Hva hører jeg akkurat nå?
– Noen naboer står rett nedenfor vinduet og snakker om hva de gjorde på nasjonaldagen. Helt ærlig så får jeg inntrykk av at de fløter, så det er ganske koselig å høre på. Men før jeg begynte med spionasje hørte jeg på podcasten til Oprah som kalles “super soul conversations”. Jeg har tipset om den flere ganger, men jeg vil gjerne banke det inn i hodene deres enda en gang. Den gir meg håp for en finere verden. For det trenger vi, ikke sant? Podcasten gjorde mine tyngste dager litt enklere. Troen på meg selv begynte å vokse. Ikke bare er Oprah en klok og varm dame, men hun inviterer interessante gjester og problemstillingene de tar opp er så aktuelle.

Morsomste jeg har opplevd i dag?
– Hmm, det har egentlig ikke skjedd noe som er verdt å nevne bortsett fra at Joakim prøvde å skremme meg og virkelig gjorde en innsats for å få det til, men han lyktes ikke. Jeg ble ikke litt redd engang der han hoppet frem fra bak veggen etter å ha gjemt seg i 10 minutter. Ellers skjedde det noe morsomt da jeg og Anne-Sofie skulle på kino i går. Hun er aldri forsinket og blir irritert på meg om jeg kommer tre sekunder over tiden, men i går sto jeg enda å ventet på henne og filmen skulle starte om fem minutter. Jeg ringte henne å sa “jeg er på kinoen” og hun bare “hvorfor det?”. Jeg svarte “fordi filmen starter nå?” og da anklaget hun meg for å ha tatt feil tidspunkt helt til hun innså at hun for første gang i sitt liv var forsinket, men hun satt enda i sengen og var overhodet ikke klar for kino. Det endte med at hun måte kaste seg i en taxi og kom stormende inn i salen som siste mann da jeg allerede satt klar med godteriet og var forberedt på å se film alene.

Hva skal du gjøre nå?
– Pollen begynner sakte men sikkert å slå inn til tross for at jeg er vaksinert, så jeg skal lukke alle vinduene å be om en bedre morgendag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gode, gamle webkamera 😍

Humøret i dag?
– Egentlig er det ganske fint! Jeg har vært litt redd de siste dagene, uten å ha noe å være redd for. Døden? Livet? Mennesker? Eksistens? Hvem vet. Men denne dagen har vært effektiv og jeg føler meg glad.

Avhengighet?
– Iste med fersken fra Tine. Jeg drikker to liter om dagen.. Kanskje ikke noe å skryte av.

Hva ser du frem mot?
– Jeg gleder meg bare til venner og kjærste er ferdig med eksamen slik at vi alle kan begynne å leve igjen. Og at jeg er ferdig med boken, så klart. Jeg vil grille i parken, drikke vin, sitte på restaurant midt på dagen og bade midt på natten. Sånne ting.

Hva har du hatt i tankene denne dagen?
– Jeg lurer på hvorfor det er OK å snakke dritt om kroppen til noen så lenge de har operert seg. Jeg vil gjerne ikke være en talsperson for plastisk kirurgi, men jeg er mot at mennesker er slemme mot hverandre og da må jeg nesten tale “oss fake” sin sak. Er det fordi man har tatt valget selv? I såfall, er det da greit å kritisere alle valg mennesker tar, som religion, livssyn, hva man spiser og hvordan man kler seg, for det er jo tross alt også egne valg? Jeg er oppriktig interessert i å vite, så gi meg gjerne noen svar. Det er så langt den eneste begrunnelsen jeg har fått, “at man har valgt det selv”. Man kan gjerne si at det er fordi man setter usunne idealer rundt i verden, men det gir jo ingen grunn til å gå til angrep på utseendet? 

Denne tanken spinnet videre til Kardashians. Hvorfor får de så mye kritikk for å være dårlige forbilder på grunn av kroppene sine, det skader jo ingen. Men det som derimot skader oss alle er det enorme forbruket deres! De får hundre barn per person, har grønne plener i et uttørket California, sier selv i serien sin at “de ikke bryr seg om vannmangelen” i sin egen stat, produserer millioner av lipkits som gir ekstremt mye plast i en allerede ødelagt verden, flyr privatfly når de skal korte strekninger, eier 10 biler per person.. DET er det ingen som peker en finger mot, men rumpa deres som seriøst ikke påvirker noen med mindre du lar den, det er verdt å klikke for. 

Det sier jo mye om alt som er galt med mennesker synes jeg. Men det er jo enklere å kritisere noe overfladisk å kunne si “nei, jeg er ikke sånn, jeg er helt naturlig og derfor er jeg et godt menneske” uten å egentlig ha reflektert rundt den tanken. Synes jeg, da. 

