Idag da jeg sto utenfor leilighetsbygget hvor jeg bor vitnet jeg noe veldig trist, som jeg angrer fælt på at jeg ikke gjorde noe med.. En liten jente på mulig 4-5 år skulle åpne døren for moren sin som kom med barnevogn. Den lille jenta hadde en bunke med russekort i den ene hånda og måtte åpne døren med den andre, en dør som forresten er utrolig tung og har et ødelagt håndtak, absolutt alle sliter med å åpne den. Den lille jenta sier “mamma, jeg får ikke til!” etter å ha prøvd ganske hardt, og mammaen sukker utrolig høyt og roper “hva får du til da? INGENTING! Du er ubrukelig, du”. Jeg ble oppriktig sjokkert og hadde så lyst til å si noe, men samtidig var jeg redd hun skulle ta det utover den lille jenta.. Men, kanskje jeg skal si noe neste gang jeg ser henne? Vi bor jo i samme bygg.. Hva ville dere ha gjort?Jeg synes ikke det er greit!
Uansett, nå er jeg hos tv2 for å delta på talkshowet “det er lov å være blid”, så godt humør har jeg absolutt! Det er en veldig avslappet og koselig stemning i studio idag, og jeg skal bli intervjuet angående en personlighetstest jeg tok med psykolog for litt siden, som definerte hvem jeg er som person. Spennende, og annerledes!
Det er noe jeg vil si, på vegne av alle som er i mitt yrke. For ja, å ha en stor blogg er nå et yrke. Ikke en jobb du kan søke deg til, men man må jobbe jævlig hardt og intenst for å komme dit de stabile toppbloggerne er. Det er vel på vegne av oss jeg har lyst til å snakke litt nå..
Tenk deg at du er syk en dag, har kjærlighetssorg eller rett og slett føler deg helt grusom. Men, du må oppdatere. Ta bilde av deg selv. Vise verden, og helst være positiv. Det er en jobb! Og jeg har hørt flere si “du vet ingenting om å jobbe, tenk de som jobber på rema 1000”. Ja, jeg kan tenke meg at det er en veldig slitsom jobb, og jeg har full respekt for det, men det er noe dere med en 9-16 jobb har som ikke jeg har. Da jobber man fra et klokkeslett til et annet, og så har man fri. Det har aldri jeg. Jeg kan ikke gå i byen uten å bli stirret ned, ta bilder, gi klemmer. . Ja, det er jo hyggelig, men man er alltid på vakt. Alltid på jobb. Alltid kamera, alltid noen som vil noe, tusen folk som snakker i øret på deg. I tillegg må man alltid prestere, for om folk plutselig mener at du er kjedelig, feit, stygg, litt falsk – ja, da kan de slutte å lese, og du mister alt. Og blir man hengt ut om man jobber på rema? Blir man slått ned på byen på grunn av jobben sin? Lugget i håret og kastet ting på når man er på konsert, fordi man har en spesiell jobb? Eller, får man drapstrusler, og har ikke muligheten til å føle at man kan ta seg en dag fri? Såfall, om det nå er slik, så fortjener dere mye bedre betalt.
Det er så viktig å huske på at ALLE mennesker sliter, og alle har smerte i livet sitt. Alle har forelskelse, død, desperasjon og fortvilelse. Alle har håp, drømmer og nederlag. Enten du driver blogg eller ei, så føler alle på presset ved å prestere. Jeg gjør, du gjør, vi alle gjør. Vi skal alle dø. Så la oss være snille mot hverandre.
Ikke missforstå meg for jeg har en enorm respekt for alle som er ute i arbeidslivet – virkelig. Uansett hva du gjør, om du jobber i butikk, om du jobber med eldre mennesker, som lærer, som håndballtrener, er selger, på oljeplattform eller er politiker. Å jobbe er BRA, og det er slitsomt. Å studere vet jeg også virkelig tærer på en, når man går i eksamensperioden og føler seg som en zombie. Jeg har venninner som virkelig sliter, føler seg misslykkede og gråter hver dag fordi de snart ska ha eksamen, og det er så mye respekt at de likevel står på og kjemper for det de ønsker. Vi har så mange flinke i dette landet som fortjener en applaus, og jeg passer på å rose de rundt meg så mye jeg kan. For å ikke snakke om de som går rundt og ikke aner hva de vil, men likevel kjemper hver dag med en jobb de ikke liker. Eller de som er syke, og kun vil jobbe, men ikke har mulighet. Respekt, respekt respekt.
