Jeg er tilbake i hovedstaden igjen og har akkurat landet inn døren hjemme hos tante og onkel. Stemningen her er til å ta å føle på, min yngste kusine skal nemlig på ball! Jeg ble nesten litt rørt av å se henne stolt vise frem kjolen, få krøllet håret og alt som hører med. Jeg husker mitt første ball, jeg var 11 år gammel og dro til en proff for å få både spraytan, sminke og hår ordnet. Jeg var under 1.40 høy og så ut som en liten dukke ? noe jeg fikk høre, kvelden igjennom. Det står ut som et lysglimt i oppveksten min, en dukke ville jeg være både da og nå.
Kjolen min finner du HER – jeg har snudd den bak frem.
Vi skal sove her i natt ettersom det er visning på leiligheten i morgen. For en time siden dro vi innom for å sette ferske blomster i vasene og rydda unna det siste, da oppdaget jeg at de vi har leid inn for å male enda ikke hadde blitt ferdig, som de skulle være for snart 10 (!) dager siden. Jeg vet at sånt ofte blir forsinket, men come on.. De kommer tilbake i kveld for å ordne alt, så flaks for oss at vi har et annet sted å være i mellomtiden. Men da blir i alle fall alt på stell når leiligheten skal vises frem de kommende dagene! Om noen skulle være interesserte i mer info, sjekk ut annonsen på finn her.Tips gjerne noen som skal flytte i hovedstaden!
Jeg elsker å være sammen med kjæresten min men kan føle på en liten sosial «angst» om det kun er oss to i flere dager. Ikke fordi vi ikke har det fantastisk, for det har vi, men jeg er livredd for den der «har vi blitt kjedelige, hva skjer, er vi gamle» og det der. Vi er jo så unge, men så fort man kommer i et stabilt forhold lander man litt i livet og man forbinder ofte det med å feste, møte nye folk osv med å “finne seg selv” som man skal gjøre disse årene. Der må jeg bare snu litt om på egen tankegang, man kan like fullt finne seg selv og verdiene sine i en relasjon som faktisk går bra, det trenger ikke være en karusell av følelser for å være ekte. Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare hva jeg føler heller, men man vender seg jo til at det skal være drama. Når det faktisk bare går fint er det som om noen skriker i hodet mitt at det er umulig, ting kan jo ikke bare være fint? Det funker vel ikke sånn? Hodet er min egen verste fiende og jeg må ukentlig børste bort en djevel på skuldra som mater meg med løgner og stress. Altså, livet kan jo være bra. I guess.
Håper alle har det fint! Jeg er stresset, full av tanker men lykkelig og trygg i bunn.
Det er hyggelig å være noen mil unna hjemme, fordi med en gang jeg begynner å tenke på livet i hovedstaden blir jeg kvalm. Ikke fordi jeg hater livet mitt der, tvert imot, men jeg er så nervøs siden jeg skal selge min første leilighet. Bare tanken gjør meg – som sagt – kvalm. Det er spennende, jævlig, gøy og alt på en gang. Før vi dro hit holdte jeg på å klikke helt, jeg var så lei meg og følte jeg hadde tatt totalt vann over hodet med alt som er på gang. Så da er det fint å rømme til sørlandet hvor følgende aktiviterer skjer:
-Spise masse og lenge.
-Ligge i sofaen.
-Ligge i sengen.
-Se på Westworld. Jeg har sagt det en million ganger men dere som ikke ser den serien går glipp av noe i livet. Jeg hadde en pause fra serier lenge fordi jeg føler aldri man har lært noe av en serie (med mindre det er dokumentar), jeg har aldri møtt noen og tenkt «shit, hun er smartere enn meg fordi hun har sett mye på serier» men Westworld er ikke bare spennende, man blir også tvunget til å tenke på store spørsmål som er VIKTIGE. Se serien!!!
-Hørt ferdig «en mørk historia» podcasten om Arbogakvinnan. Vi har kjørt tur kun for å høre den ferdig. Om du kan svensk, hør den.
-Spist enda litt mer. Og booket en ny time hos SK som konsekvens av det.. Hallo vann i kroppen!
-Jeg har vært irritert fordi jeg har pakket som en idiot, slik jeg alltid gjør. Løper rundt i kjoler og Kasper i praktiske klær fordi han er en sånn perfekt person.
-Sover.
I morgen må vi sjekke ut herfra klokken 12, så er det to timers biltur mot hovedstaden.
