Akkurat nå ligger jeg i sengen, håret mitt er enda vått fra dusjen jeg tok i sta. Jeg orker ikke å føne det, jeg føler jeg ikke trenger nå som jeg har mørkt hår, av en eller annen grunn. Det henger jo ikke sammen på noen som helst slags måte, det er bare jeg som prøver å retferdiggjøre min egen latskap. “Det er bare latskap som gjør at det ikke er overmadrass her”. Stemmen din. Ekko i hodet, hvorfor kommer du inn i hodet mitt? Irriterende. “Ja, jeg vet det er derfor” svarte jeg. “Jeg kan ligge her borte, og du kan ligge der borte, så slipper en av oss å ligge i sprekken” sa jeg videre. Da dro meg inntil deg. Jeg sa ikke noe mer.
Jeg våknet i sprekken. Du var ved siden av.
Jeg burde snart sette meg opp og sminke meg fordi jeg skal spille pokemon GO, men trenger man i det hele tatt sminke for det? Nei. Trenger man egentlig sminke noen som helst gang? Nei. Men man gjør det jo likevel. Jeg biter meg selv i leppa, som er en ny uvane jeg har fått. Leppene mine er så tørre og jeg har sår i munnviken. “Jeg føler det er skikkelig ekkelt å kysse meg når jeg har så tørre lepper, beklager” sa jeg unnskyldende “Det er det ikke” sa du betryggende. Jeg sa ikke noe mer.
Det er helt stille, og den eneste lyden som bryter ut i luften er fingrene mine mot tastaturet. Tankene mine løper i alle retninger og jeg lurer på hvordan i det hele tatt er mulig. Med jevne mellomrom kjenner jeg et stikk i magen. Som et dragsug som tar tak i meg, kaster meg bakover. Idiot, tenker jeg. Sophie, du er en jævla idiot.