Men, da vl jeg også ha en viss respekt for det jeg gjør, og ikke få rare spørsmål som “hva jobber du med egentlig”?. Jeg har et eget AS, jeg jobber med mail, jeg har ulike samarbeidspartnere, jeg har kontrakt med tv2 og jeg lager musikk. Det gjør jeg, og det er ikke en jobb som er mer verdt enn noen andre sin. Jeg synes ikke jeg skal klage over hvordan jeg har det, og å svare på noen mailer er ikke så forbanna vanskelig – det er mye mer respekt over politimenn, jordmødre, sykepleiere o.l for å nevne noen få. Men, det er en jobb jeg også har. En hobby som ble en jobb ja, men likevel en jobb. Det er så rart å få spørsmål som at jeg ikke skammes for å ikke ha oppnådd noe i livet. Men, om man har oppnådd noe stort er jo opp til hver enkelt å bedømme! Jeg er bare 20 år, og om du mener å “oppnå” noe er mann og barn, et hus eller hva det nå måtte være, så kommer vel det også etterhvert. Hva skal jeg jobbe som i framtiden? Vet ikke, jeg. Kanskje bak kamera, kanskje på kamera, noe med tv ønsker jeg meg i det minste. Det kommer etterhvert. Så kan jeg slippe å få spørsmål om hva jeg skal studere – når de som sitter på markedshøyskolen og BI faktisk får spørsmål om MEG på eksamen, haha. Det er ganske sinnsykt! Men anywho, respekt til alle som jobber for noe de tror på, og jeg elsker dette så mye at jeg finner meg i kommentarer som kanskje kommer min vei. For vet du? Jeg kan tenke når jeg er gammel, at jeg gjorde det. Jeg turte, og jeg tør. Jeg har fått oppleve å være et forbilde, og akkurat DET synes jeg er å oppnå noe.
Da er det liksom litt whatever med de jentene som himler med øynene når jeg kommer inn på fest. Det blir litt care med de som setter sangen min på når vi er ute, kun for å gjøre meg klein og så sier de “wops feil sang den her var jævlig dårlig”. Da stiller jeg meg opp og sier “åh, for en FANTASTISK bra sang!” og danser med vennene mine, jeg lover man kan føle skammen deres da. De som roper “jævla blogghore” når jeg går på karl johan. Heller en blogghore enn bitter, sier jeg bare. La oss nå bare løfte hverandre opp, og la oss vise hverandre respekt. Smil når andre gjør det bra, og bli heller inspirert, samme hva det mennesket gjør. Du kommer deg ikke ut av pikerommet ved å trekke andre ned.
Dette bildet skal henge på veggen min når jeg er 80. Grandma was a bad ass, skal jeg si da. Foto: @sommerseth
Hei fra en sliten frøken som ligger i senga og blogger for dere samtidig som jeg dytter ned flere kilo smågodt, haha. For ja, her er det desverre ikke noen fancy skrivepult med pene blomster og inspirerende magasiner rundt meg, selv om jeg gjerne skulle ønske det. Ah, kanskje i framtiden! Men senga er ikke så verst, den heller. Jeg ligger alltid i undertøyet, pysj eller kanskje naken til og med, jeg er vel ikke den eneste som hater å ha på meg klær og spessielt JEANS hjemme?
