celebrities who fucked up their lives



 

Da jeg kom på kontoret i dag fikk jeg en gave fra makeupmalin /” venninna di” & co.  Hun er så god, altså. Tilbydde seg å komme til meg med en kopp te, en disneyfilm på skjermen og masse godt snakk når ting var vanskelige i går. Altså, slike folk da.. De er jo utrolige. Og så denne boken! Jeg har fine folk i livet mitt men ikke minst så utrolig mange som ønsker meg godt. Det tar jeg over money and fame, hvilken som helst dag i uken. 🙂
 

gir så faen

Okei, inn i helvete for et vær det er akkurat nå. Jeg gleder meg sånn til norsk sommer at det ikke finnes ord engang, men oh my gosh.. Det her kommer vi jo ingen vei med!!!!! 11 grader, overskyet og regn. Men jeg driter i det og har på meg en liten askepottkjole på kontoret likevel, så kan vi jo late som. Jeg hadde en helt lik kjole for flere år siden, og da fikk jeg masse mailer av lesere som ville kjøpe den av meg. Jeg kommer til å beholde disse kjolene til jeg er for gammel for kort-kort, hehe. Outfitbilder kommer senere! 

Meg og verdens mest uorganiserte pult, hehe.


 

spadag



 

Sånn her ser det ut når jeg og min beste venn slapper av på spa. Selv om det har vært en lang dag med mye stress for oss begge klarte vi å koble helt av og slippe alt annet som finnes utenfor. Å ha et par timer med en så fin person som Joakim er jo helt fantastisk. Jeg er bortskjemt med så fine mennsker i livet mitt. 🙂

Badedrakten min er fra Zara, forresten. 

livet og døden

Nå skal jeg være helt ærlig med dere, og det gjør vondt. Jeg har en ganske tung periode nå med mye angst. Jeg er redd for folk, redd for rare ting som at taket skal falle ned når jeg er i et bygg, redd for at det skal begynne å brenne.. Sånne ting. Og jeg har aldri vært redd før. Generelt er jeg en ganske uredd person, men de siste dagene har vært litt tunge spesielt fordi jeg ikke kjenner igjen denne versjonen av meg selv. Jeg er jo ikke sånn. I familien min er det mye angst her og der, jeg har alltid syntes at det er rart – rart at jeg ikke har hatt det, rart at andre kan ha det, en merkelig greie som jeg har tenkt er litt.. svakt? Litt teit? Og så er man der sjæl. 

Men takk gode gud for fine mennesker i livet.

I natt sendte jeg melding til Tinashe og bare “jeg trenger deg”. Hun er en slik en, som bare er der i alle mulige situasjoner for meg – glede, sorg, snakke, stille. Jeg fikk komme, sitte i sofa, spise potetgull og få slappet av. Bli fortalt at det ikke er farlig. Ting går fint. Jeg trenger ikke stresse over noe så rart som død og liv. Det er så rart å være redd for noe så merkelig som eksistens? Haha. Jeg får liksom høy puls av å tenke på at jeg lever, på en negativ måte. Ting som vennskap, jobb, kjærlighet etc stresser jeg ikke over. Jeg stresser over å være i live, og det er merkelig. Og så vil jeg jo ikke dø heller. 

Og i dag på reklamefilmsettet. Jeg merket at et slags.. anfall begynte å komme, jeg prøvde å distrahere meg selv med å se på en serie, men det funka ikke. Så, min fine, nydelige makeupartist Stephan tok meg ut av lokalet helt diskret, han merket det på meg. Inn på bakrommet, puste. Snakke. Få en klem. Gråte. Tilbake på jobb, ha det gøy. Livet. 

Så kom Joakim. Tok meg med på shopping og på spa, som han betalte for. For han vet når jeg trenger det. Og nå føles alt så jævlig, jævlig mye bedre. <3 Så, jeg og min fine venn er på spa nå. Bader og koser oss. Så fint det er å leve også. 


 

reklamefilminnspilling og hjemlengsel

Hei bloggen! ♥

Mamma og pappa skryter over sååå fint vær i Harstad, jeg har hjemlengsel. Ikke pga været, da. Jeg savner mamma, pappa, alle dyrene og roen man får der! Jeg må ta meg en tur snart. Uansett, jeg er på reklamefilm-innspilling hele dagen, men takk gode gud så kommer Joakim for å holde meg med selskap! Nå har jeg hårruller på gang (som jeg presterte å kalle vårruller, noen har sovet mindre enn nødvendig..), og snart er det min tur til å filme. Alt er hemmelig – som vanlig – men jeg skal fortelle dere så fort det er ute. Elsker å drive med reklame jeg, og elsker å være på set!

kameraet har oppført seg veldig rart i dag. Tro det eller ei, dette er beste bildet av meg, og jeg prøver å stille inn. Det er ikke mørkt her engang.. 


 

svar på den dj-kritikken

Etter å ha skrevet på bloggen at jeg skal begynne å ha litt spillejobber nå og da, altså som dj, så ble det en del reaksjoner fra folk i miljøet. Og det forstår jeg så godt! Å være dj er utrolig krevende og jeg aner ikke halvparten engang, i tillegg til at jeg har en urettferdig fordel som får booket jobber fordi jeg er et kjent fjes og drar folk til klubber. Jeg forstår så godt at de som er DJ er stolte over yrket sitt, for det blir kanskje sett litt ned på, det er i starten dårlig betalt OG så kommer det sånne som meg, som er å-kjendis og kan ta mer penger og får jobber enklere. Kanskje en teit sammenligning, men jeg har følt på det samme med blogg. Det er allerede sett litt ned på og ikke som en “ekte jobb” så kommer paradise-folkene og skriver noe dritt og så får de mange lesere og de samme mulighetene. Da blir jo jeg også sint. 

Jeg skal ikke forsvare meg, fordi jeg forstår greia jævlig godt som sagt. MEN – det er noe jeg tar seriøst, jeg er superivrig på å lære meg og jeg har siden Januar vært i “opplæring” hos en DJ som er veldig flink. Jeg har lært meg det grunnleggende men jeg vil lære ALT, jeg elsker å spille og jeg leter etter ny musikk hele tiden. Jeg tenker på det hver gang jeg er ute, hvordan han eller hun som spiller gjør det, hva de kunne gjort annerledes, hva jeg ville ha gjort, hva jeg vil lære meg å gjøre.. Man blir helt nørd på det når man først har startet, haha. ​Nå skal det sies at jeg ikke kommer til å være DJ hele tiden og jeg føler ikke at jeg “tar jobbene fra folk”, som noen mente. Jeg skal jo bare spille nå og da. Sjangeren jeg kommer til å spille mest er hip hop, litt gamle hits legger jeg meg opp til å spille mest av, men så klart innslag av annet også. Jeg tror jeg kommer til å se an stedet jeg skal spille på, jeg har en del deep house også. Men jeg kan bare si med en gang at det ikke kommer til å bli David Guetta og den flokken der, i tilfelle noen håpte på det. 


 

Jeg kom på det nå, fordi jeg sitter og hører igjennom mixtaper og album for å laste ned musikk. Det skulle egentlig være noe jeg driver med hver søndag, altså sette meg ned og laste ned og finne nye greier, men så blir det egentlig nesten hver dag.. Klarer ikke å la være. Per nå bruker jeg minnepenn men jeg skal kjøpe serato, som er det jeg har øvd med. Da kan jeg jo spille hjemme også, og ikke bare når jeg er med folk som har det eller når jeg får lånt et sted å øve på (som jeg heldigvis får når jeg vil egentlig, men det hadde vært digg å gjøre det hjemme).

Vel vel, jeg skal fortsette med det her en liten stund jeg! I morgen skal jeg spille inn en reklame klokken 09. 

 

stikkord og livet

Konsert. Prosecco i snøen, 150 selfies og dansing på bordet.

“Vi er på Hafjell, sant?” – “Nei, Sophie. Vi er i Hemsedal”. 

Ned en bakke. Ned en bakke til. Miste mobilen. Få den tilbake. Falle ned en bakke, med en venninne ramlende over meg.

Afterski. Musikk, drinker og en burger UTEN burger inni. Dansing med burgerbrødet i den ene hånden og drinken i den andre.

Maxitaxi med alt for mange personer i overlast. Folk sto i taxien. 

Champagneria. Fikk ikke bord. Sto på gulvet i noen timer og drakk. 

Ned en bakke igjen. Vasse over en elv. Opp en bakke til, inn i en campingvogn. Øl, og en veldig sterk drink. Rakk å sovne litt på verandaen.

Ned en bakke igjen. Over elva igjen. Opp en bakke igjen. Nattemat. Pommes frites. Få tak i taxi. Det gikk, utrolig nok. “Kan man bestille taxi i Hemsedal?” 

Inn på hotellet. Skifte klær. Sitte i baren. 

Ned på rommet igjen. Drikke litt. Snakke mye. Være sammen.

“Nå må vel klokken være sånn 04:30, minst!” – “Nei, Sophie. Den er 23:45”. 

Bra helg, da.