Noe alle burde teste ut før man dør, eller kanskje til og med allerede i dag, er å spise ute alene. Jeg begynte med det i fjor, og herregud så deilig det er. Noen synes kanskje det er flaut eller merkelig, men det eneste som er flaut og merkelig er å være et menneske som er opptatt av sånne rare sosiale koder. Hvorfor skal man ikke kunne nyte sitt eget selskap? Det er jo det beste som finnes. Jeg var kanskje sånn før, jeg turte ikke engang å sitte på en restaurant alene i 10 minutter for å vente på venner, fordi “herregud så flaut, tenk om noen tror jeg ikke har venner”. Bare sånn at dere vet det: folk gir en god faen i om du sitter å spiser alene, alle er for opptatt av seg sjæl. Jaja, glad man kommer over slike ting.. Uansett, til poenget: samtidig som jeg skriver dette innlegget sitter jeg faktisk på restaurant i Tromsø. Helt alene. Jeg venter ikke på noen, og skal bare skrive dette innlegget kjapt før jeg legger bort pcen og ser på mennesker samtidig som jeg spiser maten min. Det høres helt perfekt ut for min del. Og så skal jeg gå tilbake til hotellet, også alene. Da er nok mobilen min tom for batteri, så jeg kan ikke høre på musikk heller. Bare høre på havet, eller hva jeg nå passerer.

Dagen har gått til å møte en gammel bekjent fra Harstad, vi tok noen drinker og så gikk jeg å kjøpte bøker. Blant annet kjøpte jeg koranen. Jeg har faktisk fått den boken før av en bloggleser, men jeg mistet den da jeg pusset opp før jeg rakk å lese nok, så da kjøpte jeg en ny. Jeg finnes ikke religiøs og synes det er veldig merkelig at mennesker kan begrense seg til å tro på noe uten å ville utvikle seg videre eller få nye inputs, men samtidig kan jeg ikke dømme eller snakke om noe jeg ikke aner noe om. Jeg har allerede lest bibelen og tok med meg fine ting derfra (og noen ting jeg ikke forsto meg på i det hele tatt) og koranen kan nok gjøre det samme for meg. Jeg er likevel sikker på at jeg aldri kommer til å bli religiøs, selv om jeg sikkert får 10 mailer fra folk hver dag som prøver å konvertere meg til et eller annet. Sorry ass, jeg mener verden er for kul og for spennende til å tro på noe så hard, og religion bygger ofte opp under fordommer mot andre religioner. Den der “min Gud er rett og din er feil” er så fordummende tankegang. Som de så fint sa i Skam, man trenger ikke en religion for å huske på å være et godt menneske og snill med andre. Jeg personlig klarer det fint selv uten å måtte forholde meg til noe som er skrevet i en gammel bok. Men jeg har uansett respekt for at vi alle er ulike. 

En annen bok jeg leser for tiden er The power of now. Jeg fikk den av en venn og var først skeptisk, jeg er ikke så fan av selvhjelpsbøker og jeg likte virkelig ikke The secret. Når folk anbefaler meg The secret tenker jeg at de er litt bakpå, haha. For en simpel og fordummende bok. Etter at jeg leste den, og følte jeg kastet bort flere timer av livet mitt på å lese om ting jeg allerede vet, så la jeg selvhjelpsbøker litt på hylla. Bokstavelig talt. Men denne er faktisk veldig, veldig bra. Jeg må ta pauser ofte underveis for å tenke over og fordøye det jeg har lest, og jeg tror genuint den kommer til å gjøre meg bedre som person. Den har hjulpet meg mye med eksistensiell angst, for eksempel. Anbefales!

Nei, nå kom maten min her. Vi snakkes litt senere! Kanskje jeg drar på kino i eget selskap? Faaaab!