Det er godt over en måned siden jeg kjøpte pushwagner-bildet mitt, og i dag dro jeg endelig for å hente det! Lite visste jeg at stedet jeg skulle plukke det opp var rett over gaten fra der jeg bor, da hadde jeg jo gjort det leeeenge før.. Jeg så bare for meg å sitte på trikken med det store bildet mitt og at det kom til å bli stress, men så trengte jeg egentlig bare å gå 20 meter. Men men, den dørstokkmila er alltid den vanskeligste og nå har jeg endelig bildet mitt! 🙂
Ellers hentet jeg også boken min om Frida Kahlo i dag som jeg bestilte for en stund siden! Hun er en av mine aller største inspirasjoner på grunn av det fantastiske og unike mennesket hun var, og jeg gleder meg masse til å bla i boken. Hun var veldig forut sin tid, og jeg tror mange kvinner, også den dag i dag, kan (og bør) bli inspirert av henne. Man velger forbildene sine folkens! Ikke glem det!
Det er en dag full av logistikk for meg, jeg reiser til Ibiza i morgen og må rydde, pakke, vaske, jobbe.. I tillegg må jeg levere det ene kameraet mitt inn på reperasjon. Dere vet hele den greia der. Men jeg oppdaterer dere likevel om ikke så alt for lenge!
Jeg er hjemme i min egen leilighet for første gang på en hel måned. Jeg dro først til Ibiza, så på frogner house apartments, så på sykehus og så til familie. Nå er jeg iallfall alene og det føles så utrolig digg! Jeg var litt redd jeg ble nødt til å rydde ut masse ekkelt fra kjøleskapet men det hadde jeg faktisk ryddet før jeg dro, da ble jeg stolt over meg selv. Endelig voksen?
(annonselenke) Kjole finner dere her / smykket er fra en lekebutikk på CC vest.
Nå ser jeg på livestreamen til Frank Ocean som dere kan følge med på her – man skal egentlig få høre det nye albumet men jeg begynner å lure på om alt egentlig bare er en spøk? Jeg har vært så spent og føler at jeg MÅ åf med meg om noe skjer, men det skjer ingenting. Man kan høre piano nå og da, men ikke noe mer. Vel vel, kanskje det skjer noe spennende etterhvert!
Gleder meg veldig til å ikke gjøre noe som helst i dag!!!
Jeg rynker panna og ser spørrende på vakten. “Hvorfor ikke?”, svarer jeg tilbake. Utestedet vi er på er langt fra fullt, jeg står på innsiden og venninnen min på utsiden med en kompis. Hun er edru. Helt edru. Regnet pøser ned rundt oss, og vi er bare halvveis under taket. Venninna mi står enda mer i regnet enn meg.
“Fordi det er fullt her”, svarer vakten.
“Men det er det jo ikke, herregud” svarer jeg. Men jeg orker ikke å ta den krangelen, og henvender meg til venninna mi og peker på utestedet rett over gaten. “Gå dit, så drikker vi opp drinken vår så kommer vi etter dere”, sier jeg. Venninna mi nikker, og forsvinner.
Noen minutter går, og venninnen min kommer tilbake. “Jeg får ikke komme inn der heller” sier hun. “Hvorfor?” spør jeg. “Nei, de sier det er fullt der også”. Venninnen min snur på hælen og bestemmer seg for å dra hjem. “Det er fordi jeg ikke er norsk”, sier hun i det hun forsvinner, med et lite glimt i øyet. Humor, som hun alltid kommer med når ting er vanskelig. Jeg tenkte iallfall at det var humor. For sånn er det vel ikke i Oslo, år 2016?
Og så ser jeg det. Menneske etter menneske slipper inn. Både der hvor jeg står, og der hvor venninna mi spurte om å komme inn rett over gaten. Jeg blir stående å følge med. Hva er felles for alle som får slippe inn?
Jo, de er hvite. Og venninnen min er afro-amerikansk.
“Det er fordi jeg ikke er norsk”. Ordene lager ekko i hodet mitt og jeg blir kvalm. Direkte forbanna, blir jeg.
