my mind

Dere vet de dagene hvor man har så mye å gjøre at man ikke aner hvor man skal starte, så man ender opp med å gjøre absolutt ingenting? I tillegg til å ha mye å gjøre føler man seg ufresh uansett hvor mange ganger man dusjer, hvor mye sminke man legger på eller om man bytter til de fineste klærne man har.  Så sitter man igjen på gulvet etter å ha skyvet bort alle som prøver å hjelpe og tenker “herregud, så teit du er”, og skammer seg. 

Jeg møtte en jente i helgen som sa til meg “jeg er absolutt ingen, men jeg får alle til å tro at jeg er alt, på grunn av attituden min”. Og det var sant – ikke at hun er ingen, men jeg følte virkelig at hun eide hele rommet og var queen-b over den lille festen vi var på. Jeg vil også være queen-b.

Så, fuck det å ligge inne å synes synd i seg selv. Dere som har vært deprimerte før og kommet ut av det, kjenner vel sikkert igjen angsten man noen ganger får – fordi man er så redd for å havne helt nede igjen. Nå som jeg har hatt det så fint så lenge, fikk jeg helt panikk i morges da ting plutselig føltes veldig lite greit igjen. Og hvorfor skal det føles lite greit? Jeg har det jo helt fantastisk, og da er det bare å bestemme seg for å ha det bra. Kjefte litt på seg selv, ikke minst le litt av seg selv og faktisk innse hvor teit man er som kaster bort tid på å gråte. For ja, helt ærlig, så har jeg grått idag. Masse, masse, masse. Uten noen spessiel grunn. Takk gooode gud for at jeg har Robin som virkelig er en engel for meg, det føles så rart å ha noen som faktisk klarer å trøste meg og som ikke bare skyver meg bort når jeg er vanskelig. Det gjør meg så utrolig glad, selv om jeg er dårlig på å vise det.

På tide å ta seg sammen igjen, da. Jeg er jo egentlig ganske bra. 

evig kjærlighet

Det er sjeldent jeg virkelig tenker over alle de forskjellige typen mennesker som klikker seg inn på bloggen her – det er jo så mange, og det sier seg selv at jeg når ut til et vidt spekter av mennesker med ulike behov. Jeg vil dere skal vite at dere blir hørt, jeg legger merke til det, og jeg tar til meg. Forleden fikk jeg en kommentar fra en døv jente som ba om teksting på tv2sumo slik at hun skal kunne se på bloggerne. Dette rørte meg så utrolig mye, det gjorde faktisk vondt i hjertet at ingen har tenkt på dette før! Så klart skal alle ha like muligheter til å få se en serie de har gledet seg til! Du som skrev den kommentaren må vite at det aller første jeg gjorde var å maile ledelsen i tv2, og nå krysser jeg alt for at det blir fikset på. I mellomtiden kan jeg faktisk gi ut 14 dagers gratis sumo til dere alle, slik at dere får sett bloggerne. Da kan dere også se det direkte! Det er ingen bindingstid, og dere finner tilbudet her ♥ 

For øvrig har jeg vokst utrolig mye takket være bloggen og kontakten jeg har med dere lesere. Jeg får så mange mailer og kommentarer som rører meg og setter ting i perspektiv, jeg har så utrolig mange kloke lesere og jeg håper dere vet hvor mye jeg setter pris på åpenheten deres. Når jeg får kommentarer om at dere har drømt om meg pleier jeg å ringe til venniner å si “hør på dette, hahaha” så leser vi og ler med dere. Marte, min beste venninne, hadde til og med tatt et bilde av en kommentar her om dagen, fordi den var så vakker og hun ville ha den lagret på telefonen sin. Når dere forteller meg at dere hører på sangene jeg viser på bloggen, at dere har blitt avhengig av en serie på grunn av meg, smakt vegetarmat for første gang på grunn av meg. Slike små ting. Det betyr alt! 


Jeg har vært på to møter idag – et på alex sushi, et hos min kompis Frederik. Jeg går spennende tider i møte, og jeg er så nervøs! Jeg har takket ja til noe virkelig stort, og utover høsten får dere vite hva. Ikke gøy å holde slikt hemmelig, men nå blir dere nok overassket over den lille rosa-bloggeren deres som nå må gi alt jeg har utover våren for å prestere.  

