Jeg hadde egentlig ikke tenkt å poste en update på hvordan det går med hårveksten min før om.. kanskje et par måneder? Jeg er jo vandt til at det går så jævlig treigt. Helt siden jeg var liten har det vært sånn, håret mitt vokser bare ikke. Lillesøsteren min hadde alltid det lengste og tykkeste håret som vokste et par cm i måneden, men for min del holdt det å ta etterveksten hver tredje måned, og egentlig ikke da heller. Jeg kunne sikkert ha gått ett år uten å ta etterveksten, haha.
Men – nå er det tre uker siden jeg farget de mørke røttene mine sist gang, og se på dette!! Man burde kanskje ikke bli så glad for ettervekst, men JEG er det. Herregud som håret mitt vokser om dagen!
Jeg bruker som dere vet HairCare, det tok to måneder (eller noe sånt) med fast bruk før det plutselig sa PANG! Pillene inneholder blant annet biotin, som er kjent for å styrke hår, hud og negler. Legen min sa faktisk at biotin er det eneste stoffet som funker for hårveksten! Ikke bare vokser håret mitt fortere, men jeg har også fått mer hår, altså det vokser ut nytt hår langs hele hårfestet mitt. Nå har jeg babyhår som jeg aldri har hatt før. Det funker som bare det!
Jeg har aldri hatt babyhår før, og jeg er så glad det endelig begynner å komme. Tenk å få så mye ekstra hår!
Det er anbefalt å ta to piller daglig, jeg startet slik men har gått ned til en pille nå som resultatene virkelig har begynt å komme.
Hei dere! Jeg hadde en veldig dårlig dag i går og hadde ikke noe lyst til å blogge – og istedenfor å klage og skrive triste innlegg holder jeg kjeft til jeg føler meg bedre. Well, det viser seg at i dag også ble skikkelig dritt haha.. Burde man holde seg unna blogg da, eller vil man lese om alt som er litt vanskelig også? Jeg aner jo ikke hva som er problemet, kanskje jeg bare gruer meg til å bli innlagt på sykehuset i morgen. Man føler seg sjeldent så alene i verden som da, når man ligger på sykehuset og stirrer i taket med smerter. Og jeg føler meg kanskje litt alene i verden generelt selv om jeg er omgitt av mennesker, delvis fordi jeg har blitt skikkelig plaget med eksistensiell angst igjen, og jeg kjenner ikke noen som er plaget av det samme. Gleder meg til det går over, for jeg håper virkelig ikke dette er noe jeg må ha av-og-på hele livet. Da kommer jeg til å bli gæren på ekte, haha.. Det eneste som funker per nå er faktisk å puste dypt ned i magen og se for seg hvordan pusten går inn i kroppen og fyller lungene. Da blir jeg rolig, der og da.
Ellers har jeg vært i studio for å spille inn musikk i dag, og nå er jeg på Dajana sitt kontor for å legge litt sminke. Hun kommer ut med bok til uken så vi lager litt morsomme videoer sammen 🙂 Gøy med så flinke venner!
Jeg har ikke klart å blogge om dette før nå, rett og slett fordi jeg ikke ville tro på at det er sant.. Vi har nå en sittende regjering som har valgt å kutte all støtte til frivillige dyrevernsorganisasjoner, og i samme slengen gir 2 millioner kroner til pelsdyrnæringen. Det vil si, 2 millioner kroner til dette:
Bilder: NOAH. Jeg klarer ikke dele de verste bildene, det er for tungt å se på..
Jeg vet at de færreste av dere kjøper pels, og det er jeg glad for. Dessverre har den sittende regjeringen en veldig dårlig politikk når det kommer til dyrevern, og jeg er så sint og lei meg at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Annet enn å selvfølgelig oppfordre dere til å kjøpe årets jakke uten pels, og ikke minst gå i fakkeltog mot pels 21 oktober. Dere finner arrangementet her. Dette fakkeltoget er nå viktigere enn noen sinne. Seriøst!
