et personlig smådrama

God kveld <3 Pokker,  jeg får ikke til å lage de fine hjertene jeg pleier å lage, HVOR ER DE?? Nå må jeg lage sånne her <3 <3 <3 stygge hjerter. MASSE HJERTER til dere uansett!

På bildet over ser dere meg, Anne-Sofie, min lillesøster Frida og Anne-Sofie sin lillebror Jakob. Vi er ikke i familie, men vi har holdt sammen hele livet, alle sammen. Og vi er alle bestevenner! Og mødrene våre er bestevenner, haha. Så her satser vi på å bygge i generasjoner, kanskje våre barn igjen blir like close? Vi får bare håpe! Idag har iallfall hele gjengen vært ute for å spise på et sted som heter Røkenes Gård i Harstad, veldig fint og supergod mat. Etter måltidet var vi nødt å knipse et bilde av hele gjengen, likt som et vi tok i fjor. Det er ikke bare-bare å få alle fornøyde på et bilde, kan jeg love dere. Men det gikk!

2015, og 2014! Vi alle har jo faktisk forandrfet oss 🙂 Og en million erfaringer rikere!


Mammaen min, og mammaen til Anne-Sofie og Jakob.

Før jeg dro på middagen hadde jeg litt av et personlig smådrama. Som dere vet, fyller jeg i restylane en gang i halvåret, og det gjør jeg i Harstad. Jeg tar alltid svært lite, og endringene synes ikke – det er kun for vedlikehold. Jeg er fornøyd med størrelsen jeg har nå og det har jeg vært i over et år, så det vil jeg ikke endre. Uansett! Jeg går alltid til Elisabeth som jobber på juvelen spa, og er veldig fornøyd med henne. Jeg har aldri vært nervøs for å ta restylane, jeg synes helt ærlig ikke det er spessielt vondt, men idag var jeg plutselig veldig nervøs. Jeg nølte, sa “vent litt!!!” når hun skulle stikke bedøvelse, og surret generelt noe jævlig og gjorde det bare verre for meg selv. Etterhvert fikk hun endelig gi meg bedøvelsessprøyte i munnen (slik tannleger bruker, Elisabeth er lege) og jeg trakk meg unna når hun er inne i munnen min. Hva skjer? Jo, det kommer så klart bedøvelse ned i munnen min, som jeg svelger. Og etter en stund blir jeg heeeeelt ute, jeg sovner nesten flere ganger, sier masse rart, får et glass med vann og forstår ikke hvordan jeg skal drikke, og det ender med at jeg må ligge å sove i 15 minutter på behandlingsrommet før jeg kan gå noe sted. Når jeg endelig får gå derfra surrer jeg bare rundt i sentrum, fram og tilbake uten mål og mening og glemmer gang på gang av hva det var jeg egentlig skulle gjøre – som var å møte mamma. Herregud, haha. Så moralen i historien er – IKKE trekk deg unna når du har en bedøvelsessprøyte i munnen. Da kan du fort bli ganske fjern.



Topp fra nelly her / bukse bik bok (annonselenke)

Jeg er i fin form nå iallfall, haha! Og det endte jo med å bli en morsom historie å fortelle. Nå er Anne-Sofie hos meg, og vi tegner litt. Koselig 🙂

hello goodbye

What, logget inn på bloggen og ser at mitt forrige innlegg er borte? Noen som vet hvordan jeg får det tilbake?? Jeg var jo superfornøyd og spent på å høre deres meninger, men finner det ikke noe steder.. Får prøve å skrive det igjen imorgen, haha. Nå skal jeg sove!

Men en ting vil jeg gjerne ha fra dere. Serietips! Jeg har sett frustrerte fruer, sex and the city og ugly betty flere ganger, så noe i den stilen ville ha vært fint. Liker ikke PLL, one tree hill og greys anatomy, så ikke de seriene. Blir veldig glad for tips.

Håper dere har det fint <3

 

foto : Therese Sommerseth.

mine sinnsyke fobier

Jeg er sikker på at enhver av oss har en fobi. Jeg har en million. I tillegg til de klassiske som tør svamp mot en tavle, sprøyter, slafsing når man spiser og til tider mild klaustrofobi, har jeg noen helt sære som jeg ikke har møtt noen andre som har. Klare? Nå skal dere få mine tre aller største, verste og mest grusomme fobier.

1. Pocketbøker.

Jeg TAKLER ikke pocketbøker. Jeg blir kvalm når jeg ser dem i butikken, og kunne aldri ha funnet på å kjøpe en pocketbok. Boken MÅ være med hard perm. Jeg klarer ikke å ta på dem, klarer ikke tanken på å lese en, og blir nervøs om jeg går forbi pocketbøker i butikken. Vanlige bøker går helt greit. Dette byr på litt utfordringer om jeg VIRKELIG vil lese en bok, men så finnes den kun i pocketformat… Da må jeg heller bare droppe lesinga for den dagen.

