I dag skal jeg farge håret. Igjen. Jeg lurer på om det er en slags fetish eller avhengighet eller hva man skal kalle det, jeg må endre hårfarge hele tiden. Rart at jeg enda har hår på hodet, helt ærlig har jeg hatt noen flekker uten hår i hodebunnen på visse tidspunkt, men de har forsvunnet nå da, hehe. Så vet dere det, da.
Dette kommer til å bli en farge og sveis jeg ikke har hatt før, nok en gang, og at det enda finnes nye ting jeg kan gjøre med det håret her etter å ha vært både mørk, lys, lilla, blå, rosa, grått, kort, langt, lite og mye er for meg ganske merkelig.
I dag møtte jeg Marcus og Martinus en liten tur, sammen med mammaen, pappaen og lillesøsteren deres. De er i Oslo for å gjøre litt jobb og det er hyggelig å stikke innom og si hei!Vi kan relatere oss til en del av de samme, og vi prater veldig fint sammen om alt og ingenting – til tross for at jeg er en god del eldre enn de, så forstår vi hverandre på en måte som ikke mange utenfor kan gjøre. Det virker kanskje rart for andre, men de er veeeeeeeldig modne for alderen.
Altså, dette er fine, smarte og jordnære gutter som jeg liker SÅ godt. Gjett hvem som skal passe på og eventuelt godkjenne alle eventuelle kjærester!? Det blir meg, det. Tatt på meg rollen som storesøster skjønner dere.
Jeg har fått høre litt av deres nye musikk, og er sikker på at deres fans kommer til å elske det. Og så gleder jeg meg til spektrum, så utrolig bra jobba av guttene!
God formiddag! Jeg fikk litt panikk i går da jeg oppdaget at pollentabelettene mine har tatt slutt. Jeg som har klart meg så bra fram til nå ettersom jeg begynte med pillene tidsnok i motsetning til i fjor.. Nå er det full sommer og øynene renner så mye at jeg ikke får inn linsene, haha. På snakk om noe annet, jeg fikk nettopp en mail fra en fyr elsker tærne mine, han har samlet en hel mappe med over 100 bilder hvor han har zoomet inn og laget collager. Altså.. Haha.. Ja vi alle har jo ulike interesser og det vel.. okei. Så, det er noe jeg kan le av på en dag som denne!
Ellers da? Hvordan har dere det? Jeg har det ganske greit. I går dro jeg og min venninne Fetisha på kino i sommerværet. Vi skulle se den mye omtalte skrekkfilmen “the green inferno”, på vei inn i salen sa han som tok imot billettene “håper dere vet hva dere går til?” og vi bare “eh.. tror det” men NEI der hadde vi faktisk ikke peiling for fy faen så ekkel den var. Måtte sitte med hendene foran øynene 90% av filmen og til slutt måtte vi faktisk bare gå ut, 10 minutter før den var ferdig. Men jeg anbefaler den, absolutt grei underholdning!
I dag har pappa bursdag. Hva tenker jeg på, når jeg tenker på pappa?
Jeg ser han komme løpende fra en joggetur med de sorte joggeklærne sine, med håret i strikk. Håret som er langt, lengre enn mitt. Han var den eneste som ikke måtte klippe håret i militæret har han fortalt. Det fikk han ha opp i strikk, håret er hans greie og det har det nok alltid vært. Jeg kan ikke se for meg pappa uten det lange håret. Jeg kan heller ikke se han for meg uten å komme hjem fra en joggetur eller være på vei til en. Uten at han tar telefonen og forteller “jeg er ute og sykler, jeg ringer deg senere”. Det er pappa.
Jeg kan se han sitte i stua med den røde gitaren sin og spille. Jeg kan høre meg selv si “spill denne da, spill denne!” og så kan han det med en gang uten å øve først. Miley Cyrus sang vi begge til i bilen. “Jeg prøver å telle om hun virkelig ramser opp 7 things i denne sangen, 7 things” sa pappa. Vi telte, begge to. Miley sa 7 things, og jeg og pappa nynnet med.
En ting jeg husker spesielt godt må være da jeg fant noen bilder av han og mamma på loftet. De var unge, mamma var nok på min alder. De var på fest. Slike bilder som man har fremkalt og gjemt bort slik at jeg ikke skulle finne de. Jeg vet jo at de har vært unge en gang, de også. Men de vil vel kanskje ikke at jeg skal vite. Jeg fant en bunke med bilder fra fest, ungdom og fanteri – min mamma og min pappa. Jeg elsket det, og tok bildene. Litt senere innrømte jeg dette for pappa, og han måtte på rommet mitt for å lete. Han hadde skadet ryggen og krykket seg framover, og jeg lo. Han fant de ikke, jeg har de bildene enda. Jeg skal ha de til jeg dør.
