Nå har jeg ikke spist kjøtt på syv år, og det er likevel mange som spør meg hvordan jeg “overlever” uten.  Ikke bare overlever jeg, men jeg vil tørre å påstå at jeg lever et godt, sunt og balansert liv – mye bedre enn de som spiser kjøtt flere ganger per dag. Siden mange enda ikke forstår hvorfor det er bra å kutte ned (helst kutte ut) kjøtt, har jeg skrevet ned noen av grunnene til at jeg ikke spiser kjøtt ❤️ 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

🐷 Hvert år spiser vi over 60 millioner dyr i Norge, noe som tilsvarer mer enn et dyr hvert annet sekund. Om du tenker deg om: bak hvert kjøttstykke ligger et liv i fangenskap. Dessverre er ikke dagens kjøttindustri slik den en gang var, med åpne enger og et fullverdig liv for dyrene. Det er en myte at dyrene har det “så mye bedre” i Norge. Jeg har personlig reist rundt på industri-gårder for å kunne se med egne øyne, og jeg holder fast på det samme som jeg alltid har gjort. Selv om dyr har det verre på mange måter i andre land, betyr det ikke at industrien er god nok i Norge. Årlig avdekkes en rekke forferdelige brudd på reglene for dyrehold også her i landet, også for utsulting og grov mishandling. Dyrene lever store deler, om ikke hele sitt liv innesperret i små båser fratatt muligheten til å leve et godt liv. Om du er interessert fant jeg en veldig informativ link her. Jeg synes også Kristin Gjelsvik sitt innlegg da hun ble veganer er veldig, veldig bra. Det finner du her. 

🐷 Matvarekrisen i verden er skapt av mennesker. Alle vet vi har mat nok, men vi velger å fore opp husdyr istedenfor å fordele maten jevnt blant mennesker. For noen år siden ble kjøtt sett på som luksus, i dag er det helt normalt å spise kjøtt til alle måltider. Dette resulterer i en enorm sløsing av jord (til beiting og forproduksjon), vann, kjemikalier og sprøytemidler. 

Meg på kyllinggård i fjor. Her var de under to uker gamle, de skal bli tre ganger så store. 

🐷 Å produsere en hamburger forurenser like mye som å kjøre en liten bil 3 mil. Jeg kunne ramset opp masse andre eksempler her, forurensingen er enormt. I USA er 1/3 av forurensingen forårsaket av kjøttindustrien. 

🐷 Om du ikke bryr deg om hverken dyr eller miljø, bør du tenke på alle de helsemessige argumentene som taler for å minske kjøttspising. Det er ikke sant at at vi “trenger kjøtt for å bygge muskler”. Det er faktisk tvert imot – kjøtt inneholder mye fett og proteiner, men er blottet for fiber. Kjøttmat har ofte skadelige stoffer og bakterier som kan gi sykdommer. Fedme, kreft og hjertesykdommer forekommer sjeldnere hos vegetarianere enn andre. 

🐷 Rundt i verden er det mange millioner vegetarianere som beviser at man kan leve sunt og godt samtidig som man passer på miljø, dyr og mennesker uten å leve et kjipt liv. Enten du spiser mindre kjøtt for å ta vare på helsen, moral, politisk eller miljømessige grunner er du med på å skape en bedre jord for oss alle. 

🐷 Jeg kan ikke snakke for alle, men jeg personlig gikk ned i vekt da jeg ble vegetarianer og har holdt vekten nede. Jeg føler meg ikke like “tung” i kroppen som jeg en gang var, og i tillegg er fordøyelsen bedre. 

Jeg oppfordrer dere alle til å prøve noen dager uten kjøtt, eller kjøttfrie måltider innimellom. Du vil oppdage at det er så mye enklere enn du tror! Kanskje du kan bestille vegetarisk neste gang du spiser ute? Det smaker jo så godt! Eller stikk innom en helsekostbutikk og prøv noen av deres ferdiglagde vegetarretter. Strengt tatt har de aller fleste butikker gode alternativer nå 😍 Jeg hater å lage mat men spiser like mye digg, og enkel mat som alle andre. 