Ny kåpe fra RIVER ISLAND


Jeg og kjæresten skal på spa idag, det gleder jeg meg veldig til! Derfor må jeg komme meg hjem ganske kjapt og få hentet en bikini, og så blir det kosekveld videre. Ser fram til å drikke litt cava, spise jordbær og få massasje sammen med min fine 🙂 

Vi snakkes! 

Følelser

Mennesker er så rare.

Da mener jeg, virkelig rare. At vi stiller klokka tilbake for å få en time lengre nå som vi går mot vinter. At vi skjuler kroppene våre når vi kler av oss, selv om nakenhet er det mest naturlige som finnes. At vi blir flaue om vi promper i offentlighet, selv om vi alle vet at vi gjør det. At vi går rundt og begrenser oss selv, med tanke på hva andre kanskje mener eller føler. At vi på skolen lærer at vi trenger kjøtt for å overleve, og at kyllingene som blir videreprodusert til nuggets har det fint. At vi tror på en gud. At alkohol blir sett på som helt greit, mens annet blir sett på som livsfarlig. Vi tenker at vår oppfatning av virkeligheten, er alt som finnes. Vi snakker forskjellige språk, og landegrenser skiller kulturer når vi alle har et hjerte som banker, et hode som tenker og en sjel som føler. At vi egentlig kun er elektriske kobliner i hodet vårt, og egentlig ikke er annet enn innstinkt, tanker som blir påvirket av at man er trøtt, mangler dopamin, har mensen eller blir forelsket. At vi blir avhengige av nikotin, at man kan spise en sopp som vokser i skogen og bli høy som et hus, at man kan dø av en kreftsvulst som vokser opp fra ingenting og tar over kroppen din. Rart.

Dette innlegget skulle egentlig handle om at jeg og Robin enda bor sammen og at vi nok kommer til å fortsette med det, selv om folk forteller meg at det er “for tidlig” og at man skal vente en viss tidsperiode før man kan ta det store steget med å faktisk dele seng hver eneste natt. Om det ikke funker å flytte inn sammen nå, vil det heller ikke funke om ett år. Vi har det fint, og jeg føler at jeg bare flyter rundt. Livet er fint, vi har det fint, vi har det bra og samtidig tenker jeg på hvor rart det er at to mennesker kan føle noe slikt mellom hverandre og ha hverandre i hodet hele tiden. At man kan elske en annen person. Og så hater man dem litt, elsker dem litt, vil slå dem, kaste dem bort, holde inntil. Rart.

Man kan tenke på stygge kommentarer. At jeg ikke føler jeg kan gå rundt uten å bli stirret ned eller at jeg er redd for å gå ut på byen for da er det alltid noen som er slemme, prøver å slå meg ned, tar bilder når jeg ikke vil, kommer fram og forteller meg ting om mitt liv som om vi er bestevenner. Man kan tenke på at det er slitsomt å jobbe. Man kan telle kalorier istedenfor sauer når man skal sove. Man tenker på festen man ikke blir invitert på, eventuelt hva man skal ha på seg på neste fest, eventuelt det dumme man sa på fylla. Man kan tenke på hva andre mener om deg.

Eller så kan man tenke på at vi svever på en kule i verdensrommet, at det finnes hundretalls av farger vi mennesker ikke kan se, at blomster kommuniserer og at vi kan føle en indre ro av å klemme på et furutre, at mennesker vokser for hvert år samtidig som pannen blir større og kjeven smalere (alien?), at lynet slår ned i bakken og at vi egentlig har null kontroll, at vi er fanget i vår egen kropp og at vi overser det som egentlig betyr noe – fordi vi ser ned på mobilen.

Da kattene enda bodde hjemme hos meg pleide jeg å prøve å kommunisere med dem på en annen måte enn “hei pusen ps ps ps”, rett og slett bare ligge nært dem og . . føle? Se inn i øynene deres, hvordan oppfater de verden? Hva føler de? Hvordan ser de på alt? Er de kontrollert av følelser og såfall hvordan er det? Holder jeg på å bli gal som ligger på gulvet og prøver å oppnå en slags spirituell kjemi med en gatt, som mest sannsynlig har en hjerne som en peanøtt? Og, betyr egentlig hjernen at man er smarte, eller er det noe annet som forteller oss det? Sjelen? Hva er i det hele tatt en sjel?

