Akkurat nå ligger jeg i sengen, håret mitt er enda vått fra dusjen jeg tok i sta. Jeg orker ikke å føne det, jeg føler jeg ikke trenger nå som jeg har mørkt hår, av en eller annen grunn. Det henger jo ikke sammen på noen som helst slags måte, det er bare jeg som prøver å retferdiggjøre min egen latskap. “Det er bare latskap som gjør at det ikke er overmadrass her”. Stemmen din. Ekko i hodet, hvorfor kommer du inn i hodet mitt? Irriterende. “Ja, jeg vet det er derfor”  svarte jeg. “Jeg kan ligge her borte, og du kan ligge der borte, så slipper en av oss å ligge i sprekken” sa jeg videre. Da dro meg inntil deg. Jeg sa ikke noe mer.

Jeg våknet i sprekken. Du var ved siden av. 

Jeg burde snart sette meg opp og sminke meg fordi jeg skal spille pokemon GO, men trenger man i det hele tatt sminke for det? Nei. Trenger man egentlig sminke noen som helst gang? Nei. Men man gjør det jo likevel. Jeg biter meg selv i leppa, som er en ny uvane jeg har fått. Leppene mine er så tørre og jeg har sår i munnviken. “Jeg føler det er skikkelig ekkelt å kysse meg når jeg har så tørre lepper, beklager” sa jeg unnskyldende “Det er det ikke” sa du betryggende. Jeg sa ikke noe mer. 

Det er helt stille, og den eneste lyden som bryter ut i luften er fingrene mine mot tastaturet. Tankene mine løper i alle retninger og jeg lurer på hvordan i det hele tatt er mulig. Med jevne mellomrom kjenner jeg et stikk i magen. Som et dragsug som tar tak i meg, kaster meg bakover. Idiot, tenker jeg. Sophie, du er en jævla idiot.

Jeg hadde ikke lyst til å være alene etter sykehusinnleggelsen, så jeg er for tiden hos familien min på Ullern i Oslo. Vanligvis er det fullt hus her, men nå er det kun jeg og fetteren min på 19 år som bor sammen – resten av gjengen er i Marbella, og om 6 dager reiser jeg ned for å feriere litt sammen med dem. Det skal bli så deilig. Enn så lenge slapper vi av her, litt utenfor byens kjerne hvor det faktisk er stillhet. Den jævla deilige stillheten som jeg elsker, det er vel den nord-norske i meg. Silence is everything.

Slik ser forresten brynene mine ut nå, uten sminke. Og huden min uten sminke men det er en annen sak. Jeg var på brow rehab i går og fikset opp i de, og at de har gått fra å være ingen bryn da jeg barberte av hele greia som 13-åring, til å nå være slik som dette er fantastisk. Vippene er laget av lashes by kasja. Brunfargen er fra spraytanhuset. Hele meg er en reklameplakat.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Senere i dag skal jeg møte noen venner og fange pokemoner. Ja, man blir jo bitt av basillen. Så fantastisk med et spill som faktisk får folk ut av huset! Jeg tar med meg kameraet, så knipser jeg litt bilder av får pokemonferd igjennom Oslo. 🙂 

I dag kom den forferdelig triste nyheten om at vakre Thea Steen har gått bort. Ord blir – som alltid i en slik situasjon – fattige. Tusen tusen takk Thea for samtalene jeg fikk ha med deg, for at du var og er en utrolig inspirasjon og for alt du delte. Takk for alle kloke ord du kom med, og for at du var så god mot meg. For at du kjempet. Jeg håper du finner fred nå, og at du er på et sted som er deg verdig. 

Til alle jenter og kvinner som leser dette: sjekk dere for livmorhalskreft! For noen år siden fikk mamma kreft i livmoren, og når det rammer så nært våkner man på en måte litt opp.. Det kan virkelig ramme hvem som helst. Meg, deg, søsteren din, venninna di, moren din. Og det rammet Thea. #sjekkdeg kampanjen var så viktig for henne, og den skal IKKE være mindre viktig nå. Sjekk dere! Det krever så lite, og det kan redde livet ditt. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bildet har jeg hentet fra bloggen til Thea, som dere finner her.  Det er tatt av Per Ervland. 

Det er noe litt ekstra skummelt ved å spille inn en podcast sammen med noen man kjenner. Det er som å la dere sniklytte på en samtale med en venn, og når den vennen tilfeldigvis er veldig dyktig til å intervjue – da blir det personlig. 