Uansett hvor mange fine tilbakemeldinger jeg får for panneluggen min klarer jeg ikke å like den selv. Det er ikke helt min greie.. Jeg fikk en melding på instagram som var sånn «nå ser du faktisk normal ut» og jeg tar IKKE det som et kompliment, haha. Jeg vet jo at mennesket som sendte meldingen ikke mente det som et kompliment heller forøvrig, det der er skjult bitching på sitt beste / verste. Nå får jeg bare vente til luggen har vokst ut slik at jeg kan skinne med min store panne!
Ellers har vi hatt en rolig men fin dag her i Kragerø. Spist lang frokost, drukket kaffe, kjørt til sentrum, spist på Tollboden (som var ganske oppskrytt), deretter gikk vi gatelangs og i sirkel for å ta inn atmosfæren. Folk her er så søte og i godt humør, jeg blir skikkelig inspirert til å jobbe hardt for å så kunne kjøpe et lite hus her! Eller et annet sted på landet.. Så fantastisk å kunne starte dagen med å mate høner, sette seg ned for å jobbe via pc og så bare nyte stillheten hver eneste dag.
Vi har fått ett egg fra hønene her som tydeligvis skal være befruktet. Jeg har googlet «hvordan klekke kyllinger selv» og er i overkant interessert i hele prosessen. Vi må visstnok vente 21 dager, så skal det bli en kylling men jeg er allerede bekymret for at vi har ødelagt hele greia ved å snu for mye rundt på egget. Spørsmålet er vel egentlig hva i all verden vi finner på om vi IKKE har ødelagt det? Om det plutselig klekker ut en kylling i leiligheten? Jeg trøster meg med at vi har rekkehus nå, så det kommer sikkert til å gå fint, haha.. Egentlig håper jeg vi får en kylling selv om sannsynligheten = null.
Kasper: «Hold egget sånn her heller, det ser mer moderlig ut»
Uansett da. Som et introvert menneske får jeg energi av å være her ute i naturen, uten folk rundt meg hele tiden. Det å være introvert betyr ikke at jeg ikke kan være sosial men jeg får energi av å være alene, det er sånn jeg lader opp ? kjæresten min telles ikke som «folk» for jeg er like komfortabel med han som jeg er med meg selv, det krever ikke noe av meg. Det handler om å finne en balanse i livet, jeg gjør mye som jeg innerst inne vet bare tar energi uten å gi meg noe tilbake, men jeg fortsetter fordi jeg føler jeg «må». Nok av det, for sjelen min sin del.
Kasper: i sta hørte jeg en mann som kom sakte forbi her med båten sin. Meg: *blir nervøs på tanken av å møte ett annet menneske* Meg: Æsj så skummelt. Kasper: Er det ikke rart at man møter tusenvis av mennesker hver dag i byen, men med en gang man er her på landet blir man redd av tanken på å kaaaanskje møte på noen?
Visdsomsord. Hehe. Man blir jo tross alt litt redd her i naturen også. Nå skal vi legge oss i sengen å se på Westworld! Tradisjon tro på mandager.
Jeg prøver å gi mandager en positiv følelse over seg. Dere vet, begynne med ny energi og nye muligheter!
Jobbfokus denne uken: Jeg må sende over inspirasjon til bok-coveret mitt, det er så vanskelig å bestemme seg.. Skal det ligne på det forrige eller ikke? Jeg vil på en måte det, men samtidig har de ingenting med hverandre å gjøre og jeg ønsker ikke å forvirre leseren med at det er en oppfølger, siden det ikke er tilfellet. Jeg må sende over en inspirasjons-mail til salgsteamet i United Influencers slik at jeg får samarbeidspartnere som passer min profil (slike mailer sender vi en gang i uken men jeg har vært sløv i det siste på grunn av diverse). Få landet en kontrakt som er viktig for meg, ha bedre dialog med pappa på regnskap og godkjenne siste mixen av min leste låt som også kommer til høsten. PJUH.
Privatfokus denne uken: Lære meg å lukeparkere, det er umulig å ha bil i hovedstaden når jeg ikke kan det. Sååå kjedelig, men må gjøres.. Ha to visninger på leiligheten og sørge for at alt er perfekt til da. Lage middag hjemme (prøver å lære meg en rett i uken).
Relasjoner: Ha minst en kveld sammen med venner hvor vi legger bort mobilen og alle sosiale medier, kun fokuserer på hverandre. Det høres kanskje ut som den største selvfølgen i verden, men det er det jo ikke.
Ellers: Jogge to ganger, en mil til sammen. Kjøpe en jakke som passer sommertider, lese ferdig boken jeg holder på med og planlegge sommerferien som mest sannsynlig går til Harstad, og kun dit.
Dette kan jo bli en fin uke! Ikke verst å starte den i Kragerø heller.
