Var det noen av dere som fikk med seg debatten min på nyhetskanalen i dag tidlig? Hvis ikke, skal det i det minste gå deler av debatten over hele dagen, så om man lar kaalen surre i bakgrunnen skal man få med seg litt. Jeg har jo ikke sett det selv, så krysser fingrene for at jeg også er heldig og får det med meg! Det gikk iallfall bra, og jeg har allerede fått fine tilbakemeldinger fra de som fikk sett det. Jeg skulle ønske det var lengre tid og litt mer “debatt”, men hun jeg skulle snakke mot var veldig snill og ikke så krass som jeg kanskje hadde håpet på, så da blir det jo vanskeligere. . neste gang vil jeg gjerne i debatt mot noen som hater meg, det kunne vært kult!
(annonselenke) Jeg hadde på meg en topp fra river island.
Til dere som ikke fikk sett, kan jeg prøve å oppsummere litt hva jeg mener om temaet. Jeg tenker så klart over at jenter helt ned i 8-årsalderen leser bloggen min, de har kanskje ikke et filter i hjernen sin enda som klarer å filtrere hva som er rett for noen på deres alder, hva som er normalt og ikke, og ikke minst hva de burde ta til seg. Jeg ble kjent blogger da jeg var 16 år gammel, den makten jeg har fått har kommet gradvis og jeg har ikke bedt om den. Jeg er så klart glad over at jeg har kommet dit jeg er nå, men jeg lever mitt liv og har alltid vært åpen og ærlig her om at ting ikke alltid er like lett. Plastisk kirurgi er en ekstrem, noe man ikke burde gjøre med mindre man føler det er ingen annen utvei. Det er ikke noe man bør eller vil gå igjennom om man bare har et “lite kompleks”, og det løser absolutt ikke problemene dine. Større pupper betyr ikke at du føler deg bedre med deg selv, man må jobbe dypere enn som så. Silikon ville jeg ha tatt enten jeg hadde kjent blogg eller ikke, samme med de andre inngrepene, men nå har jeg hatt økonomisk frihet i ung alder og mulighet til å gjøre dette litt tidlig. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si, for i bunn og grunn må jeg leve for min egen del, jeg er 19 år og kan ikke blogge som om jeg var 8. Jeg er et forbilde, men det er fordi jeg er meg, og ikke legger skjul på noe – de som ser opp til meg gjør det forhåpentligvis av rett grunn, ikke fordi jeg har operert meg og liker den “barbie”stilen.
Anne-Sofie er her på besøk hos meg i leiligheten, jeg tenker vi skal ha det ekstra gøy ikveld og dra på en aldri så liten feeeeest (det er forresten ikke greit å feste når man er 8 år i tilfelle noen skulle være lett påvirkelig og i tvil). Vi blogges imorgen, jeg blogger litt mindre når jeg har venninner her over en helg fordi jeg ikke vil henge over pcen hele tiden. Så vet dere det ♥ Klem!
I dag startet jeg dagen med å nesten svømme i sminke! Jeg var nemlig på et møte hos coverbrands for å planlegge samarbeidet fram i tid, de er nå min hovedsponsor av sminke og jeg gleder meg masse til å sette igang. Det var rene jentedrømmen å gå rundt i lokalene å velge ut hva jeg måtte ønske, så nå har jeg fått med meg masse fint hjem av både gamle favoritter, og forhåpentligvis noen nye også. Vi diskuterte også litt fram og tilbake hva dere lesere kan være interesserte i å høre om, jeg vil gjerne dele mine tips og triks. . for eksempel, visste dere at man kan bruke en massasjeolje for at brynene skal vokse raskere, eller at jeg sminker øynene større kun ved hjelp av solpudder og øyenbrynsblyant? Noe som det kunne ha vært gøy å ha i innlegg, så det har vi satt opp en plan for 🙂
Etter møtet var avsluttet var det klart for en bytur. . Når jeg skal få venner til å fotografere meg, må jeg alltid teste innstillingene på kamerat først ved å fotografere dem. Et liiite minus med å ta bilder nært oslo sentrum. . Det kommer alltid noen som skal være med på bildet. Vet ikke helt hva de håper på, men her er bildet av Marte og en tilfeldig mann.