Morten Hegseth. Hva skal man si? Sist gang vi så hverandre før podcast-innpilling gråt jeg i fanget hans på universal sin sommerfest. Gangen før der lå jeg på fanget hans og var glad, på etterfesten til Spellemann. Slikt ligger det alltid gode historier bak, så det betyr vel god podcast? Heldigvis kjenner også flotte Morten mine grenser så godt, og resultatet er en fin podcast som nå er tilgjengelig for deg som lytter. Alle som har iphone har en egen podcast-app tilgjengelig, bare søk på Harm og Hegseth der inne eller gå på topplisten, så finner dere den. Min episode er den øverste som ligger der.

Jeg hørte igjennom den selv nettopp. Likte veldig godt det vi sa om angst, og jeg håper dere også gjør det. 

Da jeg kom til Ullevåll var jeg i en ekstremt sårbar situasjon. Jeg var sliten, hadde høy feber og klarte nesten ikke formulere meg i hele setninger og datt veldig inn og ut av samtaler. Jeg hadde heldigvis min venninne Fetisha med meg der som kunne passe på, og hun merket hvor fjern jeg var. Etter en stund skulle jeg på gynekologisk undersøkelse, en mannlig lege undersøkte meg og det har jeg absolutt null problem med. Jeg har vært hos gynekolog x antall ganger og ser ikke på det som noe stressJeg hadde på dette tidspunktet 39,2 i feber, altså mindre enn jeg hadde hatt tidligere og klarte å følge med i samtaler. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Anyways, jeg var hos gynekologen og ble spurt disse standard-spørsmålene, blant annet når jeg hadde samleie sist, og jeg svarte som sant var at det hadde jeg hatt natt til dagen jeg ble lagt inn. Videre kom spørsmål på om det var en fast partner, om jeg har kjæreste, de normale spørsmålene som sagt. Undersøkelsen ble gjennomført og da gikk samtalen sånn her:

Lege: Føler du at du burde bli lagt inn?
Venninnen min: Ja, altså hun ligger jo og drømmer mens hun er våken og klarer ikke snakke, så klart burde hun bli lagt inn? 
Meg: Ja, jeg har ikke helt klart å ta så godt vare på meg selv de siste dagene, og..
Lege: Nei, men sex klarer du å ha.

Jeg ble heeeeeeeeelt satt ut og mener at en lege IKKE har noen som helst rett til å snakke til en pasient på den måten eller i det hele tatt dømme hva en pasient gjør på fritiden sin, så da fortsatte det sånn her.. 

Meg: Herregud, så spydig du er *gråter og er helt ute av meg fordi jeg er så dårlig*
Lege: *trekker på skuldrene*. 

Det fortsetter litt videre med diverse snakk, og legen er tydelig litt oppgitt over at jeg skal bli lagt inn selv om de på dette tidspunktet ikke ante hva som feilte meg, jeg var sykt dårlig og klarte ikke stå oppreist en gang..

Meg: Jeg har ingen som kan ta vare på meg, jeg bor alene, jeg er skikkelig stressa for å bli sendt bort herfra og være i sånn her form alene.
Lege: Kan ikke den eller de du ligger med passe på deg, tenkte jeg. 

…….. Jeg ble jo lagt inn omsider, og jeg vet ikke om dette er normal men jeg ble så utrolig utilpass og følte meg som et ekkelt lite dyr. Jeg klarte jo ikke si noe i fra i den situasjonen jeg var i, og jeg hadde ikke ham som lege noe mer etter dette. Jeg bare håper ikke denne personen snakker slik til flere pasienter, det gjorde situasjonen der og da helt forferdelig for meg. 

Endelig er jeg hjemme fra sykehuset etter nesten fem lange dager. Jeg har savnet å blogge, jeg har savnet å gå rundt ute, jeg har vært lei av å ha drypp i hånden og ta blodprøver hver dag.. Listen er lang, men nå er jeg nesten helt frisk og kan fortsette mitt normale liv – jeg må bare ha en rolig helg først. 🙂

Det er mange som har lurt på hva som feilet meg. Jeg hadde hatt feber i fire dager før jeg ble innlagt, noen ganger var den veldig høy, andre ganger litt lavere, men konstant feber. Jeg hadde ingen influensa-symptomer, ikke vondt i hodet eller noen ting så jeg tok det ikke så alvorlig og regnet vel med at det var.. ingenting? Men når man har drithøy feber i flere dager så er det jo så klart noe. Jeg dro til legevakten tirsdag morgen da jeg våknet med smerter i magen, og fra legevakten ble jeg kjørt til Ullevåll, og så innlagt. Det var vel en slags infeksjon/virus i bekkenet (igjen?), eller nyrene, eller blæra, de vet ikke helt faktisk. Jeg fikk medisiner for alt mulig og infeksjonen min gikk bort, så da er jo det greit. Nå går jeg på antibiotika slik at det ikke skal komme tilbake.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Helt ærlig tror jeg det var kroppen min som sa i fra etter en veldig lang periode med for mye av alt. Emosjonelt stress, profesjonelt press og så Ibiza tok vel en liten knekk på meg, og disse dagene på sykehuset var på en måte ganske deilig. Jeg lå i sengen, så på serier og filmer, leste bøker, fikk besøk og sov masse. 

