Hele fjoråret føles som en tåke, men i det siste har energinivået mitt begynt å stige. Endelig har jeg godt mot over fremtiden som gjør at jeg orker mer. Jeg har hatt mange tanker i det siste, og mye dårlig samvittighet for at jeg ikke har gjort en så god jobb med bloggen. Men de siste ukene har jeg prøvd å kjøre på og blogge mer, bygge den mer opp liksom. Jeg vet ikke om dere har merket det, men jeg har i alle fall lagt ned mye mer tid her. Det har gått fint og plutselig har jeg begynt å tenke i gamle baner igjen. Har jeg det egentlig helt fantastisk? Har jeg bare klaget over ingenting det siste året? Alt går jo fantastisk fint!!
Men nei. Jeg vet at følelsene mine har vært, og er reelle men jeg er stolt av meg selv som har jobbet hardt for å bli mer.. glad. Eller i det minste mer rolig på innsiden. Man kan ikke klare alt. Jeg er ikke et supermenneske og må innse det. Jeg har dager hvor jeg er så sliten at jeg ønsker bussturen hjem bare skal vare i flere timer for jeg orker ikke å gå av. Og jeg har mange dager hvor jeg ligger og stirrer i taket fordi jeg ikke har motivasjon eller styrke til å gjøre noe. Jeg kan se på meg selv i speilet og virkelig bli sur på meg selv fordi jeg er irritert over personen som møter meg. Men det går bedre!
Og det gjør ingenting å ha denne lille mannen ved min side i et par dager til. Selv om han er sint og hater Kasper, haha.
Denne uken er rar. Jeg skulle egentlig bruke den på 100% avslapping pga operasjonen, men istedenfor ble det et stress for å fikse alt nytt av ting jeg må erstatte.. Jeg har også lært en del, viktigst av alt hvordan jeg selv ønsker å bli som sjef en gang. Om jeg noen gang har ansatte under meg, eller folk jeg jobber med, skal jeg alltid møte dem med empati og forståelse. Det var noen som faktisk ble irriterte på meg for at jeg ble ranet og ikke var tilgjengelig på mail den første dagen. Unnskyld meg? Haha, som om det første man tenker på er en mail som ikke engang var viktig når man har blitt “traumatisert”. I tillegg er jeg jo syk og skal operere, kroppen går i minus og prioritet nummer en er å oppdatere dere, holde god kommunikasjon med følgerne mine og i tillegg være blid og glad mot kjæreste, familie og venner. Ikke en mail, det betyr jo nada prada.
Tirsdag er min verste dag. Det finnes ikke noe bra med tirsdager! Det er lenge igjen til helg, og uken føles evig lang. Det folk flest føler på mandager føler jeg på tirsdager. På mandager blir jeg rene fotballfrue og adrenalinet kicker i gang og jeg er umenneskelig produktiv og merker ikke at jeg er trøtt før på tirsdag. I dag, altså. Mandag får ufortjent mye dritt.
Selv om det er en helvetes dag klarer jeg å dra hodet ut av min egen rumpe å ha perspektiv. I den ånden vil jeg strekke ut en arm til alle dere som sender meg gode meldinger etter alt som har skjedd. Dere er amazing! Å være god bare for å være god er en gave, så vær stolt av den.
– Jeg prøver å legge meg mellom klokken 22-23, blir det over midnatt før jeg er inne på soverommet kommer stresset krypende. Stresset over å ikke få nok søvn vil det si, der er jeg besatt.
– Det siste jeg alltid gjør er å snakke med Kasper. I alle fall de dagene hvor vi er sammen! (vi er ikke et sånt type par som ringer hverandre for å fortelle om dagen vår om vi er på ferie hver for oss, for eksempel). Men i hverdagen elsker jeg å ligge å snakke med han og “catch up”. Dessuten er jeg ofte litt mer pigg og vil prate når det er sent. Det pleier å slutte med at han sier “god natt” og jeg sier “ååååååååååhhhh” før jeg etter to minutter begynner å snakke igjen. Da starter jeg alltid med “…men du?”
Hvor lang tid bruker du på badet hver kveld?