Jeg respekterer kjøttspisere, og er lei av å bli sett på som gal eller dum fordi jeg ikke spiser kjøtt. Jeg tenker bare over ting på en litt annerledes måte enn mange, og om andre føler det er galt – så tar de faktisk feil. Men ikke kom med tommme argumenter. Du sier dyrene har det bra i norge, på slakteri? Kom med beviser. Du sier det blir gjort på en human måte. Finnes det virkelig en human måte å bli myrdet på, 60 millioner dyr i bare vårt land, per år? For meg gjør det ikke det. Jeg er veldig glad i hunden min Charlie, jeg vet at han har personlighet, han føler glede, smerte, han blir nervøs, spent.. Og han er en hund. Han er dummere enn en gris og en ku. Jeg tør ikke tenke på hvordan han hadde hatt det under slike forhold engang. 

For ordens skyld: min morfar hadde en gård, og dyrene der hadde det bra. Det finnes unntak, men de er svært få. Jeg har enorm respekt for de som driver med dyrehold på en ordentlig og forsvarlig måte. Men det er dessverre kun mindre for de små gårdene, og ikke den større.. Jeg håper og ønsker å kjempe for statlige reguleringer av hvor mye kjøtt vi får spise. Jeg mener reglene burde vært de samme der, som på alkohol og røyk f.eks 

Bildene er hentet fra PETA med tillatelse. 

Tenk, snart skal jeg selge leiligheten min. I fire år har dette vært min trygge base hvor jeg har opplevd kjærlighet, sorg, håp, drømmer og angst, her har jeg gjemt meg på et mørkt soverom når det har blitt for mye, her har jeg festet med venner, sittet alene for å hente meg inn igjen, og dette skal snart tilhøre en annen. Det er trist og rart, men jeg gleder meg til selve salget. Jeg har jo aldri solgt før!

Siden vi i tillegg skal flytte er det mye å tenke på. Jeg har ikke vasket leiligheten selv siden jeg flyttet inn hit fordi jeg har vaskehjelp, men jeg KAN jo vaske om jeg først må. Jeg er forresten ikke flau over å aldri vaske selv, mange spør meg om det. Så klart kan jeg vaske, men for meg er det verdt å betale noen et par tusen i måneden og få det helt perfekt rent, istedenfor at jeg bruker tid på det uten å gjøre jobben like godt. Alle får prioritere som de vil. 

Det jeg har gjort til nå er å leie flyttebil, lager, maler, elektriker, garderobemannen og diverse slik at alt skal bli perfekt før visning og til neste eier. På fredag skal jeg inn i det nye rekkehuset sammen med interiørarkiktenten min, slik at hun kan få inspirasjon å begynne med prosjekt oppussing (vi flytter inn i august). Her er inspirasjonen jeg har satt sammen:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kjøkkenet skal faktisk være likt som det er nå, bare litt større så klart. Jeg elsker dette kjøkkenet, uansett hvor mye jeg leter finner jeg aldri inspirasjon som «treffer» bedre hos meg.

Jeg har forresten kjøpt min første møbel til rekkehuset! Denne puffen skal stå i klesskapet, slik at jeg kan sitte på den når jeg kler på sko for eksempel. Mamma og pappa har helt like, bare i stuen, så jeg kan flytte den et annet sted om jeg blir lei. Er veldig fornøyd, den kom hjem til meg på fire dager! Du finner den HER. 

Hvor leter dere inspirasjon etter møbler og interiør, forresten? Føler jeg har sett igjennom hele pinterest. Det er bare å søke meg opp, Sophie Elise Isachsen. 

I kveld har jeg litt “me-time”. 

Om det er noe jeg lurer på, plukker jeg opp en bok om emnet og fordyper meg skikkelig over en periode. Nå for tiden er jeg veldig interessert i kunstig intelligens. Dels fordi samboeren min snakker og kan mye om det, men også fordi det er en uungåelig del av fremtiden. Det kommer til å prege store deler av vårt liv, men også våre barns liv, da gjelder det å henge med. Det er ikke et spørsmål om hvis, men et spørsmål om når. Jeg er litt delt i spørsmålet: på mange måter synes jeg det er skummelt fordi jeg er redd for å bli “byttet ut” mot en bedre versjon, at det skal finnes noen på jorden som er totalt mentalt overlegen for mennesker (det kan jo bety slutten for oss), men det kan også være til en stor hjelp når det kommer til store spørsmål vi ikke finner svar på, som klima og miljø.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Derimot tror jeg det er noen ting mennesker ikke er i stand til å forstå med vår hjerne. Om det var meningen at vi skulle forstå hva eksistens er, for eksempel, da hadde vi jo forstått det. Svarene ligger jo her. Jeg tror ikke en robot kan forklare det for oss, og SÅ forstår vi det, vi er ikke smarte nok. Noen tanker?

