Jeg la til noen lesere på snapchat i går, og jeg har hatt det så koselig i dag med å chatte frem og tilbake. Liker å bli bedre kjent med dere 🙂 Jeg tenker å gjøre sånt litt oftere, det er viktig for meg å ha et bånd med dere. Følte jeg bare måtte si det sånn aller først.
Jeg har sittet på youtube lenge nå og sett videoer av roboten “sophia”, den første roboten som har fått statsborgerskap som menneske. Ganske sjuuuukt. Hvorfor er roboter så skremmende, egentlig? Vi mennesker er vel redd for å ha skapt noe smartere enn oss, og hva det eventuelt kan bety for vår rase som til nå har vært på toppen. Ganske ironisk og egentlig veldig poetisk om vi skaper noe som ødelegger oss, siden vi tross alt ødelegger alt annet.
MEEEEN NÅÅÅ er det på tide å være litt mindre seriøs!!! Its Kardashian-time!! Jeg ser de aller nyeste episodene her. Min egen kveld byr ikke på så mye interessant, jeg har lest litt, skrevet litt, sett alt for mye på youtube, og nå venter jeg bare på at tiden skal gå slik at kjæresten kommer hjem fra jobb. Jeg kunne løyet og sagt det var greit med litt alene-tid men nope, det er det ikke haha..
I en alder av 22 år har jeg vært på flere steder i verden enn jeg kunne ha drømt om. Da jeg var yngre reiste vi ikke så mye, og i tillegg hadde jeg en del år med intens flyskrekk som satte en liten bremser på eventyrene.. Det er så jævlig når man faktisk er ekte redd for å fly, og forbereder seg på å dø hver gang liksom. Flyskrekken er nesten kurert (for det er jo helt ufarlig) og de siste par årene har jeg vært så mange fantastiske steder og skapt minner jeg aldri vil glemme 💕 Det er jeg så glad for!!
I samarbeid med EF har jeg blitt spurt om å velge ut et par reisemål jeg drømmer om å besøke, som alle er destinasjoner EF har skoler i. Håper dere finner inspirasjon, jeg personlig drømmer meg vekk her! I anledning Black Friday har EF Språkkurs den kommende uken store rabatter på sine destinasjoner! Vil du se nærmere på deres fantastiske destinasjoner, bestill et gratis pristilbud HER og se på dine muligheter. Husk at du kan reise i alt fra 2 uker og oppover og at de har oppstart hver mandag, så lenge det fortsatt er ledige plasser.
Jeg har bare vært en svipptur innom Korea (en dag, for å være presis) og jeg ble helt forelsket i landet. Folkene er så høflige, alt er så moderne og shoppingen er magisk. Som sagt fikk jeg bare oppleve en dag og skulle virkelig hatt en hel måned.. Hit må jeg få til å reise en dag!
Jeg ønsker å besøke land jeg aldri har vært i, slik at jeg kan krysse dem av på listen min.. Japan er ett av dem. I tillegg er den Japanske kulturen spennende, nettopp fordi jeg vet så lite om den. En liten del av meg synes det er skummelt å tenke på å reise så langt bort, med en helt fremmed kultur – og nettopp derfor ønsker jeg å gjøre det.
De aller fleste ville sikkert ha valgt Sydney som førstevalg i Australia, men jeg vil prøve noe litt annet.. Om du reiser til Brisbane blir det i tillegg organisert utflukter til Great Barrier Reef og Fraser Island, to steder jeg mååå besøke før jeg dør!
Lillesøsteren min bodde ett år på New Zealand for litt siden, og hun har fortalt meg så mye fantastisk om det landet, og ikke minst folkene. Det kan tydeligvis minne litt om Norge på naturen, men med deiligere temperaturer og litt mer innbydende mennesker. For meg som er glad i å fotografere, glad i dyr og glad i utflukter vil nok dette passe perfekt. Å få reise med lillesøsteren min en gang hadde jo vært drømmen, siden hun kjenner til landet fra før av. Jeg er ikke sånn voldsom fan av Ringenes Herre, men det var jo her de spilte inn filmene.. Det hadde vært fett å besøke noen locations fra filmene!
Jeg reiser til Costa Rica i februar med EF, det gledes! Frem til da får jeg bare drømme meg bort litt. 🙂 Jeg tror den reisen blir litt mer avslappende (jeg ønsker å surfe, snorkle og litt sånt), mens de over her hadde vært for eventyrets del.