EDIT: Jeg mener IKKE at man ikke skal få lov å kritisere menneskers valg, industrien, eller plastisk kirurgi i seg selv. Det er helt greit! Det jeg mener er bare hvorfor man må dra inn “åh du ser så stygg ut, rumpa di henger, ansiktet ditt er stivt”, jeg lurer på hvorfor det er greit – det skaper jo bare en usaklig diskusjo n som lett sporer av banen. Det var hele poenget mitt.

Reklame | annonselenker: na-kd & apprl + ambassadør eco cult

God morgen, holdte jeg på å si. God kveld! Jeg sitter i sofaen hjemme med en liter iste, jeg har blitt avhengig. Nå er jeg stylet med både sminke og hår, av en eller annen grunn blir jeg hundre ganger mer produktiv da. Selv om jeg jobber hjemmefra synes jeg det er deilig å sminke meg, fordi jeg oppriktig gjør det for min egen del. Det er kanskje unødvendig å legge tid på det, men da blir min dag litt bedre 🙂 

På morgenen står jeg opp, kler på meg fine klær, sminker meg og så jobber jeg fra sofaen. Kanskje ikke hver dag, det hender jeg sitter med en topp på hodet og null sminke, men da får jeg mindre gjort.. Hva gjør dere som leser til eksamen eller jobber hjemmefra? Sløveklær eller pynte seg? 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Topp HER // Belte HER // Bukse HER 

Jeg fikk ordnet håret litt i dag, det var deilig. Jeg får masse spørsmål om hår hele tiden, og jeg tenkte å svare på de jeg får oftest, nå som vi først snakker om skjønnhet.

Hvilke extensions bruker jeg, og hvor lenge holder de?
Jeg bruker Great Lengths keratin extensions som varer mellom 4-6 måneder. Jeg liker de fordi punktene er flate og små, derfor kan jeg ha håret oppsatt selv om jeg har masse fester i håret! Punktene blir festet med ultralyd (!) som er helt kaldt, derfor sliter det minimalt på håret. Perfekt for meg som vil spare ut. Det er veldig viktig at man går til en salong hvor frisørene er flinke, men om de er Great Lengths sertifisert får du en frisør som er kurset til å både feste men også klippe extensions. Forresten! Både Demi Lovato og Selena Gomez bruker samme merke, for å nevne noen. Det var nok til å få meg “på gli”.

Hvilen frisør går jeg til?
Salongen jeg går til heter Eco Cult og ligger i Oslo, og det varierer hvilken frisør jeg bruker. Aller mest har jeg faktisk gått til lærlingene der, det er billigere og de er så flinke! Men for alle som ikke bor i samme by kan du finne sertifiserte salonger som driver med Great Lengts HER. De har både tape og keratin, jeg personlig liker sistenevnte best – tidligere brukte jeg tape av et annet merke, det ble for tungt i mitt hår og vanskeligere å skjule. Derimot funker det fint om du har litt lengre hår. Dajana f.eks har en blanding (vi går til samme salong). 

Jeg har akkurat nå en konkurranse på instagram forresten hvor du kan vinne extensions makeover fra Great Lengths på Eco Cult. Du kan selv velge om du ønsker keratin eller tape! Du finner posten på instagrammen min.

Nå skal jeg spise middag! Om dere har noen spørsmål angående hår eller beauty generelt, fyr løs så svarer jeg i kommentarfeltet. 

Siden jeg ikke kommer til å reise så mye fremover mimrer jeg tilbake til den aller beste reisen jeg har hatt.. Nemlig til Sri Lanka! 🏝 Jeg hadde null forventinger før den turen, men endte opp med å forelske meg i både landet og folkene der. Det tok noen dager før jeg innså at de lokale kun var snille uten å forvente noe tilbake. Hjertet mitt knuses litt av sånt, at ikke alle mennesker bare er genuint gode mot hverandre når det tross alt er mulig.. En dag det regnet sklidde en mann på scooteren sin langs veien, og det strømmet til sikkert 30 lokale ut fra husene sine for å hjelpe han. Det var ikke engang en alvorlig situasjon, alle ville bare hjelpe.. Så fint. ❤️ 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har vært i Thailand tidligere, som jeg trodde skulle gi meg den opplevelsen Sri Lanka endte med å gjøre: de milelange strendene, friheten, palmene, vannet.. Dessverre ble Thailand en stor skuffelse, men Sri Lanka ble min favoritt-destinasjon. Noen sinne. Om dere har mulighet, dra dit! Om jeg kun fikk dra på en reise resten av mitt liv ville jeg dratt hit.. Og jeg tror man burde dra før landet blir ødelagt av turisme. Jeg håper ikke det vil skje, men det er en sjanse for det.. Noen ganger blir jeg så sint på oss turister, meg selv inkludert. Drar rundt om i verden med alle pengene våre og forsøpler, drikker og ødelegger. Fy skam. 😔 Det er så viktig å vise respekt for alle steder man besøker! 