Mennesker er så rare, og aller merkeligst er nok jeg som ikke klarer å gå ut døren uten å tenke på de jævla blomstene som kommuniserer, for å så se opp på himmelen for å lure på hva som egentlig er på gang her, om noen følger med på oss eller om aliene der oppe også er mest opptatt med å se ned på telefonen.

 

er jeg plus-size?

Etter bildene av meg i bikini fikk jeg utrolig mange fine kommentarer, men innimellom ploppet det opp noen som gikk på størrelsen min. Altså, at jeg ser feit ut, og at jeg er plus-size, har gått masse opp i vekt. .  Jeg vet jo selv at dette ikke er sant, jeg er en liten jente med en slank kropp og har heller ikke særlige komplekser for kroppen min. Jeg har vært veldig heldig, og det vet jeg! Som sagt er ikke dette kommentarer som treffer meg noe særlig, men når jeg leser igjennom kommentarfeltet mitt kan jeg ikke noe for at jeg reagerer likevel. Ikke på vegne av meg selv, men på vegne av alle jenter som sitter der ute og kanskje leser akkurat de samme kommentarene som jeg får. De leser at jeg blir kalt feit, og at jeg blir kalt stygg. Kanskje veier de mer enn meg, kanskje de ser opp til meg, men så ser de hvordan jeg blir rakket ned på – kanskje usikkerheten deres vokser enda sterkere da. Jeg blir kalt plus-size, og jeg er TYNN! Hva slags internettsamfunn er det, da? Om jeg var en fashionmodell, så hadde jeg nok vært plus-size, ja. Men jeg er ikke det, jeg er omså “fhm-chubby” og trives veldig godt akkurat der. 

Man skal gjøre det som gjør en selv glad – jeg personlig blir ikke glad av å trene eller å spise sunt. Om jeg skal på trening gruer jeg meg gjerne flere dager i forveien, jeg har det veldig kjipt mens jeg er der – ikke fordi det er tungt, men fordi det er kjedelig og jeg føler meg utilpass. Jeg liker ikke sunn mat generelt, og sliter veldig om jeg ikke føler jeg kan kose meg som jeg vil. Jeg klarer heller ikke å “bare” kose meg i helgene. Jeg synes kroppen min er fin, om jeg øker med 10 kg, så får det bare være. Fordi jeg trives så godt med livet mitt og er mer opptatt av å kose meg enn å løpe på en tredemølle og telle kalorier. Men, jeg kjenner så klart flere som elsker å trene, som er sunne og som ikke kunne ha tenkt seg et liv uten. Pappa, for eksempel. Og det er jo også fantastisk! Om han vil stå opp klokken 06 hver morgen for å løpe seg en tur før jobb, så er det bra for han, og om jeg vil sove hele dagen og spise dumle som mitt første måltid, så er det også greit – fordi det er MIN kropp. Tren om du vil, la være om du vil, spring rundt i bikini som du vil.

Jeg kommer til å fortsette å posere i bikini uansett hvor slapp jeg er i kroppen, og siden jeg vet noen kommer til å dra fram dette – kjæresten min synes også det er HELT ok. Etter 50kgsinnlegget (som nok en gang ikke var skrevet av han) er det akkurat som om et ekstra press har vokst på meg, jeg får kommentarer “ah du er for feit for kjæresten din” mens han påpeker hver dag hvor deilig og fin han synes jeg er. Jeg får absolutt ingen press på hjemmefronten, og jeg hadde heller aldri akseptert å være med noen jeg ikke slappet av rundt.