Dere spør hvorfor jeg aldri viser lillesøsteren min på bloggen.. Well, i dag prøvde jeg hardt og dette ble resultatet, haha. Hun er mye høyere enn meg som dere sikkert ser, men det skal ærlig ikke så mye til.
Jeg reiser til Tromsø i dag! Det vil si, 4 timer i bil men det gjør ikke noe når jeg er med kjæresten min. “Ja slutt å mas om hvor lykkelig forelsket du er” tenker sikkert dere, haha.. I know, i know. Trøst dere med at jeg skriver bok om en forjævlig kjærlighetsshistorie, dere får takke meg da.
Vi er nok fremme i Tromsø i kveld, ønsk oss lykke til siden det er så glatt på veiene. Neida mamma, det kommer til å gå fint (jeg kan bare føle panikken hennes i det hun leser de ordene, søte bekymra mamma..) 😊
Hadde aldri trodd jeg skulle gå rundt i sånne her bukser, men.. Shit så behagelige de er! (annonselenke) Du finner dem her, genseren er gammel fra h&m.
I kveld har jeg låst meg inne. Litt for å skrive, mye for å rense hodet – altså å starte på nytt igjen. Dere spør meg hvordan jeg har taklet ting jeg har opplevd, helt ærlig: i dont. Jeg skyver det unna, og så kommer det opp igjen med jevne mellomrom. Da må jeg ta en pause, fortelle meg selv “det er lov å føle på ting”, og så starte på nytt. I dag var en slik dag. Jeg har ellers gjort mail, bok og alt det der.. Dere vet, jobben min. Dagens høydepunkt var å lese igjennom spørsmålene deres til “ukens spørsmål”. Jeg er så takknemlig for dere. Og familien min, selv om det irriterer meg veldig at mamma og pappa snakker med mat i munnen hadde vi en koselig middag hele gjengen.
Jeg vet ikke hva kvelden videre vil bringe, kanskje litt vin? Eventuelt legge seg tidlig, for første gang på en stund. I morgen reiser jeg muligens til Tromsø og blir der over helgen. Vi får sjååå.
Hei hei! Jeg har ikke så mye å si akkurat nå, jeg ville bare vise dere den fine kjolen jeg hadde på meg i går kveld. Jeg og K var ute å spiste og jeg så slik ut. Det var første gang jeg prøvde den, og er glad jeg likte den så godt da jeg ikke hadde flere alternativer med meg uansett.
Vi snakkes litt etterpå, jeg prøver å komme inn i skrivebobla. Boken blir veldig bra. Tror jeg, haha..
Dette har jeg faktisk både snakket om, og tenkt en del på. Det er uten tvil noe jeg har lyst til å gjøre når livet mitt er roligere, når jeg har et hus og tilbringer mye tid hjemme. Jeg er egentlig ganske ofte inne og sjekker hvilke fosterbarn som trenger hjem, og tenker på hva jeg eventuelt kunne ha bidratt med. Ung eller “gammel” spiller ingen større rolle, jeg tror jeg kunne ha gjort mye bra. Bare tanken rører noe i meg. Så ja, 100% det er noe jeg ønsker å gjøre i fremtiden.
Jeg savner egentlig ingen akkurat nå, haha. Det skal ganske mye til for at jeg savner noen, men det hender jeg får sånne rykk hvor jeg savner bestevennene mine, men da er det jo ikke verre enn å plukke opp telefonen. Jeg og Joakim snakker så ofte sammen at vi sikkert ikke rekker å savne hverandre. MEN, jeg savner kjæresten min nesten hele tiden når vi ikke er sammen da. Lol, jeg har blitt “en sånn jente”..
Når kommer den neste boken ut?
Etter planen skal den slippes helt inntil valentines day, siden det er en bok om kjærlighet. Det virket så fint å kunne gi noe til de som sitter alene, og kanskje ikke har noen å snakke med på den tiden av året. Jeg vet jo boken er fin og kan passe året rundt, men kanskje ekstra på en dag som det? Så kan de som sliter ha noe å kose seg med, om en kjæreste ikke vil stille opp.
Om du skulle anbefalt et sted å reise på jentetur, hvor ville det vært?