Det var også på denne reisen jeg første gang følte en ubetinget kjærlighet til Kasper. Ja, vi hadde sagt “jeg elsker deg” tidligere, men på denne reisen føltes det bare så.. virkelig. Det føltes uendelig. Det er en kjærlighet jeg enda kan føle på om jeg tenker tilbake. Hvordan det føltes når jeg, for første gang i mitt liv, følte på den sterke kjærligheten som nesten ikke kan beskrives med ord.  Vi satt under stjernehimmelen og snakket, det høres så typisk ut men det var da jeg følte det. At han kan jeg faktisk gjøre absolutt alt for.

Verdens beste ferie til tross for at begge to fikk matforgiftning og at jeg mistet parykken min i havet, det sier LITT! Vi bodde halve tiden på campen til Lapoint, og resten av tiden bodde vi på hotellet The Fortress Sri Lanka. Det kiler i magen bare jeg skriver det, da hadde vi eget basseng INNE på rommet! Jeg kommer aldri til å glemme denne turen 💞💞 Vil typ gifte meg der, haha.

Hva er den beste reisen dere har hatt? 

Reklame | anonselenker: na-kd

Dere, takk for alle tilbakemeldingene. Jeg har lest over og skal gå inn å svare på kommentarene i morgen. Men enn så lenge, jeg setter så stor pris på det! Fortsett gjerne å komme med tilbakemeldinger. Selv om jeg blogger for min egen del kan jeg ikke skyve unna at det finnes mottakere som skal sette pris på det jeg leverer, så her kan vi hjelpe hverandre. <3 

Ellers prøver jeg hardt om dagen å ikke redigere bort kvisene mine på bilder. Det skjer at jeg gjør det, for de tar så mye fokus på enkelte bilder. Og når man først har lært seg hvordan man gjør det er det kun et lite tastetrykk unna. Når jeg legger ut bilder av kvisene mine og poengterer dem er det alltid noen sier slutt å klag, absolutt alle har kviser. Nei, ikke alle har kviser (jeg kjenner ingen på min alder??) og det blir en liten personlig seier hver gang jeg legger ut noe uperfekt. På bildet over har dere meg og Anne-Sofie, som forøvrig er uten sminke og har perfekt hud alltid. Den jævelen. Vi hang sammen i kveld. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det, og så prøver jeg å ta mer bilder med mobil. Det er egentlig enkelt – hundre ganger enklere enn å drive med kamera – men så føles det litt dritt å ha kjøpt et kamera for å så bare la det ligge å slenge? Hva foretrekker dere, proffe bilder eller gammeldagse selfies? En blanding er sikkert best, tror jeg! Disse er tatt med mobil, som dere sikkert ser. Alle bildene redigeres i Lightroom, som er det aller beste redigeringsprogrammet.

Vi har sett “a quiet place” på kino. De første 20 minuttene lurte jeg på om de virkelig skulle være stille hele filmen, for sånn er det i starten.. Det hadde jeg aldri orket, enhver person som hostet i salen lagde jo kaos da. Men det ble mye bråk etterhvert, og filmen ble både skummel og trist. Jeg gråt! Men jeg er ekstremt lettrørt om dagen, jeg tror kanskje ikke det var meningen at man skulle gråte.

Helt sykt at frisyren min har holdt seg så bra, dette er dag 3! I love it, bortsett fra at jeg ikke kan ligge på rygg, det gjør vondt. Genseren jeg har på meg finner du HER, og kjolen finner du HER. Jeg er så fornøyd med mitt første kjøp hos NA-KD, alt kommer derfra! Jeg har enda ikke fått toll på tingene, jeg så noen spurte om det. Men jeg pleier alltid å få en regning på toll i ettertid, så det kan godt hende den kommer, jeg mener tingene ble sendt fra Sverige.

Ellers er jeg alene hjemme, noe som nesten aldri skjer. Samboeren min er i Tromsø for å ta eksamen og jeg savner han så mye at det kiler i tærne. Og over alt ellers i kroppen. Jeg er så forelsket enda.. Haha. De to tingene jeg snakker mest om: kvisene mine, og hvor forelska jeg er. Nå skal jeg legge meg ned å se på Handmaids Tale, takk til alle som tipset meg om den for livet mitt er som skapt på nytt! En helt fantastisk serie. 

