hits

hvordan jeg dmmer andre


 Jeg har aldri hrt noen si "jeg er en ganske dmmende person", p lik linje som jeg aldri har hrt noen si "jeg er rasist", men likevel finnes det millioner av dem der ute, og sikkert millioner i bare vrt lille land. Jeg var veldig dmmende tidligere, men etter ha blitt dmt s mye selv har jeg utviklet meg enormt. Det har uten tvil gjort meg til et bedre menneske, men ogs mye lykkeligere! 

Det betyr ikke at jeg er perfekt, for enda tar jeg meg selv i dmme folk..

Faktisk skal jeg vre s pen dele et personlig eksempel p hvordan jeg har dmt andre. Denne historien er kjip dele fordi jeg fler meg som et flt menneske, men.. For en stund siden traff jeg p en gammel venn da jeg var p matbutikken. Dette var noen jeg ikke hadde mtt p en stund, men jeg visste likevel flgende: dette mennesket har vrt mye sykemeldt og har alltid noe nytt som er feil (helsemessig), h*n hadde gtt veldig mye opp i vekt siden vi sist mttes og jeg kastet et kjapt blikk i handlevognen og s en hel haug av ferdigpizza, cola og en pose potetgull. Jeg tok meg selv i tenke at h*n muligens gjr jeg selv syk ved ikke ta vare p helsen, eller muligens bare er lat. Samtalen begynner  handle om Game of Thrones av alle ting og det er tydelig at vedkommende bruker mye tid foran tven. Da jeg kjente mennesket var h*n relativt aktiv, glad og sosial, men det ser ut til ha gtt nedover de siste rene. Jeg blir nesten provosert fordi jeg vet at h*n kan f et bedre liv og bedre helse ved ta smartere valg i det hverdagslige. Jeg slenger ut en kommentar til vedkommende om at "jeg har kuttet ned p tv-tittingen og har med det blitt mer aktiv, da fikk jeg liksom gjort mye som ikke skjedde ellers." En nedverdigende kommentar fra meg, som - ikke overasskende - blir mtt med et sret ansikt og vedkommende trekker p skuldrene og sier "ja, men hva ellers skal man gjre". Vi skilles med et hflig "hade bra, snakkes snart." Slike type situasjoner skjer hele tiden - om du endrer detaljene og ser for deg kjresten din, foreldrene dine, naboen din, kollegaene dine. 

I bilen p vei hjem fikk jeg veldig drlig samvittighet. For det frste er jeg ignorant ovenfor hva min gamle venn gr igjennom, ettersom jeg vet svrt lite om livet hans n (jeg nsker ikke si noe om kjnn, men la oss kalle det en han fra n av.) Sannheten er, jeg vet jo at han har vrt veldig deprimert og slitt med drlig selvtilitt, mye p grunn av sykdom og at han ikke har de beste forholdene innad i familien. Nr man er deprimert vet jeg, av egne erfaringer, at man helst vil unng tenke p hva man er lei seg for trste tankene med junk-food, godteri, tv-serier og andre usunne distraksjoner som for eksempel alkohol. Min reaksjon kom av at jeg egentlig nsker at han skal ha det bra, og det er frustrerende se noen "delegge" for seg selv men - han prver bare deale med livet sitt som best han kan, og jeg har selv gjort lignende ting. Jeg har vrt deprimert, jeg har dealet med ekstremt drlig selvbilde og jeg har hatt perioder hvor jeg overhodet ikke tar vare p meg selv. Jeg er ikke bedre enn han i det hele tatt, selv om jeg - i noen minutter p matbutikken - trodde det. 

Jeg glemte at han faktisk er en fantastisk person p innsiden, til tross for alt han gr igjennom og at han ikke lengre har den samme gode energien som fr - han er helt rlig et godt menneske som bare ikke klarer vre god mot seg selv. Men jeg dmmer, er selvgod og fokuserer p hvor mye bedre jeg er, og tenker p hvordan han "burde vre", at det plager meg og at det liksom skal vre viktigere enn hvor vondt han har det. Istedenfor vre nysgjerrig p hva han virkelig gr igjennom og hvordan han har det, tok jeg en snarvei og dmte han for valgene sine. 

Spr deg selv, hvordan dmmer du andre? Er det med venner som gjr ting du ikke kan forst? Er det folk p TV? Er det nrmere relasjoner enn som s? Er det nr du sitter med venninner og deler gossip? 

Her kommer mine beste tips til hvordan DU kan slutte dmme andre! 

♥ Lytt for forst, ikke for ha rett. Denne er s viktig! Se menneskene du snakker med, og ikke bare tenk p hva du skal si neste slik at du kommer "vinnende" ut av diskusjonen. Det lrer du faen meg ingenting av, du vet jo allerede hva du selv tenker! Er det ikke mye mer spennende lre noe av andre? 

♥ De folkene jeg setter mest pris p i mitt liv, er de som elsket meg da jeg ikke var s elskbar. De som holdt hnden min igjennom mine mrkeste dager og mest krevende dager, hrte p hva jeg hadde si uten komme med en bedrevitende pekefinger. Det er noe jeg nsker viderefre i meg selv, gi tilbake til andre. 

♥ Vi tar alle ulike valg i livet. Selv om noen har valgt annerledes enn deg betyr det ikke at de gjr feil eller ikke har oversikt over situasjonen de selv er i. Trekk pusten dypt fr du forteller noen hvordan de br leve livet sitt - for er det rd som egentlig passer dem, eller i bunn og grunn bare din virkelighet? 

♥ Det er latskap dmme andre. Det krever null energi og svrt lite nytt. Men om du spr andre om deres historier, lytter, er pen, ydmyk og gavmild vil du lre s mye mer. Det tar mer tid, men det gir uendelig mye mer tilbake.

♥ Nr du tar deg selv i dmme andre, spr deg selv om flgende: klarer jeg plassere meg selv i skoene til dette mennesket? Hva har han eller hun opplevd, og hva opplever de akkurat n? Kan jeg lre mer om akkurat dette? Og hva liker jeg faktisk med dette mennesket? 


Jeg kunne ha fortsatt i all evighet, jeg ser mennesker dmme hverandre over alt, jeg blir mye dmt selv og s er jeg skyldig i det selv. Men jeg hper alle som leser dette innlegget tar med seg noe fint videre, det hadde vrt helt fantastisk! 

Design laget av Kine Skjerpen