg “grain” ganske høyt på bildet. Giphy cam er også gøy for å redigere bilder, da får man en animert look slik som jeg har gjort på blant annet DETTE bildet.
iMovie på telefonen er genialt om du vil redigere kjappe snutter til instagram, og rotate & flip er perfekt om du har filmet noe du vil legge ut som havner feil vei (åpenbart).
Trening og meditasjon
Relax and sleep well var den første appen jeg begynte å bruke for meditasjon, men egentlig funker den best for soving. Jeg _elsker_ å sovne til denne appen og blir nesten litt trist når men session tar slutt, haha. Headspace er den jeg bruker daglig nå for tiden, og den vil jeg anbefale på det varmeste. I starten gjør du 3 minutter guidet meditasjon per dag, og så bygger det seg videre derfra. Helt perfekt om du vil komme inn i meditasjon!
Til trening bruker jeg appene Yoga Girl og Seven mest. Sistenevnte er favoritten, og om du har den appen er det aldri en unnskyldning å droppe trening. Øvelsene er varierte, motiverende og det er enkelt å henge med.
De øvrige appene bruker jeg ikke så mye, og “olympus share” skal egentlig ikke ligge i denne mappen, den har bare havnet feil. Den skal åpenbart ligge på foto / video, for det er appen jeg bruker som selvutløser til kameraet mitt. Jeg flyttet på den nå!
Praktisk
Til transport bruker jeg Uber (anbefales som faen), Ruter Billett og Flytoget sin app. Og mer er det vel egentlig ikke å si om saken, haha. Jeg håper ikke Uber blir lagt ned forresten, det hadde vært krise. Det er jo snakk om å gjøre det 100% ulovlig i Norge, og da må man begynne å ta taxi igjen, som suger
Appen til BIK BOK er ganske grei å ha, ettersom man ofte får ganske store avslag på kjøpene man gjør der. Sist gang fikk jeg vel 50% avslag på et helt kjøp, det er jo ikke helt feil. Appen er gratis!
Rescue Djuice bruker jeg for å finne ut hvor jeg kan bytte inn ladestasjonen til iphonen min, for å få en ny. Dette er gratis!
Kolonial er en online matbutikk slik at du slipper å gå på butikken selv men får varene levert rett på døren. Jeg handler derfra kanskje en gang i måneden om jeg skal ha skikkelig storhandel.
Pollenvarsel bruker jeg for å sjekke når det er mest pollen i området jeg befinner meg i (jeg er allergisk), Brun og Blid er åpenbart for solarium (selv om jeg ikke har tatt det på en god stund), og Tromsø Parkering er for å betale parkering i Tromsø, haha.. Men jeg er jo ofte der, så greit å ha liksom.
Her om dagen fikk jeg en kommentar som provoserte meg. Kommentaren var som følger. “Du burde være mer åpen om drama som skjer i livet mitt på bloggen, for det er noe man må gjøre om man er toppblogger”. Vel, jeg beklager at blogglesere har fått et så forvridd syn på hva blogging handler om, men jeg forstår det jo også. Det fungerer dessverre slik at jo verre drama man klarer å lage rundt seg selv som person, jo flere klikk får man, og jo mer penger tjener man – i det korte løp. Det virker som om mange ikke helt har forstått at man en dag skal bli 30 år gammel, 40 år gammel, osv osv. Og hva skal man finne på da?
Det skjer så klart mye spennende i mitt liv også som ikke handler om jobb. Jeg som alle andre har problemer med folk i omgivelsene mine, og jeg kunne ha skrevet masse overskrifter og laget drama rundt meg selv for å få klikk på bloggen. Men hvorfor gjør jeg det ikke? Fordi jeg er 22 år gammel, jeg er VOKSEN. Jeg, og de fleste andre bloggere i Norge er voksne mennesker som har et visst ansvar ovenfor både oss selv, men også eventuelle fremtidige barn, øvrig familie, venner etc. Jeg setter en veldig tydelig strek når det kommer til å dra andre inn i det jeg har skapt her.