Det kommer an på hva dere ønsker, men jeg og min venninne Louise var på Ibiza i fjor sommer og det var helt magisk! Vi bodde på det fineste hotellet (Destino), ble kjent med mange (egentlig ganske irriterende) folk, dro på joggeturer, festet egentlig svært lite og spiste nydelig mat. Det anbefales! Om dere ikke har all verdens budsjett er Stockholm superfint. Jeg er der ofte på jobb, og både utelivet, restaurantene og shoppingen er hundre ganger bedre enn Norge.
Kan du vise alle tatoveringene dine, og hva de betyr?
Det kan jeg så klart gjøre! Here it goes:
En L på håndleddet, fordi mamma heter Lise. Lillesøsteren min har en J for faren vår.
Infinity and beyond, altså et sitat fra Buzz Lightyear i Toy Story. Jeg synes bare den er fin og har ingen mening bak den egentlig. Jeg elsker Disney, da.
Hello Kitty i leppa fordi jeg var besatt av hello kitty før.
Be the change, en forkortelse av et Ghandi-sitat. Altså du skal være forandringen du ønsker å se i verden, og ikke vente på andres mot.
Min første tatovering! A smooth sea never made a skilled sailor. Leste det i engelsboken på videregående og tok den kun et par dager etterpå. Handler bare om å være sterk, men nå har den ingen spesiell betydning for meg. Men fin er den!
Vinger og en diamant under brystet. Har åpenbart ingen spesiell mening, annet enn at den er fin.
Forbilde på høyre hånd, som en feiring av boken min.
Ting skjer, som jeg har med min venninne Anette Marie. Det er hennes skrift også. Den passer oss begge så fint.
Bad ass på rumpa. Ingen spesiell grunn, men en morsom og spontan greie.
Roser, diamanter og litt sånt på venstre hofte. Denne tenker jeg aldri over, og den betyr ikke noe spesielt heller.
Jeg lurer på hvordan du klarer å være så sterk, å heve deg over alle de ekle og stygge kommentarene?
Jeg har hatt en veldig trygg barndom hjemme med familien min, hvor jeg samtidig har blitt utfordret til å si meningen min – det spiller nok en stor rolle. Jeg er ganske “sterk” fordi det ikke er noe farlig å si meningen sin, og stygge kommentarer påvirker meg ikke så veldig mye (det påvirket meg derimot mye å bli mobbet i mine yngre år, og når jeg har klart å komme meg igjennom noe sånt kan ikke stygge kommentarer påvirke meg). Det er mange der ute som takler verre ting enn meg, hver eneste dag. Hverdagshelter som har alkoholmisbruk i sin nærhet, som ikke har foreldre, de som blir mobbet akkurat nå, de som sliter økonomisk men likevel kjemper på for å få endene til å møtes.. Jeg kunne holdt på i en evighet. Jeg ser så mange sterke folk over alt. Jeg har all verdens forutsetninger med trygge rammer rundt meg, da skulle det bare mangle! Så klart skal jeg stå opp for de som ikke har mulighet. Jeg skrev først “for de som ikke klarer”, men det ble feil – alle klarer, men jeg har forståelse for at ikke alle har midlene som trengs. Jeg har denne plattformen og jeg har mange rundt meg, alt går fint.
Var du politisk engasjert som ungdom?
Ja, det var jeg. Først i arbeiderpartiet men meldte meg ut en stund etter 22. juli, kanskje fordi jeg ikke lengre følte meg som en “del av samholdet”. Nå skal det sies at den situasjonen så klart var ekstremt vanskelig og ingen har en oppskrift på hvordan man håndterer terror, så klart. Men det ble mye snakk om 22. juli på møtene og jeg følte ikke jeg hadde noe å bidra med, at vi mistet fokus på det vi var der for – det politiske. Det gikk seg sikkert til etterhvert, men jeg byttet over til unge høyre fordi det var en søt gutt der (Kasper!!! Haha), og så var jeg der en stund, og sånn halvveis aktiv ved at jeg deltok på møter og sånt. Ikke noe etter at jeg sluttet på videregående da.
Bilde: nettavisen
Sett bort fra foreldrene dine, hva tror du har formet deg mest i livet, både positivt og negativt? Kjærlighetssorg, mobbing, eller andre ting du har måttet ” ta opp en kamp med”?
