Noen nydelige bilder fra da vi var på stranden i kveld for å få med oss solnedgangen. Den er hva jeg liker best ved å være på Bali.. Hver kveld er det noe nytt. Nye farger, en ny stemning. Glade folk på stranden, som er så blank at den speiler refleksjonene av himmelen.. Jeg skjønner at folk reiser hit for den 💗 Jeg derimot har litt vanskelig for å gå rundt på gatene her, det er så delte følelser. Jeg liker folkene så godt, og har fått en kjærlighet for mange av dem. Samtidig må jeg se ned når jeg går rundt, for nesten over alt ser jeg dyr som ikke har det bra. Hester, kuer, fugler i bittesmå bur, aper.. MIN ape, holdte jeg på å si. Jeg snakker med organisasjoner om den hver dag, og håper jeg kan hjelpe. I morgen vet jeg hva som skjer, og eventuelt hva jeg og dere kan gjøre sammen. Man kan gjøre mye over internett også 🤗 Jeg er lei meg for at jeg ikke har fått oppleve mer av det spirituelle på Bali, det skal visstnok være mye fantastisk å oppleve. Pokker at vi dro midt inn i turist-gryta.
Våre dager her går mot slutten, nå har vi bare to hele dager igjen før vi setter kurs mot Norge igjen. Det vanlige livet venter. Jeg ser frem til å komme ordentlig i gang med boken igjen, og jobbe skikkelig hardt fremover. Samtidig er jeg fullt klar over at jeg har “rømt fra problemene” mine, altså de psykiske. De følger med meg på tur, så klart, men det er litt enklere å legge til siden når man ikke er fanget i alt man kjenner til. Men jeg har lovet meg selv å ikke ta sorgene på forskudd, å ta hvert øyeblikk som det kommer. Virkelig kjempe for min egen del, og for deres del også 💞