(annonselenke) Jakke fra Ralph Lauren / Støvler fra HUNTER.
Her har dere mitt antrekk for dagen, vinterjakken har kommet frem! Dem var riktignok alt for varm for dagens vær, men den kommer nok godt med i vinter. Er så fornøyd! I skrivende øyeblikk sitter jeg alene hjemme, Robin dro på hotell istedenfor så da får jeg og Anne-Sofie leiligheten i helgen. Det synes jeg er best, slitsomt å pakke kofferten å dra helt ned på hotellet (haha, luksusproblemer).
Anne-Sofie kommer om noen timer og da blir det mest sannsynlig rett i seng, for iimorgen skal jeg endelig delta på en debatt på tv2 nyhetskanalen om rosabloggere og vår rolle som forbilder. Jeg er så spent, og gleder meg masse til å få snakket for meg, for nå er jeg så lei av den kritikken. Jeg har ikke planlagt hva jeg skal si, men jeg er sikker på at jeg kommer til å kick some ass. Haha, bare vent! Så, sett på alarmene deres til klokken 09:00 om dere vil se meg krangle litt på direktesendt tv! Jeg fant forresten linken til Tørnquis-show som jeg var med på her om dagen, det kan dere sjekke ut HER.
Håper alle kryser fingrene for at jeg som er stemplet som blond og dum klarer å imponere imorgen og ikke fryser helt sammen! Kom gjerne med en peptalk, det trengs ♥ Klem!
“Gå en dag uten å klage, og se hvordan livet ditt endrer seg”. Det er et sitat jeg leste idag, og det skal jeg faktisk prøve på. Man kan klare å snu nesten alle situasjoner om til noe positivt, eller så får man en lærdom ut av det – og det er jo også positivt, hehe! Men hva vet vel jeg, livet er jævlig bra om dagen og jeg har ikke stort å klage på. Dette har vært enda en av de fantastiske dagene, som jeg og Robin startet på god morgen norge!
Vi var med i sendingen fra rundt klokken 10, noe som er ca midt på natten etter Robins døgnrytme, men jeg har vært en helt i det siste og kommet meg på jobb før klokka slår 09, så dette var nada drama for meg. Vi snakket om jenter, gutter, press på å prestere og litt om oss to som kjærester. Det gikk veldig bra! Jeg blir aldri nervøs, mulig det er en genetisk feil men nå begynner det å bli noen år siden jeg har kjent på den følelsen, så derfor er slike ting som dette null stress og heller bare en fornøyelse. Robin derimot var litt mer urolig, men han var sååå flink! Første gang på direktesendt, og ikke minst landsdekkende tv er ikke bare-bare, men han gjorde en flott figur og jeg fikk mye skryt fra de andre i tv2 etterpå, at jeg har vært heldig som har en så flott kjæreste. Æsj, nå ble jeg litt kvalm av meg selv, man skal ikke sitte å klisje for mye, men jeg er veldig heldig og det er det viktig at han vet Nå har jeg også funnet klippet på nett, det kan dere se HER.
Etter sending hadde jeg noen små ærend å gjøre, jeg måtte en tur innom Louis Vuitton for å mase etter en vare jeg bestilte for to måneder siden som enda ikke har kommet, og nå ser den ut til å være forsvunnet. . Litt kjipt når man har betalt depositum, men slik er livet noen ganger. Etter det var unnagjort var vi på jakt etter et serveringsbrett og smoothieglass, serveringsbrett fant jeg ikke, men smoothieglass ble det – de fikk jeg ha i noen minutter før Robin glemte de igjen på en butikk. Det var den gleden, ikke akkurat en vellykket shoppedag, haha. Men vi hadde det veldig koselig likevel, det ble en liten date på espresso house før vi stoppet innom en park for å ta litt bilder også. Bloggvennlig kjæreste oh yes!