– Ganske lang tid med tanke på hvor lite jeg får gjort. Jeg gjør alt veldig treigt og det skjer at jeg står på badet å bare.. eksisterer. Det kan være fordi jeg hater å gå å legge meg. Det virker som om jeg ikke er skapt for å avslutte dagen før midnatt, jeg begynner å bli et godt menneske rundt 19:00 liksom. Det er da hjernen og kroppen vil gjøre ting og kreativiteten skyter i taket. Og da skal man sove? Jeg tror også jeg har et behov for å være helt alene en liten stund, på dagene har jeg som regel flere møter og på kvelden er jeg med Kasper, så den lille tiden på badet får jeg bare.. sitte på gulvet å stirre på mine egne tær uten at noen synes jeg er rar, haha.
Er kveldsmat viktig? – Ikke for meg, jeg spiser som regel sen middag og tar den som kveldsmat. Kanskje det dukker opp en og annen dessert litt for sent på kvelden.. Litt for ofte.
Er du på kveldstrøtt? – Jeg er kronisk trøtt. Altså, dere aner ikke hvor forferdelig det er å være et så trøtt menneske som meg! Med mindre flere der ute lider med meg hehe. Du vet den følelsen når du nettopp har våknet på morgenen av en tidlig alarm og overhodet ikke vil stå opp? Vel, den følelsen har jeg heeeele tiden. Men generelt sett er jeg mer pigg på kvelden enn på dagen. Mellom klokken 18 – 02:00 er jo den beste tiden! Men morgenmennesker styrer verden, så jeg får ikke leve det livet jeg ønsker.
Har du noen kveldsrutiner?
– Kveldene mine ser ofte ganske ulike ut, jeg har mye blogg relatert jobb jeg må ta hånd da. Men når jeg er “ferdig for dagen” pleier jeg å dusje, bruke lang tid på å smøre meg inn med bodylotion, skrive en liste for hva jeg skal huske dagen etter (om ikke får jeg ikke sove) og så ligger jeg en halvtime i sengen og venter på Kasper siden han mediterer før han skal sove. Den halvtimen pleier jeg å se på serie – og så ligger vi å snakker + koser til vi sovner.
Hvordan ser en perfekt kveld ut?
– Åh… Vi har spist en god middag på restaurant sammen med fine og interessante folk som vi har delt noen flasker vin med. Vi går hjem i sommernatten, og når vi kommer inn døren hjemme åpner vi enda en flaske vin, sitter i vinduskarmen og snakker om alt mulig og viser hverandre musikken vi likte da vi vokste opp.
Hvordan går du kledd på kvelden?
– Jeg prøver veldig hardt å ikke bli hun der som sitter hjemme med dott på hodet og sløvebukse hver bidige dag, men det skjer jo litt for ofte uansett.. Men, jeg prøver å ha på meg noe fint undertøy og en behagelig morgenkåpe som også er litt fin, så føler jeg meg hot samtidig som jeg er avslappet.
Hva er det beste med kvelden?
– Kvelden, og ikke minst natten, har noe helt magisk over seg for min del. Når jeg har hatt det som verst, men samtidig hatt all friheten jeg har nå pleier jeg å sitte våken hele natten og rundt klokken 04-05 er alltid den beste tiden. Å være helt alene, ingen som vil meg noe eller maser om jobb.. Da kan jeg gå lange turer ute i mørket, sakte, for jeg har ingenting jeg skal rekke. Verden blir min. Noen trykker på pause og det finnes kun meg. Alt er stille og livet stopper i disse timene. Det er det beste som finnes.
Jeg fant et minnekort fra i fjor hjemme hos mamma og pappa nå. Der lå det blant annet en hel haug av bilder fra da jeg reiste jorden rundt i fjor! Det har jeg fortalt deres vært lite om, grunnet at jeg spilte inn et tv-program som ikke kommer før til høsten. Jeg fikk oppleve et nytt land hver dag.. På bildene under ser dere Thailand og Kirgisistan! Sistenevnte var virkelig helt sinnsykt, både naturen og kulturen som var noe helt annet enn jeg hadde forventet meg (det er det landet som er mest kjent for konekidnapping). Om du ikke vet hva det er, google it! Det er helt sjuuukt.