Det er ingen som fortjener det livet disse dyrene har. Folkens, dette er i Norge. Det finnes INGEN dyr i pelsindustrien som lever verdige liv. Jeg har kjempet denne kampen i mange år, og jeg kommer ikke til å gi meg. Jeg nekter, rett og slett! Jeg håper vi er MANGE som stiller opp på fakkeltog mot pels (jeg kan dessverre ikke holde tale, da jeg er nylig operert på dette tidspunktet, men jeg stiller så klart opp med fakkel og en haug venner).
♥ Jeg har ofte fått høre at jeg som er så operert og har så mye dritt presset inn i kroppen sikkert flyter når jeg er i vann, og siden jeg har selvironien på plass bestemte jeg meg for å poste et bilde av min egen kropp og skrive “visse du at havet kommer til å ha mer plast enn fisk før 2050? Jeg gjør min del for miljøet og putter det i kroppen”. Og så forstår ikke folk hvor jeg vil med teksten. Den er morsom, og jeg er nødt å tulle med min egen kropp på den måten fordi jeg har dysmorfofobi, og veien å gå ved å akseptere seg selv og ikke minst akseptere tvangstanker om å fikse på utseendet etc er for meg vanskelig. Det er jo åpenbart noe galt med meg, det kan jo alle se, haha. Jeg takler det på min måte og det er ved å for det første tulle om min psykiske tilstand og ikke minst finne små, kanskje rare ting ved meg selv som blir vakkert nettopp fordi det er særegent. Jeg er et resultat av vår tid, tragisk nok. Heldigvis har jeg fantastiske folk rundt meg som hjelper meg å se det vakre i meg som gjør meg unik, og i mellomtiden kan de alle bruke meg som livbøyle om vi synker på en båt og silikonet mitt holder oss flytende.
♥ Jeg trenger personlig assistent. Om du kunne passet, send meg melding på instagram! Må bo i Oslo og ikke ha annen jobb eller studie, da det er en fulltidsjobb. LOL jeg er så nørd, haha. Men jeg trenger det skikkelig.
♥ For litt siden var jeg hos en kompis som hadde malt et bilde helt selv, resultatet ble veldig bra og maleriet henger nå hjemme hos han. Kanskje ikke noe spesielt ved det, men dette er en mann som er relativt aktiv på sosiale medier, men likevel hadde han ikke postet et eneste bilde av at han malte eller hvordan bildet til slutt endte opp. Det fikk meg til å tenke på alt man gjør “bare” for å kunne poste om det eller legge det ut noe sted, og hvor viktig det er å gjøre kreative og selvutviklende ting for sin egen del, som man ikke minst holder for seg selv. Det er jo da man faktisk får noe ut av det. Sitter du på gulvet og maler med et glass vin fordi du elsker det eller fordi du vil legge det ut på sosiale medier?
♥ I morges da jeg våknet var jeg enda full fra kvelden før. Jeg måtte le av meg selv da jeg sjanglet meg ut av sengen klokken 07:00 i morges og knapt klarte å møte mitt eget speilbilde uten å få en eksistensiell krise. Hele rommet snurret rundt, jeg hadde dundrende hodepine og lurte på hvorfor i helvete jeg har begynt å drikke igjen. En gang i måneden holder for meg, og da blir jeg helt knekt etterpå. Enten må jeg slutte å drikke helt, eller så må jeg drikke mer for å bli vandt til dette. Jeg ble sittende på det varme badegulvet i to timer før jeg klarte å komme meg noe sted, med tanker som “jeg er fortsatt full og mest sannsynlig kommer jeg alltid til å være det”, for slik føltes formen. Dessuten har jeg vært litt smådeppa i hele dag, men må bare minne meg på om at det er alkoholen som enda sitter igjen. Jeg så forøvrig slik ut:
♥ Jeg gikk tur i dag, ikke for å forbrenne kalorier eller jogge slik man vanligvis gjør, men for å se på trærne og ta på dem. Det høres sikkert fryktelig rart ut men det har en virkelig beroligende effekt på meg, å være i kontakt med trær og planter. Bare se på dem uten å egentlig tenke over hva man ser på, og uten å sette merkelapper på det man ser som “fint” eller “stygt”. Bare observere og være tilstede. Så knipset jeg dette bildet av trærne, så jeg var vel ikke helt tilstede likevel.
