Er hos Anette Marie på overnatting og samler energi. Snakkes imorgen!
hello fra sverige!
Haha, bilder på gresset tatt med selvutløser holder vel på å bli vår greie. . Nå er vi på plass i Sverige, og det går veldig bra! Vi har ikke rukket å gjøre så mye, men jeg våknet lenge før Robin og hadde en god stund alene sammen med katten deres, haha. Koselig! Vi hentet en pakke på posten som Robin har snakket om i ca hundre år, og han ble (takk gud) fornøyd med det han hadde bestilt så da gikk vi ut for å ta bilder ved universitetsplassen.
Såååå glad!
Å ta bilder til bloggen har sin bakside. . når man må ligge å rulle på gresset for å få noe til å se søtt ut, ender genseren fort opp slik som dette.
Jeg har på meg en genser fra NLY trend / veske fra NLY accesories / solbriller fra wildfox bel air
Nå holder vi på å ordne med bussbiletter hjem til senere idag, og planene våre for resten av oppholdet er bare å ta det heeelt rolig. En kompis av Robin kommer hit snart, og så skal vi spise middag ned familien, det blir gøy 🙂
Jeg ser at flere spekulerer i om jeg har tenkt å gi den ene katten min til Anette Marie, siden hun skrev det på bloggen sin. Vi har snakket litt om det ja, ettersom den ene katten, Bjørn, er ganske slem mot Siv. Det vil si, han lar henne ikke spise selv om de har separate matskåler, han biter, hopper på henne, tillater ikke at hun får kos hos meg, osv osv. Så derfor har det vært vurdert fra min side, ikke fordi jeg ikke gidder å ha to katter, men for deres egen del. Men jeg får se, kan hende det bare er en fase, og at de kommer godt overens snart igjen. De er enda unge og kommer til å klare fint å være uten hverandre tipper jeg, og jeg synes faktisk det er helt sinnsykt hvor mye kritikk jeg får for disse kattene. De har det jo superbra! Jeg reiser en del ja, men når jeg ikke er hjemme så er Robin det, og om vi reiser bort begge samtidig ordner jeg noe annet. Det virker som om bloggere får konstant kritikk for husdyrene sine, jeg mener. . seriøst?
goodbye norway
Hei dere! Nå er jeg faktisk på vei mot Sverige, eller rettere sagt örebro. Robin skulle hjem for å hente noen klær og spurte om jeg ville være med, da takket jeg så klart ja! Er litt nervøs faktisk, jeg har jo aldri dratt til et annet land før for å møte foreldrene til noen, men en gang må jo være den første, haha. Uansett, vi skal sitte på bussen i fire timer til, altså hele natten, og det ser ikke ut til at vi kommer til å få sove noe her. . Men, det er koselig uansett! Robin er veeeeldig opptatt av valget i Sverige akkurat nå og snakker til meg om demokrater og gud vet hva, jeg har jo ikke peiling på svensk politikk men bør vel snakke med her snart. . Genseren jeg har på meg er forresten samme som i går, bare i en annen farge. Jeg har den i tre forskjellige farger, elsker den! Og til de som spurte igår, ja – den er like behagelig som den ser ut 🙂 Den finnes på nelly her.
Siden jeg vet noen komer til å spørre, kattene er alene hjemme, vi kommer tilbake til leiligheten allerede imorgen og jeg tror de skal klare seg en natt på egenhånd.
Vi snakkes fra Sverige imorgen, da kommer også konkurransen jeg snakket om ut! Det er V.I.P på en veeeeeldig kul “kjendisfest”, hehe. Stay tuned! Bloggen min vil forresten ikke lage ordentlige avsnitt, holder på å bli gal. Håper teksten er forståelig uansett, og så skal jeg prøve å løse problemet.
enda sommer
I dag har det vært så fint vær i oslo at jeg kunne sole meg ute i bikini (en for liten bikini som vanlig)- etter klokken 18:00! Hvor sykt er ikke det? Det blir sikkert den siste sommerdagen på en stund, så er glad jeg kunne nyte den 
Takk for fine tilbakemeldinger på innlegget i går, forresten ♥ Det gjør meg virkelig sykt glad! Nå sitter jeg og blogger for dere i sengen, utsetter at jeg må hoppe i dusjen som faktsik er noe av det verste jeg vet – tiden før man går inn i dusjen, og tiden rett før man går ut av dusjen. . ah, det er det verste. Bruker jo et halvt år på å bli ferdig med å tørke håret, så jeg får komme meg igang! Mulig jeg drar til Sverige en tur ikveld sammen med Robin, han inviterte meg med for en natt, og jeg har faktisk litt lyst. Må bestemme meg fort iallfall!