Dette klippet på youtube er så ekkelt, trist og fascinerende. Menn som er kjærester med sexdukker. Det er vondt fordi jeg tror aldri en robot kan erstatte en relasjon med et annet menneske – det fineste med å ha en kjæreste er å kunne gå igjennom tunge perioder, de som er emosjonelt vanskelige hvor man blir kjent med de verste sidene av hverandre, og likevel kan sitte der etter stormen med den samme personen å si “jeg er her fortsatt, og jeg elsker deg enda”. Det kan ikke en robot gi. Det er uerstattelig.

Har dere forresten hørt at “viritual reality” kan bli så realistisk at man ikke forstår at man er i en virituel virkelighet? En teori sier derfor at vi allerede er inne i en virituel virkelighet, litt som matrix. Spennende (og skummelt).

Reklame | annonselenker apprl

Takk for alle fine ord dere skriver. Det varmer meg! Skal sette meg ned å svare i kveld 🙂 

Jeg er i Trondheim på jobb for et døgn ? vi holder på med noe veldig gøy og spennende, igjen! Å få jobbe med nære venner er virkelig en drøm. Vi kan liksom muntre hverandre opp om dagene virker lange, om en av oss sprer god energi smitter det over. Vi har en fin balanse oss tre imellom som funker veldig godt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sko og genser er lånt fra venner / Tights HER // caps HER 

Trondheim er en fin by, veldig autentisk. Jeg liker når man har bevart de gamle bygningene slik som her, men likevel vedlikeholder! Det får meg til å fantasere om hvordan det må ha vært å leve her en gang i tiden. Dessverre ble det en del regn og vind nå utover dagen, så vi fikk jogge litt rundt for å få med oss de beste severdighetene. Om dere har øvrige tips, setter jeg pris på noen lokale perler som ikke er like enkle å google seg frem til!

I går besøkte vi en kyllingfarm, som var hovedgrunnen til at vi dro hit. Jeg har vurdert frem og tilbake om jeg skal skrive om det, men jeg sparer meg litt siden vi filmet og jeg heller får ta opp diskusjonen da igjen. Slike opplevelser er alltid hardt for meg, jeg har så inderlig lyst til at folk skal spise mindre kjøtt siden det finnes så gode alternativer. Jeg er takknemlig som får ta med meg et team å dokumentere, for det er for lite informasjon på norsk tv om nettopp den industrien ? dessverre, for alt er styrt av penger og kjøttindustrien legger mange kroner ned i kanalene. Jeg forstår hvordan business funker, ting skal jo gå rundt. Derfor er det beste, og mest realistiske man kan håpe på, er statlige reguleringer. 

Som dere vet skal jeg reise mer rundt i Norge i sommer istedenfor å dra til “syden”. Neste stopp blir faktisk Kragerø om et par uker på etterlengtet kjærestetur, jeg har ikke sett Kasper ordentlig på flere uker pga eksamen (som han tar i Tromsø), og reising for min del. Så kom gjerne med tips til Kragerø også, vi skal bo på microhytter litt utenfor midten av alt, men vi har likevel bil og skal bevege oss litt rundt. 

I går kveld, på Gatwick flyplass utenfor London, opplevde jeg noe såpass ubehagelig at det enda kverner rundt i hodet mitt. Jeg har ikke klart å gi slipp på hendelsen slik jeg vanligvis pleier, for det som skjedde i går har jeg ikke opplevd på en stund. Det sendte meg tilbake til en tung periode.