Jeg hadde en lang periode uten motivasjon til blogging fordi jeg aldri fikk helt til med bilder. Uansett hvor dyrt kamera jeg kjøpte eller hvor mye jeg lærte om innstillinger ble det aldri bra nok. Etter at jeg kjøpte Lightroom for et par måneder siden har jeg fått en helt ny forståelse for etterbehandling av bilder, og jeg elsker å sette meg ned med en fersk bunke bilder å fikse på. Når folk sender meg meldinger å spør “hvordan har du redigert det bildet” ligger det som regel ganske lang tid bak, og ethvert bilde er ulikt. Et godt tips er å starte med presets, som man kan kjøpe om man har lightroom. Det er altså ikke bare å legge bildet i en app og putte på et filter.
Jeg er tilbake i nydelige nord-norge! Det var flaks at jeg skulle hit akkurat nå, perfekt å være her når jeg må ordne med pass, forsikringer og alt (som pappa stiller opp på, takk Gud). Men grunnen til at jeg er her er litt mindre hyggelig.. Av private årsaker må jeg gjennomgå en operasjon på torsdag. Det er altså ikke en kosmetisk operasjon om noen skulle tro det – I wish haha – det er bare noe kjedelige greier i magen som dere vet jeg har slitt med. Operasjonen skulle egentlig være i morgen men ble flyttet på, noe som var uheldig for da må jeg flytte på andre planer. Sånn er livet.
I dag har jeg ordnet meg ny macbook og ny mobil, vært hos politiet og vært i banken. Det eneste jeg mangler å kjøpe nå er kamera, men det jeg bruker (Leica Q) finnes ikke i Harstad så jeg får vente til lørdag. Det er mitt gamle som har tatt bildene over (canon 6d). Nå skal jeg spise taco med familien og se på frustrerte fruer som jeg har begynt med fra start, lol.
Forresten tusen takk til alle som sender meg fine meldinger og spesielt angående boken. Det er en forfedelig trist situasjon men jeg lover å gi den ut, om så jeg må starte helt på nytt og det blir noe totalt annet. Det tar kanskje bare litt lengre tid, men det er jo mitt “livs verk”. Tenk at jeg enda får fine meldinger fra folk som har lest Forbilde.. Så lenge etter den kom ut. At den kan være aktuell for så mange som sliter med ensomhet og følelsen av å ikke passe inn er så hjertevarmende og trist på samme tid.
Takk til alle som har fortalt meg at melk er avhengighetsskapende og alle som kjefta på meg fordi man “enkelt kan google seg til sånn info selv”. OKI DOKI. Men da vet jeg i alle fall hvorfor jeg er manisk opptatt
Jeg har sikkert fått 50 meldinger fra folk i dag som forteller om hvor mye de gråt av dagens episode. Altså, jeg strigråt av å se den og jeg kan begynne å gråte bare jeg tenker på den.. Jeg skal ikke røpe så mye mer, men du kan jo sjekke den ut på TV2 SUMO eller på livsstil i kveld klokken 22:00. Gleder meg til å høre hva dere synes!
Og tenk, nå er det bare to uker igjen så er hele serien over. WOW.. Det har gått så fort! Fra å sitte i et lite møterom hos TV2 å se på en powerpoint presentasjon om meg selv (ja, det var slik det startet) til å nå være et av de mest sette programmene på sumo ever! Klyp meg i armen.
Jeg sluttet å drikke melk i ett år, og nå er jeg totalt på kjøret igjen. Jeg fikk kviser av cottage cheese og da byttet jeg det ut med.. melk. Litt som å slutte å snuse for å begynne å røyke eller motsatt. Ikke bra for meg, ikke bra for dyrene, jeg vet. OG MAN FÅR SÅ MYE KVISER. Jeg drikker seriøst en pakke om dagen og har dårlig samvittighet, vondt i magen, kviser som ligner på solsystemet over kinnet og likevel klarer jeg ikke å stoppe. Noen som vet om melk er seriøst avhengighetsskapende?