Blogges snart med en konkurranseee!
en fase og en fortsettelse
Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg i starten av sommeren gikk igjennom et brudd. Jeg tror det er en ting som er verre i et forhold enn når det blir slutt. Nemlig når det blir slutt, og så har det egentlig vært slutt ganske lenge uten at man har turt å ta det steget. Man vet at det ikke funker, og man er ikke sammen. Man går rundt grøten, rundt hverandre, og unngår å si de ordene som setter strek for alt. Man er ikke sammen fordi man vil, men fordi man er redd. Men plutselig var dagen her, en sommerdag hvor det plutselig var over på ordentlig, altså offisielt – man satt en strek, man skulle komme seg videre. Da gikk jeg igjennom et par faser.
1.”What the fuck”.
Her var jeg helt i starten. Fasen hvor man egentlig ikke skjønner noen ting, man har hukommelse som en gullfisk og kan egentlig ikke huske at man nettopp har vært i et forhold, og man kan heller ikke fatte og begripe at man er singel nå. Man forteller venninner at man er okei, og så gråter man litt, og så er man tom på innsiden og så er man helt full av følelser – og så lurer man på hvilken av dem man skal klamre seg fast til. Man er i mellomland, veldig sånn “what the fuck”.
2. “Sosial eller død”.
Her var jeg sosial helt til jeg ble så sliten at jeg ville spy. Så sov jeg 15 timer. Og så var jeg sosial igjen. Jeg var ikke alene med mindre jeg var på toalettet. Sa ja til å være med på absolutt alt, om så det var en tur på fjellet, middag hos besteforeldrene til noen bekjente eller en fest ( i harstad, how cool is that). Var vel enda litt som en gullfisk og litt i fornektelse.
3. “Jada, vi kan være venner”.
Møter exen, bestemme seg for å være venner. Men selvfølgelig holder man jo ikke kontakten og henger selv om man sier det. Denne fasen var forresten et sjokk, ettersom jeg hverken ville slå han ihjel, spy på han eller kysse han. Det var bare OK, og man har ikke lengre en krig inne i kroppen sin. En krig man ikke kan vinne, fordi man går mot seg selv. Hjertet mot sunn fornuft. Plutselig vil hodet ditt det samme som hjertet, nemlig at man selv skal ha det bra. Og da går det oppover.
4. “Nå skal jeg være singel lenge”.
Man har begynt å se framover, og begynner å glede seg over at det skal være mange sene kvelder med “all the single ladies” på dansegulvet, one night stands og pinlige historier til venninner. Spessielt for meg var dette noe jeg så fram til, fordi jeg alltid har vært den personen som sitter inne og holder hender mens andre sloss på fylla. Man skal så klart være singel lenge – og det blir gøy!
5. Tinder.
“Herregud kan jeg faktisk få meg TINDER!?” var noe av det jeg ble mest glad for, jeg har jo i over et år sett på venninner og skreket “HERREGUD hvorfor trykka du nei? Han var jo søøøt”. Så, etter mye fnising og flauhet fra min side ble det sammen med vennegjengen opprettet tinder, og jeg orket det i nøyaktig en dag. Det ble ingen tinderdater på meg, og det ble heller ikke noe sommerfugler i magen. Faen, det suger å være singel – men jeg har enda “all the single ladies” å høre på, så jeg klarer meg.
6. Angst.
Innser at jeg enda ikke er 20 år og kan dermed ikke dra på byen, one night stands blir vanskelig (og det er jo faen hverken gøy eller bra), og at jeg må legge meg alene hver kveld, helt på ekte. Ett hjerte nå og da på facebook fra en eller annen random gutt varmer ikke like mye som jeg hadde trodd. Gråter litt.
