I kveld var jeg så heldig at makeupartist Dajana Tomanovic kom hjem til meg for å legge sminken min! For en luksus på en lørdag da, dere 🙂 Så det har jeg gjort de siste timene, blitt sminket og snakket om sminke, haha..
Jeg viste henne bilder av hva jeg ville ha, så snakket vi litt sammen om hvordan vi kunne gjøre det om til noe eget. Fint med lilla i sminken når jeg har blått hår!
Jeg fant Dajana i en facebookgruppe, og hun har jobbet med sminke i tre år, i tillegg til å ha tatt kurs over hele verden av blant annet Kim Kardashian! Det er ganske kult, og har også gjort at hun er veldig oppdatert på det siste innen teknikker. Vi har allerede satt opp to nye sessions hvor hun skal sminke meg, jeg gleder meg masse til det! Dere burde sjekke ut siden hennes på facebook her, der legger hun også ut videoer osv. Sant jeg ble fin!?
Skjørtet og toppen jeg har på meg finner dere her.
Nå skal jeg i bursdag til en veldig god venninne, Marte! Vi snakkes i morgen <3
Da jeg fikk meg hund var det mange som sa til meg at det ikke kom til å gå. At jeg kom til å sende lille Charlie på første fly til Harstad fordi jeg ikke orker eller ikke har tid – det ble faktisk opprettet forum om dette, og folk veddet penger på hvor lang tid det kom til å ta.
Vel, han er her enda! Og vi har det veldig bra. Charlie er min store kjærlighet og jeg tenker på han hele tiden. Det høres kanskje rart ut, men etter at jeg fikk Charlie så er jeg sikker på at jeg kan klare mer enn jeg tenkte før, for nå har jeg noen som er avhengig av meg. Når kjipe ting skjer i hverdagen er han mitt “holdepunkt”, han er noe stabilt. Uansett om jeg er trist og lei må vi uansett ut å gå på tur, han må få mat, vi må leke. Det er fint! Samtidig er jeg veldig redd for å ikke gjøre alt rett, litt som en nervøs mor.
Han har masse leker, han får all maten han trenger og han får mye småsnacks som han koser seg med. Vi leker ute hver dag, han leker med andre hunder nesten daglig, i skrivende stund ligger han ved siden av meg i sofaen.. Og likevel sier jeg nesten hver dag “charlie er deprimert” selv om han sikkert egentlig ikke er det. Jeg sikter da til en spesifik hendelse hvor jeg sto på badet og sminket meg, og han ble lei seg for at jeg ikke kunne leke. Han kom inn med leke etter leke, og bare ventet på at vi skulle starte. Jeg hadde ikke tid, så da satt han seg med hodet bøyd ned. Og så gråt han. Herregud tenker kanskje du, det er jo en hund. Men han har en personlighet og veeeeeldig tydelige behov for lek, haha.
Jeg er redd for at han kjeder seg om natten når jeg ikke er der, jeg er redd han er trist om jeg er ute i noen timer (selv om han alltid ser ut til å ha det fint i følge baby-kameraet), og jeg er redd han ikke liker meg så godt, selv om han blir så glad at han tisser litt på seg når jeg kommer hjem.
Nå er Charlie snart fem måneder gammel, og i tidlig Desember drar han på sin første tur til Harstad – med en returbillett tilbake til Oslo, så klart. Jeg ser fram til at han skal få oppleve snø for første gang og ikke minst leke med de andre hundene, han elsker andre mennesker og dyr.
Disse videoene har jo blitt delt over alle hauger de siste dagene, men jeg klarer ikke å holde meg likevel. Det er så fantastisk bra! Rørende, morsomt, fint, vakkert.. Alt. Jeg tror halve Norge hadde Karpe Diem på hjernen i går!
Denne sangen her er jo litt av det samme jeg skrev om i flyktningsinnlegget mitt, altså om de som sitter i – gjerne kjellerleiligheter – og utrykker seg på nettet om ting de ikke burde si så mye om. Denne låten og ikke minst videoen er kunst, og jeg håper den får enkelte til å tenke seg om to eller tusen ganger. Når musikk får deg til å føle noe, da er det rett. Og dette er veldig, veldig rett.
Og denne, som er den kuleste videoen jeg har sett på kanskje flere år! Laget her i lille norge liksom. Det svir litt (veldig) i hjertet at jeg ble spurt om å være med i denne videoen som kona til Magdi, og at jeg måtte takke nei fordi jeg var på en annen jobb. Jeg skulle så ønske jeg fikk oppleve dette utrolige settet! Men herregud, det er jo en fantastisk video og jeg nyter den veeeeeeldig. Og Chirag med grått hår? HALLO??? SER SÅ BRA UT! Jeg er tidenes stalker på disse to gutta, har møtt en av dem en gang i en middag og da var jeg helt “hallo jeg har boka deres, genseren, jeg kan alle sangene, var i spektrum”.. Ja, dere forstår greia, hehe.. Heldigvis er de fine folk som tar sånt veldig bra, og snakker om alt annet enn seg selv faktisk.
