Det er viktig å ha litt good vibes, og huske på hvorfor livet er bra.. Spessielt i tider som nå, hvor jeg har gått igjennom store endringer. Jeg skal fortelle dere alt, jeg må vel bare finne rett ord. Det har vært en fæl og ydmykende periode for meg, men guess what? Det gjør meg så mye sterkere.
I fjor kom jeg på 2.plass over verst kledde kjendiser i Norge, og på et eller annet merkelig vis hadde jeg klart å øke til 10.plass over best kledde i 2015. Hvem hadde trodd? Ikke meg! Nå setter dette virkelig press på hva jeg skal kle meg i under vixen blogawards.. Men en ting er sikkert? Jeg skal klippe håret. Ganske så kort.. Spennende!
Men ærlig, jeg er i starten av 20-årene og en voksen stil trenger jeg ærlig ikke å begynne med – helt enda. Det er jo nå jeg kan være tacky og litt “out there”, så da skal jeg jammen være det også. Hva er mote, i det hele tatt? Forstår ikke..
Jeg blir ofte spurt om det er noe jeg har angret på å ha postet på denne bloggen. Faktisk så er det kun et eneste innlegg jeg kan påstå at jeg angrer på.. Et innlegg som det nå har gått snart 4 år siden jeg postet. Det følger enda etter meg, på en måte.. Jeg blir enda spurt om det i intervjuer, og hadde jeg visst den gang hvor lenge jeg måtte snakke om det, så hadde jeg aldri skrevet de linjene jeg gjorde da.
photo: Krister Sørbø
Jeg tok abort da jeg var 14 år gammel. Det er så lenge siden, det føles så fjernt. Jeg angrer ikke på avgjørelsen jeg tok, for hva om jeg hadde et barn nå? Jeg hadde aldri tilført noe bra til det barnet, jeg ante ikke noe om livet selv, og jeg lærer enda. Hvordan skulle jeg kunne ha lært det barnet noe om moral eller viktighetene for å klare seg, når jeg selv var en drittunge som knapt hadde smurt på en brødskive? Ja, man lærer seg kanskje, men jeg var ikke villig til det, umoden som jeg var.. Og er man umoden, så burde man ikke få et barn, synes jeg. Det er alt for mange triste skjebner i verden, og jeg ville ikke stå ansvarlig for et annet liv på det tidspunktet.
Jeg slet ikke med tapet av “barnet” i ettertid, for der var jeg så sikker. Det jeg slet med, var hele prosessen rundt.
For det første gikk jeg på p-piller, noe jeg trodde var så godt som 100% sikkert. Det var det ikke. Den dag i dag hater jeg p-piller, ikke bare gjorde de meg deprimert og ganske psykisk ustabil, jeg ble ikke engang beskyttet fra den ene tingen de skulle beskytte meg fra.
For det andre lå jeg på fødeavdelingen da jeg skulle ta abort. Dere kan tenke dere å være 14 år, alene, vandre rundt i gangene og se babyer hele tiden. Lykkelige familier. Og så meg da, som var sikker på at jeg var det mest grusomme mennesket på jord.
I tillegg ble jeg møtt med utrolig mye ydmykelse og skam, og ubehagelige konfrontasjoner for meg i ettertid. Jeg gjorde rett valg, det er jeg sikker på. Men det er lett å gjøre en ung jente forvirret, og det er lett å bryte ned selvfølelsen til noen på den måten. Tiden i ettertid ble derfor for meg veldig hard, når det egentlig kunne ha gått fint.
Jeg hater argumentet “er du ikke gammel nok til å få barn, så er du ikke gammel nok til å ha sex”. Jeg er enda ikke klar for å få barn men føler absolutt jeg er klar for å ha sex, det er en relativt viktig del av et forhold, synes jeg. For meg er det en koselig, fin, til tider romantisk og ikke minst naturlig greie, som jeg synes man skal få nyte selv om man ikke er klar for å få familie. Da jeg var 14 år, var jeg nok ikke helt klar for å ha sex – men det handlet bare om at jeg ikke kjente min egen kropp. En lærer sa til meg “kan du ikke stimulere deg selv, så er du ikke klar for å ha sex”. Det var sikkert jævlig ubehagelig for den læreren å si, men jeg er glad for at det ble sagt. Det er så viktig å huske på.