Om jeg har et problem med noen, så tar jeg det opp med dem og prøver å finne en løsning. Jeg skriver ikke et blogginnlegg for å provosere eller skape oppmerksomhet – for HVA vil man med det? Om jeg er forelsket i noen eller har en greie med dem, så holder jeg det også mellom oss helt til man er sikker på situasjonen – for det tross alt finnes et annet menneske i det regnestykket, noen som kanskje ikke har et ønske om å være offentlig, og da respekterer jeg det. Jeg vil forøvrig ikke ha en kjæreste som ønsker å være på bloggen, det har jeg hatt før, og vi så jo alle hvordan det gikk. Det er poenget: ALLE SÅ HVORDAN DET GIKK. “Alle” ble dratt inn i mitt private, sårbare kjærlighetsdrama hvor jeg endte opp som en tapende part, fordi 1. jeg var den som ble såret, 2. alle fikk det med seg, 3. det var noe for folk å snakke om, samtidig som jeg satt hjemme alene og var lei meg. Ja, det var klikk på bloggen og drama rundt meg som person, men var det verdt noe i lengden? Absolutt ikke. Da exen min havnet i fengsel for å ha slått bestevenninna mi for eksempel, så nevnte jeg det aldri på bloggen selv om det sto skrevet om i media. Jeg visste at det ville vært en kortsiktig “gullgruve” for meg, hvor hvem vil ikke lese om hvordan det er å være i rettsak mot exen sin? Men det var vel da jeg begynte å ta noen steg tilbake og innse – på ekte – at ting på internett ikke forsvinner, og enkelte ting er bedre å takle på privaten med de man er glad i.
Grunnen til at jeg ikke skriver om rumpa mi på bloggen for eksempel, er fordi det er MIN sak. Jeg vet ikke helt hva som er rett å gjøre, men det er uansett noe jeg ønsker å finne ut av på egenhånd. Hvilke komplekser jeg eventuelt har hatt, og hva jeg eventuelt sliter med nå, er min greie. Det er kanskje provoserende for noen, men det er ikke mitt ønske – hadde jeg ville provosere kunne jeg gjort det hundre ganger verre enn det jeg gjør nå. Istedenfor å bry seg om hvor stor rumpa mi er, så kan man vel for faen bry seg om litt viktigere ting – men nei, beklagelig vis, i denne Kardashian og sosiale-medier generasjonen er det viktigere å snakke om rumpa til folk enn å fokusere på seg selv og hvordan man selv kan ha det bra. Og det vet jeg jo, for åpenbart blir jeg påvirket også. Det er viktigere å peke finger på at jeg – som tross alt er en normal person – også kan føle på presset og bikke under for det. Og så vil man jo gjerne klandre noen for alle sine problemer, og da er det greit å peke finger. Når har det noen sinne hjulpet noen? Om du føler deg dritt med ditt eget utseende og sier “ja, men det er fordi Sophie Elise ser ut på en viss måte”, så ok: hvor fikk det deg å klandre noen andre for at DU føler deg kjip? Hva hjalp det? Man må fokusere på hvordan man skal hjelpe seg selv, og hvordan man skal klare å distansere seg fra det presset sosiale medier, andre personer osv legger på deg. For la oss si at jeg dør i morgen – hvem skal man da klandre? Da finner man noen andre. Og så noen andre igjen.
Jeg føler det sier mer om andre enn om meg, for uansett hvor mye bra jeg gjør, og uansett hvor mye jeg skaper, ender jeg opp med å måtte snakke om de samme fuckings tingene: utseende. Og hva forteller DET unge jenter? Det forteller at du kan jobbe hardt som faen og stå på, men det har ingenting å si, for det er utseendet ditt som er spennende, tydeligvis. Om du har komplekser og har fikset på det, så er det hva du skal måtte konfronteres med til evig tid. Da jeg skrev bok, som forøvrig solgte 45 000, var på førsteplass i flere uker og fikk gode anmeldelser, hva måtte jeg snakke om i intervjuer? Silikon. Det er ikke silikonet mitt som skrev boka, det er meg. Det er ikke rumpa mi, puppene mine, leppene mine eller hva det nå måtte være som har fått meg dit jeg er nå, selv om det kanskje kan være enkelt for noen å påstå det. Det finnes tusenvis av jenter i Norge som har operert seg og ser ut på en viss måte, om det var oppskriften på suksess hadde vel alle hatt suksess. Sånn er det jo ikke.