Det er IKKE første gang dette skjer. Og jeg blir så utrolig sint. Hva er greia, har vi ikke kommet lengre? Jeg har gang på gang stått med samme venninne hvor jeg slipper inn på utesteder, mine hvite venninner slipper inn, men ikke henne. Tenk at rasisme eksisterer i så høy grad i 2016 i verdens beste land?
Et av de aller nydeligste menneskene jeg vet om og kjenner er Fetisha. Jeg elsker henne, hun er genuint god og alle som blir kjent med henne liker henne. Og fra nå av fester vi om så hjemme, for ikke faen at jeg drar på noe som helst slags sted som har et sånt syn på mennesker. For det er det vi alle er – MENNESKER.
I dag kommer lillesøsteren min til Oslo, og jeg skal hente henne ved flytoget om to timer. Nå er det et helt år siden sist jeg har sett henne! Jeg gleder meg faktisk veldig mye, og er spent på å høre om alt hun har opplevd på sitt år med utveksling.
Jeg og søsteren min er veldig ulike utseendemessig, men på innsiden.. Der er vi ganske like. Vi har samme verdier og syn på hva som er viktig i livet, og jeg beundrer virkelig det mennesket hun har blitt. Jeg gleder meg til mange flere år som akkurat din søster, og nå skal vi ha det så fint sammen i Oslo<3
Jeg oppdaterer dere mer snart. Anne-Sofie, min beste venninne har flyttet til Oslo og vi har hatt masse å catche up om. Men, det kommer! 🙂
I dag har jeg en ganske trist følelse inni meg. Det har jeg ikke hatt på lenge.. Jeg aner ikke hvorfor. Ah, vi snakkes i morgen, jeg må prøve å få bort den følelsen for det irriterer meg VELDIG.
Jeg begynte å se på “stranger things” for et par dager siden, og har allerede sett hele første sesong haha.. Mye å gjøre! Eller, det verste av alt er vel egentlig at jeg faktisk har helt latterlig mye å gjøre men har prioriteringer som en hest på ketamin, altså jeg KLARER ikke å ta tak i ting og hater meg selv for det. I morgen.. DA! Nå lover jeg meg selv det. I morgen blir en bra dag.
På snakk om Joakim, vi filmet nettopp videoblogger og så dro han fra meg for å henge med noen andre, men så snudde han og kom tilbake, haha.. Så nå sitter vi ved siden av hverandre i sofaen og ikke sier noen ting. Det er ekte vennskap, det.
Jeg kom akkurat hjem til huset på Ullern i Oslo. Da jeg kom hit sto en badevekt midt på gulvet i gangen. Sikkert fordi fetteren min, som reiste ned til Spania i dag, har veid kofferten sin før han dro. Jeg eier ikke vekt hjemme, og det skal jeg heller aldri gjøre. Jeg følte meg helt fin og flott i dag, slik som jeg vanligvis gjør – kroppen min er bare der, den funker som den skal, jeg er (som regel) frisk og jeg kan se meg selv i speilet og tenke at jeg ser fin ut. Jeg har alltid tenkt – og følt – at jeg ikke bryr meg om min egen vekt, men nå skulle jeg da altså gå på denne vekten bare for “moro” skyld. Hvorfor i all verden jeg trodde det skulle bli MORSOMT må gudene vite.. Jeg vet hva jeg veide i januar, jeg vet hva jeg veide i mai, og nå vet jeg hva jeg veier i juli. Som da er 13,5 kg mer enn da vi gikk inn i 2016.
Det verste av alt er, JEG føler meg jo egentlig skikkelig bra, jeg er fornøyd med min egen kropp og jeg ville ikke ha byttet bort livsstilen min. Men plutselig var det som å få en dør slengt i ansiktet – selv om jeg aldri har fått så mye skryt og komplimenter for kroppen min som nå. Når venner sender meg bilder av “åh se så tynn jeg har blitt” (ja jeg har venner som gjør det) så bryr jeg meg ikke, når folk snakker om hvor mye de har gått ned i vekt og hvilken diett de er på, så bryr jeg meg ikke, men å se det tallet på vekta og innse at 13,5 kg har festet seg ett eller annet sted på kroppen min, det var.. en liten nedtur? Men hvorfor synes jeg det?
