hits

disco-friends and disco-life


I det siste s har jeg virkelig innsett hvor mange skalte "discofriends" jeg har. Det vil si, de som alltid er der om det skjer noe gy og morro, men som ikke er der for de mer gjennomsnittlige dagene. De som ikke kommer p besk om man ikke drikker eller fester, de som ikke er med deg ut med mindre de fr vre "VIP" (og hva faen er vip i norge, egentlig?) og de som blir sinte om jeg ikke fikser de inn gratis p konserter.. For nevne noe. De som aldri sier takk om jeg strekker meg s langt for gjre andre glade. De som tenker " ja men, du har jo masse penger, s du skal s klart betale". Jeg er ferdig med det, og tror helt rlig ikke jeg kan ha s veldig mange venner p min egen alder. Ikke for hyne min egen verdi s jvlig, men jeg har hatt voksent ansvar i flere r og fler meg ikke helt som de andre jeg mter p 21 r. De aller fleste, iallfall. 

Jeg har bare vrt s dritt lei av hele den "fame" greia. Jeg ER sykt lei av den. Jeg blir kvalm av at mennesker p min alder og eldre kan vre s ekstremt opptatte av bekreftelse. Det eneste jeg har nsket meg de siste dagene, har vrt isolasjon. N er jeg jo i Istanbul s jeg har det her. Men jeg vil bare... flytte. Bort til et nytt sted, studere kosmologi eller kvantefysikk, kanskje sosiologi? Tenke p noe annet enn likes, klikk, treff.. Alt det der. Hater det. 

Jeg er ikke s intressert i oppmerksomhet lengre, kan man si. Samtidig som jeg elsker skrive, jeg elsker kommunikasjon og lrdommen jeg fr fra de ulike menneskene jeg blir kjent med via bloggen. Og jeg liker business-delen av det hele, se hva man kan f til og hvordan man kan utvikle en merkevare. Men det der helvettes kjret etter evig oppmerksomhet blir jeg kvalm av.

S, what to do?

Design laget av Kine Skjerpen