Jeg er på et mye bedre sted enn jeg har vært noen sinne og føler absolutt at jeg er på rett vei, men har også mange helt forferdelige dager hvor jeg hater meg selv, og ikke minst utseendet mitt. Som dere alle vet, så har jeg slitt veldig mye med komplekser over eget utseende og enkelte dager og perioder er verre enn andre. Jeg har hatt perioder hvor jeg føler meg helt tipp topp, hvor det føles helt fantastisk å for eksempel ha gått opp i vekt, ikke bry seg så mye om utseendet osv, og så kommer det en knekk hvor jeg føler meg ekkel og jævlig. Slik er det for alle, regner jeg med. Jeg er et menneske i utvikling og takk Gud for det, men jeg har lært at alle disse problemene mine er mye enklere å løse om jeg dealer med det på privaten, og ikke tar det med hele Norge, kun for å få et par klikk på bloggen i bytte mot å hore ut sjelen sin på internett.
Ah, dette ble sikkert veldig rotete og teit, og jeg fikk ikke frem noen poenger. Sannheten: jeg blir mye mer lei meg av kritikk og stygge kommentarer nå, enn hva jeg ble før. Egentlig skulle jeg ønske folk aldri tok meg seriøst, da hadde det vært så mye enklere. Da alle andre hadde lave forventinger til meg, så følte jeg at jeg måtte bevise noe. Nå er det mer sånn.. folk vet at jeg er relativt oppegående og det plager meg litt, for da MÅ jeg si de rette tingene hele tiden. Og alt jeg har skrevet her nå er sikkert veldig feil, men det får bare være.
Jeg er – som dere vet – skikkelig glad i dokumentarer og ser flere i uken. Jeg har derfor samlet meg opp en solid bunke av favoritter som jeg tenkte å tipse dere om, lagt i kategori etter hvor de er å finne. Jeg kjøper også en del dokumentarer på iTunes, så de som står oppført uten kategori er enten å finne der, eller på HBO.
♥ Minimalism: en fin dokumentar som tar utgangspunkt i to menn og en bok de har skrevet om å leve med færre eiendeler. Man får følge dem på bokturne, men møter også andre mennesker på veien og får høre deres historier og stilt spørsmålstegn ved hva lykke egentlig handler om.
♥ Blackfish: en forferdelig, men viktig dokumentar om hvaler holdt i fangenskap. Tar utgangspunkt i en hval som drepte treneren sin i seaworld. Det seaworld, og andre lignende parker gjør er så galt, og jeg er takknemlig for at sannheten blir vist på en så filmatisk god måte.
♥ Chasing Coral: denne dokumentaren ga meg sjokk. Handler om ødeleggelsen av koralrevene i verden, hvor massivt det er, hvor fort alt skjer, og hvor viktig det er at vi handler nå. Om ikke vil det påvirke millioner av mennesker og dyr.
♥ What the health: dette er en “must see” for absolutt alle. Den handler om hvordan maten vi spiser i dagens samfunn påvirker helsen vår, og hvorfor en plantebasert diett er så mye bedre. Denne er både personlig og politisk. Den er godt laget, og veldig opplysende.
♥ Betting on zero: en dokumentar om herbal life og hvilken svindel det er. Godt laget, og fikk til og med meg engasjert, som egentlig ikke bryr meg om “sånt”. Endte med at jeg googlet i flere timer og ble interessert i aksjer, haha.
♥ Cowspiracy: En helt fantastisk dokumentar om kjøtt og meieri industrien. Denne burde vært pensum på alle skoler. Bonus! Den inneholder ingen veldig ubehagelige scener, og er derfor en film du kan se om du ikke tåler å få dyreplageri presset opp i ansiktet. Den er informerende, og jeg lærte masse.
♥ Cosmos: ikke en film, men en serie. Min favorittserie dessuten! Bryter ned alle essensene av universet og eksistens, på en lett måte.
♥ Hot girls wanted: denne handler om hvordan unge jenter får sitt innpass i pornoverden, og hvordan det egentlig fungerer. Den handler også om familiene til unge jenter i porno, kjærestene deres, og livet etterpå. Ubehagelig, men bra.