Tusen millioner takk til følgeren som tipset oss om å dra hit, til mikrohyttene i Kragerø. Stedet er ikke særlig markedsført på internett og jeg hadde aldri funnet veien hit på egenhånd, og jeg er glad for å ha oppdaget denne perlen. Altså, dyre reiser til utlandet i all ære, men dette er nok den fineste turen vi har vært på så langt. Ofte må jeg ha en ferie etter ferien (føles det som) fordi man har slitt seg selv ut med nye inntrykk og alt man skal oppleve. Her rekker kroppen å senke tempoet å bare.. nyte. Jeg er ikke det minste bekymret for å kjede meg heller! Ikke bare har jeg godt selskap, men vi kan gå ned til vannet, kjøre inn til sentrum, spasere rundt i området eller lese bøker.. Ah, det finnes jo ikke kjedelig spør du meg!
Den fine kjolen min får du HER! Og så koster den ikke noe særlig heller 🙂
Mikrohyttene ligger cirka 20 minutter unna Kragerø sentrum. Konsepter består av to hytter som ligger noen meter fra hverandre, den vi bor på heter «kronen» og har best utsikt synes jeg. I tillegg bor eieren av stedet i sitt eget hus litt lengre bort, og er alltid tilgjengelig om man skulle lure på noe. Han har høner, kyllinger, kanin og en hund, det var en magisk opplevelse for meg å få hilse på dem. Jeg blir så glad av å være rundt dyr som oppriktig lever et bra liv. Vi fikk ferske egg fra hønene, det har jeg NULL problem med å spise. Det er jo slik det skal være!
Man tar selv med seg mat og sengetrekk, ved og diverse annet står de for. Det er ikke internett, men 4G på mobilen så det er null problem å ha kontakt med omverdenen. Elektrisitet er det også. Hytten er liten men fresh, og jeg gleder meg uendelig til å våkne opp her i morgen! Krysser fingrene for bedre vær, nå er det ovgerskyet og lett nedbør.
Vi gikk ned å spiste på hotell-restauranten i kveld siden ingenting var åpent ellers. Jeg var egentlig ikke sulten men pizzaen gikk ned på høykant likevel! Dessverre hadde de ingen veganske alternativer (ganske bakpå av et spa i 2018 hvor de fleste er opptatt av kosthold / velvære regner jeg med?) men ellers var alt veldig fint. Maten var fantastisk! Nå skal jeg planlegge uken som kommer, vi har jo to netter på mikrohytte fremfor oss men jeg skal først og fremst prøve å få jobbet litt godt de dagene. Vi høres i morgen!
Utsikten er magisk! ❤️ Ja takk til mer ferier i Norge! Om noen har tips til hvor jeg burde dra, si gjerne ifra i kommentarfeltet. Vi har et så fint land.
Bøkene vi leser nå. Jeg leser “mor om natten” som er helt nydelig, han leser Homo Deus som er oppfølgeren til Sapiens. Jeg har ikke lest selv, men begge bøkene har gitt oss interessante samtaler her hjemme.
Natt til i dag var første gang jeg sov godt. På lenge. Det var så behøvelig for jeg våknet opp uten smerter i kroppen som jeg har hatt i det siste, sikkert på grunn av stress. Kroppen sier ifra på de merkeligste måter, nå har det vært vondt på rumpeballen og jeg var så klart livredd for at det har kommet komplikasjoner etter operasjonen. Ingen skade skjedd, rumpa er fortsatt på plass og jeg er utvhilt! Uansett så har vi endelig kommet oss avsted til nydelige Kragerø! Her skal vi bo en natt i en fantastisk suite før vi drar på mikrohytter i morgen. Sikkert litt kontraster, men det liker jeg.
Her kan jeg sitte på verandaen, se utover fjorden å puste inn den friske luften. Man får ikke bedre inspirasjon enn som så. I tillegg har vi fått en ny hobby som kjærestepar, nemlig å høre på kriminal-podcaster. Dere må høre svenske «en mørk historie», jeg har tipset om den før men shit så bra den er! Underholdt oss hele bilturen hit og vi turte knapt si et ord fra hverandre i frykt for å gå glipp av noe, haha.