Jeg husker en gang jeg hadde fest hjemme. 30 personer, jeg var 14 år. Knuste ting og spy over alt, flasker med heimbrent lå sølt utover gangen. Pappa kom hjem, bilen kom kjørende i en helvetes fart opp mot huset, han lukket døra så hardt at man kunne høre smellet helt inn på rommet mitt. Jeg tenkte “nå er livet mitt over”. Jeg gjemte meg i skapet til lillesøstra mi, ba til gud om at de skulle tro jeg hadde rømt og når de da til slutt fant meg i skapet ville de bli så letta at de ikke ble sinte. Jeg kunne høre pappa fra etasjen under “get the fuck out” sa han til alle vennene mine. Det ble senere et sitat som hang etter meg i flere år “get the fuck out” ble skrevet over hele facebook og pappa ble kjendis. Jeg kom ut av skapet av meg selv, og pappa var sint. Men han ryddet likevel opp festen etter meg, ga meg hussarest som egentlig bare betydde at jeg måtte være hjemme en dag og så var livet som normalt. Dagen etter lo han litt av det ved middagsbordet. Han visste vel at jeg kom til å bli okei.
Jeg husker da jeg hadde en kjæreste som ikke var så snill mot meg. Jeg fortalte alt til pappa, at kjæresten min satt meg på pause, overså meg og gjorde meg psykisk dårlig. Pappa forsto. Pappa satt seg i bilen, kjørte til kjæresten min og sa i fra. Kjæresten min hadde røyket weed, pappa så det – og han sa ifra, men på en kul måte. Ikke på en sånn uforstående, voksen-utenfra-perspektiv-måte. Han var bare kul. Og han fiksa opp alt. Da jeg senere spurte pappa om jeg burde fjerne forholdet med gutten, sa pappa “det føles nok bedre for deg, men du lærer selv”. Jeg lærte selv, og pappa hadde alltid rett.
Dette er utdrag av historien om verdens beste pappa og verdens fineste barndom. Pappa jeg elsker deg, gratulerer med dagen din <3
Dette trodde jeg aldri kom til å skje. Alle de dagene hvor jeg følte jeg måtte gjemme meg bak lag på lag med sminke, all usikkerheten jeg har følt på. Nå er jeg usminket på coveret av DET NYE, og ikke bare det – jeg er gjesteredaktør også. Og jeg er så stolt! Det er et så enormt stort steg for meg, og denne utgaven er spesielt tilegnet for dere. Dere jenter der ute, som har følt det samme som meg. Sminke er fint, men det skal ikke være “make it or break it” på hvordan du føler deg.
Ellers har jeg intervjuet noen venninner og kvinner jeg ser opp til, laget en sak om sminke som er palmeoljefri, og en reiseguide til Harstad. Det er intervju på meg med 4 sider, jeg har skrevet leder og jeg har godkjent hele utgaven.
I natt fikk jeg en veldig trist beskjed. Fine Harald, som har lært meg så mye, finnes ikke blant oss lengre. Den gangen jeg fortalte dere at jeg dro til en mann midt på natta som hjalp meg igjennom den jævligste krisa i hele mitt liv, det var han. Han var den personen jeg sendte melding til om ting var vanskelig, om jeg trengte råd, hjelp, trøst, en dytt i riktig retning.. Og han var så utrolig viktig for mange rundt meg. Han var (og kommer enda til å være) en person jeg snakket mye om, for han fascinerte meg sånn. Han så meg, på en annen måte enn de fleste andre gjør.
Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn – om det finnes noen som er ment for en annen verden, så var det virkelig han. Han var så annerledes, på en fantastisk fin måte. For et vakkert menneske han var.
Vi reiser hjem fra Barcelona nå. Jeg tror jeg er i sjokk egentlig.
Det er fucked up å tenke på, men fra jeg fikk kjent blogg som 16-åring, har jeg gruet meg til sommeren på grunn av alle kommentarene som kommer om kroppen min. Oj, har jeg et strekkmerke? Lagt litt på meg? Gått ned i vekt? Ikke fin nok kropp? Og slik har det vært da, i flere år. Dette er det første året hvor jeg ikke tenker slik, hvor sykt er ikke det?
Jeg trener, jeg spiser den maten jeg ønsker å spise og jeg slapper av. Drikker litt for mye alkohol, kroppen min rister litt når jeg går, jeg er ikke 100% stram og jeg veier meg nå enn jeg har gjort noen sinne. Jeg er sterk, jeg har grei kondis, jeg er meg og vet dere hva?
Jeg kunne gått opp 20 kg og uansett vært glad. Jeg kunne gått opp 30. Vet dere hvorfor?
Fordi jeg er lykkelig. Jeg har fine mennesker rundt meg og jeg føler meg.. elsket. Jeg føler meg fin. Jeg er takknemlig og glad for at kroppen min fungerer. For at jeg klarer meg selv, for at jeg kan gå fra A til B uten hjelp og at jeg går hver eneste dag uten store smerter. For at jeg er fysisk i fin form.