♥ Happy: en koselig dokumentar som handler om hva det vil si å være lykkelig. Du møter folk fra alle verdensdeler i alle mulige yrkesgrupper. Godt laget, og med masse info jeg har fått bruk for i ettertid.
♥ I am not your Guru: denne dokumentaren handler om det årlige seminaret til Tony Robbins, som er verdenskjent for sine motiverende taler og bestselgende bøker. En vellaget (og veldig amerikansk) dokumentar med noen gode poenger.
♥ Chefs Table: noe helt annet enn hva jeg tidligere har anbefalt. En serie som handler om noen av de beste kokkene i verden, enkelt og greit. Veldig grei underholdning, jeg elsker å ha denne serien på i bakgrunnen når jeg er hjemme og ikke gjør så mye.
NRK:
♥ Before the Flood: En dokumentar med Leonardo Dicaprio som tar for seg klimaendringene, og hva vi som samfunn kan gjøre. Altså, Leonardo er jo god nok grunn i seg selv til å se denne, men den er også veldig informativ og spennende.
♥ Historien om Jimmy Savile: han var en kjent tv-personlighet i Storbritania, men etter hans død ble han avslørt for en rekke seksuelle overgrep mot barn. Louis Therox (som er en av mine favoritter) møter flere av ofrene, snakker med tidligere kollegaer og gransker historien på en dypere måte.
♥ O.J SIMPSON – made in America. En av de beste dokumentarseriene jeg har sett i hele mitt liv. Jeg slukte den på en dag! O.J Simpson er en amerikansk sportshelt som endte med å drepe sin fraseparerte kone og hennes venn, uten å bli dømt. Dokumentaren handler om hans liv, rettsaken, tiden etterpå, men ikke minst rasisme i USA. Disse temaene er flettet sammen på en så elegant og uanstrengt måte at man ikke kan gjøre annet enn å ta av seg hatten for et ekstremt godt utført arbeid. Se den!
♥ Scientologi – troens fengsel. Åtte tidligere scientologer kaster lys over hvordan kirken fremelsker troen hos sine tilhengere. De forteller også om hvordan kirken systematisk utnytter og svikter medlemmene sine. Veldig spennende!
♥ Trumped: Hvordan kunne Trump bli president? Vel, denne dokumentaren setter lys på nettopp det. Et filmteam fikk følge presidentkandidatene daglig fra januar til november i en politisk valgkamp uten sidestykke i moderne amerikansk historie.
♥ Legens dødelige eksperimenter. Denne har jeg nesten ikke ord for engang. Utrolig ubehagelig dokumentar, hvor egentlig titellen er selvforklarende. Se den!
♥ Helene sjekker inn. Norsk dokumentarserie om Helene som sjekker inn på gamlehjem, asylmottak, rusbehandling etc. En serie jeg skulle ønske jeg laget selv.
♥ Live redder verden litt. Søt dokumentarserie som følger norges mest joviale person, Live, i søken på hvordan hun selv kan redde verden – litt.
♥ Geishaer i miniskjørt: “Unge kvinnelige popgrupper er et kulturelt fenomen i Japan. Møt det håpefulle idolet Rio, hennes godt voksne mannlige superfans og deres besettelse for unge kvinners seksualitet i et hypermoderne samfunn.” Teksten er hentet fra nettsiden til NRK, og forklarer hele konseptet godt. Jeg likte denne.
ANDRE FAVORITTER:
♥ The Cove. Dokumentaren som endret mitt liv. Jeg sluttes å spise kjøtt etter å ha sett denne, selv om den ikke handler om kjøttindustrien. Denne dokumentaren er så vellaget, og har faktisk funnet oscar. Spennende, trist, lærerrik og vakker om delfiner og hvordan de blir fanget for å leve resten av sitt liv hos Seaworld.
♥ Bowling for Columbine: den første dokumentaren jeg så, noen sinne. Handler om våpenlloven i USA og tar utgangspunkt i en skoleskyting på Columbine. Favoritten i hele dokumentaren er intervjuet med Marilyn Manson. Shit, for en klok mann!