Akkurat da jeg leste dette spørsmålet kom denne sangen på spotifyen min. En låt jeg hørte mye på da jeg nettopp hadde flyttet til Oslo. Det er mange ting som har formet meg, men jeg kom umiddelbart til å tenke på to jenter jeg møtte da jeg flyttet til hovedstaden. Silje og Chris. De er to fantastiske damer, som i tillegg er kjærester og jeg brukte mye tid på å henge hjemme hos dem. Der lå jeg i sofaen og fikk “for første gang” rom til å være meg selv, filosofere, snakke om alt det jeg lurte på og alt jeg ikke turte å si ellers. De var noen år eldre enn meg, og satt bare i den andre sofaen og hørte på, og kom med innspill der det passet seg. Rutinen var: jeg ble med dem hjem fra jobb nesten hver dag (Silje var frisøren min), så dro vi innom Kiwi, kjøpte godteri og så satt vi der ut i natten. Jeg vokste så mye den perioden. Jeg kan ikke dra frem noe konkret, men det gjorde meg sterkere på en eller annen måte, mer tenkende, jeg klarte å “fullføre” en tanke og faktisk konkludere noe utifra det jeg tenkte. Det betydde veldig, veldig mye for meg bare.
Hvilket blogginnlegg er du mest fornøyd med?
Kanskje dette, fordi det var en sår hendelse for mange og jeg klarte å sette ord på det, på en fin måte synes jeg selv.
Hvilken årstid liker du best?
Jeg har ikke noe spesielt forhold til noen av årstidene, men når vinteren kommer får jeg en fin, nostalgisk følelse. Sommeren har også sin sjarm, så klart. Vanskelig å velge!
Hva er din favoritt musikksjanger?
Jeg liker egentlig de største klassikerne fra alle tiårene best. For eksempel The Beatles, Nirvana, Lana del Rey (fra vår tid, da), Queens of the stone age, Elvis, Madonna.. Klassikerne! Jeg har en liste med litt fin, blandet musikk jeg hører mye på.. Den finner du her.
Topp 5 listen din på bøker?
Bøker som har formet livet mitt på en eller annen måte er Erlend Loe – Muleum, Eckart Tolle – Power of Now og New Earth, Linn Ulmann – Før du sovner, og Charles Bukowski – Women. Det er mange fler da, men de kom jeg på i farten. Jeg nevner de ettersom jobben min og skrivingen min har blitt påvirket av måten de skriver på, og budskapet de formidler.
Kommer du til å jobbe mer med Joakim Lundell nå som låten er ferdig?
Det vet jeg ikke! Nå kommer musikkvideoen i helgen, og så har vi pressedag i Oslo neste uke.. Vi får se hva som kommer etterhvert. Jeg er veldig stolt av Only Human da.
Når skal du forklare hva du har gjort med rumpa, eller hvordan den har blitt større?
Dette har jeg tenkt mye på, og det kommer. 🙂 Må bare få formulert meg på rett måte.
Jeg så du skrev du ikke har hull i ørene, hvor får du tak i fine clip-on?
VINTAGE! Det er kun der man finner fine. På Robot i Oslo, for eksempel. De runde i gull jeg “alltid” bruker kommer derfra.
Hvordan tror du livet ditt hadde vært nå om du ikke hadde begynt å blogge?
Jeg har en personlighet hvor jeg alltid er avhengig av å gjøre nye ting og få input, så jeg hadde sikkert bodd et annet sted og gjort noe sykt.. Helt ærlig – og dette er nok et ganske rart svar – jeg hadde sikkert jobbet som eskorte? Haha, jeg har et par venninner som gjør det og bor i typ Dubai, og lever av å dra på dater med rike menn og få penger + gaver. Det er valgfritt om man vil ligge med dem. Da kunne jeg opplevd så mye rart jeg sikkert hadde endt opp med å skrive bok om. Jeg hadde spart pengene jeg tjente på det og investert i ett eller annet, startet min egen salong eller noe.. Helt ærlig.
Hva er din største frykt i hverdagen?
At noen jeg elsker skal dø, eller slutte å elske meg.
Ditt og Fetisha sitt vennskap minner meg om Kylie og Jordyn. Synes du det selv?
Takk! Jeg vet ikke, det er jo vanskelig å si hvordan de har det bak lukkede dører. Men jeg og Fetisha funker veldig bra blant annet fordi vi lar hverandre være, og vi forstår hverandre. Altså jeg støtter henne i sin jobb og vet når hun skal få skinne, og motsatt. I tillegg tar vi ikke livet så seriøst, haha.
Hvor kjøper du de kunstige plantene dine?
På ambiplants. Den nettsiden er fantastisk og jeg elsker alle “plantene” mine.
