I kveld spiste vi på potato head, som er på bildene over. Anbefales om dere har lyst til å se nydelig solnedgang, og spise god mat! Vi hadde tre retter + alkohol (for min del) som til sammen ble 350 kr. Jeg skriver “for min del” fordi jeg var den eneste som drakk, og det ligger jo litt skam i den setningen, haha.. Men sånn blir det noen ganger. Uansett, som dere kanskje ser på bildene var det mest “partystemning” der.. I et lite sekund tenkte jeg “jaja, her sitter vi og alle barnefamiliene mens ungdommen er å løper rundt på gresset og drikker”. Kjenner det rykker litt i feste-fingrene. Det får bli mot våren, INGENTING er som min kjære hovedstad mot sommeren! Dette er jo partysted deluxe for spesielt australske ungdommer og siden kjæresten min har bodd i Australia har han vært her før, og ja.. Festet. Men vi har en litt annen ferie.
Nå skal vi sove, haha. Klokken er tross alt 22:00.. I morgen skal vi bytte hotell. Jeg har ved en feiltakelse booket “honeymoon package” og jeg er redd det kommer til å bli forferdelig kleint.. Om jeg skal dømme utifra hva dette hotellet gjorde for de stakkars menneskene som faktisk var på honeymoon (såkalt “romantisk middag” rett ved bassenget samtidig som en mann svømte uanfektet frem og tilbake, pustet og peste og vi gikk forbi midt blant alle telysene) ALTSÅ GOD HELP ME!
Jeg har ikke badet på ferie siden jeg var ganske ung, men begynte igjen i fjor. Det eneste som er kjipt ved å ha de preferansene jeg har for eget utseende er at det er dyrt. Altså, extensions koster jo helt sykt mye og det tar lang tid å ordne, det har liksom ikke vært “verdt det” å kaste seg ut i bassenget. Det har ingenting med utseendet å gjøre, jeg sitter ikke å tenker “åh nei så stygg jeg blir om jeg bader”, for jeg synes hele den wetlooken er hot. Det er for all del mye mer sexy å være med på ting enn å sitte på kanten av bassenget som en annen idiot.. Men nå som jeg likevel skal bytte ut løshåret snart er det bare å hoppe i vannet, og det er så deilig! Jeg tror virkelig vann er mitt “element” og det er der jeg burde være for å koble av. Jeg tenker så ofte at NÅ skal jeg begynne å svømme igjen, ta meg en tur tidlig på dagen før alt av jobb har startet, koble bort verden som er så irriterende. Men det blir aldri noe av.. “Har ikke tid” fordi jeg bruker så mye tid på å sitte å se i veggen hjemme.
I kveld har jeg en litt trist følelse i kroppen, men hva den kommer av vet jeg ikke. Jeg prøver å grave litt i det, mine egne tanker, nærmest stupe inn i følelsen for å se om jeg kan dra den opp og gjøre den om til ingenting. Om man fokuserer hardt på en følelse istedenfor å skyve den bort, har den en tendens til å forsvinne. Men nå ligger den der å durer i bakgrunnen, kanskje nettopp fordi jeg ikke gir den all oppmerksomheten den “fortjener”. På tide å legge bort pcen og bare la det komme, tror jeg. DRITFINE BILDER JEG TOK I DAG, OM IKKE ANNET! Det er faen meg det viktigste i livet.
I dag har vært en rolig dag på Bali, slik som de fleste dager er. Heldigvis, for det er akkurat hva jeg ville ha! Vi spiste frokost på Coffee Cartel som anbefales, spesielt smoothiene der var magiske 😍 Fint lokale var det også, jeg ble inspirert. Hvorfor finnes det ikke noe sånt i Norge? Vi har ingen steder (som jeg vet om) hvor man kan få både smoothie, vegansk mat, kaffe og dessert i freshe lokaler som er hyggelige å sitte i. Alle stedene jeg har vært på må man ta med seg, for lokalene er så-som-så. Det er vel bare et spørsmål om tid før det dukker opp på alle gatehjørner i hovedstaden og jeg tenker “faen at jeg ikke gjorde det selv”, haha..
Vi gikk til apen både før og etter vi hadde spist for å gi mat og vann, i dag var det ekstra trist ettersom den var så åpenbart deprimert.. Gikk rundt i ring, slo på seg selv, var aggressiv osv. Knuser hjertet mitt 🙁 Jeg har brukt resten av dagen på å ringe og maile til alle organisasjoner jeg har kommet over, lenge uten hell. Nå har jeg endelig fått tak i noen som kanskje kan hjelpe, takket være en følger som peket meg i riktig retning. Det er fantastisk, men jeg tør ikke ta noen gleder på forskudd. Jeg vil vente til apen er ute før jeg legger ut navnet på hotellet, de må ikke mistenke noe før vi “slår til”. Da kan de jo i verste fall fjerne den til et annet bur slik at man ikke får sett tak i den.. Men tro meg, da vet jeg vi står parate og skal ta det hotellet ned.. Hehe.
Nå skal jeg svare på noen mailer, og så gjøre klart flere innlegg for dere. Jeg har masse å dele!
Når jeg møter på noen skandinaviske som bor og jobber her borte, tenker jeg alltid i et lite sekund “det hadde sikkert vært meg”, for jeg beundrer de som bare stikker ut i verden uten noe sikkerhet. Meg, om ikke bloggen hadde ført meg dit jeg er i dag. Egentlig hater jeg å si at bloggen har ført meg steder, for jeg har jo tatt meg dit selv. Jeg har ikke bare satt meg på en buss som har kjørt videre, jeg har gått opp alle stegene og det jeg er mest stolt av i min karriere er alt jeg har banet vei for. Det var ingen såkalt “samfunnsengasjerte-rosabloggere” før jeg kom på banen, og ingen hadde heller gitt ut bok (sett bort fra Linnea Myhre, som på sett og vis banet vei for meg der). Jeg tror ingen av bloggerne som har gitt ut bok i ettertid har skrevet den selv heller. De forsto vel at det var hard jobb, haha.. Og i dag, da VG sendte meg melding for å høre om hva jeg synes angående bloggkrangelen som pågår i disse dager hadde jeg lyst til å le. Jeg valgte å ikke kommentere, for hva er det som skjer? Voksne mennesker, der ene parten er bikket 30, krangler over internett..? Da må man ta en titt i sitt eget anus å innse at man krangler for å virke som et godt menneske og “bedre enn”, ikke for å fremme en sak som er viktig for hode. På tide å sprekke bobla man lever i.. (sier hun som nettopp skrøyt av alt hun har “banet vei for”, haha).
Kjole fra Indiska – belte fra Gucci, Browns Fashion. Link HER.
Planen min etter videregående var, så vidt jeg husker, å studere markedsføring eller grafisk design samtidig som jeg jobbet. I utlandet. Kanskje det hadde vært Bali, men jeg vurderte Los Angeles da jeg var yngre. Ville egentlig bli stripper eller gold digger eller noe, haha.. Da syntes jeg det hørtes spennende ut. Nå synes jeg det høres kjedelig ut.. Og veldig begrensende.
Hvem vet hva som kunne vært. Det er sikkert ikke vits å tenke på, som det meste andre jeg tenker.
Pluss: De lokale er stort sett i godt humør, og det virker genuint. Hotell er billig og i god standard, uansett om du har en suite eller et vanlig rom. Det er generelt sett billig å leve her, jeg betalte rett under 100 kr for å dra til frisøren å få håret vasket, fønet og stylet, som koster rett under 1000 kr i norge. Om du drar på de fineste spisestedene koster det under 200 kr for mat, nesten uansett hva. Et glass vin koster knappe 20 kroner. Solnedgangen er fantastisk. Jeg har funnet en haug av gode frokoststeder, på bildet over ser dere Kynd, et vegansk sted som er helt fantastisk. Det er også masse beach-clubs som har nydelig utsikt til solnedgangen, på bildene over ser dere Ku De Ta. Begge stedene fikk jeg anbefalt av følgere, og jeg anbefaler dem varmt videre til dere. Jeg er KRESEN, hehe.
Minus: Det er litt som Gran Canaria, bare lengre unna og tusen ganger lengre bort. Med mindre du har noen spesielle ærend her, som for eksempel å surfe eller dra på safari, kan du like gjerne legge ferien til nærmere Norden. Solnedgangen mister sin sjarm når du må løpe om kapp med titalls andre turister som også vil knipse bilde, selv om det på bildene over ser nydelig (og det var det), så koste jeg meg ikke så veldig. Jeg måtte styre kamera unna noen fulle engelskmenn som prøvde å flørte, og Kasper ble sittende på bordet fordi han ikke så poenget i å presse seg frem. Og så har vi den lille apen, da.. Den gjorde meg helt knekt.
OBS! Vi bor i Seminyak som egentlig er kjent for å være litt jævlig. Jeg valgte dette da det var nærme flyplassen og nærme “alt” av spisesteder, men om jeg noen sinne kommer tilbake vil jeg bo i et annet område. Det er jo mye storslagen natur her, og helt magisk å surfe. Ah, vi får se i morgen.. Kanskje det blir en bedre dag, om jeg klarer å sette fri apen.
I dag, på vei fra frokost ble vi møtt av et forferdelig syn.. Jeg vet ikke engang hva jeg skal si.
En liten ape, ensom i buret sitt som er plassert rett ved hovedveien. Jeg forstår ikke hvordan mennesker kan være så grusomme. Der sitter det uskyldige vesenet dag ut og dag inn samtidig som hvor fulle mennesker stapper pinner inn i buret for å plage, kaster gamle pizzastykker til den, hvor motorsykler durer forbi og bylivet holder konstant kaos. Og der sitter altså den lille apekatten uten noe annet valg. Den hadde ikke engang vann, eller en “seng” å sitte på. Det var kun bur og sprinkler hvor maten jeg ga den gang på gang falt ned gjennom sprinklene og den satt igjen sulten. Jeg måtte altså dra tilbake flere runder bare slik at den fikk spist..
Jeg vet ikke hva som er verst. At det faktisk er et HOTELL som eier denne apen og bruker den som “trekkplaster” men likevel ikke klarer å gi den rent vann engang, eller at det har gått hundrevis av gjester forbi den hver dag uten å si ifra. Da jeg gikk inn på hotellet for å snakke med eieren om situasjonen ble jeg møtt av stor forvirring, for det har tydeligvis ingen gjort før – til tross for at apen har stått der hver dag i et par år (i følge de ansatte). Vi mennesker er så sjuke. “Hvorfor står den i bur?” spurte jeg. “Fordi den er sint”, var svaret. Så klart er den sint, det hadde jeg også vært om det var mitt liv. Fuck you, ville jeg si da.
Akkurat nå er alternativene mine som følger:
1. Kjøpe apen fra eieren om han går med på det, for å så sette den ut i det fri. Vil den klare seg alene? Kanskje, kanskje ikke. Men det er uansett bedre enn å dø i bur.
2. Kontakte ulike rescue-sentere og donere pengene jeg hadde tenkt på å bruke til å kjøpe apen, til dem. Dette høres kanskje ut som det beste alternativet, og jeg har funnet flere sentere, men det er usikkert om det finnes plass til apen.
3. Om ingen av disse alternativene går igjennom, så håper jeg alle dere er med meg på å spre elendig informasjon om hotellet som eier apen. Stygge anmeldelser på facebook, tripadvisor, alt vi kan komme på. (Dette skal jeg også true med om han ikke vil selge apen til meg, men jeg tenker å starte med å være snill). Da kan jeg nok en gang gjøre et forsøk på å få kjøpt den ut.
I morgen går jeg bort til hotellet igjen for å snakke med eieren å se om jeg kan få ordnet noe. Da kan jeg om så kjøpe den til en organisasjon, om mulig, så blir det fortgang i sakene og jeg vet at den blir tatt vare på.
FAEN SÅ FORFERDELIG JÆVLIG DET HER ER!!! Håper ingen av dere er sånne sinnsyke mennesker som kjøper bilder og kos og klemmer fra dyr i fangenskap på ferie. Da er dere så jævlig dumme.
Jeg kan enda huske en hendelse fra da jeg var veldig liten, jeg hadde ikke engang begynt på skolen. Mammaen min og meg gikk rundt i Harstad sentrum, og istedenfor å gå inn på kjøpsenteret og leketøysbutikken der som alle de andre, gikk vi inn på en sliten, på randen av konkurs lekebutikk i et hjørne av sentrum. Jeg hadde sett butikkeieren fra veien, der han sto i døråpningen og betraktet alle som ikke kom inn på butikken hans. De triste øynene hans, lettelsen når han trodde noen ville komme inn på hans butikk og skuffelsen da de gikk videre. Jeg visste allerede da at om jeg kjøpte en leke der ville det ikke redde butikkdriften hans, men det ville kanskje hjelpe litt på humøret hans. Forhåpentligvis. Jeg gråt hele veien hjem, og jeg får enda klump i magen når jeg ser for meg ansiktet hans lyse opp i det jeg kommer inn i butikken og bruker unormalt lang tid på å finne leken jeg skal ha, kun for å gi han noe å gjøre.