Om jeg hadde fått slike kommentarer for et par år siden ville jeg ha blitt hysterisk og tenkt at jeg måtte slanke meg, jeg har hatt perioder hvor jeg kun spiste tørt knekkebrød og drakk vann men slik skal jeg aldri bli igjen. Det er mye mulig at jeg er et dårlig forbilde fordi jeg rett og slett hater å trene, jeg klarer å presse meg selv til et par squats hver morgne og kveld men det er ca der min harde trening stopper også, haha. Så, plus-size eller ikke – jeg er glad, og det er hva som betyr noe. 

number one hustler

Gjett hvem som er en heldig frøken og får ha to kjekke karer i sengen inatt? Det er jeg! Ja, for jeg har blitt utfordet på senkveld, og skal være lenket til Thomas Numme på ubestemt tid. Det setter Thomas Numme veldig pris på. Vi er nå innsjekket på frogner house apartments i oslo, vi orket ikke være hjemme hos meg var deeer var det nemlig rotete. Nå har vi bestilt pizza, selvfølgelig vegetar. Jeg gleder meg til å spise mat. Det gjør Thomas også, han er alltid sulten. Jeg var gjest på senkveld nettop, og sendingen er imorgen – så da må dere følge med! Vi storkoser oss, og ser fram til en god natts søvn.

Vi har også vært på førpremieren til bloggerne som starter på søndag, det var veldig rart å se seg selv på skjermen og jeg gruer meg litt til resultatet – mye grining fra min side som vanlig. Tar jeg ikke helt feil, så så jeg en liten tåre i øyekroken til thomas også. Jeg ble som vanlig litt full, noe som er en utfordirng når men er lenket til en mann på 44 år som ikke akkurat har samme behov angående sminke, være sosial med fjortisflokken og tisse hvert tiende sekund men vi klarer oss bra så langt.

Når det er sagt, så tror jeg faktisk at Thomas hadde det koselig borte i hjørnet med atten jenter, men jeg vet ikke helt. Det får dere se på senkveld etterhvert!

Nå blir det spooning, eller sandwitch heter det vel når man er 3 stk? 

GOODNATTINGZ!

en annerledes spørsmålsrunde

 

Nå er det tid for en annerledes spørsmålsrunde – samme prosedyre med å stille spørsmål, men denne gangen svarer jeg hverken skriftlig eller på videoblogg. Jeg har nemlig tenkt, hvor kult hadde det ikke blitt om jeg fikk spilt inn en dialog mellom meg og en venninne? Da kommer min virkelige personlighet fram. Så, dere stiller spørsmålene dere måtte lure på, så lager jeg og Anette Marie en “podcast”, altså en slags radiosending hvor hun stiller meg noen av spørsmålene dere har kommet med, og så prater vi videre utifra det. Jeg kommer til å legge ut klippet på youtube imorgen! Tror dette kan bli en veldig morsom, ærlig og annerledes måte å svare på spørsmålsrunde :)

Så, fyr igang med spørsmål, men del de opp i følgende kategorier så blir det lettere å gå igjennom.

1. Jobb
2. Venner / familie / kjærlighet
3. Utseende, sminke og kosthold
4. Tips / råd 
5. Annet 

For eksempel ” 2. Hva synes familien din om bloggen, 4. Har du noen tips for å komme over kjærlighetssorg?”

Jeg velger ut masse spørsmål fort, så spiller vi inn podcasten i morgen tidlig som vil komme ut iløpet av dagen 🙂 

hvordan bloggbuisness fungerer

Jeg ser at flere av dere lesere stadig kommenterer utsagnet mitt om å skrive noe provoserende, for å så “vinne leserne tilbake”. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det annerledes for tydeligvis har mange missoppfattet det hele. Jeg skriver aldri noe her med en baktanke eller hensikt, (åpenbart ettersom jeg ofte driter på draget og har gjort det nå igjen), jeg snakket generelt om hvordan en bloggbuisness kan fungere, og hvordan lesere blir påvirket av hva bloggeren formidler. Altså, et slemt innlegg og man er verdens verste person. Tusen snille innlegg, og så har man “vunnet folk tilbake”. Det skal lite til for å rive ned respekt eller provosere, men mye til for å vinne noen tilbake. Jeg kjører ikke et spill her med en karakter, og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg kan påpeke det – men tror dere virkelig fotballfrue er nøyaktig slik hun framstiller seg på bloggen, for eksempel? Hun kunne ha valgt en provserende vinkling av seg selv, akkurat slik jeg kunne ha valgt å framstille livet mitt like perfekt som hun gjør. Jeg har header i lite klær for en grunn – jeg kunne hatt et søtt smilebilde hvor jeg sitter i turtleneck. Skjønner dere greia? For om ikke, så gir jeg uansett opp å forklare det nå. Jeg er bare ærlig her, og har aldri støtet noen med vilje, og synes derfor det er ufortjent med kritikken jeg får grunnet dette. Alle framstiller seg seg på ulike måter, enten på facebook, instagram eller blogg = = det reflekterer ikke hele personligheten til et menneske, kun små deler. Takk for alle fine mailer og kommentarer midt blandt det hele, takk til vennene mine som gjerne tar et slag for meg og forsvarer når andre er dritt, takk til mamma og pappa som er de viktigste støttespillerne jeg har og takk til meg selv for at jeg ikke lar meg knekke så lett. Jeg er heldig, uansett ♥ In that spirit, så har jeg noen siste godnattaord fra meg til dere: 