7. Er jeg okei?
Så var jeg plutselig okei igjen. Greit å ha mye tid for meg selv. Greit å sove alene. Nå trivdes jeg alene, for første gang på . . noen sinne. Glad i meg selv. God selvtilitt. Synger i dusjen til og med, så kanskje litt forelska i meg selv? Her hadde jeg vært singel i en måned, offisielt singel ca to uker. Det er en forskjell på de to. Jeg tror ikke det finnes noen fasit her i verden på hvor lang tid det kreves, eller hvordan man kommer dit. For meg våknet jeg bare opp og var okei – og gikk hele tiden og ventet på at smellet skulle komme, at realiteten skulle hente meg inn igjen og at jeg skulle bli knust. Men det skjedde ikke, og jeg var glad på ekte.
8. BOOOM.
Jo, hva skjer så? Jeg har det helt fint med å være alene, og kanskje det er da jeg skal låse meg inne og ikke være sosial, fordi andre mennesker kan jo ødelegge en slik glede. Robin spør meg sikkert 10 ganger om vi skal finne på noe – han hadde snakket til meg, til og fra i noen uker, vi hang jo tidligere i år men jeg syntes han var merkelig og dro den veeeeldig langt ut før jeg sa “okei da”. Men. . så skjer det noe sykt – man klikker, passer sammen. Helt ekstremt. Både meg og han, som er passe rare begge to, og har vanskelig for å komme overens med mennesker, vi kommer overens med hverandre. Og har det så fint. Samtidig hørte jeg en liten stemme (eller leste et par kommentarer) som sa at jeg ikke kunne, ikke nå. Jeg var jo i et forhold nettopp? Men. . hvorfor skal det stoppe meg, da kan man jo gå glipp av noe veldig fint. Man kan ikke planlegge alt. Jeg har vært helt gal på å planlegge livet mitt, og se hvor langt det fikk meg. Hjertet kan uansett bli knust. Man må bare innse at følelser kan ikke planlegges, og de bør iallfall ikke holdes tilbake. Så, dette er vel egentlig ikke en fase. Det er en start. Jeg har ikke kjæreste. Men jeg er veldig lykkelig, og har et smil klistret rundt munnen døgnet rundt. Og det er nok.
Huff det her ble nesten litt kleint og jeg holder hånda forann det ene øyet mens jeg skriver, prøver å skjule meg litt når jeg samtidig blotlegger meg så mye. Men, ja. . HEHEHEH ♥
eventyr på IKEA
SMIL! 
Noe som er helt fantastisk ved å bo i oslo, er alle tingene man kan gjøre spontant. Når man bor i en liten by (eller iallfall Harstad) var det mest spontane vi kunne finne på å dra til en bensinstasjon midt på natten og kjøpe litt boller varmet i microen, for å si det sånn. Ikke at jeg har gjort så mye sykt idag, men det ble en spontan tur på IKEA! Jeg hadde lyst på pannekaker, Robin hadde lyst på svenske kjøttboller så istedenfor å bare gå til nærtbutikken å handle inn selv, tok vi altså turen helt til IKEA. Det er jo så billig for mat der, herregud! De har faktisk fått vegetartaco der også, og den var himmelsk god. Bedre enn den jeg lager hjemme – og ja, så lenge varte altså juice-detoxen min. Starter imorgen da, som man alltid sier.
Haha, syntes det var litt flaut å ta bilder når folk så på, stakkars. Sånn er det å være venn med meg, desverre!
Man kan så klart ikke være på Ikea uten å handle med seg noe hjem, så jeg fikk kjøpt nytt sengetøy, masse duftelys og en badematte! Nå lukter det iallfall sykt godt hjemme, mmmm ♥ Vi hadde litt ventetid før bussen gikk hjem, så da slappet vi av på en gressplen og tok litt bilder. Haha, vi hadde en veeeeldig morsom episode når vi skulle prøve oss på selvutløser. . Vi satt kameraet opp på en vogn, løp for å posere litt “søtt” hvor han løftet meg opp, og så begynner vogna å trille akkurat når bildene knipses, så han kaster meg av og vi må løpe etter kameraet. . nevnte jeg at vi hadde publikum også? Vi var sikkert underholdningen til alle som ventet på bussen, haha.