I natt har jeg sovet usle tre timer, jeg ble i overkant ivrig på 17.mai igår og måtte dra tidlig hjem, men hjalp det på formen idag? Nah, jeg våknet midt på natta og har vært våken siden det. Jeg har brukt dagen på spraytanhuset for å få litt farge, og så på beauty house for å fikse både negler, vipper og bryn – gjett hva som skjedde da, forresten? Jeg sovner alltid når jeg får vippeextensions, det tar jo to timer så en powernap klarer jeg alltid å få til. Men denne gangen fikk jeg søvnparalyse! Herregud det er så ekkelt, husker dere at jeg drev med half astral projections før? Jeg har ikke gjort det i det siste, men søvnparalyse er noe helt annet som jeg synes er utrolig ekkelt. Jeg ville jo ikke akkurat lage en scene heller, jeg prøvde bare å play it cool men jeg får alltid litt panikk når det skjer. Skummelt å ikke ha kontroll over sin egen kropp.. Vel vel, jeg overlevde det jo så klart og hadde i det minste fått tatt meg en powernap! OG SÅ FIKK JEG MENSEN SAMTIDIG SOM JEG TOK SPRAYTAN. Jeg følte meg som et dyr, haha. Man står der i en minimal stringtruse, som forresten var hvit, forann et annet menneske som skal spraye deg både her og der. Tror aldri jeg har opplevd noe så flaut i hele mitt liv, men what the hell jeg skriver det bare her, vi er alle menneskelige. Jeg er liksom kjent i venneflokken for å få mensen på de verst tenkelige tidspunkter, min er så ujevn så jeg kan aldri planlegge det heller. Her snakker vi i køer på tivoli, nå på spraytan, på date, på scenen under mitt dansecrew.. og jeg vedder på at den dagen jeg skal gifte meg, i en fin hvit kjole, så skjer det nok da også. Nå ble jeg sikkert veldig usexy for alle gutter der ute, men om det ikke hadde vært for det forbanna mensen-egget så hadde dere ikke vært skapt engang, haha.
Hehe… Nok om alt for private ting! Jeg kjøpte med meg pizza på vei hjem som jeg spiste med Marte og Julie, de flotte jentene jeg bor med ♥ Nå er det jo bare en uke igjen, så flytter jeg hjem og sammen med Robin til leiligheten vår. Det blir også helt fantastisk, elsker den skapningen der!
Jeg ligger faktisk og venter på han akkurat nå, han er i leiligheten vår for å hente et par nødvendigheter som ladere til ditt og datt, så skal nok jeg sove og han “passe po” som vi sier. Veldig glad i dere, dere er fantastiske!
Jeg har over en periode, spessielt etter at jeg farget håret mørkt, fått en del kommentarer på at jeg og Caroline Berg Eriksen (fotballfrue) ligner på hverandre. Jeg personlig synes ikke det, men hun er så vakker at jeg tar det som et svært kompliment! Så, nå blir det opp til dere å bedømme – hvor like er vi?
Gratulerer med dagen til verdens aller beste land, Norge ♥ Håper alle bruker denne dagen til å tenke over hvor heldige vi er som bor her, ikke bare har vi en enorm frihet i dette landet, vi har en sikkerhet mange kan drømme om, gratis skole OG en spektakulær natur.. Altså jeg elsker norge så høyt at jeg sikkert kunne ha pratet i en evighet, haha.. Jeg er så glad for at jeg bor her, og blir rørt når jeg ser alle som går i tog, vifter stolt med flagget og vinker til kongen. Og for å ikke snakke om kongen, han elsker jeg også. 17. mai er min favoritthøytid!
Jeg har ikke på meg nordlandsbunaden som jeg har hvert år, den ligger enda i nord-norge.. Bunad er så vakkert, men Robin synes det er det styggeste ever, haha. Kan forstå det er rart for mennesker som ikke er vandt med det, når jeg har hatt på meg bunad på bloggen tidligere har mine utenlandske lesere sagt “what the hell are you wearing”, de tror det er dagens outfit, haha! Jeg er litt trøtt, kom jo fra NY inatt og sov ikke på flyet, men EY -er det favorittdagen, så er det favorittdagen!