Hei fine folk. Jeg har litt lyst til å snakke med dere. Nå skal jeg være helt ærlig, så håper jeg dere kan være like ærlige tilbake. Jeg har fått en del tilbakemeldinger i kommentarfeltet de siste dagene som jeg tenker mye på. Noen formulerer seg snilt, andre er litt mer harde. Men stort sett er tilbakemeldingene slik:

1) Jeg blogger for lite
2) Jeg har bare reklame
3) Jeg er kjedelig

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

❤️ Vi kan ta punkt 1 aller først: det er egentlig fint å høre at noen ønsker mer av meg, så jeg får vel si takk. Men jeg er ikke helt enig. Jeg prøver å blogge to innlegg i hverdagene, og når det er helg er det minst ett. Jeg prøver i tillegg å ha lengre innlegg i motsetning til hva jeg pleide å ha. Men det er kanskje bedre med flere innlegg som er litt kortere? Jeg får tenke på saken, og her må dere gjerne komme med tilbakemelding. En ting som er litt interessant er at jeg fikk høre fra United Influencers at jeg blogger for mye. Jeg har mange lesere, men det er få som “rekker” å lese alle innleggene. Etter at jeg fikk den tilbakemeldingen ble jeg stressa og begynte å blogge mindre. Egentlig driter jeg litt i det tekniske og statistikken, for jeg synes det er morsomt å produsere innlegg om så kun tre personer ser det, men så klart blir man påvirket av hva “sjefene” sier. Så, hva synes dere jeg burde gjøre?

❤️ Punkt nummer to: Denne er feil. Jeg bruker en del reklamelenker, og jeg merker postene tydelig så derfor virker det kanskje som konstant reklame. Jeg er kanskje kynisk her, men når jeg når ut til mange tusen mennesker og kjøper klærne mine selv på NA-KD, Nelly og hva enn det måtte være, og de tilbyr affiliate-program.. Ja, da benytter jeg meg av det og synes det er rett og rimelig at jeg får betalt for “jobben” jeg gjør for dem siden de får masse markedsføring tilbake. Rene reklameinnlegg har jeg kanskje 3-4 av per måned, det vil si innlegg som er kjøpt av en annonsør. Jeg synes ikke det er for mye, med tanke på at det da kommer ut cirka 58 innlegg som ikke er reklame i løpet av en måned, men fire er det. 

❤️ Punkt nummer tre: Jeg er enig! Faktisk 100000% enig. Jeg tenker på det ofte og kan ikke forstå hva jeg har å bidra med i “kjendisverdenen”, hvorfor noen i det hele tatt gidder å bry seg om hva jeg gjør. Det finnes så mange influencere som provoserer, gjør morsomme ting, er helt gale, reiser konstant og deler de mest intime detaljer. Men jeg er bare så…kjedelig? Det er kanskje min greie at jeg er en normal, nord-norsk jente som sliter med mine ting og ellers prøver å leve et udramatisk liv med kjæreste og venner, at folk kan kjenne seg igjen? 

Jeg synes ikke jeg gjør en direkte dårlig jobb med bloggen, og jeg synes ikke dette er kjedelig å holde på med, men jeg mangler kanskje litt av det “ekstreme” mange andre influencere har. Det kan jeg ikke annet enn å beklage for, samtidig som man aldri skal endre seg for å tilfredstille folk. Det viktigste for meg kommer alltid til å være å ta vare på hjertet og sjelen min, og nå som jeg går igjennom en tung periode (eller så er det bare sånn jeg er) så trenger jeg å trekke meg tilbake for å leges. Jeg vet jeg har sagt dette i hundre år, men det tar tid å komme seg opp fra bunnen. Jeg har tatt tak i meg selv, mye takket være dere som har pushet meg i riktig retning og mot den hjelpen jeg trenger. For det er jeg evig takknemlig! 

Jeg kan ikke tvinge frem noe som ikke eksisterer. Jeg vil fortsette å skrive om det jeg føler og det jeg synes er morsomt uten å vende ut sjelen min eller lage drama for å virke interessant. Det føles ikke bra for meg, og jeg håper det er okei. Men om det er for kjedelig så kan jeg ikke annet enn å akseptere det, for jeg vil ikke endre meg nå som jeg endelig begynner å få det bedre. 

Så, dette ble alle mine tanker om bloggen da. Om dere har tanker, innspill, ris eller ros så snakk nå eller aldri, hehe. Neida. Joda. 

