Her bor jeg! Eller, ikke helt – men det ser i det minste slik ut om man skal dømme etter kontorpulten min. Jeg har virkelig alt her, vi snakker en kartong med vin, sikkert 20 ulike bøker, sminke, tørshampo, saks, kamera, skifteklær, skiftesko.. ALT! Men det er vel kanskje ikke så rart, i går var jeg jo tross alt her i 12 timer, og slik blir det nok flere kvelder framover. Tusen takk til Anne Brith som kom innom med macroner iallfall! Det gjør at man klarer å jobbe litt bedre, vi har samme management og det er flaks for meg, ettersom hun ofte stikker innom med kaker 🙂
Jeg har fått en to-do liste av manageren min som jeg må jobbe meg igjennom de nærmeste timene, så jeg får komme i gang! Jeg savner Sondre og Emil som jeg sitter ved siden av på kontoret, de er ute på opptak og jeg kjeder meg. Men jeg er jo ikke her for å ha det gøy tross alt, hehe.
Jeg sitter i sofaen med God morgen Norge på skjermen, spiser frokost og betaler litt regninger. Jeg skal snart kle på meg og komme meg ut døren – først på et møte med nettavisen, så skal jeg fikse neglene hos Kate og etter det henger jeg på kontoret hele dagen. Jeg er så utrolig trøtt i dag (jeg vet ikke om man kan hate morgener like mye som jeg gjør?) men det er bare å kaste i seg noe med sukker og så våkner jeg nok litt.
Noe mer hyggelig er at min fine venninne kommer til helgen, Anne-Sofie. Jeg har ikke sett henne siden jul, så nå er det virkelig på tide!! Det er jo tre måneder siden vi så hverandre nå, så jeg savner meg ihjel. KOM FORT KJÆRE!
Her kommer et bilde av dagens antrekk! Jeg har på meg en av mine nye favorittbukser i dag, WR.UP® SHAPING JEANS – BLACK fra weightless. Dere vet jo hvor vanskelig det kan være med bukser, å finne noe man passer og noe som får fram det beste av kroppen.. Så når man først finner et merke man liker så låser man seg veldig til det! Slik er mitt forhold til weightless 🙂 I tillegg til at buksene er utrolig digge å ha på seg, så passer de til alle. De blir jo kalt “rumpebuksene”, og ikke uten grunn. Bare se, liksom!
Med rabattkoden SOPHIEELISE25 får du 25% på bukser på weightless fram til 10. april. Den muligheten burde dere benytte dere av! <3 Dere kan sjekke hele utvalget her.
Om dere er på lik alder som meg husker dere kanskje noen av disse godbitene fra ungdomsskolen? Her har dere mine favoritter på internett i mine yngre dager!
Msn var et program hvor man kunne chatte med venner. Her kunne man også laste ned “kule” tegn, sende nudge, snakke på webkamera osv. Her hadde man et “hovednick” og et “lillenick” som vi kalte det, hvor man for eksempel skrev “caroline er best <3 skal sove over der i natt elsker deg <3 ” og slike ting. I tillegg til dette blokkerte jeg folk av og på hundre ganger om jeg var forelska i dem, slik at de skulle se at jeg var tilgjengelig.
Habbo
Jeg vil ikke tenke på hvor mye penger jeg har brukt på dette spillet.. Jeg satt inne en hel sommer og bare bygde opp kredibilitet på habbo hotel liksom. Man kunne kjøpe et kort på narvesen som gjorde at du fikk mer habbo-penger, slik at du kunne kjøpe deg møbler. Og for hva da? Morsomt var det iallfall, og jeg fikk endel venner der som jeg hadde i flere år etterpå. Er ganske sikker på at min første “seksuelle” opplevelse var på habbo da min figur lå og klinte i senga med en annen figur.
Jippii.