Uansett. Et gjennomgående tema dagen igjennom for meg og min samboer har vært “hva skal vi spise til middag”. Jeg har fått beskjed av treneren min om å øke inntaket på kalorifronten, og det gjør visstnok ingenting om jeg går opp i fettprosent for det er enklere å regulere etterpå. Vi spiste middag ute tidligere i dag men man må jo ha middag på kvelden også? Hehe. Det beste med å ha kjæreste er å ha noen å spise med <3 Hva spiste vi til middag? Potet.
Meg i mitt nydelige kjøkkenet! Herregud, den renoveringen jeg har gjort i denne leiligheten er et rent mirakel. Og den har steget med 1,6 millioner siden jeg kjøpte den! Jeg har på meg en jakke som du finner her.
Siden jeg reiser bort i morgen med Charlotte skal jeg og Kasper bare kose oss i kveld. Haha, så teit å si egentlig for det gjør vi jo hver dag.. 💕
I dag begynte jeg å reflektere over hva slags type venn jeg er. Det var egentlig ganske tunge tanker å ha – fordi jeg innså at jeg ikke er en sånn person som er dårlig til å ta vare på venner. Jeg tenker mye på hvordan vennene mine har det, men er jeg den første til å sende melding for å sjekke om alt er som det skal? Dessverre ikke.
Min oppfatning av en venn er at vi ikke må møtes hele tiden eller snakke hele tiden, men om vi først gjør det skal alt være som før. Om det bare var så enkelt, men slik er det ikke for alle. Når man havner i en tung periode blir man ofte egoistisk, og ser kun seg selv og sine egne smerter. Ikke for å være slem så klart, men fordi man ikke har overskudd til annet. Og slik har det vært for meg en stund – da blir man en slik type person som bare er sammen med kjæresten sin, og “glemmer” venner. Det er ikke det at jeg glemmer dem, for jeg tenker på dem hele tiden. Men det er ikke like enkelt å sjonglere.. Noen ganger kan jeg sitte hjemme å tenke “faen, kanskje jeg burde dra ut selv om jeg vet jeg er sliten” eller “kanskje jeg burde dra i den middagen selv om jeg aller helst vil være alene”. Kan noen kjenne seg igjen? Jeg får energi av å være alene, men man trenger så klart venner i livet sitt.
Noen minner fra mine mer crazy days. Når jeg ser de bildene skjønner jeg at vi alle har blitt.. Voksne. Det gikk fort.
Jeg har vanskelig for å holde på vennskap om vi ikke møtes “naturlig”. Om jeg jobber med noen på et prosjekt eller vi har gått på skole sammen er det kjempeenkelt å være venner og jeg kan gi mitt ALT til de menneskene. I den perioden. Men når alt går over er det som om man sklir ifra hverandre litt naturlig, og så finner man kanskje tilbake igjen..? Dette kommer sikkert til å høres forferdelig ut, men jeg “rullerer” litt på venner. I en periode kan jeg være med et par venner, og så er jeg med et par andre.. Kanskje fordi jeg ikke klarer å ha mange venner på en gang. Mulig fordi jeg aldri var i en større gjeng da jeg vokste opp og er vandt til å ha 3-4 venner maks å forholde meg til. AHH, who knows..
Mål for 2018: bli en bedre og mer tilgjengelig venn. Starter med vennetur til Paris i morgen.
Hei, sånn her poserer jeg på bilder en vanlig tirsdags kveld fordi jeg ikke orker eller ser noe poeng i å fikse meg. Normalt, men da burde jeg ha vett og forstand til å posere som et normalt menneske. Det har jeg altså ikke.
Man lurer kanskje på om bloggere kjøper sin egen sminke og annet dilldall. Jeg gjør, siden jeg er et sånt enkelt påvirkelig menneske som dras mot fine innpakninger og søte selgere. Da jeg var på Brow Rehab tidligere i dag dro jeg med meg samtidlige masker som jeg prøver nå, siden jeg er syk og alt. Når jeg først er syk så gjør jeg det ordentlig.
