Fantastiske mandag. Kødda, jeg synes mandag er forferdelig, men jeg elsker livets kontraster. Startet dagen rolig sammen med tanten min, hun lagde kaffe til meg og jeg fikk lov å være litt “barn” igjen – bli passet på, uten at hun egentlig gjør noe. Dro videre til hudpleieren, så i et møte, til tannlegen, enda et møte, og nå er det enda mer jobb som venter. Bestevenn-Joakim kommer hit nå for å hjelpe meg med litt bilder, han er verdens beste. Vi har god tid, så først skal vi snakke sammen i ro og fred om alt som har skjedd den siste uken vi har vært fra hverandre. 🙂
Da jeg gikk rundt for å gjøre ærend her stoppet jeg opp for å se på himmelen, det var egentlig ikke noe spesielt med den – det blå mot alt det grå bråket fra byen liksom. Jeg vet ikke hvor lenge jeg ble stående, uten musikk på ørene og ingenting annet enn naturens vidunder som underholdning. Etterhvert innså jeg at “shit, jeg har egentlig dårlig tid”, men det var så verdt det. Noen minutter hvor jeg kun eksisterte, så på himmelen, den kalde brisen traff ansiktet mitt og folk stresset rundt på alle kanter. Det er fint å leve i slike øyeblikk. Hvorfor gjør man ikke sånt oftere? Fordi man er for travel med å være zombie, muligens.
Jeg slet forresten med å skrive dette innlegget siden det gjør så vondt i tennene. Jepp, nå er reguleringen strammet igjen men gode nyheter kom likevel min vei: alt ser bra ut, og reguleringen kommer av på nyåret en gang. Jeg får vite mer i starten av Desember, men so far so much pain. Da går liksom smertene greit.