Nei, glem det med første seksuelle opplevelse på habbo, det må ha vært på jippii! Her kunne man spille for eksempel tegnespillet eller krigsskip som var mine favoritter, samtidig som man chattet med andre. Det var SÅ gøy! Jeg elsket tegnespillet. Så kom man på tomandshånd med andre og spilte på lag for å gjette hva man tegnet osv, og ble også kjent med andre på denne måten. Så skrev man “asl?” til hverandre som betyr age, sex, location (som jeg trodde betydde age, sex, legning? haha), og så var man i gang. Når jeg skrev “skjer?” til folk så husker jeg at en gutt svarte “puler hold kjeft” hahahaha. Jaja..
Piczo
Jeg var dronningen av piczo, og det er så trist at man ikke kan finne disse nettsidene lengre! Det var nesten som en blogg / egen hjemmeside, man hadde en gjestebok, skrev om vennene sine, hadde diverse kategorier og slikt. Her “catfishet” jeg også noen for første gang, altså latet som om jeg var en annen på internett. Jeg fant en jente på piczo, laget en ny piczo til henne, latet som om hun var tremenningen min slik at hun fikk troverdighet, og så begynte jeg å skrive til masse gutter i Harstad som jeg kjente og så hva de sa.. Livet som liten og upopulær 🙁
Nettby
Om jeg ikke tar helt feil så er det via nettby at blant annet voe, annais og julia nyland fikk kjente blogger – her kunne man nemlig lage profiler og få seg nettby +, og om man hadde det hadde man en sjans til å komme på toppen av nettby slik at mange så profilen din. om man var pen eller skilte seg ut fikk man enda fler besøkende og ble “kjent” på nettby! Det kostet vel 15 kr i uka å ha nettby +, og jeg brukte å få menn til å kjøpe meg det, herregud.. Man kunne også se en statistikk over besøkende på profilen, skrive i gjestebok, skrive om vennene sine, osv. Jeg savner nettby..
Limewire
Tidene før spotify.. Her lastet man altså ned musikk og hver eneste gang var det et sjansespill for å ikke få virus eller masse porno på pcen. Jepp, første (og siste) gang jeg så et heftig gangbang med folk på 60+ var en gang jeg skulle laste ned en sang fra t.a.t.u og det var hva som dukket opp på fullt volum og full skjerm. Jeg hadde også så treigt nett at jeg ofte måtte vente i 30 minutter på en låt, om ikke mer, men det var jo raskere enn å gå i butikken for å kjøpe!
Powerbabe
Dette er jo egentlig et helt forferdelig spill, som går ut på at man skal bitche så mye som mulig mot andre jenter og fryse en og en ut av spillet helt til to jenter til slutt står igjen med seieren (om jeg husker rett). Jeg var så utrolig god på dette spillet, tragisk nok. Man kunne også bruke penger på å få det fineste håret, klærne og tilbehøret i spillet, noe jeg gjorde et par ganger helt til jeg ble oppdaget og fikk kjeft. Sånn var altså det..
Blogg..
Mitt aller første bloggdesign ble faktisk laget av Sondre, som jeg nå sitter ved siden av på kontoret hver eneste dag. Altså, er det kødd!? Haha, noe så utrolig stygt. Jeg forstår ikke helt hvordan vi har tenkt med de små tingene som bare er puttet inn i headeren der, lovehearts og et eifeltårn liksom? Jaja.. Slik startet altså dette eventyret som har ledet meg dit jeg er i dag. Så uansett hvor stygg blogg du har, kan den altså bli kjent. Bare sånn at dere vet 🙂 Og husk også på at jeg hadde mer action i kjærlighetslivet mitt da enn nå.. Shit.
Jeg tar sjeldent solarium, men de gangene jeg gjør det så hater jeg virkelig livet. Ikke fordi det er så voldsomt ubehagelig å ligge i en liten blikkboks som lyser fra alle kanter, ikke fordi jeg har problemer med å lukke øynene og mest sannsynlig vil ende opp med grå stær etterhvert og ikke fordi brun og blid seriøst må få seg en ny dj – om jeg hører “man in the mirror” en eneste gang til i løpet av en falsk tur til varmere strøk, kommer det til å klikke for meg. Jeg gidder ikke å ha den sangen på hjernen en hel dag til.