Jeg fikk dra fra skolen igår og sov inatt i new york, noe som betydde en tur ut for å feste litt. Julie kom og møtte meg på shooten jeg hadde (dere får se bildene om noen dager, det ble sykt bra!) og så dro vi ut på Tao og danset litt. Det var veldig fint der, og djen spilte deilig hip-hop som jeg elsker når jeg er ute! Vi var der ikke så lenge riktignok, jeg og Julie ville på strippeklubb men da regnet begynte å pøse ned dro vi hjem istedenfor og avsluttet kvelden tidlig. Noe som passer bra, for da rekker jeg litt shopping idag før jeg drar hjem! Victorias secret er et must, jeg må alltid handle undertøy derfra når jeg er i utlandet! Åh, jeg vil virkelig ikke dra hjem til norge kjenner jeg.. Finnes for mange sjalue idioter der hjemme. Men jeg forstår dem, haha.
Et plaroid av meg og Julie fra igår, og et fra shooten min.
Jeg har så mye tanker om dette teamet, at jeg vil skrive en bok. Hvordan utseendet blir koblet opp mot IQ. Hvordan obsession ved å framstille seg selv på en viss måte ser ut til å bli den nye folkesykdommen i vårt land. Den nye psykosen, å være besatt av å framstille alt perfekt. Fordi jeg er, og har vært fanget i det så utrolig lenge. Dere aner ikke hvor mye planlegging, timer, tårer og gleder som har kommet ført av en ting – utseende. Jeg tror det hadde vært spennende for andre å lese. Kanskje det blir en bok, kanskje ikke. Enn så lenge har jeg jo bloggen.
Jeg skal ikke lyve, jeg er mye mer tilfreds med utseendet mitt nå enn jeg har vært på en lang tid. Så denne trangen til at noe skal være nytt, denne planleggingen og det maniske stresset kommer ikke av at jeg ikke er glad for hvordan jeg ser ut nå. Fordi, jeg er glad. Jeg kan se meg selv i speilet og tenke at jeg ser fin ut. Jeg blir ofte fornøyd med bilder. Jeg begynner ikke lengre å gråte når jeg ser en film av meg selv – noe jeg gjorde støtt og stadig tidligere. Så at jeg tenker som jeg gjør, kommer ikke av at jeg aldri blir fornøyd. Men, andre leser vogue og kopierer trender. Men jeg kan nok navnet på de fleste klinikkene for plastisk kirurgi i norge og i utlandet på rams, og jeg har en grei oversikt over forskjellene på restylane, stylage og botox – og så skifter jeg over og leser siste nyhetsbrev fra dyrebeskyttelsen Norge og oppdaterer nettsidene til regnskogfondet og WWF.
Jeg får ett kick når jeg har noe nytt med meg selv. Om så det er en tatovering, litt mer volum i overleppa, striper i håret, pannelugg, dypere brunfarge, større pupper, en diamant på tanna eller nye negler. Uansett hva, så lenge det er nytt. Altså det kan være noe så lite som at jeg har en ny parfyme, så er jeg glad. Jeg har psykoanalysert meg selv flere ganger og kommet fram til at det må være at jeg var sent utviklet og var sååå langt ifra den guttene ville ha hele oppveksten. Det er rart å oppleve at man blir mer populær med en gang puppene vokser noen størrelser. Sykt, men sant! Vet ikke hvem det sier mest om, meg eller menneskene rundt? Kanskje begge, jeg vet ikke.
Jeg får ofte høre at jeg ser helt lik ut som “alle andre” etter at jeg fikk silikon. Det synes ikke jeg. Vil dere vite hvem jeg synes ser helt like ut? Motebloggere. Trendslavene. De som er bleke, har oversized frakk og en hatt på hodet fordi det er “fashion”. De som tror de skiller seg så mye ut. Bilder i sort hvitt på instagram. Vin i glasset. Sushi. Strebere. Og jeg har ikke noe imot det, på ingen måte. Jeg kan beundre. Tenke “skulle ønske jeg var så flink til å sette sammen plagg”, eller “jeg skulle også ønske jeg fant slke kreative bildetekster på putte på instagram med kompliserte ord som viser at jeg er smart”. Men guess what, det er fantastisk at man tør, at man gidder og at man brenner for noe – der ser jo likevel sykt bra ut! Og, bak fasaden, når man logger av instagram og ikke definerer seg selv via hashtags, så er vi alle ganske like.