Jeg tenkte jeg skulle oppdatere dere på hvordan livet uten alkohol er så langt! Jeg har nå vært uten et par uker hvor jeg ikke har tatt en eneste drink, ikke øl, ikke vin.. Ingenting. Jeg kan gjerne oppdatere dere underveis også i prosessen, om dere vil? Forhåpentligvis motiverer jeg andre i samme slengen!
Det mest krevende er uten tvil hvordan andre rundt meg takler det. Jeg merker at venner og bekjente holder mer tilbake rundt meg, og ikke inviterer meg til ting på samme måte som før. Dette er jo ikke for å være kjip fra deres side, jeg forstår det skikkelig godt, man blir automatisk en “festbrems” i andres øyne når man ikke drikker. Men det går helt fint, det kommer nok en balanse på det etterhvert.
Jeg har fått mye mer tid til ting jeg liker å gjøre, som for eksempel trene, lese, være i mitt eget selskap, sove godt.. Det er så fint! Om man fester et par ganger i uken går det ekstremt mye tid til forberedelser, selve festingen, å føle seg dritt dagen etter etc. Timer man kan bruke på så mye annet – så jeg prøver heller å tenke på alt jeg får, istedenfor alt jeg “mister”.
Så langt har jeg vært både DJ, vært på festival, på konsert og på fest uten å drikke, og jeg har det akkurat like gøy som før. Pluss jeg våkner opp dagen etter og føler meg helt tipp topp. Jeg har allerede mistet veldig mye vann i kroppen og ser derfor slankere ut, selv om jeg ikke tror jeg har gått ned i vekt siden jeg sluttet, det var heller ikke poenget med å slutte. Men man blir litt “blubbete” i kroppen av å drikke alkohol, og spesielt rundt magen for min del (oppblåst). Jeg spiser også sunnere, fordi dagen derpå eller som nattmat er det fort gjort å spise pommes frites, burger (vegetar for min del, relax) eller godteri. For ikke å snakke om det økonomiske! Nå tar jeg beina fatt og går, eller hopper på bussen. Da jeg festet ble det alltid taxi eller uber. Kanskje jeg skal regne over hvor mye penger jeg har spart når året er over? Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mye jeg har brukt.
Jeg savner ikke alkohol i det hele tatt, og har ingen tanker som “nå gleder jeg meg til å begynne igjen”. Jo lengre jeg går uten, jo fjernere blir det å skulle starte. Enn så lenge er det jo bare en “midlertidig” greie, men man skal ikke se bort ifra at den kommer til å vare en stund. De unntakene jeg kan se for meg å gjøre i fremtiden er på ferie, men å drikke her hjemme har jeg hverken lyst eller behov for. Jeg forstår likevel at andre gjør det, og synes bare det er hyggelig om folk koser seg.
Det er helt fantastisk å ikke ha så mye angst over alt mulig. Det er jo vitenskapelig bevist, alkohol bygger opp under angst og spesielt dagene etter. Om man generelt sliter med angst er det ikke bra å drikke, og det gjør jo jeg. Eller, jeg er i alle fall veldig i faresonen for å slite mye med det, med mindre jeg tar steg for å passe på meg selv. Og det gjør jeg nå!
Takk for at dere er så snille om denne avgjørelsen, det setter jeg skikkelig stor pris på
Hva er egenskapen du setter mest pris på ved deg selv? At jeg er så uredd. Jeg tør å ta sjanser og om jeg får en mulighet (som føles rett for meg og karrieren min) så tar jeg den, uten å tenke på hva andre kanskje mener. Jeg gir rett og slett ganske faen, på de punktene hvor det er greit å gi faen. Jeg tror ikke jeg får så mange flere muligheter enn andre, men jeg bare griper de jeg får og går inn 100% hver gang. Jeg har gjort mye jeg tenker tilbake på som kleint og unødvendig (for eksempel Masterchef, hehe) og det er noe jeg ikke ville ha gjort om, fordi det ikke får meg noen vei. Så der har jeg absolutt utviklet meg å et par år, jeg tør å si ifra og vet å følge magefølelsen. Noe jeg også setter pris på!
