hits

den verste perioden i mitt liv


De siste ukene har jeg ftt rekordmange meldinger fra unge flgere som sier de sliter med eksistensiell angst. Dette er noe jeg har skrevet om p bloggen et par ganger tidligere, da jeg er den eneste av alle jeg kjenner som har slitt med det samme. skrive om det ble mitt utlp, og jeg hadde helt rlig ikke trodd noen ble kjenne seg igjen. Dessverre gjr mange det ser jeg n, og alle fler seg like alene.

Jeg har lrt n at det ikke heter "eksistensiell angst" (i mitt tilfelle), men derealization disorder. Dette er noe jeg er ndt til leve med resten av mitt liv, men heldigvis fler jeg at tilstanden min er 95% under kontroll, og jeg merker kun noe til "sykdommen" i veldig svake yeblikk, som nr jeg ikke har ftt nok svn, er psykisk utmattet eller ikke tar godt nok vare p helsen min. 

Jeg kan prve forklare: eksistensiell angst er nr du er stresset over livet ditt, fremtiden, redd for d, lurer p hva som er din mening i livet etc.

derealization disorder: nr du fler du observerer deg selv fra ute av din egen kropp, og/ eller du har en flelse av at ting rundt deg ikke er ekte. Jeg flte hver dag i flere mneder at hele verden var en illusjon som nr som helst kunne bli brutt ned foran ynene mine, og i perioder var det s ille at jeg ikke klarte gjre annet enn bare ligge i sengen med dynen over hodet, uten f inntrykk fra verden utenfra. se seg i speilet klarte jeg heller ikke, det var skummelt og ubehagelig. Jeg syntes mennesker s ut som rare dyr, og til og med min egen familie var vanskelig se p. Dette var s klart utrolig forstyrrende for meg, og jeg flte jeg var i en slags tke / drm hele tiden. Ofte flte jeg ogs at jeg var med i et videospill, haha. Det er veldig rart tenke tilbake p n.. Det fltes nesten ogs som deja-vu, bare konstant. Den ekle flelsen i kroppen. 

Jeg tror de fleste har kjent p denne flelsen (eller noe lignende) i sm yeblikk, men for meg og mange andre var det hver dag, hele tiden. Jeg vknet opp hver morgen og lurte p hvordan jeg skulle klare ta meg igjennom dagen som et normalt menneske, og det var akkurat som om vi lever i en boble hvor jeg hadde klart "bryte ut" av den boblen med "uhell", og at jeg flte p en flelse som ikke var helt min. Dette er helt fjernt forst for de som ikke har opplevd det selv, noe jeg forstr.

Jeg tror det ble trigget av at jeg en dag fikk en flelse av at jeg forsto meningen med livet. Hva det var kan jeg ikke forklare, for det var ikke en tanke - det var en flelse. Istedenfor gjre meg glad ble jeg veldig redd, og jeg s plutselig meg selv utenfra. Bokstavelig talt, synet mitt ble flyttet til andre enden av rommet og jeg kunne se meg selv st midt p gulvet p treningsstudioet. Det var en utrolig ekkel opplevelse, og jeg flte nesten at jeg hadde ndd en "hyere makt" som ikke var ment for meg. P dette tidspunktet var jeg ikke spirituell i det hele tatt, og jeg kunne ikke forst NOE av det som skjedde med meg. S var helvete ls, og den ene tanken utlste den andre, som til slutt ble en spiral av tanker som varte i flere mneder. 

Jeg var ekstremt psykisk og fysisk utmattet da jeg fikk derealization disorder, og det kom fra ingen steder en dag jeg var p trening. Jeg hadde sovet lite over en lang periode, stresset med trening, hatt kjresteproblemer, flt meg fl og s plutselig smalt det og gjorde livet mitt hundre ganger vanskeligere. Jeg har hrt om folk som har ftt lignende opplevelser i en psykose eller etter et traume, men i mitt tilfelle er jeg nok for det frste veldig genetisk anlagt for f angst, og for det andre var jeg veldig sliten og i en fase hvor jeg tenkte mye p universet, s mye dokumentarer med konspirasjonsteorier etc. 

N har jeg det bra, og jeg har egentlig ingen oppskrift p hvordan det ble bedre, noe som er frustrerende for jeg vil gjerne hjelpe andre som har det likt. Jeg er ekstremt stolt av meg selv som kom meg igjennom det, for det var faen meg den verste og rareste perioden i hele mitt liv som jeg flte meg helt alene om g igjennom. Jeg kan kjenne p det n og da, kanskje en gang i mneden eller oftere i perioder, men det er helt holdbart siden jeg for det meste har et normalt liv. Jeg anbefaler se DENNE filmen, og lese kommentarene under. Da fr man forklart det nrmere, men det er kanskje vanskelig forst om man ikke har vrt der selv. Jeg kjenner meg igjen i alt han sier (bortsett fra hvordan han fikk "sykdommen"). 

Men! N er jeg faktisk glad jeg har hatt den perioden av livet mitt. Jeg ble sterkere og tryggere i meg selv, og har kommet til et helt nytt niv av forstelse for andre mennesker, men ikke minst forstelse for hvem jeg er. Jeg vet at dette sikkert er veldig rart lese for noen som ikke har hatt det snn, men jeg tror ogs det kan hjelpe for noen som er veldig "lost" akkurat n. Vit at det blir bedre!!! Og se gjerne DENNE videoen ogs, som har mange gode tips for en healingsprosess. Lykke til!! 

Design laget av Kine Skjerpen