Når ble du og Kasper sammen? Hvor ofte ser dere hverandre? Og hvordan klarer du å balansere kjærlighet, jobb, venner og familie?
Vi ble sammen i mai! Vi ser hverandre cirka annenhver uke, men det kan gå både lengre og kortere tid. Jeg synes den balansen går fint så lenge jeg har folk rundt meg som forstår det jeg driver med.. Og så er det nok viktig å faktisk være offline når man er med folk man er glad i. Jeg er flink til å logge av, og sjekker ikke mobilen når jeg er med for eksempel Kasper.
Hvorfor viser du opp Kasper på sosiale medier når du har sagt du vil holde kjærlighetsliv utenfor bloggen?
Det er vanskelig å la være når jeg er så forelsket og det er en person jeg ønsker å være med i lang tid fremover, hehe.. Jeg viser riktignok ganske lite av livet vårt sammen da. Og jeg deler heller ikke noe veldig personlig (holdte på å si at jeg ikke skriver om at vi krangler men vi krangler jo aldri, så det hadde blitt rart). Jeg vet ikke, man endrer mening rett og slett 😀
Får du hjelp av noen til å skrive bøkene dine?
Nei, jeg skriver absolutt alt helt selv. Jeg har en redaktør som går over alt med meg, og retter på skrivefeil og så blir vi enige om setningene skal være oppbygd på en litt annen måte, eller om noen kapitler skal kuttes ut – eventuelt om det er noe jeg bør skrive mer om. Men alt er skrevet av meg, på min egen mac, og boken er lagret i mitt eget word-dokument, hehe. Jeg er alt for kontrollfreak til å kunne la noen ta over den jobben.
Hva var inspirasjonen bak låten “only human”?
Låten var allerede ferdig da jeg fikk den tilsendt og ble spurt om jeg ønsket å gjøre vokal. Jeg falt for låten, nettopp fordi vi alle kun er mennesker. Vi er verdt like mye, det er lov å gjøre feil, det er modig å tenke seg om, det er modig bare å leve egentlig. Så ja – musikkvideoen kommer til å gjenspeile dette, den blir så sterk og fin. Gleder meg masse til dere får se.
Hvordan føles det å være deg? Du har mange ulike press, flere enn oss andre ungdommer, på grunn av din fame og dine sterke meninger. Du er jo som alle andre et vanlig individ, kanskje med litt flere tanker enn andre bloggere, føle du at du fortjener alle oss som beundrer deg og er fascinert av deg?
Takk for et først og fremst fint spørsmål. Hvordan det føles å være meg er vanskelig å svare på, men jeg føler meg uten tvil veldig heldig. Jeg kan legge meg om kvelden å tenke “shit, dette er livet mitt – helt på ekte. Jeg må ikke ta dette for gitt”. Og det gjør jeg ikke heller, jeg kjemper på hver eneste dag for å levere godt innhold til dere som forhåpentligvis kan inspirere. Noen ganger når jeg gjør noe hverdagslig som f.eks pusse tennene tenker jeg “jaja, her står jeg å pusser tennene, det skulle folk ha visst”, haha om du skjønner hva jeg mener? Jeg gjør jo helt vanlige ting, dette innlegget blir skrevet fra sengen på jenterommet og utenfor kan jeg høre mamma og pappa som diskuterer hva vi skal spise til middag. Det er helt normalt liksom. Jeg blir forelsket, lei meg, glad, stressa, bekymret og irritert som alle andre, og det er jo grunnverdiene som gjør oss til mennesker: nettopp disser følelsene. Og de er helt like uansett hvem man er, eller hvor mye man har. Det husker jeg på, og jeg vet derfor at jeg ikke er verdt noe mer enn andre – så nei, jeg føler ikke at jeg fortjener så mange som beundrer meg, men på en annen side synes jeg at jeg fortjener det mer enn mange andre som dessverre har talerør de ikke bruker på noe fornuftig og tar alle pengene og oppmerksomheten for gitt.
Har du noen måte å gjennomskue folk som vil bli venn med deg av feil grunner?
Ikke egentlig, men jeg er i en ganske “kul gjeng”, haha – så når jeg møter folk via dem er jeg ikke bekymret. Det er egentlig en stund siden jeg har blitt kjent med nye folk, bortsett fra via kjæresten min da. Og jeg er ikke bekymret for at de skal ville bli kjent med meg for noen annen grunn enn at jeg er kjæresten til vennen deres liksom. Jeg tror ikke man kan gå rundt å tenke sånn, da blir man paranoid. De fleste folk er snille.