Jeg har – som sagt – fått sort hår. Jeg hadde ikke noe valg, egentlig, ettersom håret mitt hadde blitt helt ødelagt med alle runder av bleking. Mørkt hår sliter mindre så jeg må bare “holde ut”, selv om jeg også kan trives med mørkere farger i håret. Det er jo fint men akkurat nå føles det veldig uvant bare. Men fargen er dritfin, da! 

Det er Mia Soleim på Giardini Hårdesign som har fikset farge og extensions, og Siri Kristine har gjort makeup. Jeg føler jeg til tross for flere timer i frisør og sminkestol ser så sløv ut, men hva annet kan man forvente fra noen som er inne på sin tredje dag med høy feber, haha.. Håper dette snart går over!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg skal forresten klippe det kort igjen om en måned, altså ha kort, sort hår. Det har jeg aldri gjort før. 🙂 Men akkurat nå ville jeg ha langt litt! 

Jeg kom akkurat fra frisøren, og her har dere det.. Jeg tar bedre bilder senere. Formen er enda helt forferdelig og jeg må ta en nap først, haha.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå skal jeg altså ha sort hår i minst ett år. Har lovet frisøren min.

Jeg merker det med en gang jeg våkner.

I dag blir en slik dag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg prøver å vri meg rundt i sengen, kanskje om jeg bare sover en time til? Om så 10 minutter? Kanskje det da endrer seg? Men jeg vet det med en gang jeg våkner.

I dag er en slik dag. 

Jeg kan ikke gjøre noe med det, og jeg kan ikke endre på det. I dag kommer jeg til å ha angst for angsten fra jeg står opp og til jeg legger meg. Hjertet kommer til å slå raskere enn før, fra sekundet jeg åpner øynene og til jeg lukker de igjen. Jeg kommer til å ta venstre hånd opp mot hjertet mitt for å sjekke om hjertet har roet seg ned. Det har det ikke. Jeg sjekker igjen. Det går enda for fort.
  Jeg kommer til å være sliten, utmattet faktisk – selv om alt jeg har gjort er å stå opp. Jeg kommer til å være distansert i samtaler. Jeg kommer til å måtte fortelle meg selv “det er ikke farlig, du får ikke hjerteinfarkt, du kommer til å overleve, det er bare psykisk”. 

I går var en slik dag. Og i dag er jeg sliten.

Hvorfor føler man på dette? Hvorfor akkurat meg? Kommer dette til å bli bedre med årene? Kommer det til å gå over? Eller, gud forby – kommer det til å bli verre? Hyppigere? Mer slitsomt? Jeg hadde jo klart meg så fint, jeg hadde ikke kjent på følelsen av angst siden Mai. Ingenting siden den gangen jeg sto på butikken og måtte løpe ut derfra, for å så kaste etter pusten midt på Torggata. Ute av egen kropp. Den gang ringte jeg en venn i panikk, ble hentet og holdt rundt av sterke armer som passet på. Det har jo gått så fint siden da. Helt til i går. 

Angst er ikke farlig, og du er ikke svak om du sliter med det. Jeg kjenner så utrolig mange kule, kreative, hardtarbeidende mennesker som har angst. Jeg skulle ønske det ikke var meg, bare. 

I går var en slik dag. I dag er jeg sliten. I morgen er en ny dag.

Jeg håper på roligere hjerterytme da. 

Bilde: her 

Jeg fortalte dere at kofferten min ble igjen på Ibiza eller i Amsterdam, hvem vet, og når fikk jeg den tilbake? NÅ!!!!!!!!

Jeg har savnet deg! 

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

KLM (flyselskapet) har vært helt umulige å få tak i, egentlig skulle den leveres i dag klokken 13 så fikk beskjed om å sitte her på frogner house å vente, men så kom den først nå nylig. Ganske sykt! Jeg og Louise har køddet om at kofferten min er skikkelig “yolo” og bare skulle ta en siste fest i Ibiza eller eventuelt i Red light district, men nå er altså min rosa følgesvenn lei av fest og kommet til Oslo for å slappe av. 

#Feberfantasier.