Den samme følelsen får jeg enda. Nesten hver eneste dag. Enten jeg passerer en tom restaurant og ser kelnerens triste øyne ut mot gaten og jeg må kjempe med meg selv for å ikke gå inn dit å spise selv om jeg er mett, eller om jeg skal på matbutikken og må holde meg selv igjen for å ikke velge den lille kiosken på hjørnet istedenfor den store kjeden kiwi som egentlig selger alt jeg trenger. Jeg kan sitte å spise middag for meg selv, sitte på trikken i mine egne tanker eller ligge i sengen når jeg skal sove og plutselig, ut fra intet, kommer de mest grufulle bilder opp i hodet mitt av griser på trange slakteri, noen som blir mishandlet av foreldrene sine, skog som blir hugget ned i regnskogen, isbjørn som drukner.. Så stopper jeg opp, med store øyne blir jeg lammet av all ondskapen i verden samtidig som jeg skulle ønske jeg kunne være alle steder samtidig, og helst gå tilbake i tid for å hindre alt grusomt fra å skje. Dermed kan man si at logikk ikke er noe jeg eier. Det er ikke logisk å åpne en liten lekebutikk i utkanten av Harstad sentrum, det er ikke logisk å ville gå tilbake i tid, det er ikke logisk å legge all ondskap på mine egne skuldre. Det er ikke min feil at folk tar mindre smarte valg, men det er logikken som snakker. Logikk har jeg ikke. Jeg kaster meg inn i følelser, og følelsene drar meg mot dårlig samvittighet.
Det eneste som har forandret seg med årene er måten jeg ser på disse tingene. Selv om det er tidvis helt grusomt å bære på så mange vonde følelser er jeg evig takknemlig for min evne til å se andre, å sette meg inn i deres situasjon. Jeg er dårlig på å åpne armene mine, vise at jeg er her – jeg kan ofte bare bli sittende å se på folk som gråter fordi jeg ikke aner hva jeg skal gjøre, og kan bli så satt ut av folk som er lei seg at jeg bare sier “..det ordner seg” med lav stemme og bøyd hode, for egentlig vil jeg ikke komme med løfter ingen kan holde. Men jeg er god til å skrive om følelsene mine. Den gaven bruker jeg som best jeg kan, ved at andre kan kjenne seg igjen og dermed ha det litt mindre vondt. Da får jeg det litt bedre.
Nå har vi kommet oss på hotell her på Bali. Området vi bor i er ikke noe å skryte av, dessverre. Masse trafikk, bråk, og den verste typen turister: folk på fylleferie. Jeg har vært på fylleferie en gang i mitt liv og jeg likte ikke meg selv da engang. Vi var innom surfecampen tidligere og det området var finere, helt rolig og stille – bare masse natur. Men de lokaler så snille, de virker genuine og hotellet vi bor på er hyggelig. Maison At C heter det, og vårt rom har eget basseng og en liten hage for en veldig billig sum hver natt. Da går det liksom fint at området rundt ikke er helt topp, vi kan jo bare være her.
Alt har vært fint, borsett fra at vi først fikk tildelt feil rom.. Altså, dyner og puter lå over alt, det sto en halvfull flaske med vann midt på gulvet og det var generelt sett veldig skittent. Jeg gikk fra å smile til å si “ØØØØH WHAAAT IS THIS?” til mannen som fulgte med oss inn i løpet av et millisekund, og han brukte like kort tid på å fikse alt. Etter det har alt gått smertefritt og vi har fått vært sånn som vi elsker best – alene, haha😍
Boken jeg leser nå, Kollektivt Selvmord. Jeg elsker forfatteren Arto Paasilinna, og dette er tredje boken av han jeg leser. Ingen kan skrive om mørke temaer på en så humoristisk måte som han. Så, om du liker galgenhumor, sjekk han ut.
Ah, som jeg elsker denne t-skjorten! Jeg kjøpte den for flere år siden, og husker enda den dagen jeg satt fredelig i sofaen, scrollet på telefonen med t-skjorten på, og kom over et bilde av Kylie Jenner som hadde på seg akkurat samme t-skjorte, samme dag. Haha – et stort øyeblikk for meg.. Merket erMoschino og dere finner det hos Browns Fashion – klikk her for link! Min t-skjorte er utsolgt men de har så mye annet fint! 😍
Døgnrytmen har vært så rar siden vi kom hit (vi ligger 6 timer før Norge) og det eneste jeg vil er å sove – MEN JEG FÅR IKKE TIL!? Jeg blir helt gal 😩 Håper jeg får sove i natt.. Aller helst vil jeg sove nå, og det er rart å tenke på at det knapt er formiddag i Norge.