Så, jeg vurderte å jogge en tur. Jeg vurderte å ikke spise mer godteri. Jeg vurderte å klipe meg selv i magefettet og kalle meg selv en forbanna idiot som har latt det komme til dette punktet. Magefettet som ikke er der, engang. Jeg kunne høre Kim Kardashian sin stemme i hodet, “I wanna loose 15 more pounds”.. Er jeg velykket nok?
Men vet dere hva jeg heller gjorde? Tok å flyttet den forbanna badevekta inn i et skap, la meg på sofaen og skrev det innlegget her mens jeg spiser en snickers. For tallet på vekta? Det har INGENTING å si, og jeg er alt for smart til å bry meg om hva som står der. Jeg måtte bare få det ut – ikke kjøp badevekter! Det er dritt! Ikke se på serier som får deg til å føle deg ubrukelig, ikke les bloggere som skal påpeke hvor lite de spiser eller hvor flinke de er eller hvor mange runder de gjentar hver øvelse eller at de vil komme tilbake i form å miste “babyvekta” (som om DET er hva man bør tenke på når man har fått barn!). Vær lykkelige! Lukk det som gir negativ energi, kast badevekta og ha det fint.
Nå skal jeg finne tilbake til den sinnstemningen jeg hadde for en liten time siden. Da var jeg fornøyd, og ingen tall skal få ødelegge det.
Jeg har bleket tennene med jevne mellomrom siden jeg var 17-18 år gammel. Enkelte behandlinger har jeg gjort hjemme, noen har jeg gjort hos tannlege, andre på beauty-salonger. Noen behandlinger har gitt lite resultat, andre har gitt mer. Men sist gang jeg skulle bleke tennene, som var på en salong gjorde det så forferdelig vondt. Selv om jeg ikke hadde hull i tennene hadde jeg en forferdelig ising som ikke ville gi seg og vedvarte i flere dager etterpå, jeg hadde problemer med å spise og siden den gang har jeg vært litt redd for å bleke tennene.
Jeg bestemte meg nå, ett år etter “skrekkopplevelsen” for å teste premium white sin tannbleking etter å ha lest og hørt mye bra om den. Nå var det på tide, ettersom tennene mine begynte å bli ganske misfargete.. Slik blir det etter mye kaffe, te, vin, røyk, snus og lignende.
Slik så tennene mine ut før bleking. Ikke så alt for ille, men litt gult her og der.
Når man bleker tennene legger man først tannskinnene i kokende vann, fører dem over på sine egne tenner slik at de former seg, så pusser man tennene med en spray, og SÅ tar man blekingen i skinnene.. Og etter det setter man det blå led-lyset på. Det høres kanskje komplisert ut, men det følger med en bruksanvisning med som er lett å følge. Om JEG klarer å forstå den, så klarer dere også.
Tannblekingen fra Premium White gjorde ikke vondt, ikke i det hele tatt! Jeg merket faktisk ikke at jeg hadde den på. Det er vanskelig å ta et bilde hvor man ser normal ut når man har tannbleking i munnen, sånn forresten..
Og slik ble resultatet etter kun en behandling!
Jeg ser virkelig forskjell! Av egen erfaring, som har bleket tennene på profesjonelle steder, kan jeg si at premium white samme resultat som man oppnår på salong men til en lavere pris. Man bruker LED lys for blekingen, som er samme systemet de har på salonger, og resultatet ble kjempebra. Denne skal jeg bruke flere ganger, uten tvil! Men akkurat nå har jeg faktisk ikke behov for det, siden resultatet ble så bra av kun en runde. 🙂 Jeg var forberedt på å måtte bruke den flere ganger om dagen.. Jeg skal ut å spise med familien nå, men kan gi dere en update når jeg er hjemme på hvordan det gikk, om jeg fikk ising i tennene da osv.