I morges før vi reiste var jeg på en behandling hos SK-Norge. Jeg elsker den klinikken og idag sto «lymfedrenasje» for tur (dere kan sjekke ut mer på min insta-story). Det er skikkelig hett innenfor skjønnhet og helse akkurat nå, og bare et tidspørsmål før Norge også blir hekta, tror jeg. Det er så deilig å kjenne hvordan kroppen kvitter seg med overflødig vann og rett og slett giftstoffer. Det hjelper også mot mensensmerter, cellulitter osv.. Det er virkelig så bra! Til de som spør om behandlingen gjør vondt – nei, det gjør den ikke. Men likevel er det gode resultater. Alle nye kunder får første behandling for 200 kr med koden SK200, gjelder alle behandlinger utenom microneedling. For å presisere, du kan altså booke EN time for 200 kr. Det er en sååå bra pris!
Nå skal vi ut å spise! Fikk masse tips om restauranter her, men jeg tror ikke vi rekker noen før de stenger. Det er så leit at de fleste spisesteder bare sier “nope” etter klokken 20 på søndager! Det er jo den aller beste dagen å spise ute på.
Det føles ganske sykt å meddele at leiligheten min ligger ute på finn.no! Og veldig skummelt. Dette har jo vært min sikkerhet i så mange år, og nå skal den tilhøre noen andre. Forhåpentligvis, haha. Man vet jo aldri om man får solgt.. Men interessen har vært stor allerede, så da venter jeg spent på visning neste uke. Du finner annonsen her.
I dag dro jeg faktisk på såkalt “harryhandel” for første gang i mitt liv. Jeg har følt meg så stressa de siste dagene og følte for å gjøre noe jeg aldri har gjort før – nemlig å kjøre over grensen. Tenk, jeg har ALDRI gjort det! Hver gang venner har tatt bilen fatt for å kjøpe billig sprit har jeg blitt hjemme og tenkt at det ikke var noe for meg, men nå som jeg går inn for et vegansk kosthold og trenger en god ost som erstatter virket sverige som et godt alternativ.
Jeg synes det er så koselig å kjøre bil, problemene forsvinner litt bak der på veien. Selv om selve handlingen ikke var noe å skryte av føltes det godt å komme seg ut av huset uten noe mål og mening.. Og så har jeg en veldig smart kjæreste da. Han sier så mye klokt at jeg kan bli irritert, for jeg vet jo at det stemmer. I går sa jeg “gi faen i å kjør sånn psykologi-dritt på meg”, og da sa han “det var ikke særlig snilt sagt” og så måtte jeg krype til korset.. Haha. For han har jo som sagt rett i alt han sier. Vi er en god match på veldig rare måter.
Vår lille mini! Venter enda på den bilen vi faktisk skal ha, riktignok.. Men har blitt “glad” i denne i mellomtiden.
Godteri ble det så klart! Etter googling for å finne noe vegansk. Ikke så enkelt.
Nå sitter jeg i sengen, som fortsatt står i stuen og hører på P4 samtidig som Kasper mediterer i rommet ved siden av. Han gjør det to timer (!) om dagen, og man skulle kanskje tro at det er “ingenting” men når jeg har lagt meg og han liksom må stå opp for å meditere så er det faen meg imponerende. GOAAALS!
Jeg har en utrolig dårlig dag. For å være ærlig har jeg noen dårlige dager. Det er flaks for meg at jeg kjenner kroppen min og vet at humøret synker så kraftig når jeg har mensen, om ikke ville jeg sikkert blitt bekymret for å havne ned i en evig spiral av mørket igjen. Her kommer et herlig lite utvalg av tingene som går på repeat i hodet mitt:
Jeg har alt for mye å gjøre og gjør alt halvveis. Ingenting er bra nok!
Jeg er bleik men har ikke tid til solarium.
Jeg er ufresh.
Jeg har gått ned i vekt og da blir jeg så smal i ansiktet, noe jeg hater. Jeg ser ut som en Zombie.
Alle andre har det så fint.
Alle andre vet hva de vil i livet, de får det til, og lever lykkelig i alle sine dager. Alle utenom meg.
Jeg er ikke flink i jobben min.
Jeg burde kanskje gjøre noe annet med livet mitt.
Har jeg egentlig venner?
Er jeg kjedelig? Burde jeg begynne å feste igjen?
Jeg er stygg.
Hvorfor bryr jeg meg om utseendet?
Jeg bryr meg om dumme ting og burde skjerpe meg.
I dag tok jeg meg selv i å kjefte på malerne i leiligheten fordi de slamret med døra før jeg ringte Kasper å ropte inn i telefonen «JEG ORKER IKKE FLYTTINGEN alt går til helvette det er så kaos jeg får panikk og HVOR I FAEN ER BILEN!!!!!». Han bare «kanskje det er lurt å slappe litt av», så klart, og dere kan jo gjette hvordan jeg svarte da.. Haha. Ringte han opp igjen etter en halvtime med dårlig samvittighet.