Haha, jeg er så mini! Blogglesere pleier å få sjokk når de møter meg – men da kan jeg påpeke det en gang for alle – jeg er pitteliten!
Slapper aaaav.
Dette fikk jeg egentlig ikke lovt til å legge ut (capsen satt tydeligvis litt rart på hodet), men jeg MÅ bare. Såååååå søt med luresmilet sitt
Nå skal jeg på besøk til min venninne Louise, men jeg har forhåndsskrevet et innlegg som kommer ut senere ikveld – om kjærlighet, og litt sånt. . ♥
dagens antrekk
annonselenker – Genser : NLY Trend 299 kr / Skjørt : Vero Moda / Veske : NLY accesories 399 kr / Sko : nelly, utsolgt – (anbefaler uansett ingen å kjøpe de skoene, de er ikke særlig behagelige)
Det er enda full sommer i oslo, det blir man glad av! Jeg sjekket værmeldingene, og tydeligvis er det mildt sagt ikke like fint vær i Harstad hvor jeg vanligvis har pleid å være hvert år på denne tiden, så da føler jeg meg litt ekstra heldig idag! Jeg elsker virkelig å bo i hovedstaden. En liten funfact, å kjøre trikk alene er noe av det beste jeg vet. Høre på musikk, se på mennesker og tenke. Jeg er alltid glad når jeg må kjøre kollektivtransport langt, haha. Gleder i hverdagen!
Vil dere høre noe litt sykt? Dette er ganske flaut, men . . da jeg var 15 år og ikke hadde blogg selv, kommenterte jeg stygt på Heidi Alexandra Olsen sin blogg. Jeg vet ikke om noen av dere husker henne? Hun var en provoserende og kjent blogger på den tiden. Jeg var ikke sjalu på utseendet hennes eller livet hennes, men jeg hadde uansett et behov for å trykke henne ned. Hvorfor? Fordi jeg hadde det generelt sett ganske kjedelig og var missfornøyd med mitt eget liv, uten at jeg ville ha hennes. Så, jeg forstår jo mennesker som kommenterer stygt. Det er alltid en grunn for det, og jeg vil heller ikke stnege kommentarfeltet, for alle skal få ha sin mening. Uansett, de gode kommentarene veier mest, og dere gjør meg så glad ♥
Så, da prøver vi på ny frisk her, med godt humør! Hva synes dere om min lille loook idag?
detox, here i come!
I dag har jeg endelig fått kjøpt meg en juicer, så nå starter jeg for fullt med detox! Jeg gjør ikke dette for å gå ned i vekt (det sier vel alle), men jeg har aldri tidligere hatt en plan på hva jeg skal spise og bare slengt i meg hva som helst, når som helst. Dette gir så klart utspill på både hud og hår, men også psyken min. Blodsukkeret mitt er mildt sagt ustabilt og jeg har veldig varierende energi, så jeg håper dette kan hjelpe litt. Jeg har sett flere dokumentarer om juicing, og det kan ha fantastiske effekter, så om jeg prøver å holde meg til juicing i mitt eget hjem så blir jeg forhåpentligvis en litt bedre Sophie Elise. Det trenger jeg, og skal holde dere oppdatert underveis på hvordan det går, hva jeg drikker og hvordan jeg føler meg!
Topp fra notion 1.3 (utsolgt) / shorts fra h&m
Jeg kommer enda til å spise. . vanlig, hva nå enn det er. Jeg har veldig lyst til å ha en rutine i matveien, nå består kjøleskapet mitt enten av ting jeg handler når jeg er alt for sulten, eller hva mattilbud-appen forteller meg er på tilbud. Nå er det masse frukt og grønt i kjøleskapet for en gangs skyld, det er herlig! Før jeg handlet til juicingen nå hadde jeg kun yoghurt, pittelitt pålegg, nutella, knekkebrød og sjokolade. . tragisk. Nå blir det andre boller (eventuelt helst ingen boller). Jeg må løpe nå for å sette klærne til tørk, etter det skal jeg rydde leiligheten (føler ikke jeg gjør annet..) og ta tidlig kveld. Bare meg og pusene akkurat nå, jo ♥ Koselig!