Jeg har skrevet på bok nummer to. Er jo egentlig ferdig men nå har jeg fått inn en “mentor” på tampen og da ønsker jeg å gjøre siste justeringer. Det er befriende å skrive når man kommer inn i en flyt, og den kan komme plutselig. I natt måtte jeg stå opp da jeg egentlig skulle sove fordi jeg kom på en fin, rød tråd til et kapitel. Da vet man at man har valgt rett yrke.. Skriving gir meg så mye.
Samboeren min begynner også å bli syk, og helt ærlig det takler jeg dårlig. Så, slik at han skulle slippe å lage mat endte ansvaret på meg og da blir det.. Yoghurt.
.. Ok før jeg rakk å fullføre dette innlegget var han på kjøkkenet for å lage middag. For en drømmemann!
Det blir vegetarburger, denne blander man ut med vann så blir det mer hjemmelaget. Vi kjøper på Kiwi.
Jeg har to nydelige malerier fra Bjarne Melgaard stående i gangen fordi jeg enda ikke har fått hengt de opp. Tenker det ene skal være i gangen og det andre på kjøkkenet. Jeg elsker kunsten hans og er så glad jeg nå har litt av det hjemme.
Jeg løper rundt i treningstights, som vanlig.
.. men gleder meg til det begynner å bli finere vær og man gidder å ha på seg flotte klær! Som disse skoene. Du finner dem her til 40% rabatt! Normale i størrelsen, men litt stramme rundt ankelen..
Og nå sitter jeg å blar i Dajana sin bok. Jeg ønsker å lære meg å lage winged liner og det har jeg aldri fått til, men tror jeg skal klare det nå. Og så er det skikkelig stort for meg å være i boken, her går hun også igjennom step-by-step på hvordan hun legger sminken min. Det burde jeg egentlig sette meg inn i selv haha, så slipper jeg å dra til henne alltid. Boken hennes selges over alt, og anbefales for deg som vil lære mer om sminke med enkle teknikker – eller bare ha en fin bok i hyllen din. Dette ble vel strengt tatt reklame for en venn.. LOL til de reglene.
Nå blir det mat, litt sykdoms-kos og soving. Kanskje vi ser ferdig filmen “Truman Show” som vi begynte på i går, jeg har sett den en million ganger. Jeg føler meg som en pensjonist.
Okey, jeg har noe jeg må ta opp med dere. Jeg hadde Android i mange år før jeg fikk iPhone og havnet derfor ikke på emoji-bølgen som mange andre – ergo, det tok meg en stund å komme inn i det, og i flere år brukte jeg ikke emojies. Det gikk så langt at venner tok det opp med meg, jeg var vanskelig å tyde når jeg skrev SMS siden jeg ikke utrykte meg med emojies. “Er du sur” ble jeg ofte spurt om. Så, jeg kjøpte iPhone og plutselig var jeg ikke sint over tekstmelding lengre.
Da jeg begynte å blogge var jeg bestemt på at jeg aldri skulle bruke en eneste smiley i et innlegg. Det føles litt som å jukse – man kan vel forklare følelsen? Eller folk kan tolke for seg selv? Om jeg tuller, er glad eller lei meg forstår man det ved å lese, uten å måtte ha masse symboler? Men.. nå har jeg falt under for presset, og har begynt med smileys på bloggen nå og da. Det virker som om yngre mennesker seriøst ikke kan forstå hva man mener om man ikke kjører på med masse figurer.
Tror du at noen er sur om de ikke sender smileys? Eller synes dere det er useriøst? Kan dere sende smileys i en jobbrelatert melding eller mail? (der setter jeg grensen). Jeg synes folk virker sure om de bare sender denne her “😂” ute noe annet, eller i det minste veldig uinteressert. Eller om man skriver “det går bra🙂” istedenfor “det går bra”, haha. Når man legger ved en smiley der gjør man liksom en innsats for å virke bitch..
Store tanker fra en liten person i dag, som dere sikkert skjønner!
Her har dere mine mest brukte emojies forresten! Virker generelt som en positiv og gravid person? Haha.