Så, jeg VET at noen av mine lesere kommer til å havne i samme situasjon som meg, eller er i samme situasjon. Vær sterke, for det suger og er ikke noe man ønsker å havne i. Men du er ikke et grusomt menneske! Og til den norske stat, vær så snill å ikke ha abort og fødeavdeling på samme sted, det kan skape traumer og var definitivt psykisk tungt for meg. For det tredje, ikke tenk at p-piller er 100% sikkert, det beste er faktisk dobbel beskyttelse.Ikke ta meg feil, for abort skal IKKE bruke som prevansjonsmiddel.. Men man burde sjekke ut andre muligheter, og eventuelt dobbel beskyttelse.
Så, det var en liten snakk fra meg, som ikke er så behagelig for meg å ta.. Men noen må vel gjøre det.
Dette spørsmålet har jeg fått veldig ofte, men jeg tror faktisk aldri jeg har svart ordentlig på det i bloggen. Hvorfor startet jeg egentlig bloggen min?
Det var januar 2011, nesten 5 år siden nå. Jeg var hjemme en kveld og kjedet meg, blogg var ikke så veldig populært på denne tiden utenfor visse kretser, men akkurat blandt jenter på min alder hadde det begynt å bli veldig stort. Bloggere var de nye kjendisene, og jeg syntes det var fantatisk! Jeg elsket selv å skrive, og hadde et veldig stort behov for å få sagt meningen min – jeg ville også at folk skulle vite hvordan jeg egentlig var. Det var flere jenter på min alder som hadde blogg på skolen, og en av dem hadde en slags “humorblogg” hvor hun tullet om at hun var overvektiv, “stygg” og slike ting. Hun fikk en del oppmerksomhet for det i Harstad, jeg tenkte at jeg kunne gjort det tusen ganger bedre, og wips så skapte jeg sophieelise.blogg.no – som jeg enda skriver på den dag i dag!
Jeg fikk raskt mange lesere, etter bare 3 måneder tjente jeg penger på bloggen min og lå høyt på topplisten. De første pengene jeg fikk fra bloggen var 2500 kr, ikke så mye men det var deilige penger å få ekstra i måneden for noen som enda bare går på skolen. Etter 6 måneder med blogging havnet jeg på tredjeplass på topplisten, og etter det har jeg holdt meg stabilt her! Den sommerferien, og da jeg gikk i 2.klassen på videregående tjente jeg per måned 15 – 30 000 kr på bloggen per måned, det føltes helt fantastisk for som sagt – jeg gikk enda på skolen, bloggen var enda bare gøy, og jeg så ikke på det som en jobb. Jeg fikk flere seriøse samarbeirbedspartnere, og lærte masse. Jeg kranglet OFTE med læreren vi hadde i markedsføring, fordi jeg helt ærlig visste mye mer enn henne om for eksempel sosiale medier.. En gang fikk jeg 2 på en prøve fordi jeg hadde skrevet om markedsføring via instagram og blogg. Hun mente det jeg skrev var løgn.. Rart å tenke tilbake på, og så feil hun tok!
Bloggen min ble som sagt veldig raskt en av de mest leste i norge. Jeg, midt blandt alle oslo-jenter, jenter med rike foreldre eller provoserende karakterer med tynne kropper og dyre vesker. Det var veldig vanskelig for meg å ha en så stor blogg i den lille byen Harstad, spessielt i starten. Det var nok en del som ikke forsto, eller hadde vanskelig for å håndtere at det gikk fint for meg, og jeg fikk veldig mange rykter etter meg. Jeg var ung, og usikker. Jeg forsto ikke at det handlet om sjalusi, og at mange hadde sin egen blogg en gang i tiden som de nok hadde hatt samme drømmer for. De må nok ha hatt det enda verre enn meg, faktisk.. På et punkt ville jeg nesten ikke gå i byen for folk ropte etter meg og så stygt på meg, jeg følte meg ensom mot så mange. Jeg forsto aldri hvordan jeg kunne fortjene så mye hat, jeg hadde aldri skrevet noe slemt om noen på bloggen.Men mye av dette lærte meg å stå opp for meg selv å ikke ta imot hva som helst fra andre, så jeg er glad for det i dag. Alt roet seg jo uansett ned med tiden, nå er det ikke så hypet lengre og jeg får være alene i hjembyen min. Jeg vurderte flere ganger å legge ned bloggen min på grunn av andre, men jeg er så jævlig glad for at jeg sto igjennom enhver storm og kjørte min greie. Jeg kan takke meg selv for alt bloggen har gitt meg i dag, og jeg kan takke dere lesere som har vært med meg på veien.