 

2. Doruller som er tomme for toalettpapir.

Dette er også noe jeg ikke klarer å se på, og om de står oppreist må jeg veldig forsiktig legge de ned. Om de står, er det aller verst. Om jeg kommer inn på et toalett med mange tomme doruller lurer jeg for det første på hvilket sinnsykt menneske som egentlig bor der, men jeg må også prøve å se i alle andre rettninger for jeg får tvangstanker om å legge alle dorullene ned slik at de ikke står opp, fordi jeg synes de er så ekle når de bare står der. Haha, jeg vet det er jævlig sært.. Klarer heller nesten ikke å ta i tomme doruller eller når det er lite papir igjen..

 

3. Den aller verste… ARK / PAPIR.
Ord kan ikke beskrive mitt hat mot enkle ark og papir. Om noen ber meg ta i et papir, a3, a4 eller a5, det spiller ingen rolle – jeg blir faktisk nervøs. Her om dagen var jeg hos statens vegvesen for å bestille nytt førerkort, og de ga meg tilbake en kvittering på papir. Jeg bare “eh.. MÅ jeg ta den…” og de bare “JA???”. Jeg prøvde å komme på en million grunner for å ikke ta i det papiret, men gikk for “altså det er unødvendig å bruke så mye papir som dere gjør, tenk på miljøet..” og hun i kassa bare så på meg. Så da måtte jeg holde i papiret :((((((

 

Har noen av dere en fobi som kan toppe min? Jeg tviler på det, men vi kan alltids prøve! Eller kanskje vi til og med deler noen av de samme?

konkurranse – vinn sminke og hårpodukter for 10 000 kr!

annonse

Jeg er på vei på hytta, og skal ha et døgn med data og mobilfri. Fram til vi høres igjen kjører jeg igang en veldig bra konkurranse i samarbeid med blivakker, hvor du kan vinne et års forbruk av produkter. Det trekkes hele TRE heldige vinnere som får produkter for 10 000 kr! How awesome!? Blivakker har over en halv million registrerte kunder og er norges største i deres kategori.. Og dette er deres største konkurranse noen sinne!

Meld deg på ved å skrive eposten din i konkurranseboksen under! Enklere blir det nesten ikke 🙂 Vinneren annonseres på mail om ikke så alt for lenge, men jeg skal gi dere beskjed her også slik at dere vet når mailboksen må sjekkes.

Lykke til! Ps: det er ikke mulig å kommentere dette innlegget.

jeg håper dere ser dette

Det er en ting å bli mobbet åpenlyst. Det er en annen ting med den kalde krigen som gjør at du hver dag ikke føler deg verdt noe. De som driver med psykologisk krigføring, som bygger deg opp og river deg ned. Jeg håper dere som gjorde livet mitt til et helvette, en stille kamp og som skapte usikkerheten i meg leser dette.

Idag kom nye ELLE UT. Man kan se navnet mitt på forsiden, og på innsiden er det 5 sider om meg og flere nydelige bilder. Jeg ser på bildene og tenker at jeg ser vakker ut. Vi hadde en stor shoot for litt siden, med en hel gjeng av folk på settet, et langt intervju og jeg er virkelig utrolig glad, ydmyk og det hele. Det får meg til å tenke på da jeg på skolen ble bedt i bursdager, pyntet meg og gledet meg, møtte opp med gave, finkjole og drikke men måtte snu i døren for “trodde du virkelig du hadde fått komme inn her?”. Latterliggjort måtte jeg gå i snøstorm for å finne noe sted å være, for ydmykelsen av å dra hjem til mamma og pappa for å fortelle at jeg er en “taper” virket ikke så fristende. I min nye kjole, og mine sko som jeg hadde spart til, og dere visste det, dere også. Skrekken om å møte opp på skolen neste uke. Alle gangene jeg skulket og satt min egen framtid på spill fordi jeg ble oppdaget i å gråte på toalettet der så mange ganger.  Alle de ulike episodene som har vært slik, opplevelser som gjør at jeg enda sliter med usikkerhet og frykt for å bli forlatt.

Jeg håper dere leser dette nummeret. Jeg håper det gjør vondt hver gang dere med vilje hopper over sangene mine på fest, kun for å ikke gi meg creds. Jeg håper det stikker i magen. Jeg håper det svir når dere ser meg på tv mens dere sitter på en førfest dere ville ha nektet meg adgang til tidligere. Når dere skulle se meg live på tv første gang, og sa høyt i gangen på skolen at “håper ikke du dummer deg ut nå ehehehehe vi skal sitte klare og ta opp hele greia”. Vel, jeg gjorde ikke noe dumt. Jeg klarte meg.