Hvordan synes du livet som samboer går, helt ærlig?
Jeg har ikke bodd så mye alene etter at jeg flyttet ut fra foreldrene mine for fire år siden, så man kunne fort ha sagt at det er normalt for meg. Riktignok er dette en stor kontrast til mine tidligere samboerskap hvor krangling, usikkerhet, å gå hverandre på nervene og irritasjon preget en stor del av hverdagen. Men så holder man ut fordi man tenker det er sånn et forhold skal være, eller at man ikke fortjener noe annet. Uansett – jeg hadde 2 år alene i leiligheten før jeg ble samboer med Kasper hvor jeg fikk kjenne ordentlig på singellivet. Den tiden hadde jeg aldri byttet ut mot noe, og jeg opplevde så mye morsomt, rart, crazy og uvirkelig. Jeg vil ikke si at jeg fant meg selv som de fleste leter etter i singeltilværelsen, for helt ærlig mistet jeg meg selv totalt. Jeg gjorde ikke annet enn å feste, feste enda mer, ligge med folk, røyke sigaretter inne i leiligheten, være spontan og helt gal. Men da fikk jeg opplevd det, og jeg slipper å se tilbake på livet å tenke ?faen at jeg ikke var mer psykotisk singel?.
Til svaret på spørsmålet: jeg er veldig fornøyd med å ha samboer, nesten for fornøyd. Jeg sliter med enorm seperasjonsangst og får ikke sove om Kasper ikke er der. Det er skummelt – og absolutt ikke bra heller – å ha det sånn. Kanskje jeg må ha en lite avvenningsperiode om en stund, men jeg trives jo så godt.
Hva angrer du aller mest på i livet ditt?
Uendelig mange små ting, men aller mest hvordan jeg har oppført meg mot foreldrene mine. Jeg har aldri vært direkte slem, men jeg kan være litt kort mot dem enda den dag i dag. En hendelse stikker seg spesielt ut, og det var da mamma kjørte meg på besøk da jeg var i Harstad sist og istedenfor å si hadet da jeg gikk ut av bilen lukket jeg bare døren og avbrøt henne midt i en setning. Jeg angret og sendte melding med en gang, men jeg får enda vondt i magen når jeg tenker på det.. Fine mamma, som alltid er så glad.
Jeg angrer også på at jeg ikke ringte farmor dagen etter at søsteren hennes gikk bort. Dette er bare noen uker siden og det verste av alt var at jeg tenkte ?nå har jeg lyst til å ringe farmor?, men ble sittende med mobilen i hånden. Kanskje jeg tenker at jeg ikke har noe å gi? Eller at jeg ikke klarer å utrykke følelsene mine godt nok?
Er du fornøyd med deg selv? Jeg er fornøyd med mennesket jeg kommer til å bli. Akkurat nå er jeg på en humpete vei, men jeg vet den bringer gode ting med seg. Jeg kommer til å bli en fantastisk mor en dag, det kan jeg føle på hele meg. Litt som om det er min skjebne, og at alt har ledet opp til at jeg skal kunne bli en god mor. Høres det rart ut? Det er virkelig helt fjernt for meg å skrive også. Men jeg vet at verdiene mine er gode. Den dagen man dør vil det som var godt ved deg stå igjen, som dine etterkommere skal videreføre. Det jeg kommer til å etterlate meg er jeg fornøyd med og stolt av. Derimot er det slitsomt å ha så mange følelser og så mye dårlig samvittighet. Det er litt som om.. Ja, hvordan skal jeg si det? Som om jeg ikke helt passer inn i denne verdenen. Det er for mye ondskap for meg. Enhver trist nyhet i verden river i kroppen min og jeg gråter meg i søvn flere ganger i måneden av årsaker som ikke har noe som helst med meg å gjøre. Det er slitsomt men har gjort meg empatisk, som jeg igjen er glad for.
Når det kommer til utseendet mitt er jeg både og. Jeg er ikke misfornøyd, det er mange ting jeg liker. Men helt ærlig liker jeg den barbie-looken og vil gjerne fortsette å bruke sminke, extensions, trene, ta solarium og selvbruning, spise sunt og jeg skal ikke slutte å ta botox og fillers. Jeg har tatt et valg og det er at jeg gjør det JEG har lyst til, forbilde eller ei. Den dagen du bestemmer deg for at ?nei, det kan jeg ikke gjøre på grunn av hva andre tenker?, da tar du også et annet valg som er: det du selv vil er ikke viktig. Da setter du en standard for ditt eget liv som i alle fall ikke jeg ønsker å ha.