Nei, det finnes nemlig en million andre grunner til å hate brun og blid som ligger i Markveien 35. Brun og blid som ligger ved storgata, majorstuen eller gud vet hvor er absolutt ikke bedre, men det er altså den i Markveien jeg bruker og derfor vil jeg gjerne gi litt ekstra hat til den jævelskapen i dag.
Det er rett og slett fordi jeg må bevitne så syke ting hver eneste gang jeg er på brun og blid. Her er hva jeg har opplevd så langt i 2016 på solarium:
1. I dag var det noen som slo opp i solsengen ved siden av min. Ikke nok med at man slår opp på brun og blid, klokken var i tillegg 10:00 på morgenen. Litt av et liv..? Gutt og jente. Gutt ville slå opp med jente, jente ville ikke, hun gråt, gutt kjeftet, jente slo gutt i ansiktet. Gutt ble sint, men slo ikke tilbake, men han sa han hadde lyst. Jente ropte på et annet språk, før de gikk tilbake til norsk. Gutt dro, jente hylte og skreik ved siden av. Kan ikke folk slå opp hjemme? Eller i en park? Eller et annet sted? Må dere dra til brun og blid for å slå opp?
2. For litt siden la jeg meg nesten på en brukt sprøyte. Kan dere ikke kaste den i søpla, da? Må dere sette heroin på brun og blid? Er ikke det litt vanskelig også?
3. For å ikke snakke om alle gangene jeg har hørt folk ha sex på brun og blid. Jeg forstår jo at det er en billig måte å gjøre det på, 100 kr på solautomaten og dere har 20 minutter til disposisjon. Men er det ikke billigere å være hjemme? Finnes det virkelig ikke andre steder å ha høylytt sex på, da? Må folk knulle på brun og blid?
4. Jeg havner nesten alltid i en eller annen slags krangel på brun og blid. Det er vel de blå lysene som får fram djevelen i meg, ikke vet jeg. For litt siden var det noen som kjente meg igjen og ropte høylytt seg imellom “det er hu bloggærn, sophie elise, unnskyld men er du sophie elise” uten noen som helst slags form for ydmykhet, roping og skriking. En guttegjeng. Jeg vil jo være høflig, men meg + brun og blid = bitch, så jeg måtte bare svare “ja, og jeg synes dere burde passe holdningen deres for det er ikke hyggelig å snakke sånn”, hvor han da presterte å kalle meg for hore og jeg sa.. “vel, jeg forstår at det er hardt å være 17 år og ukysset men vær så snill og ikke ta det utover meg”. Noe bedre kom jeg altså ikke på. Hvorfor kommer jeg ikke på bedre punchlines på brun og blid? Ikke nok med at jeg havner i diskusjoner der, må jeg i tillegg være dårlig på det?
Om ikke kreft er en motivasjon for å holde seg unna solarium (noe det er), så burde vel dette holde for min del.
Det er litt rart at det er dette som er normalen i mitt liv, eller i det minste har vært det de siste årene. Å se seg selv på tv, liksom. Det er jo en ting å lede et program eller å være gjest på et talkshow, men å brette ut livet sitt for så mange tusen mennesker er jo bare helt kokko. Og det har altså jeg gjort. Når jeg ser meg selv i bloggerne denne sesongen sitter jeg og kommenterer nesten alt jeg sier og gjør, jeg blir aldri helt vandt til det og tenker bare “faen, faen faen” underveis. Jeg har ikke hatt tid (eller døgnrytme!) til å se episodene de siste dagene, men idag fikk jeg sett litt. Det jeg har fotografert her er tirsdagens episode, som var fra da jeg vant pris på kjendisgallaen. Fy faen for en jævlig periode og det skinner så hardt igjennom på alle mulige måter, jeg var konstant sint og forbannet fordi jeg følte meg.. Ja. Man merker det vel og forstår hva jeg følte.
