angstanfall og livet og sånt

– inneholder en annonselenke – 

En stor klem på skuldra til alle dere som i dag har opplevd å skli på isen når dere går ut hjemmefra, som har sølt kaffen over den hvite skjorta, som har mistet bussen og som brente middagen i ovnen. I dag morges fikk jeg dessuten noe som minnet litt om et angstanfall, det har ikke skjedd på veldig lenge og gjorde vondt i både kropp og sjel. Jeg stoppet opp en stund og fikk pustet ordentlig, samt fortalt meg selv at det faktisk ikke er farlig. Man blir ikke kvitt angst på en dag (eksistensiell angst som jeg har), men jeg har blitt så mye bedre. Ene halvdelen av meg blir litt skamfull og tenker “faen, du som hadde kommet så langt”, men den andre halvdelen innser er stolt over hvor bra jeg takler det nå. Anyways, dagen ellers har gått fint og jeg har hatt pressedag med det svenske teamet. Musikkvideoen til only human har blitt avspilt 550 000 ganger på to dager. Gøy!

Noen bilder Joakim Kleven var så snill å knipse. Han og Fetisha fulgte med i hele dag!

I kveld skulle jeg egentlig i et møte, men jeg har så vondt etter stramming av reguleringen i går, men møtet kunne utsettes og situasjonen er reddet. Kusinen min på 11 år skal få regulering om et par måneder og det ble nok ikke bedre av at jeg har klaget og klaget over hvor vondt det har gjort de siste dagene, haha. Hun er så søt forresten, jeg er jo hos tante og onkel et par dager og tidligere sendte kusinen min meg melding og spurte “kommer du i kveld også?” hvor jeg svarte ja, og hun bare “fint <3 <3”. Lille hjertet mitt. 

Jeg hadde på meg en gammel bukse fra Bik Bok, og genseren kommer herfra. Jakken er gammel fra Nelly, men mener å huske merket var River island.. Eller kanskje missguided. Eller VILA, haha. Det er mine favorittmerker der inne i alle fall! (annonselenke) Uansett, du får 25% rabatt på alle jakker der nå, bare klikk her

Ha en fin kveld! Jeg kommer tilbake senere med et boktips. 

det som gjør meg forbanna

Jeg er vel en av de få som ikke ble irritert over mailen fra forbrukerombudet. Det er jo ingen som har fått noen bøter uten forvarsel og nå har vi alle sjansen til å skjerpe merkingen vår av reklame. Ingen skade skjedd. MEN, noe som derimot gjør meg forbanna er alle som rapporterer inn at jeg ikke merker det som “reklame” når Dajana har sminket meg. Hva faen, for det første: hva reklamerer jeg for? Dajana tar ikke kunder, da reklamerer jeg isåfall for en tjeneste som ikke eksisterer. Hun gjør kun foredrag, bøker og kurs for bedrifter / kjeder, om hun sminker meg har jo det null sammenheng. Og hun får jo betalt..? Skal jeg skrive reklame på tjenester jeg betaler for? DET plager meg. Men her har ikke forbrukerombudet gjort noe galt, det er bare alle idiotene som rapporterer.

Hår og makeup! De beste.

Sminken min i dag var helt magisk. Det var håret også. Forteller mer om pressedagen etterpå, nå må jeg få i meg en ibux (vondt etter stramming av regulering).

 

jeg er sårbar men du er rett

Slik alt var.

Å google “slik kjenner du igjen en psykopat” ble en vane. Jeg gjorde det nesten hver kveld. Når han ikke kom hjem på flere dager og jeg sluttet å bekymre meg for at han hadde havnet på glattcelle eller kanskje til og med var død, og utroskap ikke lengre påvirket meg, da googlet jeg. Prøvde å finne noen faresignaler som var så alvorlige at jeg skulle tørre å dra. De var der, alle sammen. Men jeg ble.

Å løpe rundt i leiligheten og lete etter sitt eget bankkort, se hvordan pengene forsvant på konto og jeg visste nøyaktig hvem som stjal fra meg, det ble nesten en vane. Men likevel satt jeg og ventet, godtok unnskyldninger eller ord som “det var jo bare 1000 kr” som etterhvert kanskje ble “2000 kr” og som etterhvert ble enda mer, og jeg tenkte “jeg jobber ikke hardt hver dag for dette her.” Men jeg ble.