Nå skal jeg gjøre et par mageøvelser på gulvet, så jeg tenker vi blogges imorgen ♥ Da kommer Anne-Sofie og blir over helgen, vi skal sove på hotell så jeg bør vel pakke litt til det også. Gleder meg!
Sist må jeg bare si, tusen millioner takk for alle fine tilbakemeldinger på innlegget igår. Alle historiene dere deler med meg betyr mer enn dere aner, og jeg ser utrolig ydmykt på makten jeg har fått ved denne bloggen, jeg får bare krysse fingrene for at jeg en gang i blandt gjør noe bra og hjelper dere så godt som mulig. Kan gjerne svare på de få spørsmålene som ble stilt med tanke på innlegget, som da er. .
Anne-Sofie har jeg alltid vært venn med. Jeg var ikke venneløs da jeg gikk i første på videregående, og jeg kom inn i en gjeng etterhvert (som jeg senere ble utstøt fra, men same same, right?). Men i starten gikk ikke Anne-Sofie på skole med meg, og jeg følte meg veldig alene der jeg gikk – hun byttet skole etterhvert, men vi var likevel ikke i samme klasse. Denne bloggen ble opprettet da ting gikk litt bedre for meg, så klart. Jeg har aldri vært helt uten venner og føler meg veldig heldig for det. Man kan for eksempel ha venner på en annen skole, en annen by eller venner man ikke omgås så mye med og heller ikke kan snakke med, det håper jeg alle skjønner 🙂
Er det noe jeg veldig ofte får spørsmål på, så er det hvordan jeg takler alle stygge kommentarer. Hva gjør det egentlig med en jente på 19 år, om hun hver dag, flere ganger i timen, får høre at hun ikke er god nok, at hun er stygg, feit eller et dårlig forbilde? Jeg svarer det samme hver gang også. Det gjør meg ingenting. Det er ikke synd i meg på noen som helst måte. Jeg får noe godt ut av dette, det er jobben min og jeg får flere fordeler enn ulemper. Jeg synes bloggere som legger seg ned og griner for stygge kommentarer er heldige, for de kan ikke ha opplevd mye kjipt. Man kan slette en stygg kommentar. Ta vare på en i.p adresse og anmelde. Man kan slutte å blogge. Det er ikke verdens undergang. For midt blandt de fæle kommentarene, både over, under og imellom, finner jeg mine inspirasjonskilder og mine forbilder. Jeg skal fortelle dere en liten historie. .
Da jeg var yngre gruet jeg meg til å gå på skolen. Det er ikke så fett å stå der som hun lille som enda ikke har fått mensen, hofter eller pupper, som enda ikke har fått sitt første kyss og som ikke har råd til de kule klærne mens de andre jente ser ut til å være fem år eldre enn deg fysisk. Det er ikke gøy å bli valgt sist hver gang man skal velge lag i gymtimen, og det er heller ikke kult å sitte alene hver eneste kveld mens andre gjør noe gøy. Det er ikke så morsomt å gråte når det er siste dag av skoleferien, fordi du er bekymret for å bli mobbet igjen – det er ikke kult å skjule fra foreldrene dine hvordan du egentlig har det, fordi du er redd de skal bli lei seg eller enda verre – ta grep å si ifra på skolen, for da blir ting enda verre. Det er ikke gøy å grue seg til å legge ut et nytt profilbilde på internett fordi du vet hele jentegjengen i klassen kommer til å skrive stygge kommentarer, og du likevel må møte dem dagen etter på skolen. Det er ikke gøy å spise lunsjen sin alene på toalettet mens andre sitter i gjenger i kantina. Det er ikke særlig fett å grue seg til hver eneste fritime, fordi du ikke aner hvor du skal gjøre av deg – du har jo ingen venner, ingen å lene deg på. Det er ikke gøy når du kler på deg om morningen, kjører med foreldrene dine til skolen, og så bare snur i døra med en gang du kommer inn fordi du heller vil dra hjem å være alene. Tanken på å gå inn i et fullt klasserom når du ikke aner hvor du skal sette deg, den er fæl. Det er ikke kult å spare til en ny kjole, ordne seg på en lørdagskveld, og så ikke bli invitert med noen steder likevel. Hverdagen for mange. Det var hverdagen for meg. Så, synd i meg nå? Ikke faen.