Flyet vårt tilbake til Oslo var forsinket, veldig forsinket. Vi hadde vandret rundt på flyplassen i tolv timer, men heldigvis var vi overtrøtte og i ganske godt humør. Vi var tre venninner, og jeg var midt i en ganske lang historie om hvordan jeg skal pusse opp det nye rekkehuset. De to jentene som gikk bak oss må ha trodd at vi ikke forsto engelsk siden vi snakket et annet språk ? derfor tok de seg friheten til å baksnakke meg, helt uten skam, på engelsk. Det gikk mest i hvor stygg rumpa mi er, hvor rar jeg ser ut, de lo og PEKTE før hun ene tok opp mobilen sin for å knipse et bilde samtidig som latteren satt løst. Dette fikk Dajana akkurat med seg, hun snudde på hælen og ga klar beskjed om at sånt ikke er greit. Jentenes unnskyldning? «Vi syntes hun hadde så fine briller». Hvilke briller? Ingen av oss hadde briller. Det er det dummeste jeg har hørt, og noen unnskyldning fikk jeg ikke. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Først trakk jeg bare på skuldrene over hele hendelsen og takket Dajana for at hun hadde sagt ifra når jeg ikke klarte, men etterhvert ble jeg mer og mer trist. Jeg er klar over at rumpa mi er fake, den ser ikke ekte ut og jeg hadde på meg en skinntights som fremhever nettopp dette. Jeg bryr meg ikke om hva de snakket om, poenget er hvor utrolig ydmykende og kjip hele oppførselen deres var. Jeg angret hele kvelden på at jeg ikke hadde sagt ifra, men hjertet sank i brystet på meg og jeg klarte faktisk ikke. Jeg senket heller blikket og tok imot. 

Jeg håper aldri jeg må oppleve noe sånt igjen, det var en del av hverdagen min da jeg gikk på skolen (enten var det løsvipper, extensions, klær, høyden min eller høye hæler jeg ble åpenlyst hånet for). Det er mitt «eget valg», men likevel synes jeg slik oppførsel er så jævlig dumt.. Hvorfor, liksom? 

Flyet ble forresten 18 timer forsinket. Nå er jeg i Oslo og venter på flyet til Trondheim. 

Reklame | annonselenke apprl

Jeg er på vei hjem fra London og sitter på flyplassen med verdens treigste mobilnett. Jeg er trøtt, gleder meg til å se kjæresten min og til å sove et par timer før jeg drar til Trondheim. Så, her kommer de tingene jeg har i hodet nå:

Kjolen finner du HER // Sandalene er gamle. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

• I morgen skal jeg besøke en kyllingfarm. Igjen. Da jeg så reklamer på tv som hevdet å drive med «god dyrevelferd» for kyllinger som skal bli slaktet ble jeg nysgjerrig og ville komme på besøk, noe jeg fikk. Jeg gruer meg ihjel. Det var grusomt på kyllingfarm sist, og jeg håper dette er en bedre opplevelse, da hadde jeg blitt så glad om verden peker litt i riktig retning. Det dumme er at jeg tviler. Jeg skal så klart fortelle dere om opplevelsen. Dette er for øvrig uten noe som helst kommersiell avtale, det hadde jeg aldri takket ja til. 

• Denne uken skal jeg i tillegg reise til Harstad for å snakke til ungdommer om psykisk helse, i tillegg må vi flytte en del ting fra leiligheten inn på lager, male soverommet og ordne noe elektrisk arbeid. Leiligheten min legges ut for salg mot slutten av måneden. Det blir spennende, men jeg gruer meg til å si den ifra meg.. 

• Etter at jeg leste «I morgen var jeg alltid en løve», samt hørt på en podcastepisode hvor forfatteren medvirker har jeg følt meg så..lettet. Mindre gal. Ikke så ensom. Noe av det vanskeligste for meg er at jeg fikk en diagnose som relativt ung, som jeg etterhvert ikke lengre kunne «identifisere» meg med. Da har jeg fått høre at jeg aldri har vært syk eller aldri har blitt frisk, det er som om folk tror man ikke kan bli bedre etter en psykisk sykdom. Men som den boken forteller, og som så mange psykiatere sier, JO det kan du! Du kan bli «frisk» (altså leve uten symptomer) fra både bipolar lidelse og shizofreni. Hva mine diagnoser har vært og hva slags medisinering jeg har hatt ønsker jeg ikke å gå inn på, det har alltid gått meg imot. Men nå føler jeg meg litt bedre. Min psykiske sykdom er ikke den jeg er, men der en stor del av min historie og jeg aner ikke hva fremtiden vil bringe. Men som forfatteren av boken sier så fint, «om du først har lært deg å sykle så glemmer du det ikke». Man glemmer ikke verktøyene man har fått for å klare seg bedre, om man først har kommet seg godt på vei. Ja, tilbakefall kan så klart komme, men man er uten tvil bedre rustet. 