Nå.. Nå har jeg så vondt i magen på grunn av gluten at jeg holder på å DØ, haha. Enhver setning jeg skriver her et krampetak, men jeg kjemper på, haha!
Dette har vært en ganske vanlig torsdag, egentlig. Jeg har jobbet, jobbet, jobbet.. Og så tok jeg spraytan på spraytanhuset! Trodde kanskje jeg var finest med blek hud nå med det nye håret, men det er jeg ikke, hehe.. Jeg elsker å være brun, cant help it! Og glad jeg har klart å legge solarium på hylla. Jeg er usikker på hvordan fargekombinasjoner jeg bruker på spraytanhuset, men de som jobber der vet det.
Etter å ha blitt brun og fin jobbet jeg litt mer, før jeg tok turen til Lashes by Kasja. Jeg er så fornøyd med å gå der! Dette er andre gangen jeg er der på behandling, og jeg skal fortsette der så lenge det stedet eksisterer, haha. Jeg har ofte følt når jeg tar vippeextensions at jeg må ha vipper på toppen av det igjen, altså falske vipper. Men nå trenger jeg ikke det 🙂 De vet også hvilke lengder jeg bruker.
.. Etter alt dette så ble det noen drinker med venner, men jeg måtte holde disiplin å sitte hjemme og jobbe. Faktisk i skrivende stund fester folk rundt meg, og jeg sitter på mailen og prøver å få avtalene til å gå opp. Å være selvstendig er krevende med tanke på at man må være så disiplinert, det er vel det som skiller de som lykkes fra de som ikke gjør det. Et lite tips!
Altså dere.. Hvor fantastiske er ikke dere! Jeg deltok på en debatt på Lamberseter i dag om ungdom og press, og både før og etter debatten ble jeg overøst av snille ord og masse gode klemmer. Spessielt må jeg takke jentene Adele og Isabelle som satt fint plantet på første rad, de to søtnosene hadde printet ut bilder av meg som jeg fikk signere.. Hjertet mitt smelter! Jeg vet ikke helt hva det er som holder meg jordnær med tanke på hvordan jeg blir møtt av dere, jeg burde jo vært oppe blandt skyene haha. Men nei seriøst nå, tusen takk for at dere er så utrolig fine. Om dere bare visste hvor glad dere gjør meg! ♥
Vel ferdig på debatt dro jeg og min venninne Marte på premieren av Tusvik & Tønne sitt show på latter. Masse champagne, gode småretter og et fantastisk show! Og så etterfulgt av premierefest hvor jeg møtte mange kjentfolk. Nå kom akkurat kjæresten min hjem så vi skal rekke å kose litt før vi sovner! En sånn der fin dag, var dette.
Som dere vet kommer jeg fra en relativt liten by med rundt 25 000 innbyggere. Det sier seg selv at man vet hvem de fleste på egen alder er, og har på et eller annet tidspunkt noe å gjøre med absolutt alle. Vel, jeg var ikke den aller mest sosiale i mine yngre dager og holdt meg mest til en liten knippe av venner, og tro meg – disse kan jeg gjøre alt for. De har stått med meg da jeg var både ukjent, kjent, gal, ikke gal, deprimert, ikke deprimert, kjærlighetssorg etter kjærlighetssorg, holdt håret mitt når jeg har kastet opp på fylla, og vært min aller største heiagjeng. Girls, jeg elsker dere! Men nå til poenget. Dere andre som aldri har brydd dere om å si et ord til meg, utenom nå, når dere trenger noe? Dere kan holde kjeft.
For ja, etter at jeg ble stor på sosiale medier tikker det OFTE, og da mener jeg hver eneste uke inn meldinger fra “venner” i min gamle hjemby som aldri har ofret meg så mye som et blikk, et smil eller et hei eller en “bra jobba”, som ber meg om å dele det ene eller det andre, skaffe billetter til noe, be folk om å stemme på dem.. Det er en lang liste. Altså hva tror dere om meg? Jeg forstår at dere ikke mener å være frekk, men come on. Det kunne aldri ha falt meg inn å be et menneske jeg har oversett i alle de år (eller vært frekk med!), om å gjøre meg en tjeneste, når vi alle vet at jeg ikke skylder dere noen ting. Jeg er ikke verdt noe for dere som menneske, og dere er helt ærlig heller ikke verdt noe for meg.
Husker dere at dere kalte blogg for teit, at det var flaut, og hvordan dere skrev stygge tweets om meg på skolen? Vel, dere skulle tenkt litt annerledes før så kanskje jeg hadde orket å hjelpe til. Kanskje dere en dag kunne få bruk for meg til noe, og den dagen er idag. Jeg unner alle som har hatt det på den måten som meg, å en gang føle at de som var dritt mot deg behøver deg til noe, og så kan du takke nei. Guess what, dere får ikke en dritt for jeg er så ferdig med falske mennesker. PEACE!