1. Gi litt faen, og lev for din egen del. Du har bare et liv, og om du kaster det bort på å bekymre deg, så vil du angre når du ligger på dødsleiet. Tenk framover og ikke gi opp når ting føles tungt.
2. Ikke vær redd for å ha en stemme, ikke vær redd for å bli hørt. Jeg syntes det var flaut å snakke om at jeg var vegetarianer før, fordi folk med en gang kommer med kritikk og skulle “ta meg” på andre ting (f.eks at jeg har restylane). Ikke la noen lyve til deg, tråkke deg på tærne, fortelle deg hva du skal mene eller få deg til å føle deg liten. Det er den verste følelsen, og man fortjener bedre.
3.  Ikke minst – vær din egen beste venn. Du ville aldri ha sagt til en venninne “nei det her klarer du ikke”, eller “du kommer sikkert til å si noe galt” , “du er styggere enn alle andre her” osv. Jeg har klart å lære meg å være min egen beste venn, jeg heier på meg selv og tror på at jeg kan klare alt jeg vil. Det er jeg så glad for!

Så ja, om jeg har klart å oppnå noe av det på bloggen, at noen av dere tenker over disse punktene her, så blir jeg veldig stolt over meg selv. Ikke minst, stolt over dere 🙂


Hva tjener jeg?

Jeg hadde nettopp VGTV hjemme hos meg for å snakke om skattelistene som snart kommer ut, og hvert år rister jeg like mye på hodet og tenker hvor idiotisk det er av norge å ha skattelistene offentlig. Er det noe jeg virkelig hater å snakke om, så er det økonomi – omså det gjelder meg, Justin Bieber sin eller hushjelpen. Jeg har alltid hatt en stor medfølelse og empati for de som sliter økonomisk i hverdagen, og vet selv hvor utrolig ubehagelig det kan være når man er den eneste i vennegjengen som ikke har råd til å dra ut i helgene eller kjøpe seg de kuleste klærne.  Da jeg gikk på videregående var det nesten en greie at hvert år når skattelistene kom ut var det så og si høytlesning i kantina. “Moren og Faren til Ola Nordmann tjener 60 000 i mnd, mens faren til Anna tjener bare 10 000”. Det er kvalmt. Det får meg virkelig til å lure på hva formålet med skattelistene er overhode. . Har noen et godt svar? Hvorfor skal man bry seg om hva andre tjener?

Jeg har vært veldig heldig og alltid hatt et fint liv, men pengepresset starter faktsik utrolig tidlig, allerede på barneskolen kan jeg huske å ha kjent på den ekle følelsen av å ikke passe inn, kun fordi jeg ikke hadde de kuleste lekene. Jeg husker jeg satt alene friminutt eller friminutt fordi jeg ikke hadde såkalte “månesko” som de kule jentene i klassen hadde, og da jeg ikke fikk baby-born før det ble ukult, så var jeg også ukul. Da var jeg 7 år gammel. Det blir ikke akkurat lettere med årene, og jeg har aldri snakket om penger på bloggen av en veldig enkel grunn – det finnes jenter og gutter som leser min blogg som det siste de gjør før de legger seg om kveldene, skal jeg da slenge masse dyre ting i ansiktene deres, når de muligens ligger deg og har angst fordi de ikke har råd til vintrejakke eller nye sko fra året før? 