♥ Jeg så nettopp på facebook at en litt fjern venninne skal ha barn, og plutselig føles det som om “alle” rundt meg etablerer seg og stifter familie. Eller, ikke alle, for de aller fleste lever jo ganske lignende liv som meg – men Tinashe skal ha barn nummer to, nå en gammel klassevenninne, en av mine nærmeste venninner i Harstad er gravid osv. Akkurat nå er jeg eldre enn mamma var da hun fikk meg, det er sinnsykt å tenke på. Mamma var 12 da hun fikk meg. Neida, hun var 22. Uansett: all denne eksponeringen for barn og graviditet gjør at jeg blir litt trist over at – det er absolutt ikke noe jeg ønsker meg nå, og jeg kan gjerne vente 10-15 år til med egne barnSå ja, det har jeg tenkt mye på de siste dagene og ikke minst vært ganske trist for. Irriterende, for det er jo ikke noe poeng å “grue” seg på forskudd over noe jeg uansett ikke kan kontrollere.
♥ Til å elske rosa som farge eier jeg svært få rosa plagg. Jeg synes ikke rosa klær er noe fint, og ikke minst ser jeg stygg ut med rosa klær fordi det får frem en slags.. rosa tone i ansiktet mitt, haha. Men denne genseren er en favoritt! Jeg har brukt den i hele dag, og jeg skal bruke den i morgen også (slik det alltid blir når jeg får favorittplagg). Du finner den her, og nå er den på 60% avslag.
♥ På snakk om rosa, nye negler har jeg også. Jeg ordner dem på Lashroom! På bildet holder jeg rundt den mest unødvendige, dyre tingen jeg eier, nemlig en nøkkelring fra Prada. Jeg husker ikke hvor mye den kostet men jeg husker at pappa ristet på hodet.
♥ Jeg har skaffet meg Jodel og leste nettopp at jeg er stygg i virkeligheten. Er det fuckings rart man har dysmorfofobi lurer nå jeg på, haha. TENK DERE SELV! Tenk dere hvordan det er å gå ut døren, usminket og sløv, for å så lese en anonym kommentar fra noen som har sett deg om hvor stygg du er. Enda verre, noen skrev at jeg var stygg MED sminke også. Her står man en time på badet og kjemper med utseendet og så hjelper det ikke. LOL! Sånn bortsett fra det synes jeg Jodel er ganske koselig, folk skriver fine ting om fremmede og kommer med masse gode tips, men stygge ting om meg, da. Barneskolen all over again, jo.
I dag feirer jeg at overbittet mitt ryker på Tirsdag! Det er hengt opp bilder, bestilt kake og kjøpt inn masse alkohol til totalt 20 gjester som kommer innom i kveld. Og, så har jo Joakim bursdag – men han feirer vi videre igjennom helgen, etter hans eget ønske. Om ikke ville denne kvelden handlet kun om ham, ofc 🙂
Fetisha har ordnet håret mitt, kjolen er gammel fra Zara. Nå har de første gjestene ankommet (jeg skrev omkommet først, men det blir ikke før senere i kveld lol), og jeg må kjappe meg litt her. SMASK!
Herregud, takk for fine tilbakemeldinger på sist innlegg. Det rørte meg virkelig at dere ser hva jeg prøver å vise – nemlig det vakre i oss alle, det som bare er der, uten å nødvendigvis måtte påpeke såkalte “feil” for å vise at man er bra nok. Vanskelig å formulere, enklere å vise. Takk for at dere forstår meg.
Dere ser ut til å like når jeg deler dagen min i bilder og litt kort tekst, så here we go! 🙂
Jeg, Charlotte og Joakim dro innom Push Wagner for å kjøpe et nytt bilde til meg. Jeg har lånt et fra samme kunstner av Odd Magnus og Tinashe i et par måneder, men de skal ha visning på leiligheten sin og trengte det igjen. Jeg har blitt så glad i det bildet at jeg rett og slett måtte ha et som bare mitt.
.. Og slik ble det! Jeg klarte faktisk å henge det opp selve, det er nesten for godt til å være sant og jeg er derfor konstant redd det skal falle av hengslene. Det skjer sikkert hvert sekund, haha. Det hadde vært så typisk meg at dere aner ikke engang.. En gang falt et stort bilde ned fra veggene her og traff meg i hodet og knuste over alt. Faller det, må det så klart falle i hodet mitt.