Som dere kanskje har merket er bloggmotivasjonen litt så som så, eller – motivasjonen er der, men jeg har sett på det som litt kjipt at det alltid skal oppstå en diskusjon i kommentarfeltet. Som at jeg dusjet kattene mine. De var fulle av bæsj som de ikke fikk bort selv, jeg vet ikke hva dere ville ha gjort i en slik situasjon, men for meg var det ganske naturlig å hjelpe dem litt med vasken. Eller kanskje jeg tar totalt feil, hvem vet? Jeg er ingen mirakelkvinne, og må bare prøve meg fram. Å bade noen katter er ikke verdens undergang, trodde i det minste jeg.
Også kommentarer om at jeg “forlot” Andrea i Afrika? Jeg kjøpte bilett hjem til henne også, ettersom det var min “feil” at hun var der nede, og om hun ville dra sammen med meg skulle hun få mulighet uten å betale for det. Men, hun valgte å bli igjen, og det er også helt greit. Det har ingenting med egoisme å gjøre, tvert imot, så synes jeg det er egoistisk å kose med løver i bur og dro derfor hjem selv om jeg aller helst skulle ha blitt i afrika av “egoistiske” grunner. Hallo, sol, god temperatur, nye eventyr hver dag og søte løver i bakhagen, eller å betale 12 000 , sitte på et fly hjem alene i et døgn og så komme hjem til kalde norge…? Hvilken høres, av egoistiske grunner, best ut?
Og kommentarer om at jeg “doper” meg? Jeg orker ikke engang å gå den veien, men slike rykter er ikke annet enn synd, og ufortjent. Jeg har ikke festet en eneste gang siden jeg flyttet til oslo, men men. Det gjør meg trist, men akkurat der er det faktisk nada jeg kan gjøre – for hvordan kan jeg endre på noe som ikke engang er sant?
ikke at det frister så mye å åpne seg nå, men. . Jeg og Andrea snakket om at, på en blogg er det egentlig lettest å bare mene ingenting, late som om man ikke har egne meninger, fordi da slipper man all dritten. Andrea er for eksempel en smart jente som mener utrolig mye mer enn hva bloggen tilsier, men hun var usikker på hvor åpen hun skulle være mtp all dritten jeg til daglig får. Kan dere få inn i hodene deres at jeg er 19 år, jeg er i utvikling, jeg endrer meg, jeg mener noe, så mener jeg noe annet, jeg opplever mye forskjellig og er i en fase hvor jeg prøver meg fram i forhold til hvem jeg vil være, hvem jeg vil være rundt, og hvordan livet mitt skal bli. Per nå er faktisk livet mitt ganske så kjedelig. Nå har jeg jo to “kontorjobber”, så jeg driver enten med det, kommer hjem, rydder, er med venner og slapper av, og de dagene jeg ikke jobber sover jeg ekstra lenge, tar solarium, spiser kanskje ute, trener litt hjemme, og er med venner. Helt vanlige ting. Og nei, jeg har ikke kjæreste, men jeg liker Robin ekstra godt, så får vi se etterhvert.
Pjuh.
long time no see
Long time, no see! Det føles iallfall slik. Å reise i 13 timer alene var ganske så kjedelig, spessielt ettersom jeg ikke sov noe særlig. Jeg helte ned en sovepille og et par beroligende, men jeg gjorde den store feilen å velge mat over søvn på et punkt og ble derfor holdt våken heeeele reisen. Da jeg kom inn døren her hjemme i leiligheten var jeg helt d-ø-d, så jeg hadde en rask powernap før jeg måtte dusje begge kattene. Det ble ikke særlig godt mottat, og akkurat nå har jeg kloremerker over hele meg. De har blitt noen rampeunger!