For å være helt ærlig er jeg sur. Jeg er sur på bimboene som på tidlig 2000-tall bestemte seg for at det var kult å fronte silikon, rosa og blondt hår sammen med det å være dum. Pipestemme og lett på tråden. Fordi jeg er ikke dum. Jeg er ikke lett på tråden. Jeg har ikke pipestemme. Men jeg har silikon og elsker rosa og blondt hår uansett. Dette kan jeg gjenta hundre tusen ganger men det kommer aldri inn. Jeg har ikke noe imot å bli sett på som deilig, som noe menn runker til eller hva faen man nå enn slenger ut i et håp om å såre meg- for HVEM SIER DET MEST OM? Skal menn kunne gjøre meg til ett sexobjekt, så er det JEG som gjør noe galt? Fordi jeg går kledd i lite klær nå og da? Jeg ser på meg selv som feminist, fordi jeg gjør det jeg føler er rett, jeg begrenser ikke meg selv. Så klart ville jeg aller helst ha ønsket å få den respekt jeg, og alle andre fortjener uansett hvordan man ser ut. Men det er som det er, og jeg har akseptert at jeg blir satt i bås akkurat som alle andre. Det er jo for all del ikke bare vi med unaturlig cupsize DD som får slengt dritt, det får man uansett.
For øvrig, så kan man være jente, elske å hoppe til sengs med “hvem som helst” og være “lett på tråden” og uansett være dritsmart. Jeg kjenner flere jenter som gjerne innrømmer at de elsker sex og har hatt seg med flere enn de kan telle, og uansett er gode personer med utdannelse, fine hjem og stort sosialt nettverk. Gode venniner, som kun vil det beste for dem rundt seg – i senga eller ikke. Jeg burde kanskje ikke si dette, men jeg sier det likevel, vi snakker alltid om at menn har en makt vi jenter ikke har. Jeg vet ikke hvordan makt det er snakk om, men hva har vi som de ikke har? Seksualitet. Altså jenter er tusen ganger vakrere enn menn. De er nada prada uten oss, så stand up for yourself! Vi kvinner begynner forresten å få overtaket nå når det kommer til å ta høyere utdannelses, og bloggmiljøet? Pfft, der har ikke gutter noe de skulle ha sagt, who run this motha? GIRLS! Men den delen kan jeg ta en annen gang 🙂 Jeg hørte en sang av Lilly Aller er om dagen, hvor hun synger “dont need to shake my ass for you, cuz i’ve got a brain”. Da ble jeg sur. Det var en girlpowersang, men den linja trekker ned mange. Jeg elsker å såkalt shake ass, jeg kunne ha gjort det hele dagen – det morsomste jeg vet er jo å slenge meg rundt på dansegulvet og bevege den lille rumpa mi! Eller å gå rundt i lite klær og twerke, men jeg har uansett en hjerne. Livet mitt ville ha føltes ganske meningsløst om jeg hele tiden måtte ha begrenset meg selv for å vise at jeg er smart.
Og ellers så tjener jeg mine egne penger og er ikke avhengig av noen, (ja dere kan enda klø dere i hodet og lure på hva det er, eller hvordan bloggbuisness er en jobb..), har fått masse konakter, jobber med seriøse mennesker, eier min egen leilighet og har mennesker rundt meg som jeg setter pris på. I tilfelle noen skulle lure om BH-størrelse og IQ har en direkte kobling, for det har de ikke. Det er som regel ikke verre enn som så.
Respekt til disse her, forresten. Og til alle andre jenter der ute som er selvstendige 🙂
Nå har jeg min siste dag i NYC, og den skal jeg så klart nyte til maks! Faktisk så skal jeg på en photoshoot! Æh, det blir spennende.. Samme studio som selveste Terry R bruker endel, disse fantastiske bildene av Rihanna er blandt annet tatt der, og det er den stilen vi skal gå for idag. Det er både stylist og makeupartist til stedet som har jobbet med fantastiske mennesker så jeg gleder meg masse!