Jeg og Joakim dro på Millas Boutique, favoritten min på interiør i Oslo. Der kjøpte vi bursdagsgave til J som fyller hele 25 år i morgen! Litt kjedelig at han for det første fikk velge sin egen gave og at han ikke fikk den pakket inn, men han ble glad likevel.
Jeg fikk også siklet litt over denne boken som jeg ønsker meg skikkelig.. Kim, ass. Hun er så vakker. Burdagsgaveønske for min egen del, selv om det enda er et par måneder til.
Vi har gått litt rundt i Oslo, og i dag var faktisk høsten ganske grei. Fine farger, fin luft, vonde minner som man gjemmer og legger lokk på og drar opp igjen de kveldene man er alene og vil gråte. You know, life.
Turen gikk videre til Pascal hvor jeg bestilte en kake til en fest jeg skal ha i helgen. Jeg skal faktisk feire at jeg ikke skal ha overbitt lengre, haha. På tirsdag operer jeg, og i den anledning blir det et “no more overbitt”-party for meg og et knippe av nære venner.
.. Nå sitter jeg her og spiser godteri. Og samtidig, halvveis ned i godteriposen tenkte jeg.. Om så mange først skal snakke om hva jeg gjør og bry seg om tingene jeg driver med, så burde jeg gjøre kule ting. Det er greit å la seg irritere over folk som har en stor stemme og en plattform som når ut til mange, men bruker den kun til sin egen fordel for å tjene penger. Og jeg forstår at man må ta visse steg for å komme seg opp og frem, og for å holde seg aktuell. Men jeg føler genuint at mennesker som når ut til mange og bruker plattformen sin på bare tull, er egoistiske og grunne mennesker. There, I said it. Og all denne filosoferingen som et resultat av godteri? Wow.
Jeg har en mistanke om at alle som sier de elsker høsten lyver og kun ønsker å framstå som dypere og mer “torturerte” sjeler – du vet, sitte i vinduskarmen og se på bladene som faller fra trærne og natten som senker seg, samtidig som man er.. dype og triste. Vel, sånn er faen ikke jeg. Høsten er gøy og “inspirerende” i nøyaktig to sekunder, når man kjenner den kalde lufta treffe lungene for første gang og blir minnet på “snart jul!” og de få dagene hvor høsten gir oss sol – da er den fin. Man glemmer visst at i 99% av tilfellene er det slik som nå, regn og kaldt. Da jeg gikk hjem i sta med regnet piskende i ansiktet var det ikke mye i meg som minnet om en inspirerende kollasje full av strikkagensere, kakao og filmkvelder, for å si det sånn.
Dessuten minner høsten meg om første skoledag etter sommerferien, en dag som alltid var veldig vanskelig for meg. Nå er det riktignok oktober og ikke august, men august i Harstad minner meg om oktober her. Temperaturen er den samme, og luften føles lik i lungene. Høsten har pleid å sende meg tilbake til en tid jeg vil legge bak meg, men så lenge jeg lar høsten få ha “makt” over meg, nettopp ved å minne meg på disse vonde tingene, så kommer jeg aldri over det heller. Nå prøver jeg å akseptere, og ikke minst huske på at det ikke er en del av meg lenge. Det er fortiden, og jeg kom meg igjennom det fysisk – på tide å gi slipp psykisk også.
Et par bilder fra tidligere i dag, lunsj med Joakim og Fetisha. I regnet.
Finnes det noe som er verre enn å være kvalm? (bortsett fra krig, sult, død, global oppvarming, mobbing, dere skjønner tegninga). De siste dagene har jeg vært så dårlig at jeg ikke har klart noe som helst, annet enn å ligge i sjøstjerne-formasjon i sengen og bedt til Gud om å ta vekk smertene, haha. Jeg er så takknemlig for at jeg vanligvis er frisk og rask.
Lol jeg har på caps i dag, det kler jeg ikke i det hele tatt innså jeg nå.. Haha. Sånn er det å ha gigantisk hode. Jeg passer ikke noen ting.