Og aldri skal jeg gi dere tilfredstillelsen av at jeg gir opp. Dette skal jeg henge opp på veggen. Tusen tusen miillioner takk til Elle, for denne utrolige æren og for denne fantastiske peptalken jeg kan gi mine framtidlige barn ♥ Og så sist, men ikke minst – leserne mine. Takk for at dere gjør meg glad, hver eneste dag.

en ny vane

Haha, bare extensionsjenter kjenner denne kampen.. Bestilte nytt hår for lit siden, og det hadde enda ikke kommet da jeg reiste til Harstad. Så, jeg går heller rundt med min naturlige hårmanke mens jeg er her, og det føles godt med en liten pause fra alt hårstyret, omså bare for en dag 🙂 Begynner faktisk å trives litt smått i denne frisyren, haha. Hva synes dere? Nå skal jeg ta min første tur ut av huset seende ut som… vel, meg selv, haha.

Det er veldig godt å være her hjemme hos familien, man setter så mye mer pris på hjembyen sin når man flytter derfra. Og heldigvis er nesten alle mine fine gamle venninner på plass i byen, så ikveld skal vi på hyttetur! Det har jeg ikke gjort på noen år, så jeg gleder meg supermasse.

Forresten! Anbefaler dere å høre Miley Cyrus sin nye sang her. Så jævlig bra!!

endelig kan jeg!

annonse

Tidligere i år måtte jeg slutte med det aller meste av kosttilskudd, fordi jeg startet på piller mot uren hud. Jeg har gått på betakaroten i flere år, og dette har vært mitt lengste opphold fra pillene siden jeg startet. Nå som jeg er ferdig med kvisekuren min har jeg startet opp med betakaroten igjen – og tenkte jeg skulle fortelle dere om mine efaringer fra tidligere, for nå som jeg har vært uten betakaroten i varmere strøk (her gikk jeg heller ikke på kvisepillene, men hadde ikke startet på betakaroten igjen) så har jeg virkelig merket hvilke endringer betakaroten gjør!

fra sist ferie, uten betakaroten. Blek og rød, haha. Bare se i arkivet fra hvilken som annen helst ferie, og legg merke til forskjellen!

Det er ingen tvil om at betakaroten fra good for me fungerer, men spørsmålet er vel egentlig hvordan det har funket for meg. For etter min personlige erfaring, fikk jeg tidligere bare litt dypere og mer langvarig brunfarge, for det andre legger man jo ikke så mye merke til. Men, ikke bare fikk jeg mye mindre farge på denne turen enn noen reise tidligere, jeg ble også brent og fikk soleksem! Dette er plager jeg slet med som yngre, før jeg begynte å ta vare på huden min med faktor og betakaroten. Det var først da jeg virkelig merket at jeg gledet meg til å starte på pillene igjen, slik at jeg nok en gang kan nyte solen uten å være redd for at bare en time ute gjør meg rød.

 

Det jeg forventer av betakaroten, og det du også kan forvente deg er en mer langvarig, finere og dypere farge og en hud som tåler mye mer. Det er ikke et mirakel, men det FUNKER! Du kommer ikke til å bli mørk brun bare ved en pille betakaroten, men over tid fungerer det, og det merket jeg veldig godt på min første ferie uten. Nå er solen endelig tilbake etter en veldig kald mai, og kanskje vi endelig får sommer for fullt? Da er det smarteste du gjør å ta vare på huden din ♥

Betakaroten jeg bruker kan du bestille her! Har du noen erfaringer med betakaroten?

jeg skulle aldri bli slik

Jeg rakk bare å komme hjem, gå på do, sove litt, pakke opp og pakke ned igjen før jeg atter en gang sitter på gardermoen. Denne gagen går reisen mot nord, igjen. Jeg vil passe på å bruke tid med søsteren min før hun flytter til new zealand. Tøffe lillesøsteren min. Min STORE lillesøster som er høyere enn meg (selv om det ikke skal så mye til). Hun har startet en blogg om utveklsingsåret sitt, som dere finner her. Hun er 17 år og skriver seriøst som en forfatter, med en skarp humor. Jeg er en stolt søster! Jeg gleder meg til hun en dag kommer for å bo i Oslo, og jeg kan ta henne med på alle hipsterstedene hvor hun hører hjemme, haha.