Jeg tror vi er ganske mange der ute som sliter med å sove. Eller, det vet jeg jo – vi har snakket ofte om det her på bloggen. Vi er en stor gjeng som ligger å stirrer i taket til tross for at øynene er trøtte. Kroppen er anspent, tankene snurrer rundt i hodet og man sjekker telefonen enda en gang siden det tross alt er umulig å sove. Vi har kanskje ikke gått inn i veggen, men vi er på vei dit. Hvor mange av dere som leser denne teksten føler ikke på alvorlig stress i hverdagen og problemer relatert til det?

Det er når jeg skal sovne tankene stormer rundt som verst. Hvorfor kan jeg ikke bare skjerpe meg, våkne opp i morgen å leve et perfekt liv? Kan jeg ikke bare ta tak i den helvetes yogaen å høre på mindfull musikk, få livet på stell å virkelig “kicke” i gang en perfekt uke, fotballfrue-style? Hvorfor orker jeg ikke å ta på meg joggeskoene å gå på fjellet, som alle andre på instagram synes er “sååå deilig for da er man i kontakt med naturen! #ilovelife”? Hvorfor kan jeg ikke bare gi slipp på disse tankene? Jeg klarer ikke engang å sette fingeren på hva som er feil. Hva feiler det meg? 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kanskje det ikke er noe galt med meg. Kanskje det er ekkoet i samfunnet som skriker “du kan bli hva du vil” det er noe galt med. Alle kan ikke bli best, alle kan ikke være på topp, men likevel blir vi fortalt at vi kan være det. Nå er plutselig ingenting umulig, du er din egen lykkes smed. Er du bra nok, så får du suksess. Du kan få til alt du vil – og jeg får dårlig samvittighet for at jeg aller helst vil ligge inne å se på friends.

Helt siden jeg var ung har jeg vært så opptatt av å lykkes, jeg måtte bli best på noe. Siden da har jeg svevet mellom å være ekstrem suksessfull (og fått masse komplimenter for det) samtidig som jeg har vært ekstremt sliten og ikke fornøyd med egne prestasjoner. Ingen får det bra på den måten, og en viktig lekse jeg har lært meg er å nøye meg.

Vi er kanskje unge, men faktisk også litt dumme når vi går rundt å forteller oss selv, og hverandre at “du kan bli alt du vil”. Livet er fullt av tilfeldigheter og det kan godt være ting går til helvete, men da er det ikke alltid din feil. Livet er bare sånn. Det må man akseptere istedenfor å være så forbanna sint på seg selv, fordi man har fått printet inn “om jeg bare hadde jobbet litt hardere”. Sånn funker det jo ikke. Det finnes mange mennesker som jobber hardt som bare faen men likevel ikke lykkes, og det er ikke alltid deres feil. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har grått fordi alt ikke har gått som det skulle, jeg har jo jobbet så hardt – hvorfor får jeg ikke det jeg fortjener? Men sånn er det jo bare, jeg skulle ønske jeg visste det før. 

Jeg krysser fingrene for at vi alle får sove i natt. For det er visse ting vi ikke kan kontrollere uansett – men en ting har vi makt over.

Reklame | annoselenker: na-kd

Jeg er den type person som forteller alle hva de skal få i julegaver ett år i forveien, så at jeg de siste månedene har holdt en stor overraskelse skjult er imponerende. Men, hva klarer man ikke for den man elsker mest ❤️ Min nydelige kjæreste fylte 24 år for to uker siden, og jeg ga han ingenting på den store dagen. Om jeg følte meg dum da! Men heldigvis hadde jeg planlagt noe langt bedre, nemlig en stor fest hvor alle hans nærmeste venner som til vanlig er spredt rundt i landet kom. Dem, og nære venner fra Oslo var samlet på Bølgen & Moi oppe i andre etasje, hvor det var pyntet med ballonger, pluss god mat og drikke til alle. Da jeg og K kom opp trappene hoppet alle frem og han ble så glad og sjokkert. Jeg har vært så nervøs de siste dagene, jeg var sikker på at hjertet skulle hoppe ut av kroppen da vi var på vei inn dit.. Men kvelden ble helt perfekt! Og ingen fortjener det mer enn han.