Tar du botox for å rette ut linjer i ansiktet?
Ja, det gjør jeg og jeg kommer til å ta botox frem til jeg dør, haha. Jeg tar det en gang i halvåret på et Aestetic Clinic. Jeg fikk linjer i ansiktet ganske tidlig (da jeg var 15) og huden min er finere nå enn da på alle områder, ikke på grunn av botoxen bare men litt forskjellig.
Topp 3 destinasjoner du vil dra på ferie med kjæresten din?
Vanskelig! Vi har allerede opplevd mye fint sammen; Paris, Albir, Sri Lanka og Stockholm, i tillegg til ville ferder rundt om i norges land haha.. Nå reiser vi til New york på nyttårsaften, videre til Florida og så på cruise i mellom-Amerika. Og til Bali i April.. Da har vi opplevd så mye fint at jeg ikke kommer på noe mer jeg ønsker å oppleve i første omgang, haha. Men vi må nesten dra til Paris enda en gang, for snakk om magisk reise. Da hadde jeg ikke snakket om han på bloggen enda, og hele Paris ble holdt totalt utenfor bloggen. Vi har heller ingen bilder derfra.
Hva gjør deg mest lykkelig? Ikke materialistisk sett.
Kanskje når jeg sitter ved siden av kjæresten min i bilen, han kjører, og så sitter han bare der og er så perfekt og nydelig og snill.. og min. Bare å se på han når han ikke vet at jeg ser, og gjør helt hverdagslige ting. Det er det fineste jeg vet om og gjør meg varm i hele kroppen.
Har du noen gang vært skikkelig fan-girl?
Om jeg har! Jeg var besatt av bandet Tokio Hotel som yngre, og spesielt denne sangen:
Hva er det beste valget du har tatt?
En gutt sa en gang til meg “du må velge mellom meg og bloggen”. Jeg valgte bloggen. Lett beste valget jeg har tatt, og dette var før bloggen ble kjent.
Det ryktes at det finnes en sex-tape av deg. Hva synes du om det?
Jeg vet ikke noe om en sex-tape, da jeg aldri har filmet meg selv ha sex. Dessverre ser jeg ikke bort fra at dette kan være sant, exen min var helt gal og har jo allerede tatt et bilde av meg som han har spredt over alle hauger, så hvem vet hva han kan ha funnet på (for å tjene penger eller oppmerksomhet). Om det nå hadde vært tilfellet får jeg bare ta den kampen når den kommer. Det er ikke greit, og da hadde jeg anmeldt hver eneste dag om jeg må. Tanken gjør meg kvalm, men det er en bro jeg må krysse når jeg kommer dit – som jeg håper ikke skjer.
Det var sykt mange spørsmål, så jeg tar resten om en uke!! Jeg åpner snappen min hver onsdag for å svare på spørsmål her, legg til sophizzleyo.
For noen intense skrivedager jeg har hatt. Sikkert helt forjævlig kjedelig for dere å høre om, men nå er jeg inne i den bobla igjen.. Jeg vet ikke lengre om det er mandag eller helg, jeg måtte sjekke nå – og tydeligvis er det torsdag. Jeg har i alle fall tømt mailboksen, skrevet tre kapitler i boken på en dag, fått satt planen for pressedag i Norge med only human og hatt to intervjuer over telefonen på veeeeldig kort tid. Dagen ble veldig fin da jeg fikk gitt min yngste kusine billetter til Nobels Fredspris, hun ble så glad! Og i natt sov jeg med mitt favorittmenneske, jeg er heldig selv om stresset noen ganger tar litt overhånd. Men med de rette menneskene rundt seg går alt fint, på mirakuløst vis ♥
(annonselenke) Skjørtet mitt er fra Nly Trend. Singletten er jo helt basic, men for de spesielt interesserte: Pierre Robert.
Det er veldig mye spennende som skjer om dagen. En av mine største drømmer har gått i oppfyllelse, og selv om det er tidskrevende gir deg meg masse god energi og lyst til å stå på. Jeg gleder meg til dere får se selv om mange har skjønt det allerede.. I Januar skjer alt. Da er det så mye som eksploderer på en gang at jeg ikke vet hvor jeg skal ta veien. Heldigvis har jeg en uke på cruise før den tid, da får jeg samlet meg litt..
Og dere? Takk for at dere er så snille mot meg hver gang jeg åpner meg på bloggen. Det føles fint, og da vil jeg dele mer.