Jeg har en utrolig tidlig checkout fra campus imorgen så skal sjekke opp om jeg får tatt med meg kofferten og sovet inne i byen inatt slik at jeg kan feste i kveld, haha. Prioriteringer. Å feste her er noe helt annet her om man sammenligner med Norge (eller alanya og steder som det…) , man tror at alle kjendisene er i LA, men de er i NY også! Og om man er jente så får man en egen liten lounge å feste i, all drikke man ønsker, middag etc etc gratis på grunn av promotørene… Slik skulle hver dag ha vært, haha ♥
Jeg tar med meg kamera på hva enn jeg ender opp med å gjøre ikveld, så får dere masse juicy updates i morgen. Glad i dere!
Noen bilder fra min lille gåtur i New York igår. Jeg ble veldig stolt over meg selv som tok toget til Grand Central Terminal alene, og så fant jeg fram til public library uten kart, mobil eller gps før jeg møtte Julie, haha. Om dere hadde visst hvor surrete jeg er, så ville dere virkelig skjønt at dette er en stor opplevelse for meg! Jeg kan gå meg vill i min egen leilighet liksom.
Mitt første møte med byen var grand central terminal, som minner meg veeeldig om filmen madagaskar eller første episode av gossip girl. Når jeg gikk her alene følte jeg meg på en måte allerede hjemme, det er noe med hele energien i byen som er fantastisk! Alle elsker NY, og med god grunn.
Så fant jeg veien til Public Library hvor Carrie skulle gifte seg med Big i sex and the city. Hele byen føles som et enormt filmsett!
Her spiste vi lunsj, og så rett på en av de høyeste bygningene i NY. Den er så høy at man ikke ser toppen engang.. Man går rundt med konstant nakkesleng, eller iallefall jeg, som så oppover hele tiden.
Jeg ELSKER Central Park! Kombinasjonenmellom byliv og natur, man kan faktisk ikke høre en eneste bil eller sirene mens man går der og er omringet av høye skyskrapere på alle kanter.. Parken er full av ekorn i tillegg, aaw ♥
Jeg var utallige steder på min lille tur inn til byen, men jeg lot kameraet ligge mye. Jeg skal inn ikveld igjen, og prøve å fotografere masse masse til dere! Og for min egen del, ikke minst.
En ting denne reisen har lært meg er at jeg faktisk klarer meg alene. Jeg er en person som innbiller meg at jeg er så avhengig av alle rundt meg for å ha det bra, og at uten de trygge rammene med nære og kjære faller jeg helt sammen. Jeg har det fint her, jeg føler meg lett, og klarer å glemme alle slags problemer og tull som finnes hjemme. Så klart har jeg det fantastisk i oslo, og jeg ville ikke ha byttet bort livet mitt der, men nå har jeg innsett at jeg har flere muligheter. Jeg føler at folk i norge fort kan bli veldig trangsynte (som den såkalte “rasistiske” spøken i bloggerne??? Hva er det å klikke over? Folk som reagerer på såkalt rassisme, er de verste rassistene). Men nå var vel ikke det poenget egentlig heller, men jeg har lyst til å omgås med mennesker som er litt laid back, som oppmuntrer hverandres drømmer og oppnåelser. Det hadde vært fint, det.
Håper dere likte kveldens bloggerne, forresten!! ♥ Selv fikk jeg ikke sett ettersom sumo ikke fungerer i utlandet, men jeg skal se det med en gang jeg kommer hjem. Det kom vel, utifra kommentarene deres å dømme, ikke fram hvorfor jeg er så “surkete”. Vel vel, mange skjønner det nok uansett..
Det blir ganske mye diskusjoner i kveldens episode, og for å være helt ærlig husker jeg ikke hva jeg sa eller hvordan alt ble den kvelden – til nå har jeg jo bare virket sint uten grunn, men det var en kombinasjon av mange ting og jeg vet jo aldri hvordan ting blir klippet. Men jeg stoler på teamet bak bloggerne, til nå har jeg aldri følt meg urettferdig behandlet.