Vel vel. Jeg sitter som sagt på gardermoen – og leser om meg selv. Jeg gikk igjennom alle butikkene her for å se om jeg fant ELLE hvor det er en sak om meg, det kommer visstnok ikke ut før imorgen. Jeg hadde vel innbilt meg at jeg skulle finne det likevel, haha. Sånn er jeg når jeg stiller meg inn på noe! Men jeg gleder meg masse til dere får sett saken. Jeg har ikke sett bildene, men jeg tror de vil falle i smak hos dere 🙂 Anywho.. Jammen var jeg ikke i aftenposten! En koselig overasskelse. Da fikk jeg lest om meg selv likevel. #kriseavverget

 

Hehe, akkurat nå smiler jeg fra øre til øre her. Dere vet et slik kjærestepar man sverger på at man aldri skal bli? Et slik som nærmest sitter på hverandre når man reiser kollektivt og snakker i rare koder til hverandre? Jeg har alltid hatet slike.

 

Men nå er jeg der selv, gitt.

Ha en fin dag, så snakkes vi fra Harstad ikveld ♥

spons meg her og der

Nok en gang blusser det opp i media om bloggere og såkalt skjult reklame. Jeg er like oppgitt som vanlig, for når skal folk forstå at vi faktisk kan passe på vår egen jobb? Og da mener jeg, passe på den så godt det lar seg gjøre, for rettningslinjene for oss bloggere er ekstremt uklare og endrer seg hele tiden. Det som også plager meg noe enormt er at vi bloggere har en MYE strengere regelsetting enn f.eks aviser og motemagasiner. Tror dere virkelig helt ærlig omtalene du ser i et magasin ikke er kjøpt og betalt? For jo, de aller fleste er det. Gratis klær i en fashin spread for synlighet. Burde ikke det merkes “spons” da? For det er jo slik det er for oss? Ikke vet jeg, men dette gjør meg forbanna.

Og hva med idretsstjerner? Skal fotballspillere med en logo på drakten begynne å ha “spons” ved siden av? For det ER det samme! Eller er det jeg som er en idiot, og ikke ser forskjellen? Og hva med på tv, når det kommer opp en liten P i starten av programmet (produktplassering), hvorfor er det “godt nok”? Da kan jo bare jeg ha en liten “P” øverst i bloggen min for produktplassering, så forstår man at litt av bloggen er det, men ikke hva. For helt ærlig, når det kommer opp en “P” i starten av paradise hotell, så er det jo umulig for seeren å vite hva som faktisk er reklame, uten at noen bryr seg. Og jeg bryr meg ikke, jeg heller. Jeg driter jo i om de har fått betakaroten gratis, eller tannbleking. Og jeg tror helt ærlig også forbrukerne driter i det generelt, eller har jeg feil..?

Så, for siste gang. Annonse = betalt innlegg. Ikke kjøpte meninger, for en annonsør kan aldri skrive hva man skal mene. Spons = mottat noe gratis. Når jeg har en reklame på instagram markerer jeg det som #ad, noe som tydeligvis ikke er godt nok men det har jeg ikke fått beskjed om. Man får beskjed om det via MEDIA? Merkelige saker..

 Nå ble stemningen litt dratt her, så jeg bare kjører på med et SMIL!

hva mer kan man ønske seg?

 

Noen bilder fra solnedgangen i går… ♥

Nå setter vi kursen hjem mot norge igjen! Jeg og Robin har vært på mange fine reiser sammen, men jeg tror nesten denne topper lista, faktisk. Vi har hatt det så bra, og jeg skulle virkelig ønske vi kunne være her lengre! Nå har vi funnet steder vi elsker å spise på, drikke på og hadde endelig blitt litt god i strandtennis, haha. Dette har virkelig vært en perfekt start på sommeren, og jeg er så glad og takknemlig for den romantiske uken vi har hatt sammen. Jeg håper sommeren 2015 kan bli den beste noen sinne, men når jeg tenker meg om blir faktisk livet generelt sett bare bedre år for år. Ikke fordi det er så mye mer å juble for, men heller den roen jeg får på innsiden. Altså jeg gleder meg enormt til jeg er pensjonist, sitter på charterferie med Robin og må gjette hva tatoveringene våre en gang skulle forestille. Og det fine er, at jeg ser fram til i morgen også. Jeg ser fram til senere idag, og mer enn det kunne jeg egentlig ikke ha ønsket meg.. 🙂

Jeg skal være i Harstad i en uke, og reiser dit i morgen, men jeg må jo så klart rekke hjem til både one direction konsert, vglista og KLESSALGET vårt den 21! Det blir meg, komikerfrue, andrea badendyck og stine steen som selger klærne våre sammen, i kongensgate 12 fra klokken 09 om morningen. Håper på å se dere der! Vil ha masse gode klemmer, og penger til en veldedig organisasjon vi kan finne ut sammen før salget. Noen ønsker? Jeg tenker regnskogsfondet, men tvaksjonen støtter dem i år – så kanskje vi finner på noe annet? 🙂