Jeg får daglig mailer fra jenter og gutter som sliter. Jenter som gruer seg til skolen, jenter som ikke har råd til de nye klærne, de har ikke råd til å lunsje i fritimene, utallige ungdommer som lever dobbelliv og som tenker at hver eneste dag er en stor utfordring. Jeg vet så godt, fordi jeg har vært der selv. Jeg hadde det jævlig periodevis både på barneskolen, ungdomsskolen og videregående, hvor jeg første året på vgs var på mitt ultimate lavmål og ikke hadde lyst til å leve lengre. Jeg gikk rundt alene og ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, jeg følte jeg druknet hver dag og alt var bare grått. En dag husker jeg spessielt godt. Vi hadde naturfagstime, hele klassen var oppe ved et vann for å se på forskjellige planter og dyr. Vi skulle samarbeide to og to. Jeg måtte, som vanlig, gå med læreren fordi jeg hadde ingen å snu meg til. Jeg så på læreren og sa “jeg klarer ikke å være her lengre, jeg må bare gå”. Og så gikk jeg. Fort. Jeg gråt og gikk. La meg ned i en grøft og gråt litt til, kastet opp fordi jeg var så lei meg, og til slutt kom jeg meg til sykehuset hvor jeg satt å hylte i gangen og sa at jeg måtte få hjelp, om ikke kom jeg til å dø. Jeg ble kjørt til fastlegen, og så til psykolog. Det hjalp ikke. Jeg ble heller bare flau. Så er man nødt til å komme seg ut av det helvettet alene. På barnerommet mitt hos mamma og pappa har jeg raspet inn “fuck my life” med kniv over alt, jeg har ødelagt madrasser, ødelagt armene mine og ødelagt mitt eget hode på å rive meg ned. Det er kjipt, det.
Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om ting jeg har opplevd. Jeg har blitt mobbet, jeg har mobbet, blitt mobbet igjen og blitt utfryst. Jeg har stått igjennom stormen ved å ha en kjent blogg på videregående når alle helst ser at du skal være anonym, og jeg har flyttet bort fra det og kommet meg videre. For er det en ting livet har vist oss alle – så er det at livet går videre. Og så er det plutselig ett år siden, du kom deg igjennom det.
Jeg husker en gutt som mobbet meg på barneskolen veldig godt – faktisk var han naboen min, noe som gjorde lekingen utenfor huset komplisert i tillegg. Jeg husker hva pappa fortalte meg at jeg skulle si neste gang noe skjedde. “Fortell han at om noen år er han en taper, det er ikke du”. Så, det sa jeg. Han er virkelig en taper nå – og da mener jeg ikke taper som i at han er stygg, har en dårlig jobb og null venner – for det er han også. Men jeg tror han står på stedet hvil, hadde sin storhetstid på barneskolen og nå har han ingenting. Det gleder mitt lille hjerte at de aller fleste som har tvilt på meg eller har vært slem mot meg enten har sagt unnskyld, eller så er de så langt nede selv at jeg ikke kunne brydd meg mindre. Ingen som noen gang har vært slem mot meg, er over meg på noen måter. Takk gud, og takk karma.
Så, dette innlegget er til dere hverdagshelter som holder ut dag ut og dag inn på en skole dere hater, dere som gråter hver morgen og kveld, dere som ikke har råd til å være sosial med gjengen, dere som sliter hjemme, dere som har det vanskelig. Det er ikke synd i meg, og jeg er ikke et forbilde. Dere er. Jeg lover dere, jeg kan faktisk garantere dere, at om dere ikke endrer på noe, om dere bare står på, så ordner det seg. De som er slemme nå, de er så avhengig av de små gjengene sine på skolen, de er så avhengig av den lille makten de har nå, at de kommer til å stupe. Så jeg håper virkelig dette innlegget kan hjelpe, selv om jeg sitter her nå med et fint liv, masse venner, en fin kjæreste, mye penger og en bra jobb så har jeg vært totalt motsatt og det skal jeg aldri i mitt liv glemme. Jeg er så glad jeg gikk igjennom alt det – og det vil dere også være.