Så, det var flere ting jeg ville fortelle dere når jeg kom med en oppdatering. Først, takk for fine kommentarer og forståelse angående valget mitt om å dra fra Afrika. Selv er jeg glad for at jeg dro, og har ikke angret etter jeg kom hjem. Nummer to, alle dere som spør meg om musikktips kan gjerne følge meg på soundcloud HER, jeg bruker det mye mer enn spotify. Og, nummer tre. Jeg har kjøpt meg noen fagelinser som er helt syke, bildet under er ikke redigert noe som helst på øyefargen. Vet ikke heelt om jeg liker dem, jeg ser litt farlig ut. Farlig og kul? Hehe, dere får komme med en bedømmelse
Nå skal jeg spise, og så tar jeg turen til solariumet og sentrum etter det. Jeg skal kjøpe en juicer og begynne med detox idag, spennende.
et utrolig tungt valg
I dag er faktisk min aller siste dag i Afrika, snart starter en 13 timer lang reise, en uke før tiden. Dette er ikke et innlegg jeg har gledet meg til å skrive, og det er heller ikke en avgjørelse som har vært lett å ta, men nå har det blitt slik – og jeg vil gjerne forklare meg. Åh, jeg aner ikke hvor jeg skal starte, så jeg må bare prøve. .
Først og fremst må jeg si at jeg overhode ikke hadde det fælt i Sør-Afrika, heller ikke på camp Ingwe. Vi ble tatt utrolig godt vare på, jeg har lært å kjenne mennesker jeg aldri vil glemme, og dagene har vært lærerike med mye nye intrykk jeg har tatt til meg. Øyeblikk hvor jeg har vært totalt rolig, og tenkt “nå er jeg virkelig lykkelig” mens vi har kjørt igjennom det afrikanske landskapet og sett på storslåtte dyr jeg tidligere kun har drømt om å få være nær. Jeg reiste til andre siden av kloden, og er glad for det. Jeg vil definitivt anbefale jenter (og gutter) som ønsker en annerledes reiser å dra ned hit, om du enten ønsker å utvikle deg selv, få nye venner eller jobbe nært dyr så er jeg sikker på at man kommer til å få det fint. Fra sekund en ble vi tatt godt vare på av Yadie som bor på campen, og jeg hadde flere lange, gode samtaler med henne. Vi fikk god mat, vi fikk slappe av når vi ville slappe av, og da jeg kom til campen var jeg syk og fikk medisin. Om det var noe vi ville gjøre, måtte vi bare skrike ut for å bli tatt med på aktiviteter. Blandt annet kunne vi dra å besøke vanskeligstilte barn, vi kunne hoppe fallskjerm, padle, dra på spa, shoppe. . ja, you name it, they got it. Jeg bruker vanligvis å være veldig stresset for å dra til nye land uten å helt vite hva jeg kommer til, naturlig nok, men dette gikk overasskende bra og jeg kom fort inn i det. På campen føltes vi alle som en liten familie.
Men for meg er det ikke etisk rett å jobbe rundt dyr som er der av “egoistiske” grunner. Det vil si at man har løvene fordi man selv vil ha løver og elsker å være rundt dyr, ikke fordi løvene nødvendigvis trenger det. Jeg hadde vel sett for meg før jeg dro at løvene var her fordi de var syke, og så ble sluppet ut i det fri, men slik er det ikke – camp ingwe driver ikke med canned hunting og er gode der, men det er ikke poenget for meg – selv om det er bra. Selv om camp ingwe ikke er åpent for turisme til vanlig, er det som en liten dyrehage, og det vet dere jeg ikke liker. Jeg synes løver skal være løver, og ikke kjæledyr for mennesker. Derfor holdt jeg veldig tilbake hele reisen og følte det ble feil for meg å jobbe tett på noe som ikke er rett for meg – jeg kan ikke gi opp mine verdier for en ferie, eller fordi jeg ikke turte å gjøre noe med det. Jeg klarte ikke å være helt tilstede, og nyte opplevelsen slik som Andrea, som ikke tenker helt likt som meg på dette området. Ikke missforstå meg – løvene på campen har det bra. De slapper av, blir tatt vare på, og jeg vet at Yadie elsker dem over alt på denne jord. Men, det var bare ikke noe for meg. Når det er sagt sparer Yadie alle pengene hun tjener, slik at hun kan bygge store områder til løvene hvor målet er at de en dag skal kunne jakte fritt. Yadie er 100% ærlig, og hun fortalte meg absolutt alt jeg ville vite. Jeg vet hun er god, intensjonene hennes er gode, og hun vil det beste for både dyrene og de som kommer hit som frivillige.