Har du fulgt meg siden start, og kanskje husker noen av disse bloggdesignene? Trykk liker på knappen under! 😀
♥ Jeg forteller meg selv at “klokken 19:00 skal jeg sminke meg” så utsetter jeg det til 19:30, 20:00 osv.. Hvorfor aner jeg ikke, jeg gjør jo ikke noe spesselt..
♥ I dag tok jeg solarium (gjør det en sjelden gang når jeg ikke har spraytanhuset tilgjengelig) og jeg hadde gledet meg så mye for da kunne jeg ta en powernap. Så klart sovnet jeg ikke før det var 1 minutt igjen av tiden.. Det er virkelig helt grusomt å våkne opp da.
♥ Jeg, familie og venner tuller mye med at Charlie kan snakke og har en personlighet. For eksempel “Charlie sier at / jeg viste Charlie dette og da fortalte han / Charlie synes at”, dere skjønner greia. For eksempel kan han ikke være med til Vegas fordi han har et gamblingproblem, han nekter å fortelle hva han gjorde på nyttårsaften fordi han ikke husker det (han var for full), men nå har vi altså kommet fram til at det var et PR-triks fra hans side, for han er lei av at jeg får mer oppmerksomhet enn han. Han har også spurt om jeg kan lage han en instagrambruker, men jeg er enda skeptisk. I følge han selv er han også i forhandlinger med tv2 om en egen serie hvor han intervjuer kjendiser og lager mat, men vi får se hva det blir.. Han har litt urimelige krav om lønn.
♥ Nå som jeg har vært i Harstad har jeg kjøpt meg dagbladet +, aftenposten + OG HBO nordic. Jeg har vg +, tv2sumo, viaplay og netflix fra før.. Så da er det vel ikke vanskelig å gjette hva jeg har gjort på min lille ferie her..
♥I løpet av 2015 hadde jeg hørt Selena Gomez sitt nye album Revival 165 (!!!) ganger, i følge spotify. Det kom ut i September.. Forstår ikke at jeg har hatt tid. Kommer sikkert til å være spilt 500 ganger i 2016. Om dere skulle lure er favorittsangene mine perfect, nobody, kill em with kidness og survivours!
♥ I dag hentet jeg Anne-Sofie, og på radioen (ettersom vi ikke har aux eller bluetooth i bilen) var det p3 som telte ned de 40 mest spilte sangene i 2015. Jeg ble så engasjert at jeg seriøst stresset inn og ut av butikken for å høre hvilke sang som kom, jeg og Anne-Sofie satt og gjettet og det gikk så hardt for seg at jeg faktisk måtte oppdatere henne etter å ha sluppet henne av, haha.. Vi lurer forresten enda på hva som ble sang nr 1!
Det var noen hverdagsglimt fra meg! Og tusen takk for all hjelp dere har kommet med i kommentarfeltet. Jeg leser faktisk alt, og har skrevet det ned 🙂 Takk takk takk!
photo: Krister Sørbø
I dette innlegget velger jeg å ha kommentarfeltet åpent, fordi jeg trenger deres hjelp. Jeg har vært veldig dårlig til å blogge i det siste, det har vært ganske “on and off” og slik har det ikke vært på flere år. Men jeg trengte det. Jeg skal tak på nytt igjen, jeg vil være tilbake på banen, jeg må bare finne inspirasjonen. Så, kommenter hva dere vil lese om på bloggen eller hva dere vil se mer av! Forslag til mine og Joakim sine videoblogger taes også gjerne imot. Vi hjelper hverandre! ❤️️
Det har vært noen tunge dager, og jeg forstår at dere vil jeg skal fortelle alt, men jeg er ikke klar helt enda.. Kanskje fordi jeg ikke vet helt selv. Jeg er veldig trist og veldig forvirret.. Vel vel. Det kommer etterhvert.