SÅ FUCK DET DA, at rumpa mi er stor eller at magen min ikke er pinne-flat eller at jeg går i bikini når jeg tross alt er på ferie. For jeg er frisk, jeg fungerer og slik det ser ut nå, så kan jeg leve til jeg blir 80. Og for det er jeg jævlig glad. Om du føler deg dritt, prøv å tenk på hvilket fantastisk maskineri kroppen din er. Den er helt utrolig! Eller så kan du drikke to flasker cava om dagen slik som jeg gjør, få eksistensiell angst, falle for noen og bare… drite i alt som har med kropp og alt det hysteriet å gjøre. Det er sånn jeg kjører. DET ER IKKE SÅ VIKTIG!
Jeg har lagt til meg noen dyre vaner når det kommer til utseendet mitt. Vi snakker avhengighet av extensions, løsvipper, negler og selvbruning, og ALT skal være den beste kvaliteten som er mulig. Det er vel en av de fine, men også kjipe tingene ved å være blogger, man kan peke på det man vil ha og få det fra øverste hylle. Så at jeg skulle stå med en prisvennlig selvbruning hjemme og smøre på med hansker og hele kjøret, DET hadde jeg ikke trodd. Hvorfor skal man gidde det, når man kan dra på salong og få en sykt bra selvbruning? Vel, fordi den jeg bruker hjemme nå, er tusen ganger bedre enn noe jeg har testet på salong. Jeg lover!
Vita Liberata sin selvbruning er helt sinnsykt bra. Den gir en naturlig fin farge som blir gradvis brunere, man trenger kun å påføre den to ganger i uken for å opprettholde en fin farge, og den flekker ikke. Jeg trodde jeg måtte bruke spray eller få proff hjelp for et fint resultat, men slik er det ikke. 🙂 Man bare tar litt mousse på hansken som følger med, og smører det ut. Man kan med en gang se hvor fargen treffer, og dermed påføre et fint og naturlig resultat. Dere kjøper den her!
Tanning Mitt er en påføringshanske som er et must for jevn farge som i tillegg holder hender fri for misfarging. Den kan vaskes i lunkent vann etter bruk og brukes på nytt.
Ellers, kan det være lurt å bruke denne lotionen, som er en gradvis selvbruner innimellom.
I tillegg til dette bruker jeg et solpudder fra samme merke. I loveit! Trystal Mineral Sunkissed er et mineral solpudder som gir en nydelig glød i ansiktet. Finnes også i dark. Her får du i tillegg med en kabukibørste.
Rabatt:
Akkurat nå er det 20% rabatt på alle disse produktene:
Fabulous gradual lotion, pHenomenal Mousse Medium og Dark, Tanning Mitt (påføringshansken), Trystal Mineral Sunkissed + dark. TILBUDET varer til og med tirsdag!
I kveld er vår siste natt her i Barcelona. Gjett hva vi skal gjøre? Ikke så mye, faktisk! Vi skal spise tapas, kanskje ta en liten tur på pool-party, gå litt rundt og så hjem for å SOVE. Man har jo lært seg fra alle ferier man har vært på, å fly hjem bakfull er IKKE gøy, haha. Så det blir en relativt rolig kveld, ikke sånn super-rolig men mer chill enn hva vi har holdt på med tidligere denne reisen. Altså, jeg har så mange bilder og videoer på telefonen min som er så syke at jeg ikke helt vet hvor jeg skal ta veien? Men det er sånt man lager minner av, og jeg er så glad for alt vi har fått oppleve.
Nå skal jeg kle på meg, vi har brukt dagen på stranden med våre surfevenner. Og, så må vi finne et fint sted å spise på også. Her om dagen spiste vi ganske dårlig mat og når servitøren spør oss om vi er fornøyde så nikker man og smiler. Faen at man ikke tør å si ifra!? Jeg er så jævlig feig når det kommer til sånt. Jeg vil jo ikke såre noen, haha.
Hei dere! Alt fint? Hører det er sykt bra vær i Oslo, og nå har vi faktisk ikke sånn sjukt bra vær her.. Det gjør ingenting da, vi har fått oss noen surfekompiser som vi har hengt med et par dager, og vi skal møte dem snart igjen nå. Jeg synes det er litt irriterende å surfe når det er skikkelig mye sol, man ser jo ingenting. Vi må passe på før det blir mørkt ute, da er det så komplisert som vi fikk erfare i går. Jeg har latt kameraet ligge hver gang vi har gått ned på stranden, jeg tør liksom ikke la veska ligge igjen ved vannkanten når jeg selv er ute i bølgene. Men, jeg skal se hva jeg får til idag! Enn så lenge er vi på rommet og prøver å samle litt krefter, denne ferien tar på – men, vi har en avtale med vennene våre om litt, det må vi rekke!
Nå drikker vi rødvin og har akkurat spist pasta, og så – to the beach!