.. Derimot klarte jeg selvfølgelig ikke å gjøre alt perfekt, haha. Jeg dro hjem tidligere enn han, og sovnet som en stein. Han hadde ikke nøkler og jeg våknet ikke da han ringte meg eller ringte på, så han ble stående utenfor i en time før han fikk komme inn til naboene, og egentlig skulle han sove der – men gjorde et siste forsøk på å ringe på. Da våknet jeg omsider og ramlet forvirret rundt i gangen, haha. Som dere ser har han ringt meg en del ganger, men deeet la ikke jeg merke til 😅 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagen derpå har vært fin. Vi gikk til Bølgen & Moi igjen for å hente bursdagsgavene hans, og videre spaserte vi rundt på Frogner. Jeg hadde på meg en lett kjole som jeg elsker, smilte og var glad, å samtidig skikkelig lettet over at alt er overstått med feiringen. Jeg føler alltid på et enormt sosialt ansvar og er livredd for at noen skal kjede seg, så hele kvelden i går tenkte jeg mye over det. Heldigvis hadde alle det helt magisk og jeg er så takknemlig for det.

Æsj, jeg har så mye munnsår om dagen. Det er ikke herpes, så om noen har magiske triks som funker på munnsår, jeg tar imot med åpne armer. Og en ekkel munn.

Vi spiste frokost / lunsj / middag hos en venn, det var så deilig. Ønsker jeg hadde interesse for, eller i det minste var god på å lage mat. 

Jeg har litt dårlig samvittighet for at bloggen ikke har vært så bra i det siste – jeg har ingen annen unnskyldning enn at jeg skriver, og det er vanskelig å “levere” på to steder parallelt når begge handler om det samme. Å utlevere følelser i tekst. Jeg tenker på bloggen stort sett hele tiden og prøver å lage godt innhold istedenfor å bare slenge noe ut, jeg vil man skal få noe igjen av tekstene mine – ikke nødvendigvis at de er fantastisk godt skrevet eller at du lærer noe hver gang, men en liten bit av meg skal legges i hvert innlegg. Det må være personlig og ikke bare “hei, dette har jeg spist og dette har jeg på meg”, men drypp av hverdagen min som betyr noe. 

Kjolen min finner du HER / Solbriller HER. 

Hver gang jeg blogger ser jeg for meg en av mine beste venninner å ser for meg hvordan en samtale mellom oss hadde gått. Hvordan ville jeg fortalt henne om dagen min? På denne måten. Åpen og ikke for å fremstille meg selv på en viss måte, annet enn den jeg faktisk er – for dere kjenner jo meg, i alle fall de som leser tekstene og har fulgt med i et par år. Ja, det kan oppstå misforståelser og jeg er muligens ikke den beste til å forklare meg alltid, jeg gjør feil og vi er uenige, noen ganger sier dere ting som er spot on og jeg skjerper meg, andre ganger ting som er helt på jordet. Men det er jo nettopp det som er et vennskap. Jeg tar vedlikeholdet av dette vennskapet på alvor, og når vi først snakker sammen vil jeg gi mye av tiden min og heller skrive lengre innlegg enn å bare poste noe “bare for att”. Det er jo ikke slik man gjør med ekte venner. Uansett, så er jeg glad for at jeg får som hatten passer og jeg skal absolutt skjerpe meg. 

Reklame | annonselenke: na-kd

Åh, dette er egentlig en ganske fin dag! Nei, jeg klarte ikke å stå opp når jeg burde og jeg har heller ikke fått gjort alt på listen min, men likevel. Kroppen har føltes lett, som om noe godt er i vente eller kanskje jeg lever i noe godt allerede. Slike dager setter jeg uansett stor pris på! Det varmer hjertet mitt så mye at jeg klarer å være snill mot meg selv, at jeg kan se det fine i små opplevelser. Slik er det jo ikke alltid. Kanskje det vil komme mørke perioder igjen, mest sannsynlig vil det jo det, men det trenger man ikke tenke på nå 🤗 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg går aldri med håret oppsatt. Det er på en måte mye enklere å “skjule” seg bak langt, tykt hår, uansett hvor mye extensions det måtte være som veier tungt på hodet. Jeg prøver å utfordre meg selv da, å lære at jeg kan være fin i mer enn hva jeg er vandt til. Og denne frisyren ble jo så fin, litt romantisk på en måte? 😍

Jeg har fikset neglene, og går alltid til Eger Skin Clinic. Akkurat denne fargen, altså matt rød, har jeg aldri hatt før. Nå matcher både fingre og tær. Da føler man seg så voksen og ansvarlig, haha. 

Kjolen min finner du HER. Det er første gang jeg bestiller klær fra NA-KD, og jeg sier meg fornøyd. Kjolen kom i postkassen på kun tre dager og alt passet som det skulle 👌  Størrelsene er normale. Denne er skikkelig lett på kroppen og har god stretch der hvor den strammer som mest. Et ganske safe kjøp, med andre ord. 

