Nå har jeg bestemt meg for å bare skrive uten å tenke, for jo mer jeg tenker jo dummere høres alt ut og jeg er bare nødt til å komme over den sperren jeg har satt i hodet på meg selv.
Jeg sitter på gardermoen i skrivende stund. Kom fra palmesus idag. Jeg har på meg en oversized svart hoodie, og huden min er usminket men heldigvis er jeg dekket med hetten over hodet og solbrillene mine på. Ikke at hele den der “uten sminke” faktoren plager meg noe særlig, for det gjør den ikke. Jeg bare håper ikke jeg møter noen jeg kjenner, eventuelt at noen som kjenner meg skulle ha kommet bort. Fordi jeg ser så utrolig sliten og sint ut – et usminket ansikt kan være det fineste som eksiterer, men ikke om du ser ut til å hate alle som kommer forbi.
Jeg skal faktisk til Harstad nå. Jeg bestemmer meg alltid for å snu og komme tilbake for å se lillesøsteren min bare en gang til før hun reiser til andre siden av kloden for et år. Jeg tenker masse på det når jeg er i oslo, men når jeg er i harstad glemmer jeg helt at hun skal dra og jeg er en like irriterende storesøster som alltid. Sist jeg var hjemme glemte jeg å si hadet til henne på toppen av alt. Bare “har du sett gensernen min?” og så stikker jeg og ser henne ikke på ett år. Så ja, jeg må bare en liten snarvisitt hjem på et døgn.
Uansett da. Jeg og venninne mine snakket masse om det nå som vi var på Palmesus. Hvordan vi mennesker bare er kjemiske reaksjoner. Hvordan så mange av oss egentlig ikke tenker, og om vi gjør det – hva er i det hele tatt en tanke? Og hvor viktig det er å tenke på at alle reagerer som de gjør av en grunn. En forhistorie, et ønske, et kompleks eller noe annet. Hva om vi bare sier fuck it, no big deal, jeg skal iallfall leve mitt liv slik som jeg ønsker å være en god person som alltid pusher meg selv og andre til å tenke for seg selv. Og jeg ber dere KJÆRE lesere. Ikke si “det er kjipt å være ung idag pga sosiale medier og alt press”. Det er IKKE synd i oss. Vi har det helt fantastisk! Du kan tenke fuck livet og lene deg på NAV, du har verdens beste helsesystem og du er jævlig trygg her. Slik er det kanskje ikke om 50 år. Tenk om du var født for noen 10-år siden, eller i et annet land langt fra vårt trygge lille sted og så ble du gravid utenfor ekteskap. Boom, du blir tvunget til å adoptere bort barnet ditt og så blir du kanskje steinet ihjel. Jeg tror det er hakket verre enn å se et bilde av en tynn jente på instagram og tenke “oh no jeg er ikke et ideal”. For når DET er våre største problem så har vi det veldig godt.
Anyways, vi snakeks i harstad for nå går flyet. Bilder kommer, og jeg kommer tilbake. Ville bare skrive av meg litt liksom.