Å komme hjem fra en ferie og lure på hvem som hadde vært i min seng, en jente jeg ikke kjente, eller kanskje noen jeg hadde møtt på fest en gang – noen som mest sannsynlig kom til å sende meg melding på innboks senere og fortelle alt, men han kom til å benekte det selv om vi begge visste. Ikke hadde noen tatt seg bryet til å i det hele tatt forsøke å skjule spor, så jeg skiftet på sengen selv, og etter å ha konfrontert gang på gang, fått bevis gang på gang, så ble jeg uansett.

Da jeg kom til tante på den tiden sa hun “man kan se at du er sårbar. Man kan se at du er sårbar, fordi dette er noe du er redd du ikke takler. Han ser mye rundt seg, det er noe merkelig, jeg bare vet det”. 

Å sitte helt tom og apatisk i stuen og lure på hvem jeg hadde blitt. Jeg pleide jo å ha mine egne meninger, jeg pleide å være selvstendig, jeg liker hverken mennesket jeg har blitt eller mennesket jeg er sammen med. Uansett hva jeg fikk vite, uansett hva andre fortalte meg, endte det alltid opp med at jeg følte meg gal. Det var min feil at jeg ikke var verdt å bli elsket. Det var min feil at han var utro. Det var min feil at jeg måtte støtte oss begge økonomisk. Det var min feil at jeg ikke var sterk nok til å gå. Helt til jeg plutselig en dag bestemte meg, helt ut av det blå – og jeg så meg aldri tilbake. Aldri har det føltes feil, aldri har jeg tenkt at det har påvirket meg, før jeg plutselig innså at.. det har det.

Livet slik det er. 

 

Det vanskelige er ikke å slippe en annen person inn, det vanskelige er å tro på at man fortjener noen som er snill. At det faktisk er mulig. At du ikke kommer til å bli såret. Ingen varsellamper lyser, fremtiden ser lys ut, du får høre hver dag hvor bra du er og du tenker bare “.. men sånn var det jo ikke før, hva OM jeg ender opp der igjen”. Så ser man bort på det perfekte mennesket som genuint ønsker å være med deg, bli kjent med deg og ta med seg den bagasjen som finnes og gjøre at den blir enklere å bære, og etterhvert blir lagt igjen på veien ett sted. 

Så ja, det er vel der livet mitt er nå: så forbanna perfekt, og det er vanskelig å tro på at det er sant. Men det er det. Jeg er så lykkelig og jeg fortjener å være lykkelig. Til alle dere som er i forhold eller andre relasjoner som dreper dere, dag etter dag: det er mulig å få det bra, og du fortjener det. Du vet det selv, og en dag kommer du til å klare det. Tenk på det: om du er sterk nok til å finne deg i så mye dritt uten å knekke sammen er du også sterk nok til å stå opp for deg selv og gjøre det skumleste men beste av alt: bli elsket av noen fullt og helt. Det har gått over to år for min del, og jeg har ikke hatt kjærlighetssorg et eneste sekund, men det har vært vondt å føle på den der skammen. Skammen for at man ble, skammen for at man fant seg i alt, skammen for at man ikke aksepterer kjærlighet og alt hatet som til slutt ble rettet mot seg selv. 

Da jeg kom til tante nå sa hun “nå er du sårbar, men på den rette måten. Du er sårbar fordi du har åpnet deg opp for et annet menneske, han ser hele deg. Sårbar kjærlighet.

Det har jeg nå. The real shit. Tenk det. 

hvordan få lengre hår

– annonse –

Nå har jeg ikke vært hos frisøren på 6 uker, og egentlig burde jeg dratt for en stund siden fordi etterveksten er flere cm lang, håret mitt vokser 4-5 cm i måneden for tiden. Altså, sammenlignet med tidligere hvor håret mitt KNAPT vokste 1 cm i måneden er dette en stor forandring. Uansett: tanken på å dra til frisøren gjør nesten vondt fordi jeg er så redd for å få slitt hår igjen, nå som det endelig begynner å bli bra. Dette er første gang på gud vet hvor mange år jeg faktisk bruker mitt eget hår flere dager i uken, og kun det. Jeg skal prøve å gå med ettervekst litt lengre, det er jo spennende å se fremgangen! 

Syk ettervekst til meg å være!