Dere er mine forbilder. Tusen millioner takk for alt dere deler med meg – da deler jeg tilbake ♥
Nå kan jeg endelig dele det første klippet fra BLOGGERNE sesong 2 med dere! Jeg gleder meg så masse til sesongstart, og håper dere gjør det med meg. Jeg har gitt utrolig mye denne sesongen, og dere som lesere får være med meg på den største “reisen” jeg har gjort i hele mitt liv – helt fra jeg bodde i Harstad tidlig i vår, til å bo her i oslo, og alle endringer som kom med det. Vi har filmet MASSE, og jeg VET at dette kommer til å bli supert! Så, noter dere premieredato den 26 oktober klokken 20:00 på tv2 BLISS.
Er det noe som virkelig har endret seg det siste året for min del, så må det være musikksmaken. Dere vet når man viser ny musikk for foreldrene sine, og de slenger ut “nei fysj, skru av det bråket” og man tenker de er sååååå teite som ikke skjønner hva kul musikk er? Vel, jeg har nå blitt som foreldre. Bråk. Jeg synes “vanlig” musikk er bråk. Når jeg viser ny musikk til venninner nå, føler jeg de ofte ser på meg som en gal person. Hører hun virkelig på det her, liksom? Jeg er uten tvil den der irriterende vennen som alltid skal spille musikken på fest, det blir aldri godt mottat, men jeg tenkte likevel å dele mine favoritter med dere og kanskje sjekke om jeg har noen sjelevenner der ute som deler min sære smak? Hvis ja, SKRIK ut og del deres spotifylister, soundcloudbrukere eller youtubelister, jeg trenger det! Det er så vanskelig å finne god musikk i den sjangeren jeg liker, og jeg vet at jeg ofte har likt deres tips. Dere kan fortsatt følge meg på soundcloud HER ♥
Haha, noen som kjenner seg igjen? Man ser seg i speilet og tenker “nå har jeg en fin dag, tid for å ta masse selfies!” men når man først setter igang blir bildene verre og verre for hvert tastetrykk, man scroller seg febrilsk igjennom 40 selfies, finner ett som er OK, og så studerer man det ene bildet så lenge at det også blir stygt. Da ender jeg som regel bare opp med masse dobbelhaker og køddesnaps til venner, siden man først er igang med å ta bilder.. Så da ble det videoblogg ut av situasjonen, litt selvironi må man jo ha!
Jeg har hatt en utrolig stressende dag med tatovering av bryn, to møter som jeg klarte å glemme, et møte jeg var alt for sen til, filming av tørnquistshow, en vgtvfilming jeg ikke fikk gjort på grunn av sykdom i hjemmet og jobbing på nettavisen mot slutten av dagen. Etter jeg kom hjem har jeg ryddet, tatt oppvasken, vasket rundt omkring, tørket støv. . Listen er lang. Det er mye som skjer om dagen, og det er så klart bare gøy, men man skal jammen ikke gjøre nar av at blogging kan bli en fulltidsjobb, iallfal når man blir et “tv-tryne” og skal vises litt over alt. Men man får nyte det så lenge det varer Gøy med tilbakemeldingene på masterchef forresten, ikke akkurat mitt stolteste øyeblikk så vi kan bare glemme at det skjedde, hehe. Jeg fatter ikke om jeg er en kameleon eller hva som skjer, for jeg endrer meg alltid veldig mye på kort tid, utseendemessig. Vi spilte inn i slutten av mai, og allerede nå føler jeg meg helt annerledes rent fysisk! Lurer på hvordan jeg ser ut om 3 måneder fra nå, haha. Vel, nå skriver jeg meg bort, kjærestekveld står på planen her så vi blogges mer imorgen ♥
I går var jeg så heldig å få sett Lady Gaga live fra en av VIP-loungene i telenor arena. I siste liten måtte jeg finne en ny date, Marte som egentlig hadde planlagt en kjedelig kveld med studier takket glatt ja til konsert, og så var det klart for jentekveld med bobler, dans og sang ♥ Jeg har aldri vært en fan av lady gaga, jeg har alltid kun hørt det media formidler eller irritert meg over landeplagene hennes på radio, så jeg hadde sett for meg en merkelig diva som snakker om stjerner og planeter kombinert med et forvirrende show. Og ja, jeg hadde delvis rett – hun må nok ha tatt en del dop i sitt liv, for man skjønner jo ikke bæret av hva hun snakker om 90% av tiden, men FOR en attitude! Og ikke mye diva var hun heller. Hun hadde en fantastisk kontakt med publikum, og jeg hadde frysninger flere ganger i løpet av showet. Om noen fans kastet klær opp på scenen, ja, da tok frøken Gaga på seg klærne, og leste opp fanbrev mens hun ga oss i publikum peptalk. Jeg gikk derfra med en følelse av at jeg kan klare alt, og noen rare tanker om stjerner og planeter.