Bade i havet, eller plaske i basseng? Jeg er veldig fascinert over og glad i havet og alt livet som finnes der, men samtidig livredd for det. Jeg er ikke redd for hai eller andre fisker, men jeg er redd for å tråkke på noe ubehagelig eller plutselig oppdage Gud vet hva.. Så uten tvil basseng, selv om jeg egentlig ikke er så glad i å bade generelt sett. Jeg har vært på flere ferier til utlandet i år, men faktisk ikke badet en eneste gang, så vidt jeg husker. Jeg holder meg på land.
Hvem snakket du med sist på tlf? Jeg er jo i Paris akkurat nå alene, men i kveld får jeg besøk av en gutt. Som for ærlighetens skyld er en gutt jeg har en greie med, og liker godt. Så vi snakket i telefonen fordi han er i leiligheten min akkurat nå, og måtte huske å ta med et par ting jeg hadde glemt. Speaking of så har jeg kjempenoia for å ha noen i leiligheten min når jeg ikke er der, håper jeg har klart å gjemme alle spor for hvor jævlig jeg faktisk er, hehe.
Hvor mange puter har du i sengen? 6! Men jeg har kun en pute jeg faktisk bruker, de andre liker jeg ikke. Så de står egentlig kun der til pynt, eller fordi jeg ikke har noen andre steder å legge dem.
Foretrekker du å ringe eller sende sms? Jeg liker i teorien best å sende meldinger, men jeg får alltid en bedre følelse inni meg av å snakke i telefonen. Man får frem poenget sitt på en bedre måte, bedre flyt i samtalen, man kan sitte igjen med noe etterpå, osv osv. Men jeg ender alltid opp med å sende melding likevel, og er ikke den type person som snakker i timevis med venninner. Jeg og Joakim snakker for eksempel helt EKSTREMT mye over melding, og om det går en halv dag uten å høre fra han blir jeg nesten bekymret, så glad er jeg altså i det mennesket.
Hvilken dessert er din avoritt? Jeg er som nevnt tidligere avhengig av Creme Brulee (og klarte sikkert ikke skrive det riktig nå engang?), men det som er så rart, jeg liker ikke topplokket på den desserten, kun innholdet. Jeg spiser det cirka hver dag. Nå må jeg jammen ut å spise det en gang til, lol. Brownies og is er jo den soleklare favoritten igjennom mange år, så når min rare avhengighet for Creme Brule (?) går over, så er nok dette klassikeren.
Hva er planen din for dagen? Jeg skal dra på L´avenue, et spisested i Paris som jeg liker godt for å få i meg noe mat. Etter det tenker jeg å vandre bort til Eifeltårnet alene og sette meg der en stund (om været tillater det), så videre på Sephora og shoppe litt sminke. Det er obligatorisk når jeg er i utlandet! Så tenker jeg å dra til Peninsula Paris, et hotell som også har veldig god mat. Det er skikkelig deilig å være alene, selv om jeg gleder meg til å få besøk så klart.
Øl, vin eller drinker? Jeg drikker jo ikke for øyeblikket, men tidligere drakk jeg mest bare vin – rød eller hvit, det spiller egentlig ikke så stor rolle, det kommer an på anledningen og eventuelt hva man spiser. Men rødvin er definitivt mest kos og litt mer “romantisk” på ett vis, og hvitvin ble mer om jeg skulle feste. Øl lærte jeg meg nylig å drikke men da bare raper jeg hele tiden og får oppblåst mage, hehe. Og drinker er jeg heller ikke så stor fan av, det blir for mye “greier” for min smak.
Hvor sosial er du? Jeg liker å være med folk, men jeg henter energi av å være alene. Jeg er en sosial introvert med andre ord, haha. Jeg kan også bli stresset om det er mange folk som “kjemper” om oppmerksomheten, da trekker jeg meg litt tilbake og blir ukomfortabel. Jeg er med andre ord ikke den som skriker høyest eller vil ha mest oppmerksomhet, derfor kan enkelte gjenger være litt slitsomme.
Hva er ditt drømmereisemål? Etter at jeg så dokumentarfilmen “chasing coral” fikk jeg veldig lyst til å reise til Australia å dykke ved The Great Barrier Reef, for å forhåpentligvis kunne sette mer lys på tematikken (som er så alvorlig og rammer oss alle). Jeg satte pappa på saken og forhåpentligvis får jeg til en tur med han, det er ikke noen jeg heller vil oppleve det med. Ironisk fordi jeg er redd for havet, men når man dykker kan man jo faktisk se, og da går det liksom greit.