Men tenk alt jeg har å vise mine barn, da! De kan få se mammaen sin gå igjennom så mange faser i livet som de selv kommer til å gjøre en dag, kanskje jeg ikke blir så “distansert” for dem da? På en eller annen måte? At de kan se så tydelig at jeg også har vært ung en gang og vet hva jeg prater om.. Det blir veldig, veldig spennende.
Bloggerne går hver mandag-torsdag klokken 21:30 på tv2 livsstil, og dere kan se alle episodene på tv2 sumo. Nok engang har vi slått rekorder der, og bloggerne er det mest sette på tv2 livsstil! Det er også repriser hvor alle episodene sendes på rekke og rad en gang i uka, jeg er liiiitt usikker på hvilken dag men mener det er søndager 🙂
Vet dere hva mitt aller høyeste ønske nå for tiden er? Å studere.
Det høres kanskje rart ut for de som sitter i den situasjonen selv, men jeg er så sjalu på de som har eksamen, de som går til en klasse og de som fordyper seg i emner de interesserer seg for. Herregud, så heldige de er. Det er så gøy å lære. Jeg har lyst til å lære mer, få mer input som faktisk betyr noe. Jeg merker at hjernen min trenger det, for jo mer jeg fordummer meg selv, jo mer surrete blir jeg, jo mer deprimert blir jeg og jo mer restløs blir jeg. Jeg prøver jo å innhente meg informasjon der jeg kan, jeg leser mye, ser mye dokumentarer og søker opp informasjon om emner jeg interesserer meg for. Men samtidig er jeg så låst til det segmentet som handler om hva jeg har gjort idag, hva jeg har spist, hva jeg har på meg.. Meg, meg, meg. Jeg er jo ikke så spennende. Det synes iallfall jeg.
Jeg blir deprimert av å bare snakke om klær, hår og sminke hele dagen. Deppa. Rett og slett helt nede i kjelleren. Jeg føler meg dum.
Jeg tror jeg glemmer alt jeg faktisk er sjukt god på, som er markedsføring på sosiale medier. Men, hva så? Jeg vet at folk studerer for å lære seg mer om det, men er jeg egentlig så interessert i det, da?
Jeg er lei av å sitte i samtaler å føle meg som en idiot. For ikke er jeg interessert i å snakke om hvem andre ligger med, hva slags drama andre har og lignende, men jeg er heller ikke interessert i å konstant snakke om meg selv og mine eventuelle kunnskaper innenfor markedsføring, jeg er ikke interessert i å snakke om sminke.. Jeg er interessert i å snakke om ting jeg ikke aner noe om. Så, jeg blir mer og mer sjenert også. Kanskje mer og mer sint. Jeg føler meg som et skall, låst et sted mellom forventningene om hva jeg skal være og at jeg ikke aner hvem jeg er selv, til tross for flere år med ekstrem eksponering av meg selv. Hva gjør bloggen med meg, egentlig?
Takk gode gud for at jeg sitter på et kontor hver dag for der møter jeg spennende mennesker som alltid lærer meg et eller annet, og takk gud for at jeg via de i Anti blir dratt inn i prosjekter som utfordrer meg. Å sitte bak en skjerm slik jeg gjør nå er ikke særlig spennende lengre. Jeg sitter her i en stor t-skjorte med vått hår, vondt i magen, er litt kvalm, hamrer på tastene. Vil ta en powernap. Kan ikke. Vil studere. Har ikke tid.
Eller, er den tanken om å bare legge bort alt, få et normalt liv og bli glemt den som skremmer meg?
For helt ærlig, man kan jo bare gi faen og gjøre det man har lyst til. Men jeg tør ikke.