Ellers har jeg vandret rundt i gatene og hørt på musikk fra 60tallet kombinert med litt Selena Gomez her og der. Lekt at jeg har en musikkvideo inni hodet mitt.. Nå gjemmer solen seg snart bak naboenes hus, da skal jeg fortsette med samme aktivitet. Det er sommer i luften og jeg trenger ikke å ha på jakke om jeg må ut på kvelden. Åh, som jeg har ventet. 

Ps! Jeg og vennene mine fester på The Villa i kveld, om noen har lyst til å joine 🙂 

Jeg kunne kjenne det så tydelig i går, da jeg hadde presset bunaden på meg og iherdig forsøkt å ikke søle sminke på den hvite skjorten, men mislyktes. Jeg stønnet høyt og sa med litt for streng stemme at “jeg gidder faen ikke det her”, før jeg måtte prøve igjen. Mislyktes nok en gang. “Herregud hvorfor er jeg ikke en sånn prektig og ordentlig person som ikke søler!”
Jeg liker ikke 17.mai. Eller, jeg liker ikke hvor det er forventet at man skal være glad, omgjengelig, flink til å small-talke og by på seg selv. Jeg kjenner de gode sommerfuglene i magen når fremmede sier “gratulerer med dagen”, men vi passerer hverandre og etter få sekunder slår virkeligheten inn, den der man må.. være seg selv. Jeg har som regel holdt meg alene på denne dagen eller dratt til utlandet, men siden Fetisha har bursdag på nasjonaldagen dro jeg ut for henne. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og så gikk det jo fint. Slik det som regel gjør. Fetisha var i tillegg helt nydelig, og hadde ordnet så fint i stand for alle som kom på besøk – alle ble tatt så godt vare på. Hva er det jeg egentlig er redd for? Om jeg stiller meg selv det spørsmålet har jeg ingen klare svar, bortsett fra det vondeste å innrømme: jeg er redd for å ikke bli likt. At folk skal møte meg å tenke at jeg er kjedelig, eller at jeg ikke klarer å uttrykke meg og derfor virker bitchy, eller at jeg skal være en byrde for noen. Jeg kan stå utenfor inngangsdøren når jeg skal på besøk og øve på hvordan jeg skal hilse, fordi jeg er redd for å ikke virke glad nok. “Hei, hallo, koselig å se deg” kan jeg si, flere ganger for meg selv før jeg ringer på, og når de først åpner blir det aldri slik jeg har tenkt. Men likevel går det jo fint. Folk er som regel snille, vi er voksne nå, og jeg må innse at den tiden hvor de kuleste var de slemmeste er over. 

Så, det ble en del drinker. Alt for mange, om jeg skal være ærlig. Sprit, vin, øl og cider gikk ned på høykant men jeg tok heldigvis til vettet og dro hjem tidlig. Der stupte jeg ned i sengen og sovnet med en gang, våknet etter tre timer og så på film i sengen, før jeg sovnet igjen. Jeg våknet opp i morges og spurte kjæresten min om jeg bør ha angst for i går, om jeg gjorde noe dumt. I følge han gjorde jeg ikke det, og da kan jeg leve videre, tross alt. 

Jeg kjenner likevel at jeg trenger en dag til på å komme meg, så jeg skal faktisk sove snart igjen. I morgen har jeg satt på alarmen tidlig og har mange innlegg til dere 💋

Reklame | annonselenke nelly

07:00 Klokken ringer samme tidspunkt hver morgen. Hvisker til samboerne at han får vekke meg om en halvtime ? da skal jeg stå opp med en gang, jeg lover.

07:03 Tenker på at samboeren min er flink som klarer å stå opp når jeg er inne på rommet å sover. Det hadde aldri jeg klart.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

07:16 Jeg lager en mental liste i hodet over alt som skal gjøres denne dagen. Kjenner pusten stige og overbeviser meg selv om å ikke fokusere på dette nå. Dette kan jeg tenke på senere. Stress har vel aldri hjulpet noen. Eller?

07:28 jeg har enda ikke klart å sovne, det har jeg egentlig forstått fra første sekund ? men jeg har ikke orket å stå opp heller. Jeg har vært litt tissetrengt hele tiden, da får man ikke sove men jeg lever ALLTID i håpet om at det skal gå denne gangen.

07:30 han kommer inn for å vekke meg, og jeg er plutselig trøtt igjen. «Det er nok best at jeg får sove en time til» sier jeg. Han drar ut, og jeg stiller alarmen en time frem.

08:30 våkner jeg og forstår knapt hvem jeg er. Seriøst, har det gått en time allerede? Det føltes som tre minutter.