I fjor var jeg på Nobels Fredspris for første gang, og helt ærlig hadde jeg sett for meg at det kom til å bli litt.. kjedelig. Rørende ja, men jeg benyttet mest anledningen til å få pynte meg skikkelig. Hvor ofte får man gå med en så nydelig kjole, liksom? Det hele endte opp med å bli min favoritt-look for hele fjoråret:
Og konserten? Jeg ble så overrassket, til det positive! Jeg tar turen igjen i år, og gleder meg til en fin kveld. Det er artister som John Legend (!!!) Zara Larsson og Alan Walker på scenen, mange “celebre” gjester (haha), og et skikkelig rørende opplegg som gjorde at jeg tok til tårene flere ganger enn jeg er villig til å innrømme.. Ah, det var så fint!! ♥ En perfekt måte å starte juletiden på, siden konserten finner sted 11. desember. Hadde jeg ikke hatt billetter fra før av ville jeg ha ønsket meg det i julegave 🎄
På snakk om, det må være årets julegavetips fra meg. Billetter får man kjøpt på ticketservice. Jeg har et par familiemedlemmer i Oslo som skal få det, i alle fall ❄️ Faktisk sendte jeg akkurat melding til tanten og kusinen min for å høre om de er ledige. Håper det!
Da jeg startet bloggen hadde jeg knapt fylt 16 år, og jeg meg så voksen allerede. Jeg hadde rukket å bli utfryst av vennegjengen, tatt trafikalt grunnkurs, begynt å røyke sigaretter i smug, ligget med flere enn jeg kunne telle på en hånd og jeg hadde vært døden nær av for mye alkohol. Jeg visste hva fremtiden skulle bringe, jeg skulle få en kjent blogg, det følte jeg bare på meg. Og jeg visste hvem jeg var allerede. Jeg festet i helgene, slo opp med kjæresten igjennom to år fordi jeg måtte “leve litt”, jeg sneik meg ut hjemmefra om natten og dro på eventyr med venninner i baksetet til en 20-åring som ikke burde ha hengt med 16-åringer.
Videregående kom og gikk, bloggingen tok helt av, og lærerne ga meg stryk i markedsføring fordi jeg ikke forsto hva det handlet om – og likevel ble jeg spurt om råd i timene, fra nettopp læreren. Jeg delte oppturer og nedturer i en dagbok på nettet som stadig ble lest av flere, og ballen rullet kjappere enn jeg selv hadde rukket å se for meg. Jeg digget det, så jævlig.
Jeg følte meg som den største kjendisen på planeten, og da jeg dro til Oslo på en helgetur her og en helgetur der, hang jeg på Oslo city kun for å kjenne på “berømmelsen”. Selv om jeg følte meg dritkul, var jeg også ganske deprimert, en kombinasjon som muligens virker umulig men slik var det. Jeg gikk til psykiater, brukte alle pengene mine på blonde extensions og solarium, jeg telte dager til jeg var 19 og kunne flykte bort fra hverdagen min og starte på nytt i hovedstaden.
Jeg dro til Oslo, fikk meg nye venner og etterhvert en kjæreste som ville ha en stor del av alt jeg hadde bygget opp. I starten var det noe jeg følte jeg trengte, men det utviklet seg til å bli et psykisk fengsel jeg brukte lang tid på å komme meg ut av. Jeg kommer aldri til å glemme da kortet mitt ble stjålet av min egen samboer, som jeg allerede forsørget fra før av. Eller den gangen jeg måtte vitne mot ham i retten på grunn av vold, men var for svak til å gå uansett. Dagen etter fikk jeg vite at jeg hadde vunnet “årets blogger” for første gang. Det var merkelig.
Jeg kom meg ut etterhvert, og satt igjen med mange erfaringer og muligens litt psykisk bagasje, som at jeg ikke helt klarte å stole på de som faktisk fortjente å bli stolt på. Jeg begravde meg i en fancy hverdag som besto av shopping, alkohol på kveldene, enda en usunn relasjon og utallige restaurantbesøk. Ansiktet mitt var ofte på TV, i aviser, på radio kunne man høre stemmen sin og jeg følte at jeg levde, kanskje for første gang i hele mitt liv. Jeg var fri, jeg hadde brutt ut – ikke bare fra Harstad, men også bort fra dem som holdt meg nede. Jeg elsket livet mitt. Og så, ble det normalt, jeg gikk lei, og der var jeg stuck ganske lenge.