Sist gang jeg snorklet, looooool!!!! I Florida.
Jeg fant denne listen på bloggen til Stina, så takk for at jeg fikk “låne” den
Jeg er tilbake på hotellrommet etter en fantastisk formiddag alene i Paris. Jeg shoppet for et par tusenlapper på Sephora (den som ligger på Champs-Élysées er litt for bra!), etterfulgt av lunsj på L´avenue. Det stedet er dyrt, men perfekt om du ønsker å observere folk. “Se og bli sett” er viben, og om man lunsjer alene er det underholdning nok i seg selv. Restauranten ligger midt i shoppinggaten som har eksklusive merker som Chanel, YSL, Givency +++, og klientellet er deretter. For to dager siden var Lana del Rey der, mitt idoooooool.
Skoene er fra Pretty Little Things, shortsen er gammel fra Nelly, skjorte Malene Birger, veske Chanel
Jeg gikk videre til Eiffeltårnet, og tenkte at jeg skulle gå ut av komfortzonen å spørre noen om å ta bilde av meg. Valget falt på to britiske jenter, og samtalen gikk cirka sånn her..
Meg: Hi, im so sorry to bother you, but would you mind taking a picture of me in front of the Eiffeltower? Britisk jente: no. Meg: oh, okay.. Why? Hehe. (aner ikke hvorfor jeg sa “why”, som om det ville endre noe) Britisk jente: I just dont want too.
.. Og så ble vi stående ved siden av hverandre i en veldig klein stillhet, helt til jeg fikk somlet meg vekk derfra. Jeg ble så satt ut av hele opplevelsen at jeg ALDRI kommer til å spørre noen ukjente om tjenester igjen, haha. Jeg var sikkert bare uheldig, hvem gjør sånt liksom. Til sist, her kommer et bilde av meg som er trist på grunnet avvisningen:
Nå blir det middag på Miss Ko! Men først, jeg kan ikke TRO at ingen har tipset meg om bloggen “bloggomtoppbloggere” før? Haha, det er jo så fantastisk gøy. Dere finner den HER. Vet man kanskje egentlig ikke skal linke til sånt men who the fuck cares, jeg elsker å lese om meg selv og om andre.
Jeg har akkurat bestilt en Uber og burde vel løpe ned i resepsjonen, men jeg ville titte innom å si hei først. Så, hei! Jeg er evig tidsopptimist og har vært våken siden klokken 08, uten at noe merkbart egentlig har skjedd. Men det er det som er så digg med å være på ferie alene! Seriøst, det anbefaler jeg alle å gjøre, om så bare en dag eller to. Når jeg reiser med folk pleier jeg å dra til destinasjonen en dag eller to i forveien, om det er mulig, bare for å sjekke ut byen på egenhånd.
Ellers er jeg forelsket & glad, så jeg gleder meg til besøket mitt kommer. Hadde ikke trodd det var mulig å ha det sånn her, men det er det visst. Wow, noe sånt har jeg ikke delt på lenge, men sånn har jeg følt det en stund og det var egentlig godt å ha det sagt. Det er en fin tid!
Som dere kanskje ser har jeg appene til alle i Kardashian-familien, utenom Kim (som er rart, for hun er favoritten min). Appene koster rundt 30 kr i mnd per stk, og om dere vurderer å kjøpe og lurer på om det er verdt det: nei. Jeg må huske å avslutte disse, for jeg sjekker de sjeldent / aldri. Det er egentlig bare en oppsummering av alt de gjør på andre sosiale medier, som du kan se gratis.
Det mest krevende er uten tvil hvordan andre rundt meg takler det. Jeg merker at venner og bekjente holder mer tilbake rundt meg, og ikke inviterer meg til ting på samme måte som før. Dette er jo ikke for å være kjip fra deres side, jeg forstår det skikkelig godt, man blir automatisk en “festbrems” i andres øyne når man ikke drikker. Men det går helt fint, det kommer nok en balanse på det etterhvert.