Samtalene til meg og Marte gjennom showet gikk mest slik som dette.
Meg: Hva gjør hun nå? Marte: Nei jeg har faktisk ikke peiling. . Meg: Hva er det der? En ku? Eller. . en sopp? Drikker hun ut fra en slange fra drakten eller hva skjer? Marte: Altså hun er jo helt fjern. Hva skjer nå, liksom? Fine lys, da!
Haha, fine lys var det! Man følte seg heldig som fikk være der å ta del av det hele, selv om telenor arena knapt var halvfull og publikum (som vanlig) var mer opptatt av snapchat på telefon.. Det må være så utrolig demotiverende for en artist å se ut i publikum, å bli møtt av masse mennesker som står der stive som pinner mens de prøver å filme iphonene sine. .
Jeg byttet jakke igår rett før jeg dro ut, det ble heller denne fra SUPERTRASH.
Meg og sporty-spice Anette før showstart. Helvette for et stress det var med disse bildene, parkeringsvakter som plutselig blir maktsyke bare de får på seg en liten gul vest – fy skam. Vet ikke hva slags hund jeg ligner på her, noen innvendinger?
Etter konserten skulle en buss frakte oss videre til baroque, hvor det var duket for etterfest med Lady Gaga sin dj. Jeg og Marte kom inn, shaket ass på dansegulvet i 10 sekunder, ble dårlige og dro hjem. Vi er ikke slike festfrøkner som vi en gang var, er jeg redd (eller veldig glad for). Jeg la meg altså ganske tidlig, noe jeg bør være glad for idag, ettersom jeg skulle filme en liten sekvens til Tørnquist-show klokken 09:00. Om jeg ikke husker helt feil kommer det på torsdag, eller var det kanskje lørdag? Jeg gir dere beskjed!
Nyvåken og glad! Jeg hadde på meg et tilfeldig skjerf jeg fant i gangen, fuskepels fra forever 21, genser under fra MinkPink.
Det var veldig gøy å endelig få filmet med Tørnquist, mannen er jo morsom og vi har faktisk vært naboer i et par måneder uten at jeg var klar over det selv, hehe 🙂 Setter veldig stor pris på å bli spurt om å delta på slike ting som dette, og nå som vi først er inne på filming. . Om bare to dager skal jeg og Robin på god morgen norge, det er første gang han er på direktesendt tv – noe som blir veldig spennende for oss begge. Ingen av oss hadde trodd det kom til å bli så mye oppstur rundt snakket vårt om sminke, men slik er det vel fort i dette homofob-landet vi lever i. Det er tydeligvis ikke noe skam i å være gay, men om man liker å pynte seg å faktisk er hetero, DA er det feil. Sykt merkelig spør du meg, men han er veldig flink og jeg er glad han stiller opp. På lørdags morgen skal jeg faktisk på enda en direktesending på nyhetsskanalen, endelig får jeg delta i debatt om rosabloggere og sette noen som er kritisk litt til veggs. Det ser jeg veeeldig fram til, og håper jeg får det på opptak slik at jeg kan legge det ut her. Om ikke får dere stille alarmen til klokken 09:00 på lørdag, da!