Jeg er 22 år, og jeg vet jeg ikke har lært eller følt alt. Men jeg har funnet ut at alt jeg trodde jeg drømte om, ikke er den virkelige drømmen. Hverdagen med shopping, restauranter og alkohol er en tom, og ganske kjedelig hverdag, som jeg har fylt med depressive tanker og mennesker som ikke er bra for meg, kanskje for å ha noe å gjøre. Og all kjærligheten jeg har gitt, til de som ikke har fortjent det. Arr jeg brukte lang tid på å lege, å ha blitt såret av noen andre er bagasje man kan ta med seg videre, ved å ikke stole på den neste og havne i en spiral som er negativ. Jeg ser meg selv være 19 år gammel og stå med flyttelasset i en tom leilighet, på vei inn i mitt nye liv i Oslo. Så naiv, så håpefull, så lykkelig uviten om alt som lå i vente. Jeg vil gi henne en klem, men det får jeg ikke gjort.
Dere spør ofte hva jeg ville ha sagt til en yngre versjon av meg selv. Så her kommer en åpen melding til Sophie, 19 år gammel og klar for sitt nye liv.
Hei du. Jeg vet du ikke kommer til å høre på hva jeg har å si, for du tenker du har forstått alt allerede. Det er ingenting jeg kan si som vil gjøre at du endrer mening, men det er kanskje like greit, for erfaringene du vil få kommer til å være gull verdt. Du kommer til å klare deg helt fint, selv om du kommer til å være farlig nære å gi opp. Du trenger ikke akseptere behandling du innerst inne vet du ikke fortjener, og når foreldrene dine er skeptiske til noen, er det med god grunn – de har faktisk levd noen år, og de kjenner igjen mennesker og visse typer. Det kommer til å virke håpløst noen ganger, men du kommer til å ta deg igjennom utfordringer andre hadde knekt sammen av. Det vil komme mye vondt i årene som kommer, noen arr er fysiske og andre er psykiske. Men: det vil komme mye fint også. Du skal danse brisen rundt i sommernatten med mennesker du ikke har møtt enda, men mennesker som elsker deg over alt på denne jord og du elsker dem tilbake. De vennskapene vil vare i mange år, og dere skal skape mye vakkert sammen. Og husk på, magefølelsen har alltid rett. Det er ingen skam å dra hjem til mamma og pappa når du er sliten, så ikke vær så streng mot deg selv. Nord-norge har kanskje vært hardt for deg før, men nå vil det være en trygghet, du er heldig som har noe slikt å rømme til. Og selv om du vil bli brent på idioter som ikke ønsker deg det beste, så vil du finne en som virkelig elsker deg – du må bare la han, og tro på at det er sant. For det er det. Du må tørre å gi slipp på det vonde, og være klar for det nye, da vil du komme så mye lengre. Det er ikke så lenge til du er 22 år gammel, da kan vi sitte her sammen og tenke tilbake på alle de vonde årene som har vært, med viten om at alt kommer til å bli bra nå. Livet ditt kommer til å bli bra. Hilsen Sophie Elise, 22 år gammel.
Jeg lurer på hvordan brevet fra 30 år gamle Sophie Elise til 22 år gamle Sophie Elise kommer til å se ut. Jeg vil nok rive meg i håret og tenke “alt jeg trodde jeg hadde forstått da jeg var 22. Det var absolutt ingenting”.
Jeg får veldig ofte spørsmål om restauranttips i Harstad, merkelig nok. Jeg visste ikke at folk dro hit på ferie, men det er jo en del mindre tettsteder rundt her og nå har vi jo fått burger king, så folk flokker seg hitover haha.. Og så flytter vel noen hit for å studere da. Stedene jeg alltid spiser på heter De 4 roser og Bark. I kveld skal vi på førstenevnte! Det er så koselig der, og betjeningen er skikkelig hyggelige. Men jeg savner et skikkelig godt Asiatisk spisested i Harstad, det har vi faktisk ikke.. Og heller ikke god sushi, så vidt jeg vet. Jeg er jo ute og spiser nesten hver dag, og Harstad er ikke et unntak heller. Favoritten min i Oslo for tiden er Sawan.
(annonselenke) Nå blir det wine and dine! Den nyyyydelige jumpsuiten jeg har på meg er fra Nly Eve. Utsolgt, men de har masse annet fint.
