Jeg har tenkt litt, og har lyst til å dele noe ganske fint med dere 🖤
Med jobb finnes det ingen grenser på hva jeg kan klare eller få til, men på privaten kan jeg ofte si «NÅ skal jeg bli skikkelig sunn og trent» eller «jeg er skikkelig opptatt av å ta vare på meg selv» eller «jeg liker ikke å drikke alkohol» og med en gang jeg har sagt det, så dabber det av og jeg ligger på sofaen med null energi og forbanner meg selv for at jeg har sagt noe som helst. Jeg forteller det jo til dere også, skriker høyt ut om at nå skal jeg bli veganer, trene hver dag, tøye, gjøre yoga, drikke smoothie og alt mulig men så går liksom luften ut av meg, og jeg står på samme sted som alltid.
MEN! Nå er det noe vesentlig som har forandret seg, kanskje fordi jeg har holdt det for meg selv og endringene fikk skje for min egen del, ikke for å vise verden hva jeg kan. Mange sier at jeg stråler om dagen, og det er ikke fordi jeg har fjernet fillers i leppene som spiller størst rolle, men fordi jeg spiser sunt, tar vare på kroppen min, trener hver dag og ikke har lyst til å være full av drittmat. Jeg kan virkelig kjenne en helt annen energi på innsiden og den vises så klart for andre også. Huden har blitt finere, jeg har masse energi, er kreativ og bobler over av livslyst. Det er så leit at jeg, som har gått til psykolog av og på i mange år blir rådet til å ta medisiner istedenfor å kanskje spise rett og ta vare på meg selv? Jeg sier ikke at det er en løsning på alt, langt ifra, men at vi ALDRI har snakket om kosthold og mosjon hos psykologen og istedenfor blir sittende å snakke om hvilke angst-dempende jeg trenger, som da gir meg bivirkninger, som gjør at jeg må ta enda flere medisiner.. Og sånn holder man på. Alle har sin unike historie og jeg har både respekt og forståelse for at enkelte trenger medisiner, men i mitt tilfelle har det kun ført til negative ting.
Jeg kan stolt meddele at jeg for første gang i HELE mitt liv har en balansert og sunn livsstil og at kroppen min, sinnet mitt og hele meg er på rett spor. Skal Vi Danse spiller inn her fordi det gir meg et spark i baken på treningen, men resten av ansvaret er opp til meg. Nå håper jeg bare ikke alt endret seg fordi jeg har sagt det høyt, haha..
Det er så nerd å si, men det aller viktigste er faktisk å ta tid å lytte til magefølelsen sin. Min magefølelse har sagt til meg i lang tid at jeg for eksempel ikke har godt av å drikke alkohol så ofte som jeg har gjort (et par ganger i uken) men jeg har liksom ikke lyttet til den. Jeg har heller ikke lyttet til at min kropp ikke har godt av å spise meieriprodukter, fordi jeg har vært så «avhengig» av ost. Listen kan fortsette i evigheter, og jeg har helt ærlig vært ganske styrt av egoet mitt. Jeg tror det å lytte til kroppen har spilt en liten rolle i de fleste avgjørelser jeg har tatt i det siste, underbevisst. Og det merker dere også, føler jeg! Jeg er mer «jordet» eller hva faen man skal si.
Jeg kunne snakket i flere timer fordi jeg blir så gira! Takk for at dere er her med meg og at dere faktisk ser meg for den jeg er. Det betyr så mye!