Pjuh! Det har vært noen hektiske døgn i det siste, men det er jeg glad for. Så, var noen av dere på Lady gaga? Skuff eller YEY?
Tidlig i morges dro jeg til beths beatuy for å gjøre noe jeg har hatt lyst til sååå lenge. . nemlig permament makeup på bryn, altså tatovering! Jeg har både gledet og gruet meg, men resultatet gikk over alle forventinger og jeg tror aldri jeg har hatt finere bryn enn akkurat nå. Behandlingen tok ca to timer fra jeg kom inn døren og til jeg dro, det var overhode ikke vondt – jeg sovnet faktisk underveis. Det kommer jo helt sikkert an på hvor mye man tåler, men sammenlignbart er det vondere å nappe brynene for min del. Jeg skal tilbake om noen uker for å sjekke hvordan det står til, jeg gleder meg og håper brynene mine holder seg akkurat slik som de er nå i evig tid, hehe. Dette er en sponset behandling, så tusen takk til beths som lot meg få gjøre dette.
Null sminke på brynene her! Det er altså helt nytt, etterhvert blir fargen svakere og det ser mer naturlig ut. Men, ord kan nesten ikke beskrive hvor godt det skal bli å slippe å tenke på disse brynene jeg har hatt så mye problemer med.
Permanent makeup på bryn har en varighet på 3-5 år, men man må vedlikeholde utifra hudtype og hudtone. Jeg tatoverte meg hos Grete Nilson på Beths, en herlig dame som virkelig tok til seg mine behov, og gjorde alt for at jeg skulle bli fornøyd. Jeg viste fram bilder da jeg kom, og det ble helt likt! Brynene mine er naturlig veldig ujevne og ingen har tidligere klart å rette helt opp i det, før nå. Hun har 17 års erfaring, så om man velger å gå til henne, kan jeg nesten garantere at man blir fornøyd. Nå kan dere ikke klage på ujevne bryn lengre fra meg, det er sikkert!
Dere får sett bedre bilder etterhvert, akkurat nå sitter jeg på kontoret. Men, enn så lenge, hva synes dere? Har noen av dere tatovert brynene før, og hvor fornøyde er dere? Fortell!
I dag fikk jeg endelig kjøpt meg et lite “selfiekamera”, det har vært så slitsomt å dra rundt på speilrefleksen når jeg egentlig kun vil ha med meg en liten veske på byen. Jeg blir også ekstra fornøyd med bildene, nå kan jeg jo se meg selv og perfeksjonere poseringene mine, haha. I dag trengte jeg virkelig et slikt kamera, for det er det nemlig klart for Lady Gaga i telenor arena! Jeg har vært så heldig å bli invitert som VIP så da blir det rød løper, mingling og konsert fra et lukket område, med gode plasser. Etter konserten er det etterfest med lady gaga sin dj, woho! Det gleder jeg meg til, slikt er så gøy! Jeg skulle egentlig ta med meg Robin, men stakkars har blitt smittet av meg. . så da var det tydeligvis ikke matforgiftning likevel, men god gammeldags omgangssyke. Det var trist, jeg hadde sett masse fram til å ta han med meg, men da blir det en venninne istedenfor
Dere som ikke skal på konsert kan jo se meg på masterchef ikveld på tv3, haha. Hadde eeegentlig ikke tenkt å minne dere på om det, fordi det er så flaut, men men! Man får ta meg for hva jeg er – en idiot som ikke kan lage mat. Hadde jeg sett det selv ville jeg nok felt noen tårer mtp hvor fæl jeg så ut. Glad jeg har lært meg bedre med sminke og ikke minst spist bedre siden den gang (har ikke lært meg å lage mat i tilfelle noen skulle lure).
Det var forresten en feil med linkene i sist innlegg, dere kan bestille shai gratis HER ♥ skal prøve å rette opp feilen i sist innlegg også, linkene endrer seg automatisk. . sykt irriterende.