Det er rart for mye som endrer seg i omgivelsene bare man endrer hårfarge til noe litt mer “crazy”. Ikke bare føler jeg meg veldig annerledes, men jeg måtte vise legitimasjon for første gang på over ett år på butikken OG jeg kommer i samtaler med alle mulige slags mennesker. Kanskje jeg ser mer åpen ut, ikke vet jeg. En gammel dame var uansett den beste, hun må ha vært over 70 år og fortalte meg at hun ville farge håret lysegrønt. Hun lovet meg å gjøre det, så utrolig kult! Sånn vil jeg også være når jeg er 70, jeg tror nok jeg blir sånn også.
Ellers venter jeg på snø og ordentlig vinter nå, det mellomstadiet vi har for øyeblikket er skikkelig kjipt.. Jeg elsker årstider, utenom når høst og vinter blander seg, bare uten snø. Her i Oslo er det masse tåke og sykt kaldt.
Nå venter et par timer med jobb hjemme, før jeg skal delta i en debatt og ikveld skal jeg på Tusvik & Tønne sin premiere på latter! Det blir morsomt 🙂
Nå har jeg eeeendelig byttet header! Den er laget av Stephen Grindhaug, som for øvrig hadde en veldig fin blogg selv. Uansett så liker jeg headeren fordi den ser veldig “ryddig” ut, men samtidig så er jeg litt usikker på om jeg skal ha den, eller den her:
Vil dere høre noe skikkelig teit? Idag sto jeg på bussen og hørte på black eyed peas – pump it (av alle mulige sanger). Vi hadde koreografi til den som dans nummer 2 i mitt dansecrew, og jeg går igjennom hver eneste bevegelse i hodet den dag idag, jeg kan det jo enda. Tenk, nå er det ett år siden jeg var på trening med unique for første gang, så denne årstiden minner meg litt om all spenningen jeg følte på da. Jeg tenkte igjennom hele reisen med det programmet, at dere stemte meg helt til tredjeplass, at jeg klarte meg igjennom battle etter battle fordi dere stemte, og at jeg faktisk har dere i ryggen uansett føles så forbanna bra. Og så begynte jeg å gråte fordi jeg ble så rørt. På bussen.. Med “pump it” som soundtrack.. Dere tror kanskje det er klin umulig å grine til en slik sang, men jeg klarte det uten problem. Vel, tusen takk for alt, jeg tror 2015 har vært vårt desidert beste år!
Forresten, så hadde jeg blitt så glad om dere stemte på meg som årets blogger HER! Jeg gleder meg masse til kjendisgallaen enten jeg vinner eller ei, og jeg vet jo at en stemme ikke er det viktigste, selv om jeg så gjerne vil vinne. Jeg har allerede booket både stylist, hår og makeup så jeg er klar for å se fin ut uansett om jeg vinner eller taper, hehe. Men jeg håper jeg har markert meg litt som blogger dette året, og at jeg kanskje er verdig nettopp din stemme. For meg er årets blogger en som har klart å gjøre noe “større” med bloggen sin, og som har inspirert andre. Om deter meg for deg aner jeg ikke, men jeg kan jo håpe! Jeg har jo aldri vunnet noe før, men har vært toppblogger i 4 år. Wow, sykt at det har gått så lang tid!
Jeg håper dere har det fantastisk. Det fortjener dere! (hilsen rørt frøken som tenker over hva vi har sammen).
Jeg våknet opp i morges overbevist om at denne dagen kom til å være kjip uten noen spesiell grunn – enkelte dager er jo bare sånn. Men overassket ble jeg, da taxiselskapet jeg brukte spanderte turen på meg (teit å si, men de har vel kanskje lest bloggen og hvor mye jeg hater taxier) og etter det gikk dagen bare oppover med den ene fine hendelsen etter den andre. Jeg er i dødsgodt humor!
Det er vel ikke akkurat noe verre at jeg elsker mitt nye hår. Altså, jeg ELSKER det. Jeg føler meg som en liten havfrue / enhjørning / prinsesse, haha. Selv om jeg bare skulle ha dette håret i et par måneder lurer jeg på om det ikke blir litt lengre. Kanskje resten av mitt liv. Jeg skal ut å ta outfitbilder snart og jeg gleder meg sånn til å se hvordan det blir på litt bedre bilder! Enn så lenge har jeg bare tatt en hel haug av selfies.. Har måttet holde kraftig tilbake for å ikke legge ut alt på instagram.
Nå må jeg vaske klær.. Litt mindre gøy. Men jeg har i det minste mitt fantaastiske hår, høhø.