I går hadde jeg en sånn dag hvor jeg sov alt for lenge, så på to og en halv film, flere episoder av diverse serier, spiste godteri, spiste mat, lå på sofaen, powernappet til og fra.. Ja, dere skjønner greia. Kanskje ikke så veldig spennende å lese om for dere, men koselig for min del! Utover kvelden dro jeg for å møte noen venninner, drikke et par glass vin og snakke om alt og ingenting. En fin dag:) Og det med hundeprogrammet var en aprilsnarr, hehe. Som de fleste kanskje skjønte!
Nå sitter jeg i sofaen hjemme hos meg selv og leser litt. Jeg har vært på en løpetur ute, tatt ansiktsmaske og hatt internettfri de siste timene. Jeg elsker å sitte å lese å være i min egen verden uten å høre PLING fra telefonen hvert femte sekund, jeg har et så sterkt behov for å koble meg fra minst en gang per dag. Jeg ble jo kalt “flymodus” på videregående og det er ikke uten grunn, hehe. Jeg elsker flymodus. Så, jeg skal fortsette i dette moduset en times tid til, jeg følte bare for å oppdatere dere siden jeg tross alt har vært ganske fraværende.
Det siste året har jeg, Stian Blipp og Atle Pettersen jobbet hardt med en serie som står oss alle veldig nært. Vi alle tre har pomeranians som vi elsker, hunder som har lært oss mye om oss selv – og da MÅ jo andre føle det på samme måte! Slik ble et nytt program til, og vi har nå møtt 8 kjente mennesker og deres hunder i en ærlig og sårbar setting. Vi har hørt om kjærlighet, sorg, gleder og spenning og jeg lover at dere kommer til å bli overrasket.
Programet skal sendes på onsdager klokken 20:00 på tv2, og kommer om bare få uker.. Jeg gleder meg! Og nei, dette er ikke en aprilsnarr. Jeg tror ingen av oss tenkte over dagen dette ble lansert på, men dette er vel noe man ikke får lov å kødde med av kanaler og slikt. Så vet dere!
Husker dere for litt siden at jeg fortalte dere om Bio-Oil? Dette er et produkt som fåes kjøpt blant annet på butikker som Meny, vita, Coop Mega, Boots, apoteker landet over men også på internett her. Jeg bruker produktet i hovedsak mot strekkmerker men det duger også til flere formål, som for eksempel tørr hud, alderstegn eller ujevn hudtone for å nevne noe. I tillegg er produktet langt billigere enn sine konkurrenter.
Etter å ha brukt Bio-Oil i noen uker tok jeg dette bildet til dere, og sa jeg skulle komme med en oppfølging etter en liten stund. Slik så det ut for litt over en måned siden, og her hadde det allerede bleknet en del siden før jeg startet med Bio-Oil:
Og nå, etter en stund med behandling ser jeg slik ut! Og nå er jeg i tillegg brunere, noe som pleier å tilsi at strekkmerkene synes bedre.. De er der enda, men de har liksom bleknet en del? Og enda har jeg 80% av flasken igjen! Så det blir spennende å se hvordan det utvikler seg..
Jeg er så happy med det! Hvem skulle trodd at et produkt med såpass rimelig pris kunne være så bra? Første gang jeg brukte produktet fikk jeg det sponset, men jeg er sikker på at når jeg går tom kommer jeg til å fortsette å kjøpe det på min lokale matbutikk eller apotek, for jeg liker det virkelig. Og så er det et stort pluss at det er så tilgjengelig! Det koster ikke mye, man finner det nesten over alt, osv. Det trenger altså ikke være svindyrt for at det skal være bra!
Jeg har med meg Bio-Oil i toalettmappen slik at jeg husker å bruke den hver morgen og kveld, jeg har til og med vært litt dårlig på å bruke det så ofte som jeg skal men likevel har jeg fått resultater. Som sagt finnes Bio-Oil på de fleste matbutikker, men også på internett her. Håper dere blir fornøyde – det er jeg faktisk ganske sikker på at dere blir! 🙂