Øyenbrynene dine liker jeg, de har kommet seg så bra! Hva gjør du med dem?
Takk! Ja, de var virkelig helt grusomme før. Jeg er en av de jentene som barberte bort bryna i ungdomsårene.. Og det tok tid å fikse opp i. Faktisk gjør jeg ingenting, jeg har sluttet å sminke dem også. Jeg går til Gisken som jobber på Brow Rehab, avdeling Frogner. Der farger jeg og former brynene. Hun er så søt, og jeg ser alltid frem til å komme dit. Ikke bare blir brynene fine men vi hadde super kjemi fra første stund og deler mange gode, interessante samtaler. Gå til henne! Hun er super.
Hva drikker du på byen?
Om jeg egentlig ikke er så keen på å feste men vil være sosial: øl. Det har jeg nylig lært meg å drikke. Om jeg vil feste å bli passe full å dra hjem passe sent: hvitvin. Om jeg vil være kjempefull å feste til søndag formiddag: vodka redbull + øl + hvitvin + alt annet jeg får tak i.
Har du et godt forhold til søsteren din? Ja, det har jeg. Vi har ikke så mye kontakt da, jeg prøver å respektere at hun har flyttet og har sitt eget liv. Jeg tror dessverre hennes liv i tenårene ble litt preget av å ha vært søsteren min, i alle fall slik som andre så på henne. Så at hun nå kjører på med sin egen greie respekterer jeg, og hun gjør ikke rent lite heller. Hun er helt fantastisk smart, kul og pen – jeg unner henne alt godt i denne verden og det vet jeg hun vil få også.
Her om natten drømte jeg at hun døde, det var forferdelig og siden da har jeg kun sett henne for meg i hodet mitt som en liten baby, som om jeg ikke kan huske henne som voksen. Grusomt 🙁 Uansett, da måtte jeg skrive til henne for å forsikre meg om at hun lever og jeg måtte sende tre-fire meldinger før hun i det hele tatt gadd å svare, haha.. Så jeg blir sett på som alle storesøstre: irriterende.
Om dere har spørsmål, så still dem på innboks via facebooksiden min 🍓
Endelig er vi fremme på Bali, etter en reise som drøyde opp mot 20 timer til sammen. Man skulle kanskje tro at reisen var fin siden vi hadde god plass å boltre oss på, jeg hadde faktisk gledet meg til selve flyturen – noe jeg sjeldent gjør siden jeg er redd for å fly, hver gang kan jeg tydelig se for meg hvordan vi styrter ned i døden og at jeg desperat prøver å få dekning på telefonen for å kunne ringe mine kjære en siste gang, haha. Dramatisk. Men jeg prøver å se det positive i å fly også: det blir litt min ?egentid? der ingen kan nå meg, jeg kan stirre inn i en skjerm i flere timer, se film etter film, lese i en bok eller ta en liten powernap om jeg ønsker. På denne turen fikk sett tre barnefilmer på rappen som ga meg håp om en fantastisk lettvint tur, og så kom turbulensen. Intens, skummel og jævlig turbulens som ikke ga seg før vi var trygt på bakken. Kanskje det er unødvendig å påpeke, men jeg har ikke sovet et sekund.. Nå er jeg så trøtt at det gjør vondt i hvert ledd i kroppen.
Jeg har ikke fått noe inntrykk av Bali enda, vi skal være en dag på surfecamp (bare for å se hvordan den er), og så drar vi på hotell. På det ene hotellet har jeg booket hooneymoon package.. haha. Hva kan nå det være!
Pengeboken min finner du her – YSL / browns.Jeg har brukt den hver dag i to år, og enda er den like fin 🌸 Dessverre finnes den kun igjen i sort, men da er den muligens enda finere synes jeg.
Og ps! TV2 kom med en surprise til meg, nemlig en bonus-episode av Sophie Elises Verden! Programmet er så populært at det ble sluppet en helt ny episode med masse drama som jeg fikk vondt i magen av å se. Virkelig.. Sjekk ut TV2 Livsstil klokken 21:00 i kveld, eller allerede nå på Sumo! Hvem ønsker seg sesong 2?!