Folk tror det er greit å spørre meg “hvor mye tjener du?” første gang de møter meg. Da spør jeg alltid tilbake “hvor mye tjener du?”. Veldig, veldig få ønsker å svare på dette. Så hvorfor jeg skal være et unntak skjønner jeg ikke. Jeg sitter enda som et stort spørsmålstegn og lurer på hvorfor økonomien til naboen din skal være viktig for deg. Okei, så tjener han en halv million mer eller mindre enn deg i året. Og så? Hva skjer nå? Om så jeg tjente 10 millioner i året, 100 000 eller 10 000 – det er ikke noen sin sak. 

Jeg ser så utrolig tydelige kontraster her i oslo på hvordan mennesker behandler deg etter hva du har. Her om dagen var jeg inne på ICON, en ganske dyr butikk på frogner. Jeg ble behandlet som en liten prinsesse. Hvorfor? Fordi jeg hadde på meg dyre klær og en dyr veske. Jeg har vært der tidligere, en gang hadde jeg faktisk på meg treningsklær, og da ble jeg sett på som en idiot og sendt rett bort til salgsvarene. Når jeg da kjøpte meg noe dyrt der ble dama bak disken utrolig ydmyk og behandlet meg brått annerledes igjen. Da får jeg lyst til å spytte noen i ansiktet. Jeg kjenner gutter som har fin bil, men ikke mobil – fordi de ikke har råd til å betale regningene sine hver måned. Men alle pengene de får inn bruker de på dyre klokker, vesker og en fin bil slik at de kan legge ut kule bilder på instagram og late som om de lever det feeete livet når de egentlig har hverken jobb eller egen leilighet. Eller mobil, haha. Jeg har også sett mennesker legge ut bilder av andre menneskers dyre plagg, for å late som om det er deres egne. Kanskje man skal bruke energien sin på å få en jobb, tjene egne penger, slutte å søke på andre på skattelistene og heller være et godt menneske, tenker jeg. 

Så. Har dere tenkt å sjekke skattelistene? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvem søker dere eventuelt opp? Er veldig interessert i å høre om dette! 


en hjernedød video

 Jeg har enda på meg min fine kjære kjole fra NLY trend 


Jeg har ikke klart å utrykke meg helt i tekst de siste dagene, det har blitt mye surr og alt for mye spontan posting av blogginnlegg i “kampens hete” uten at jeg har veid ordene mine nøye nok eller tenkt over hvordan alt man eventuelt misstolkes. Vanligvis skriver jeg uten filter, men jeg er nødt til å tenke litt over oppbygningen av settninger og at kanskje ikke alle som leser bloggen kjenner meg eller vet hvordan jeg snakker. Jeg føler jo dere er venninner av meg, og har derfor skrevet nøyaktig slik jeg snakker og bare forventet at alle skjønner humor / sarkasme / ironi og overdrivelse, men slik er det ikke.

Ellers har det, for å være helt ærlig, vært ekstremt hardt å se hvor mye ufortjent kritikk Robin har fått, men disse dagene har faktisk fått oss nærmere (nå høres det jo ut som om vi har vært i krig, haha) fordi jeg har sett hvordan han takler situasjoner som dette. Mye bedre enn jeg hadde trodd, takk gud! Han har skrevet et fint innlegg om det på sin blogg som dere kan lese her. Jeg føler det oppklarer masse, og man får sett det fra et litt annet syn – han fortjener å få snakket ut føler jeg, ettersom han har blitt kalt både det ene og det andre nå. 

 

flaks at jeg veier 43

. . Neida.

Først og fremst. Jeg og Robin er jo ikke samme menneske, de meningene han har trenger ikke reflektere direkte over på meg selv om jeg velger å være sammen med han. Han er en provoserende type og vet hva han skal si for å skape reaksjoner – nå sikter jeg til innlegget om at jenter må veie under 50 kg, et innlegg som forresten ikke var skrevet av han engang. Uansett, så klart mener han ikke at jenter må veie under 50 kg for å få lovt til å gå på stranden. Innlegget det er snakk om finner dere her, og spør dere meg lyser det jo på lang vei at det ikke er ment alvorlig? Det er jo bare sinnsykt og etterhvert oppegående menneske vet at det ikke er sunt på noen som helst måte. Jeg ville helst ikke skrive noe om dette på bloggen og synes det er dumt at jeg skal bli dratt inn i det overhode, men hele morgenen her hjemme har jo handlet om det og både jeg og han har blit bombadert med spørsmål angående dette. Når VG-tv lager en sak på innlegget skriver de så klart “kjæresten til sophie elise” og drar fram at vi er sammen, bare for å skape reaksjoner og treff på saken deres.