Det betyr ikke at jeg vil fraråde noen fra å dra, om dere først vil dra på en slik reise kan dere gjerne dra hit og få en super opplevelse. Men denne turen har lært meg utrolig mye om mine egne verdier, og at jeg definitivt skal bli strengere med meg selv, og en strengere dyrevenn. Det går faktisk litt i perioder, jeg bryr meg alltid like mye om dyr, men når jeg har mye som skjer rundt meg tenker jeg ikke alltid “er denne parfymen testet på dyr” eller “nå er det lenge siden jeg har blogget om dyrevern”, men nå er jeg nok en gang veldig motivert. Så, jeg betalte altså flytur hjem som kostet meg som faen, bare fordi jeg virkelig er nødt å stå for det jeg mener er rett nå. Å se dyr i bur er generelt sett ikke OK for meg. Man kan elske dyr, men man elsker på forskjellige måter og det har jeg også lært. Jeg er en “ekstrem”, og om du ikke er det, så kan du gjerne ta turen hit og ha det helt fint. Jeg hadde absolutt ikke lyst til å sette meg på flyet tilbake til norge å reise i 13 timer når jeg nettopp hadde kommet hit, og betalt for det hele. Jeg kunne jo bare ha slappet av på campen, ta litt avstand fra hele løvegreia å bare feriert den siste uka, men jeg ville ikke blogge hver dag om det å framstille noe som greit, om jeg mener noe annet. Jeg vet at løvene her er oppvokst i fangenskap og at de uansett ikke kunne ha blitt sluppet ut i det fri – men, hvorfor skal de være i fangenskap fra starten av i utgangspunktet? Det er ikke nødvendig for noen – det er slik at vi mennesker skal ha det gøy og koselig. Det kan jeg ikke forsvare, jeg kan ikke ta all den dritten i kommentarfeltet som jeg egentlig er enig i – jeg har ikke så mye imot kommentarer om at jeg er stygg, eller at jeg gjør feil valg når det er noe jeg kan stå for. Men når jeg egentlig sitter og er enig, kan jeg ikke skrive hver dag om hvor fint og fantastisk det er, når jeg i bunn og grunn var trist, utilpass og stresset selv over å være nært løver som til tider sirkulerte rundt i buret sitt.
Takk til goxplore som fikk meg hit ettersom denne erfaringen har lært meg mye, og en enda større takk til Yadie for alle visdomsord, alle de fine øyeblikkene og generelt alt du har gitt meg. Du viste meg respekt, forståelse og omsorg, når jeg kom til deg med mine meninger. Om dere vil lese mer kan dere gjøre det på nettsiden HER, så setter heller jeg en strek for meg selv og dette kapitellet i livet mitt nå, og tar med meg lærdommen videre. Dette var bare ikke rett for meg, og jeg klarte ikke å forsvare meg mot kritikk i kommentarfeltet som jeg egentlig var enig i. Så, da tok jeg heller et kjipt valg. .
Og sist, men ikke minst – tusen takk til Andrea, vi har hatt det så utrolig koselig, og jeg gleder meg til å være mer sammen med deg i oslo. Aner ikke hva jeg skulle ha gjort uten deg her, vi har allerede fått masse internt og vi er sinnsykt like – vi klikker mye bedre enn jeg hadde trodd!
Nå sitter jeg på flyplassen i johannesburg, jeg har betalt meg inn i en lounge hvor jeg har massasjestol, gratis nett, masse mat, internett og alt jeg trenger resten av tiden før flyet mitt går. Jeg er i norge klokken 09:30 imorgentidlig, så fra nå av får jeg vel fokusere på å først og fremst ta vare på mine egne katter, haha. I følge Robin har de blitt litt tøffere mens jeg har vært borte, slik går det når matmor forlater huset og de får barnevakt – da blir man badass! Vi snakkes fra hjemme ♥