Jeg har gått på HAIRCARE en stund nå som uten tvil har hjulpet. Det gikk rundt to måneder før jeg fikk masse nytt hår, altså babyhår jeg aldri har hatt før begynte å vokse langs pannen. Det er jo hyggelig med tykkere hår, men jeg ville ha lengre og var redd det kun ble med babyhårene. Men plutselig skjedde det bare – alle rundt meg kommenterte hvor fint håret mitt hadde blitt, hvor tykt det ble, men ikke minst etterveksten som nå kommer. Jeg så meg selv i speilet her om dagen og tenkte “shit, nå er jeg endelig glad i mitt eget hår”. En så fin følelse for meg som har ødelagt håret mitt i flere år på rad.

Både jeg og lillesøsteren min går på disse pillene, hun er nå på stadiet hvor hun får masse babyhår og hun sendte meg faktisk melding her om dagen, og lurte på om det er normalt haha. Det er det – men for meg er det en svært liten, og egentlig positiv pris å betale. HAIRCARE-tablettene bør inntas over tid for å bidra til sunn hårvekst jevnt over. Om HAIRCARE skal bidra til vekst- og hårpigmentering anbefales det at 2 tabletter inntas daglig i minst 6-12 mnd.

Luggen min, som jeg klipte kort for ett år siden har nå blitt lang også.


Produktet bør brukes over tid som dere sikkert har forstått på innlegget mitt, men det er det verdt. Det skal visstnok funke for sterkere negler også, dette har jeg ikke merket selv siden jeg har falske negler. Kan være verdt et forsøk, da! 🙂 Du kan kjøpe det HER! 

so far so much pain

Fantastiske mandag. Kødda, jeg synes mandag er forferdelig, men jeg elsker livets kontraster. Startet dagen rolig sammen med tanten min, hun lagde kaffe til meg og jeg fikk lov å være litt “barn” igjen – bli passet på, uten at hun egentlig gjør noe. Dro videre til hudpleieren, så i et møte, til tannlegen, enda et møte, og nå er det enda mer jobb som venter. Bestevenn-Joakim kommer hit nå for å hjelpe meg med litt bilder,  han er verdens beste. Vi har god tid, så først skal vi snakke sammen i ro og fred om alt som har skjedd den siste uken vi har vært fra hverandre. 🙂 

Da jeg gikk rundt for å gjøre ærend her stoppet jeg opp for å se på himmelen, det var egentlig ikke noe spesielt med den – det blå mot alt det grå bråket fra byen liksom. Jeg vet ikke hvor lenge jeg ble stående, uten musikk på ørene og ingenting annet enn naturens vidunder som underholdning. Etterhvert innså jeg at “shit, jeg har egentlig dårlig tid”, men det var så verdt det. Noen minutter hvor jeg kun eksisterte, så på himmelen, den kalde brisen traff ansiktet mitt og folk stresset rundt på alle kanter. Det er fint å leve i slike øyeblikk. Hvorfor gjør man ikke sånt oftere? Fordi man er for travel med å være zombie, muligens.

Jeg slet forresten med å skrive dette innlegget siden det gjør så vondt i tennene. Jepp, nå er reguleringen strammet igjen men gode nyheter kom likevel min vei: alt ser bra ut, og reguleringen kommer av på nyåret en gang. Jeg får vite mer i starten av Desember, men so far so much pain. Da går liksom smertene greit. 

som om jeg vet hva gluten er

Folkens i dag skal jeg ENDELIG til tannlegen! Kanskje ikke noe å juble for, tenker du? Ikke vanligvis, men dette er første gang etter operasjonen og nå får jeg  vite hvor lenge jeg må ha regulering. Jeg krysser fingrene for bare tre måneder til, selv om det kanskje er jævlig optimistisk tenkt av meg (tannlegen har sagt 6 måneder men jeg er utålmodig og strammer om så reguleringen hver uke om jeg må). Krysser fingrene! Så snart dette gitteret jeg har i munnen er borte skal jeg bleke tennene så mye at dere alle vil bli blendet i mitt nærvær. 💕 💕 💕

Jeg er i sentrum og har akkurat spist kake på “bare jazz” mens jeg venter på at tiden skal gå. Jeg bare “er den glutenfri” og servitøren bare “.. hva tror du”, haha. Og hvem prøver jeg å lure, jeg gir jo faen i gluten jeg, vet ikke engang hva det er.

