hits

p tide sette ned foten


annonselenke

Kjolen min finner du her

Jeg er hjemme i Harstad hos foreldrene mine. Jeg var tom, og ville hjem hit der alt er trygt. Vet dere, jeg trodde jeg var lei av mennesker. Jeg tenkte, "h, jeg vil bare lukke meg inne p rommet i en dag, helst 20 r, bare stenge av verden fordi jeg er s lei".

Lei av folk som har bestemt seg for at det blir en kjip kveld allerede fr man har gtt ut dren. Lei av folk som er negative, smitter det videre og ikke klarer gi skryt til noen. Lei av folk som bare tar, men aldri sier takk. Lei av folk som forteller meg hva jeg skal gjre, lei av folk som bestemmer over meg, lei av folk som bare snakker om tull. 

Men hvem er jeg egentlig lei av? Meg selv. Jeg er egentlig ganske strengt. Tff kjrlighet, slik ser jeg p det. Jeg sier alltid ifra. Jeg er snill, jeg nsker det beste, men jeg blir ikke trkket p trne. 

I det siste har det heller blitt slik at jeg bare lar folk lyve, for jeg ikke nsker gjre noen ukomfortabel ved si "du, jeg vet det du sier ikke er sant". S jeg sitter tilbake og nikker samtykkende. Jeg har sagt ja til ting jeg ikke vil gjre, jeg setter ikke ned foten nr folk er frekke mot meg, jeg er alltid med og jeg prver gi, hele tiden. 

Man skal faktisk ikke vre for snill, for da ender man opp med vre slem mot seg selv. Man skal trre si nei, man skal si ifra, og man skal sette ned foten om man blir behandlet drlig. Jeg vet ikke nr jeg ble s svak, og nr jeg ble en nikkedukke. Det er kanskje fordi jeg er sliten, men n har jeg bestemt meg og jeg er klar for vre litt "vanskelig" igjen - for min egen del.

Man skal ikke vre vanskelig for vre vanskelig, og man br heller ikke vre slem. Dette handler om noe helt annet, nemlig trives med livet sitt, hverdagen sin og faktisk vre aktiv i sitt eget liv. Og det gr ikke, om jeg ikke str opp for meg selv.

Skjerpings.

Design laget av Kine Skjerpen