Uansett. De siste dagene da jeg har vært syk var kostholdet litt så som så, derfor må jeg prøve å legge om nå (igjen). Jeg orker ikke fortsette med godteri til alle måltider, det går ikke, jeg merker at kroppen nesten skriker etter å spise sunt. Min tanke om sunt er da altså tydeligvis å drikke juice 😜 Så, jeg nyter dette til en episode med Kardashian, endelig har det kommet nye!! Du kan kjøpe episoder på iTunes forresten, det gjør jeg – men om du er en liten luring og ser ulovlig, funker også ventlyfe.com.
Kasper dro i morges, og etter å ha vært sammen i 12 dager sammenlagt var det en stor kontrast å plutselig være alene. Jeg hater å sove alene for tiden, før var det dagens høydepunkt – tenk at man kan bli så avhengig av noen, haha.. Og nå er det bare savn. Men, sånn er det med avstandsforhold. Nå er det lenge til vi ses igjen og jeg skal bruke tiden på å jobbe masse og komme inn i litt bedre rutiner med trening og mat i samme slengen! Føler meg som en gris akkurat nå.
God kveld fra meg. Eller ettermiddag, jeg føler meg alltid så gammel om jeg ønsker noen “god kveld” før klokken har passert midnatt. I dag slapp jeg en remix av “all your friends”, og jeg synes egentlig det er litt kleint å “gi ut ting” fordi jeg hater å være sånn “se på meg, hør på meg”, og samtidig så elsker jeg det fordi jeg åpenbart elsker oppmerksomhet. Og så er jeg jo veldig stolt av å få til mye kult, det skal man ikke legge skjul på. Uansett, om du tilfeldigvis vil høre på låten og trenger noe å feste til i helgen er den å anbefale. Du finner den HER. Takk for alle fine tilbakemeldinger på den allerede. Det er ingen meg uten dere. ♥
Pappa har vært med meg i Oslo hele dagen, vi har vært i et par møter men også gjort noen ærender i anledning et familiemedlem som snart fyller år. Jeg er heldig som har en så morsom pappa, for det finnes mange kjedelige foreldre der ute. At han i tillegg holder seg oppdatert og ønsker å hjelpe meg i min jobb er så klart en bonus, og jeg setter enormt stor pris på han selv om jeg har vært grinete hele natten fordi jeg måtte sove på sofaen i natt. Med andre ord: jeg sov ikke. Jeg har verdens minste og mest ubehagelige sofa å sove i.
(annonselenke) Den nydelige kjolen min er fra Nelly – der får du forresten 25% rabatt på hele kjøpet ditt om du bruker koden FALLDEAL!
Uansett. Nå skal jeg sitte her i sofaen (som er god å sitte i, for all del) spise knekkebrød og se på sex and the city for sikkert hundrede gang. Blir jeg noen sinne lei av den serien? Jeg håper nesten det, for man kan absolutt bruke tiden sin på kulere ting. Men akkurat nå virker det ganske fjernt, jeg kan flere av episodene utenatt men blir likevel underholdt. Digg.
Her sitter jeg på gulvet i gangen, nydusjet og tar bilder av meg selv. Jeg sitter mye på gulvet i gangen, men det var jo derfor jeg fikk spesiallaget dette speilet med innebygd “selfielys”. 😉
Jeg skulle egentlig på et slags event i kveld, men jeg valgte å bli hjemme etter mye frem og tilbake. Jeg har ganske vanskelig for å gå på eventer med andre bloggere og profiler, vet ikke helt hvorfor.. Jeg er jo egentlig ganske sjenert og folkesky, men det er jo noe som inngår i yrket, å “vise seg frem”, dra på eventer, fester osv. Så at jeg valgte å bli hjemme føles litt kjipt, men men.. Noen ganger må man lytte til seg selv. Pappa kommer hit snart da, vi skal snakke jobb og finne ut av fremtiden min. Sånn cirka. Gleder meg til å se han igjen, men innså nettopp at jeg blir nødt til å sove på sofaen og det er jo ikke like gøy haha. I morgen er en ny dag, og da slippes en remix av “all your friends”, som jeg gleder meg til 😊