08:43 Jeg MÅ stå opp nå, hoppe ut fra sengen med en gang, ikke ligge igen på mobilen.. Men her ligger jeg, og scroller. På instagram, på snapchat-stories til mennesker jeg ikke kjenner og i tragiske facebook-nyheter.

09:02 jeg er fortsatt inne på instagram og har havnet på profilen til tanta til naboen til katten jeg møtte i 2003. Hvordan kom jeg inn på denne profilen?

09:16 hvorfor er jeg fortsatt inne på denne profilen, og hvorfor synes jeg det er så interessant? Wops, likte et bilde med uhell fra tre år siden. Hos en person jeg ikke kjenner. På høy tid å stå opp.

09:40 endelig sitter jeg ved kjøkkenbordet, så flink jeg er. Jeg skal begynne å skrive snart, men jeg kjenner at magen rumler. Man kan vel ikke jobbe på tom mage? Nei, det kan man ikke.

09:54 jeg skal bare se litt på friends samtidig som jeg spiser. En episode varer jo bare i 20 minutter, og jeg trenger ikke å se hele. Det er jo mest bare for å ha noe surrende i bakgrunnen når jeg spiser.

10:05 jeg er ferdig å spise, men episoden er jo snaaart over den også. Da kan jeg jo bare se hele. Så kan jeg skrive.

10:11 OK episoden er over, men Netflix har jo en sånn automatisk greie der neste episode bare starter. Dette «glemmer jeg av» og plutselig er neste episode på.

12:37 Jaja, der hadde man sett en del episoder på rappen. Wops.. Faen. Nå skal jeg sette i gang, om ikke er jeg et verdiløst menneske.

12:43 Glemmer av hva jeg skal gjøre på PCen, og leser kommentarene deres først. Så sjekker jeg andres blogger.

13:05 husker enda ikke hva jeg skulle gjøre, og ser etter klær på internett som jeg bruker lang tid på å velge ut, legge i håndlekurven men ombsetemmer meg.

Hettegenser Urban Outfitters. Skjørt HER. 

13:37 Klokkeslettet jeg alltid ser på klokken, i dag er intet unntak. Blir like forundret som jeg alltid blir, og nesten litt stolt for at jeg ikke har gått en eneste dag uten å bryte mønsteret.

13:49 Nå er jeg sulten igjen. Alle vet man ikke kan skrive noe interessant på tom mage. Det er nok lurt at jeg spiser.

13:58 En episode Friends varer jo ikke så lenge, så jeg kan se enda en episode når jeg spiser. Og så kan jeg la maten synke i magen etterpå, og SÅ kan jeg skrive.

14:28 Nå ble jeg plutselig ganske trøtt. Men jeg sov tross alt ganske lite i natt, og klokken er jo bare halv tre, så teknisk sett kan jeg hvile litt nå, men ha mer energi på kvelden for å så skrive ut i natten..

17:30 FAAAEEEEN våkner av at døren går opp til leiligheten og at jeg sov lengre enn planlagt på sofaen. DISIPLIN. Jeg trenger DISIPLIN. Føler meg som en slask når kjæresten har vært på skolen og jeg har sovnet på verdens minste sofa.

17:47 snakker med kjæresten om hans dag. Han forteller meg om ting han lærer i psykologien. Snart har en eksamen.

18:10 vi snakker fortsatt men har skiftet samtaleemne til hvilken grill vi trenger i det nye huset.

18:17 jeg tar tak i meg selv for å begynne med skrivingen. Endelig. Samtalen om grillen kicker meg i gang, for å kjøpe grill er ganske dyrt. Åpner et word-dokument. Begynner å skrive første setning.

18:23 Er i en ganske god flyt med skrivingen og har rettet på skrivefeil, fjernet et avsnitt og laget en kjapp oversikt over hva som må gjøres.

18:36 tenk at vi egentlig ikke har noe kontroll over sorte hull, de kan bare komme å svelge planeten vår når som helst. Vet regjeringen om dette? Hva slags andre hemmeligheter blir holdt skjult for oss? Dette må jeg snakke med kjæresten om.

19:12 Jeg har glemt alt jeg egentlig skal gjøre, og vi er på vei for å kjøpe godteri.

20:03 Kanskje vi skal se siste episode Westworld? Nevner det for kjæresten min som er lett med. Vi diskutrer forrige episode først, slik at vi vet hva vi har i vente.

21:16 Episoden er ferdig og må diskuteres. Er hele opplegget bare et spill laget for syke menneskers vilje til å leve evig, var det agendaen og «the hosts» bare et eksperiment for evig liv?

21:40 Jaja, nå er det så sent at jeg like gjerne kan legge meg. Jeg tar tak i livet mitt i morgen. Da er det en ny start.