I maaange år har jeg kjørt på med en provoserende rolle på bloggen, men jeg kommer lettere unna med det fordi jeg er jente – vi har større “rett” til å kommentere hvordan gutter “skal”se ut, enn motsatt. Hvor mange ganger har ikke jeg skrevet på bloggen at gutter må være over 1.90, veldig slanke, ha mørkt hår og fint klesstil for at jeg skal like dem? Det er ikke slik at jeg får hatmailer av gutter under 1.90 av den grunn, og så klart mener jeg det jo egentlig heller ikke – personlighet og kjemi har jo mest å si. Jeg har til og med skrevet på bloggen da jeg var 17 år (!!!!), at om en gutt har en penis som er mindre enn 18 cm så kunne vi aldri ha vært sammen. Det er noe jeg aldri kunne ha skrevet igjen i dag, men der og da var det INGEN som hevet et øyenbryn engang – ganske rart, fordi det er jo en utrolig frekk, nedverdigende og sinnsyk ting å skrive. 

Robin er, i likhet med meg, sinnsykt god på markedsføring og vet nøyaktig hva man skal si for å få en spessiell reaksjon. Og ikke kom med noe “haha tror du at du er god på markedsføring” for ja, det er jeg. Jeg har klart å bli kjent ut av soverommet i harstad, kun ved å skrive om livet mitt som egentlig ikke skilte seg fra noen andre 16åringer på den tiden. Og nå, Robin – hvem er han, liksom? En partysvensk i oslo som nå plutselig blit stoppet på gaten minst like mye som meg, som er på forsiden av vg og har vært på tv flere ganger på veldig kort tid? Markedsføring. Han vet hva som provoserer, hva som gjør folk sure, og hva som gjør at man “vinner folk” tilbake igjen. Alt med blogg handler om image – mitt image er at jeg er provoserende, man vet aldri hva man får, jeg kjører den barbie-looken og en gang i blandt må jeg “vinne folk” tilbake igjen med innlegg om dyrevern, at jeg har vært deprimert, blitt mobba osv. Det er slik denne bloggverden fungerer om man har lyst til å holde det gående. Jeg forstår at jeg er en underholdningskilde, og da må man noen ganger strekke seg litt langt, og pushe litt grensene til folk – eller sin egen. 

Jeg ville aldri ha vært sammen med en overfladisk idiot som ikke klarer å ha en samtale om annet enn sminke eller hvordan mennesker burde se ut, og det håper jeg dere vet. Jeg får _alltid_ høre at folk har et dårlig inntrykk av han etter å ha sett han på tv, min blogg eller sin egen blogg, så blir de så sjokkerte når de møter han i virkeligheten fordi han er så snill, respektfull og oppmerksom mot absolutt alle av mine venner og de jeg jobber med. Han er en gutt jeg lett kunne (og som jeg skal) ta med meg hjem, fordi jeg vet at mamma og pappa ville ha likt han så godt! Og det hadde de ikke gjort om han var en egoistisk idiot. 

Nå ble det egentlig bare tull her men jeg vet hvem jeg er sammen med, jeg er langt ifra naiv og er klar over at jeg styrer rundt med en halvgal partysvensk som vet selv han ser bra ut (det kan man faktisk ikke diskutere på en gang, for han er en kjekk fyr). Men så er jo han sammen med en halvpsykopat blogger som lever av å blotte seg selv på netet, så hvem er egentlig best her, haha. . Uansett. Innlegget var så klart ikke seriøst, om det var noe han alvorlig mente ville jeg aldri ha vært sammen med han. Han og Carl Aksel (som han blogger sammen med) tenkte ut “hva man kan skrive for å få mest mulig reaksjoner”, og se bare nå hvor mye reaksjoner det har fått. Folk går på slikt, gang på gang på gang. Jeg mener så klart ikke det er greit å skrive ut at andre er feite, men folk bør virkelig også slutte å ta seg så nær av ting.

lovelovelove