• Jeg har for ordens skyld aldri fått diagnosen «papirfobi» som jeg sier at jeg har, fordi jeg er så redd for A4 ark. Men virkelig, er det noe å få kritikk på? Hvem i denne verden har ikke sagt «jeg har fobi mot edderkopper» uten å ha fått en diagnose på det? Haha, jeg ser ikke på det som nødvendig å få en diagnose på hverken edderkopper eller papir med mindre det kontrollerer livet ditt.. For min del var det aldri verre enn at jeg måtte bruke pc på skolen og ikke klarte å dele ut timeplan i timen.

• .. Men samtidig er jeg enig med dere, det irriterer meg veldig når folk slenger diagnoser rundt i luften uten å i det hele tatt ha møtt en lege / psykolog. Du er ikke deprimert for at du er litt lei deg, du har ikke spiseforstyrrelser fordi du i en periode går opp eller ned i vekt og tenker ekstra på mat, du er ikke shizofren om du er litt forvirra i hektiske perioder, osv. Jeg vet hvordan det føles å ikke bli tatt på alvor av folk nettopp fordi mange slenger rundt om seg med tull. For hva, egentlig? Et fellestrekk med alle psykiske lidelser er at de varer over tid og reduserer din evne til å leve et fungerende liv i perioden sykdommen står på, som kan vare alt fra et par måneder, til flere år og et helt liv. Avhengig av sykdommen og omfang. 

• En avsporing, men vi snakket nettopp om overnaturlige ting her. Da kom jeg på da jeg var 12 år og la ut «spøkelsesbilder» på en nettside som het paranormal.no. Det irriterer meg skikkelig at jeg ikke finner igjen bildet, jeg ble en liten kjendis på nettstedet fordi mitt bilde så realistisk ut. Alle var overbevist om at jeg tok et bilde med et spøkelse i bakgrunnen! På den tiden var ikke photoshop en greie alle hadde, ikke jeg heller, så da brukte jeg lillesøsteren min som statist i bakgrunnen. Kanskje jeg på en eller annen måte får tak i bildet, det hadde vært en gledens dag!

​

Dette innlegget ble ganske irriterende fordi det ble så lange mellomrom mellom avsnittene, men det gikk ikke å fikse. Ønsk meg lykke til i morgen da, jeg gruer meg veldig 🙁

Denne kvelden skal vi feste litt hjemme i leiligheten først, før vi beveger oss mot Cirque le Soir, en nattklubb jeg har hørt mye bra om. Min tidligere samboer Ariel jobbet jo faktisk der en periode! De kaster liksom nakne dverger rundt i lokalet, haha. Ellers har dagen vært fin, selv om jeg ble nervøs da vi gikk langs gatene her fordi det var så mange folk. Jeg får masse rare tanker om at det plutselig skal bli terror og må virkelig jobbe for å være rolig, haha.. Så teit. 

Jeg elsker livets kontraster forresten! I kveld er jeg her, og i morgen er jeg hjemme i flyttekaos og fortsettelsen av det nye kapitlet i livet mitt. Et liv med rekkehus og samboer. Jeg er så utrolig lykkelig for akkurat det at jeg nesten må klype meg selv i armen for å sjekke om det er sant. Dessuten har jeg en bra flyt på jobb om dagen, det er deilig å ikke henge etter på ting. Jeg har jobbet så hardt i så mange år med kun karriere i fokus, nå har jeg en sunnere balanse på det – før var det enten kun jobb, eller kun fest. Det er mulig å balansere. Jeg ser frem til en sommer med flytting, Kasper og venner. Tenk hvordan livet har forandret seg, det er bare to år siden jeg var sammen med en voldelig kjæreste og nå er liksom ting snudd om.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Reklame | annonselenker Nelly & apprl

Meg og Vita.