I går toppet utvilsomt listen over jævligste nyttårsfeiringer noen sinne.. Jeg skrev jo på kvelden i går at Charlie, hunden min ikke er så redd for raketter og smellere? Vel, så feil kan man ta. I går skulle noen i familien lufte han litt, uten bånd (fordi de var i hagen), og lille Charlie skvetter til og legger ut på en ensom ferd mot skogen. Jeg ble beroliget om at hele familien skulle ut å lete, det var 15 minutter til jeg skulle bli plukket opp, så jeg dro på nyttårsfest og håpet på det beste. En time ble til tre, tre timer ble til seks og seks timer ble til ni uten at lille Charlie kom hjem.
Jeg har grått så mye inatt, og jeg har vært så redd. Jeg klarte ikke å kose meg så jeg takket for meg rundt klokken 01:30, før jeg sovnet ba jeg til gud om at Charlie måtte dukke opp igjen. Han er virkelig alt for meg, og jeg hadde sett for meg at han hadde blitt kidnappet, tatt av rev, påkjørt, fryst ihjel og gud vet hva.. Jeg var også forberedt på å gi ut en dusør til de som fikk han trygt hjem til meg igjen..
Men hvem sto på døren klokken 06 i morges? Jo, CHARLIE!!!!!
Jeg aner ikke hvor han har vært eller hva han har gjort, han var i godt humør og helt normal da han kom hjem. Kanskje han bare var på nyttårsfest selv? Haha.. Men shit for en panikk jeg har hatt i natt, jeg har ikke opplevd verre. Han skal aldri ut uten bånd igjen, ikke engang i hagen. NEVER!
(haha, jeg skrev 2014 først.. jeg henger åpenbart også litt etter)
2015 har virkelig vært et sinnsykt bra år for min del, det innser jeg når jeg ser tilbake på alle bildene. Jeg hadde jo nesten glemt alt jeg hadde gjort, haha! Et år med masse, masse minner. Jeg har reist, fått nye venner, vært med på mye tv, begynt å jobbe med nye mennesker og det har vært både fantastiske og slitsomme stunder. Jeg har utviklet meg mye som person i løpet av dette året! Jeg deler det opp i to innlegg, ettersom det blir mye å ta alt i ett. Her kommer mine høydepunkt fra 2015!
Januar
Jeg startet året på the thief sammen med Robin, før jeg og unique crew kicket igang reisen med “mitt dansecrew”. I løpet av Januar rakk vi å stå på scenen fire ganger sammen, og det var ikke slutt der! Måneden gikk til mye trening, men det var også vixen blogawards hvor jeg var nominert, men ikke vant. Bloggerne sesong 3 hadde premiere!
Februar
Jeg begynte å ta mer bilder med Joakim, som nå er min beste venn og youtube-kollega. Vi danset oss til semifinale i mitt dansecrew før vi takket for oss, bloggerne ble solgt til Sverige og jeg slappet mye av med venner og familie etter at mitt dansecrew var over.
Mars
Jeg var på en del bloggeventer, min sang nummer 2 kom ut (den er på spotify!), jeg skrev innlegget om påskeeggene, jeg dro til USA med Robin og tv2 og jeg gjorde en del presse for sangen.
April
Jeg spilte inn musikkvideo for Love like that, dro på Farris Bad med Robin, det kom enda en ny sesong av bloggerne, vi dro på enda en reise til USA men denne gangen uten tv-team på slep. Det sto mye om bloggere og lønn i avisene, jeg hadde fine sommerdager med venner og jeg flyttet på hybel for en liten periode slik at badet i leiligheten min kunne bli pusset opp.
Mai.
Jeg bodde som sagt på hybel, og det var sinnsykt morsomt å bo med venner en stund! Jeg tok Robin med meg til Harstad for første gang, og vi hadde det mye morsomt ute i naturen. Jeg dro til New York og hadde en fantastisk uke med min venninne Julie som jeg bare må dra for å besøke igjen! Jeg kom hjem på 17.mai, og rakk akkurat å feire dagen med fine venner og kjæreste. I New York rakk jeg å dra på en photoshoot, og de første bildene ble lagt ut på bloggen. Jeg kysset på tv, og ikke hvem som helst.. Jeg dro på Ariana Grande konsert med min kusine, og senere på tusenfryd. Jeg tok den stooore tatoveringen min, som jeg enda elsker.
