angst.

Min store styrke har vært at jeg ikke tar livet så seriøst. Om ting går til helvete, om folk snakker stygt om meg, om jeg ikke kler meg rett eller sier de rette tingene alltid, så spiller det absolutt ingen rolle for meg. Jeg hopper i det, og lander ikke alltid med beina først, men jeg tar sjanser og jeg blir hverken flau over meg selv eller angrer. Frem til nå, da..

Jeg vet ikke om det er Skal Vi Danse (hvor jeg ikke er i nærheten av så flink som jeg trodde jeg skulle være haha), eller om det er en kombinasjon av alt i livet men jeg har fått en sinnsyk prestasjonsangst. Jeg vet at jeg ofte kan bli for hard mot meg selv og veldig selvkritisk, men jeg har aldri vært en perfeksjonist for jeg har stolt på meg selv. Men plutselig har det kommet en stemme i hodet mitt som sier at ingenting jeg gjør er bra nok, og jeg blir sjeldent lengre forøyd enten det gjelder bloggen, et bilde jeg poster på instagram, en tekst jeg skriver eller min egen innsats på trening. Jeg har som sagt pleid å bare kjøre på og hatt et bra selvbilde på akkurat jobb, men ikke nå. Litt som om man har fått en «styggen på ryggen» som roper til meg.

Jeg vil ikke skylde på noen andre enn meg selv for disse tankene, men presset i denne bransjen er veldig stor og blir bare større. Man sammenligner seg med andre hele tiden fordi man «må», kraven har blitt skyhøye angående hvordan en influencer skal være og hva man skal si, meningene man burde ha, og jeg ER ikke sånn. Jeg vet at jeg ikke er perfekt eller politisk korrekt selv om jeg lever dette livet, og jeg har ingen ønsker om å være som alle andre i bransjen. Men likevel tar jeg meg selv i å se på andre å tenke «oj, er det sånn man skal være? Kanskje jeg burde leve livet mitt sånn?» for å være god nok. Og så klarer jeg ikke å leve opp til den perfekte virkeligheten som sosiale medier viser hver eneste dag. Men, det er sikkert mange som føler det slik jeg gjør.. Det er bare en vond spiral.

Når jeg skal sove om kvelden får jeg høy puls og kan plutselig tenke tilbake på livet mitt å få angst over hendelser som skjedde for lenge siden, helt unødvendige små deltajer og bli så forbannet over meg selv enten på grunn av ting jeg har sagt, valg jeg har tatt eller noe jeg har gjort. Det spiller ingen rolle om det var i går eller for fem år siden, og jeg er sikkert den eneste personen i verden som husker disse tingene og likevel kan jeg ligge å være sint på meg selv. Jeg hater de dagene hvor jeg ikke liker meg selv, ikke synes jeg selv er bra eller noe jeg gjør er bra nok.

Men! Nå skal jeg legge meg å sove sammen med kjæresten min. Uansett hvor kleint det er å si “verdens beste kjæreste” så er han faktisk det, for meg. Der kan jeg lette på hjertet og han gir meg så mye god støtte. Vet helt ærlig ikke hva jeg skulle ha gjort uten min kjære Kasper ❤️ Og dere, så klart! Her får jeg alltid masse gode råd og kjeft når jeg trenger det, eventuelt. 

18 kommentarer
    1. Shit det er akkurat sånn jeg tenker på før jeg skal legge meg.. så utrolig slitsomt. Får meg alltid til å føle meg drit og ting som har skjedd for lenge siden som jeg ikke behøver å tenke på, det bare popper inn og drar meg skikkelig ned. Prøver liksom å tenke på alle fine tingene jeg har gjort og ting som jeg ser frem til, men akkurat som hode mitt ikke vil unne meg noe godt i livet. Men hallo det er jo bare mine tanker og det er jeg som må fikse det..vet bare ikke helt hvordan
      Glad i deg sophie❤️

    2. Jeg elsker at du er en sånn person som bare skriver ut alt i hodet og følelsene dine uten å legge på filter. Takk! <3 håper du føler st du får til dansinga for uansett hvordan det går så heier jeg på deg! 🙂

    3. Jeg tror det er det som er litt av å være et menneske, ikke alltid vær fryktløs. Kjenne på både godt og vondt i alle slags former. En liten styggen på ryggen tror jeg er normalt for folk flest, hvordan skal man takle det er vel det vanskeligste. Men du er jo så bevisst på det selv, man får nye tanker om hvordan en selv er. Man møter på utfordringer hele tiden som kan overasske seg selv.
      Jeg liker å lese bloggen din, det er som å ha en samtale med meg selv noen ganger. Det er nesten skremmende over hvor likt vi kan tenke og føle.

    4. Jeg vet akkurat hvordan det føles, det at man ligger å tenker over ting man gjorde for flere år siden og angrer på at man sa det og gjorde det. Jeg er ofte flau over ting jeg har gjort og sagt, men man må vel bare innse at man ikke kan endre det. Bare vit at du er kjempeflink, og at du ikke er alene❤️ Heier på deg i skal vi danse, tror det blir veldig bra! Ha troen på deg selv

    5. Akkurat dette trengte jeg nå! Jeg lå å kjørte hodet mitt over ting jeg sa i går når jeg var ganske bedugget (dritings). Fikk en følelse inni meg som sa jeg måtte klikke meg inn her. Så leser jeg akkurat det jeg trenger å høre. Det er kanskje stygt å si, men å vite at man ikke er alene om disse tankene hjelper veldig. Vi må bare gi mer faen! Vi må slutte å stole blindt på tankene våre.

    6. Stå på fine deg❤️ Syns du er tøff som fortsetter selvom du føler alt stritter i mot deg! Husk at alt du gjør er bra nok og gjør du ditt beste så kan man ikke forvente noe mer❤️

    7. Da har sophie kommet ordentlig i gang med å få sympati og gjøre seg «mindre» og «stakkars» og kobler inn dansen inni dette slik at alle naive unge fanskidsa skal stemme på henne o skal vi danse. Du Er utrolig utspekulert kynisk kvinne sophie .denne konkurransen EE ikke rettferdig når noen enkelte har andre plattform hvor de kan samle inn stemmere ved å spille en rolle… u sneaky little snake

    8. Spennende innlegg å kule bilder synes jeg skal på SKAL Vi DANSE jeg håper du har tid til å prate litt og et bilde det hadde vært helt toppers synes jeg ønsker deg alt godt å en riktig god uke sophie Elise hilsen Kristian Magnus 😀♥️

    9. Åå, akkurat sånn hadde jeg også det i en periode! Jeg har alltid hatt god selvfølelse og tro på meg selv og kimset av feilene jeg har gjort. Men så kom jeg og bare inn i en sånn periode i år der man bare går å “kjefter på seg selv” inne i hodet, og det er så slitsomt. Følte at jeg ikke fikk til noe, og da fikk jeg heller ikke til noe bra.. Heldigvis gikk det seg til over sommeren.. vet ikke helt hvordan men det kom vel til et punkt der jeg endret vanene mine og senket forventningene og da “tok” de teite tankene da de begynte å komme. Er ikke alltid så lett å være sin egen venn, men du kommer nok til å endre tankemønster etterhvert! <3

    10. HERREGUD SÅ FIN DU E UTEN SÅ STORE LEPPER. ærlig du e ein heilt aen person, fyfaen. vær så snill, kje ta mer. du stråle, du e heilt nydelig nå.

    11. Har du prøvd betablokker for å dempe angst? Er “uten” bivirkninger, gjør deg ikke avhengig og demper de fysiske plagene ved angst (senker puls)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg