I natt fikk jeg en veldig trist beskjed. Fine Harald, som har lært meg så mye, finnes ikke blant oss lengre. Den gangen jeg fortalte dere at jeg dro til en mann midt på natta som hjalp meg igjennom den jævligste krisa i hele mitt liv, det var han. Han var den personen jeg sendte melding til om ting var vanskelig, om jeg trengte råd, hjelp, trøst, en dytt i riktig retning.. Og han var så utrolig viktig for mange rundt meg. Han var (og kommer enda til å være) en person jeg snakket mye om, for han fascinerte meg sånn. Han så meg, på en annen måte enn de fleste andre gjør.
Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn – om det finnes noen som er ment for en annen verden, så var det virkelig han. Han var så annerledes, på en fantastisk fin måte. For et vakkert menneske han var.
Vi reiser hjem fra Barcelona nå. Jeg tror jeg er i sjokk egentlig.