Juni
Jeg dro på findings-festivalen, dro hjem til Harstad på en liten ferie etterfulgt av enda en ferie med Robin – denne gangen til Kreta! Vel hjemme i norge var det en del presse, blant annet for ELLE som jeg enda er veldig stolt av. Vi hadde klessalg, og jeg solgte hele klesskapet mitt. Vi kjører nok på igjen i juli i år! Jeg trente mye, startet filmingen for sesong 5 av bloggerne (som jeg ENDA holder på med..) jeg dro til Harstad for å være med på sommerbåten til NRK og jeg filmet en morsom sekvens med en morsom gjeng.
WOW, for noen bra 6 måneder!
Jeg har hatt veldig mye i tankene de siste dagene, og har vel egentlig trengt en liten pause.. Men nå føler jeg meg klar for en ny start, og et nytt år. Jeg er ikke kjent for å legge så mye imellom linjene men når det kommer til privatlivet mitt er jeg mer forsiktig. Men dere har vel gjettet rett, det handler om kjærlighet og det er en del ting som må finnes ut av. Men det går bra altså, og ting ordner seg nok. Anyways, jeg og Anne-Sofie sitter på rommet mitt med hver sin flaske vin og prøver å lade opp til det nye året! Man får prøve å kose seg likevel, ikke sant?
I år har jeg faktisk et par løfter for det nye året. Jeg skal begynne å ta mer tak i ting, tørre å si nei, stå opp for meg selv å jobbe ræva av meg. Alt ligger i hodet, og det du tenker blir du 🙂 Så, jeg ønsker bare å være sterk. And I can do that. Jeg håper 2016 blir minst like bra som dette året! Etterhvert kommer det også oppsummering her på bloggen av mitt 2015. Mitt beste år. God nyttår!
Jeg har hørt så utrolig mange raketter og smellere i kveld, allerede. Jeg har heldigvis en hund som sover igjennom alt, så jeg skal ikke irritere meg på vegne av en liten pelsdott som ikke kunne brydd seg mindre, MEN.. Jeg vil gjerne irritere meg litt på vegne av alle som har opplevd traumer. Her snakker vi mine venner som var på utøya 2011, våre nye landsmenn som har flyktet fra gud vet hva, og IKKE MINST dyrene som ikke klarer å slappe av. Jeg elsker fyrverkeri, jeg elsker smell og jeg elsker de fine fargene, men jeg overlever også om det kun smeller rundt midnatt. Grunnen til at jeg elsker det er jo nettopp fordi jeg ikke har noen negative forbinelser med lyden av smell, men det har mange. Jeg har aldri opplevd noe traumatisk så for meg er det lett å si “slapp av”, men det er nok ikke så lett for de som blir rammet – alle ønsker seg nok en fin start på det nye året. Takk!
Jeg avslutter like gjerne året med å være på forsiden av A-magasinet. Ikke verst, ikke verst. Som om ikke det var nok er både pappa og Charlie med på innsiden også. Et langt, fint intervju med fine bilder som jeg skal ta vare på. Takk til A-magasinet for en fin dag, for at dere tok dere god tid og for at jeg føler meg rettferdig framstilt i intervjuet! Og ikke minst, tusen takk for forsiden! Etter alle disse årene, er dette min femte forside. Ganske kult, det også.
Jeg sitter enda her i pysjamasen, og nå får vi middagsgjester. Familien min i Harstad bor på landet, så jeg sitter her i komplett mørke og hamrer på tastene. Nede fra kjøkkenet kan jeg lukte lammelår. Jeg skal spise en vegansk fillet, men det lukter ikke så mye. Selv om jeg er vegetarianer kommer alltid lukten av mat som lammelår, pinnekjøtt og ribbe til å minne meg om denne tiden av året.. Kanskje ikke nyttårsaften blir så verst, likevel? Det er aldri forsent å snu en trend!