Helt siden jeg gikk ut av videregående har jeg vært litt “redd” for jentegjenger. Enkelte traumer sitter jo igjen fra oppveksten, så klart. Nå er jeg i London sammen med seks jenter, og selv om alle er helt supre merker jeg at jeg sliter med å ta ordet helt i starten. Men så løsner det for meg, jeg innser at folk er snille og at det går fint å bare være meg selv. Alt er helt topp! Et personlig mål: bli flinkere til å utsette meg for sosiale situasjoner. Man vokser masse på det. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sko HER (de er på 70%)  // tights HER // Topp HER // 

I dag delte vi oss i to – jeg og jentene over dro på shopping uten å faktisk kjøpe noe, de andre dro på lunsj. Perfekt at man kan dele seg opp å gjøre som man selv vil uten at det blir sure miner. Nå passer jeg på å tømme mailboksen samtidig som de andre sover, da kan jeg nyte kvelden litt ekstra uten å ha noe hengende over meg 🙂 Jeg håper dere har det fint! Vi har hele dagen i morgen også, så om noen har London-tips, sleng de over! 

Da jeg spurte etter boktips var det mange som anbefalte “i morgen var jeg alltid en løve”, skrevet av Arnhild Lauveng. Hun er tidligere schizofren, har vært innlagt i 10 år og jobber i dag som psykolog i Oslo. Jeg var litt redd for å lese denne boken, både fordi en venn av meg led av schizofreni og fordi jeg selv hadde en lengre periode med vrangforestillinger og vanskeligheter med å skille virkelighet fra fantasi. Den hardeste perioden i mitt liv, kanskje aller mest fordi ingen hadde peiling nok til å hjelpe meg hvor mye jeg enn forsøkte. 

Da jeg hadde lest to kapitler måtte jeg legge boken fra meg. På få minutter ble jeg dratt tilbake til følelsen av “hva er virkelig, er jeg virkelig?” Forfatteren begynner å høre stemmer, får en mann inn i hodet sitt som hun kaller “Kapteinen” , hun ser ulver og rotter over alt og hele livet hennes blir et kaos. Jeg kan ikke engang se for meg hvordan det må føles, for man er jo så vandt til å stole på øynene sine, på hørselen sin og på sansene sine. Hva gjør man om de begynner å fucke med deg? 
Jeg måtte legge boken fra meg i flere timer før jeg forsøkte igjen, og nå har jeg lest hele. Jeg måtte rett å slett sette meg ned å tenke “skjerp deg nå for faen”. Det er glad for! Jeg har lært så mye om det å ha psykiske lidelser, både for min egen del men også som pårørende. Denne boken burde vært obligatorisk for alle som skal jobbe innen psykisk helsevesen!

Jeg vil gjerne møte forfatteren, og prøver nå å finne mailen hennes slik at jeg kan få kontakt. I mellomtiden, kom gjerne med flere boktips om dere har! Denne hadde jeg ikke lest om det ikke hadde vært for dere ❤️ 

Herregud for et vær det er! Nærmere 30 grader, jeg måtte ta en kald dusj tidligere i dag fordi jeg ble helt ødelagt av å sitte inne i varmen. I dag har jeg skrevet på boken, planlagt mer av flyttingen (kjedelige ting som flyttebil, vask av leilighet osv) og så har jeg mailet litt. Skrivelysten på boken er så som så, men redaktøren min Erik Møller er en fantastisk dyktig i jobben sin, om jeg står fast er det ingen som kan gi meg motivasjon som han. Der hadde jeg flaks! Det blir skikkelig spennende å gi den ut, når jeg leser den fra start til slutt kjenner jeg sommerfuglene i magen.. 

Fikk helt vilt mange spørsmål om denne jumpsuiten i går. Den er fra BIK BOK 🙂 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne helgen skal jeg faktisk ha et avbrekk fra all jobb, det er på tide. Akkurat nå sitter jeg på flytoget, om et par timer reiser jeg til London. Dajana feirer bursdagen sin der og har stelt istand med en full jenteweekend, noen av dem kjenner jeg fra før av, andre har jeg ikke møtt tidligere. Jeg synes alltid det er nervepirrende å møte nye mennesker i en sånn setting, men jeg prøver å ikke overtenke men heller nyte at jeg skal få noen dager borte. Og så fortjener Dajana en fantastisk feiring.