Nå må jeg løøøøpe til tannlegen! Forteller hvordan det gikk senere :* 

 

ikke kontakt med meg selv, ikke kontakt med tastaturet

– annonselenke – 

God kveld, dere snillegodeflottenydelige blogglesere. Først: jeg har låst meg ute av begge leilighetene jeg eier, alt av nøkler ligger nemlig hjemme i Harstad. Fy faen for en idiot jeg er, og nå sover jeg hos tante og onkel. Ikke det verste i verden men shit, det byr jo på litt ekstra stress. Det var dagens utblåsning! Egentlig skulle jeg si: jeg vil takke for alle fine kommentarer jeg får hver eneste gang jeg åpner meg  på bloggen. Jeg er alltid åpen og ordene mine er ærlige, men en gang i blandt skriver jeg ting som er vanskelig og sårt – muligens for å lette vekten fra mine egne skuldre, kanskje jeg er egoistisk sånn sett, men dere gjør at jeg aldri angrer og tør mer. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si det høyt, men ofte tar jeg til tårene på grunn av kommentarene deres siden jeg blir så rørt.. Haha.

Usminket og klar for sengen. Spraytan gjør underverker. Kjolen min finner du her. 

Jeg har det veldig bra om dagen, og det går utover det kreative. Jeg jobber best når jeg har det vondt, kjipe dager er gull verdt for meg – da skriver jeg innlegg som treffer eller titalls av sider i boken. Jeg må liksom grave i gamle følelser nå for å i det hele tatt kunne prestere. Men det er positivt, sammenlignet med året i fjor hvor jeg holdt totalt avstand fra mine egne følelser, da hadde jeg hverken kontakt med meg selv eller tastaturet.

Egentlig ville jeg bare si takk. Jeg har alltid visst at jeg var glad i dere, men i det siste har det eksplodert litt.. ♥ 

det media ikke skriver om

Jeg vet ikke hva som i utgangspunktet startet kampanjen #metoo. Det er positivt, og har fått mange bra saker på banen – men det er nettopp det, alt fokuset i media ligger på kjendiser, offentlige personer med en viss status som går igjennom trakassering. Ja, det er forferdelig det også, men med musikkvideoen håpte jeg vi kunne vise hva som er hverdagen for ekstremt mange barn og unge, men som media aldri tar tak i, enkelt og greit fordi det ikke skaper klikk. Hver eneste dag opplever ungdommer mobbing, seksuell trakassering og drapstrusler. Hver eneste dag på skolen, et sted du ikke kan slippe unna. DET er poenget med musikkvideoen. Forøvrig glad dere liker den..!! <3

Jeg er på vei hjem til Oslo nå, og ville bare titte innom. Rett før jeg dro var vi på en restaurant i Tromsø som heter Rå Sushi, jeg elsker den! Den er faktisk bedre enn alle lignende steder jeg har vært på i Oslo. Om dere er i Tromsø anbefales det å ta turen. 🙂 Fint sted, men helt forjævlig bildelys, haha:

Vi snakkes når jeg er hjemme! 

boobs og tyngdekraft

– annonselenke – 

I morgen blir en litt kjip dag, jeg reiser tilbake hjem til Oslo, og føler meg på ingen måte klar for det. Det gjør nesten litt vondt i magen, haha. Det er så rart hvordan jeg hele livet drømte om Oslo, og jeg elsker det fortsatt – men nå gruer jeg meg til å dra hjem. I sta facetimet jeg med Joakim og da fikk jeg tårer i øynene, liksom. Meeeen etter et par dager hjemme går det fint igjen, det vet jeg.

(annonselenke) Jumpsuiten jeg har på meg finner du her. Ja, jeg vet puppene mine har begynt å “henge”, fikk til og med en melding i innboks angående det i dag. What can a girl do, tyngdekraften er en greie liksom. 

Jeg har i tillegg begynt å elske nord-norge igjen. Her er det rolig og behagelig, jeg får julestemning av temperaturen og det er ikke det konstante jaget etter “noe mer”. Selv om jeg liker alle karrieremulighetene i hovedstaden og setter pris på alle restaurantene (haha), kommer hjertet mitt alltid til å ligge nærmest nord, eller i det minste folkene her. I kveld skal jeg bare nyte den siste kvelden jeg har her, neste besøk blir et par dager før julaften.

Nå blir det kosekveld! Kasper kommer straks hjem fra jobb, jeg har vært alene hele dagen. Jeg har seriøst stirret på klokken i to timer nå, haha ♥