KAMPANJEPRIS – nå kan du kjøpe premium white for 499 kr, original pris er 1190! Av de første 1000 bestillingene vil tre bestillinger inneholde 2 billetter til Justin Bieber konsert 24. september i Oslo! Dere bestiller premium white HER.
Sommeren er sirkus-sesong i Norge, og sirkusene drasser med seg alt mulig av dyr land og strand for at barn og voksne skal underholdes av dyr som har det helt jævlig. Den dagen jeg får barn kommer jeg aldri i livet til å dra barna mine med på noe sånt, og om mine små fettere og kusiner spør meg om vi skal dra så forklarer jeg at nei, det kan vi ikke, for det er dyremishandling og veldig primitivt. Jeg kan heller ta de med for å rive ned sirkusplakater eller kanskje en hyggelig liten protest utenfor, DET er sommerhygge på sitt beste!! 🙂
Når folk i vennelista mi poster bilder av at de poserer ved siden av en neddopet tiger tenker jeg.. HALLO? Er vi i 2016 eller er vi i 1940? Dra hjem å se på Netflix om du har et så hardt behov for å bli underholdt, ikke la det gå på bekostning av intelligente vesener som har blitt dopet ned for at du skal få et nytt profilbilde.
3. Dra på seaworld.
En gang sa en dame i familien til meg “vi skal på seaworld når vi drar til Florida, for vi vil jo at barna skal få oppleve det..”. Oppleve hva da? At det er OK at et av planetens mest intelligente dyr skal svømme rundt i et lite plaskebasseng og gjøre triks? Det finnes plenty av muligheter for å se delfiner i det fri, man trenger ikke å betale i dyre dommer for å sitte på en liten benk og se delfiner gjøre backflip på kommando. Det er så utrolig mye kulere å være med dem i det fri!
Jeg vet jeg maser noe veldig om at foreldrene mine er så kule, haha… Men TAKK GUD for at de aldri har dratt meg med på ting som dette, og at de har forklart meg skyggesidene av flere industrier da jeg vokste opp. Jeg synes det er helt _utrolig_ at disse industriene ikke har dødd ut for lenge siden, og at det enda finnes mennesker som ser på dette som underholdning. Jeg tror ethvert tenkende menneske klarer å forstå – før man drar på sirkus / seaworld osv – at det ikke er OK. Man trenger ikke å bli fortalt det i ettertid, man trenger ikke å innse noe som helst, for man VET det. Innerst inne, så vet man!
Gå ut i sola og spill Pokemon Go, dra i lekeparken, bryt dere inn i frognerbadet og nattbad, ta dere en fest, dra på tusenfryd eller dra på date! Det finnes så mye man kan gjøre som ikke skader noen 🙂
Jeg husker så godt en sommerdag i 2012. Det var sent i Juli, eller kanskje var det tidlig August, og pappa ropte meg inn på kontoret sitt. “Hva sier du til at jeg, du og søsteren din drar en tur til Hellas om en uke?”. Jeg var i ekstase. Jeg hadde ikke vært i varmere strøk på lang tid, og selv om vi skulle på bo et mindre fint hotell, langt oppe i fjellet i en liten landsby, så kunne jeg ikke ha brydd meg mindre om logistikken – jeg skulle på ferie! Vi måtte til og med sove på gardermoen for å få alt til å gå opp – rett opp og ned på gulvet i 10 timer mens vi ventet på flyet vårt. Jeg brydde meg ikke, det var fantastisk. Jeg skulle få dra til varmere strøk.
Nå sier jeg “dette var ikke så fint” om vi ikke har et 5-stjerners hotell, jeg trekker på skuldrene om noen ber meg gratis med til Los Angeles og jeg trakk ikke på smilebåndet da jeg kjøpte mitt siste tilskudd i samlingen av luksusvesker. Dessverre?
Men i 2012 kunne jeg ikke brydd meg mindre om familietid, øyeblikk hvor alt er stille rundt meg og jeg bare kan se ut vinduet eller å gi morfar en klem. Det betydde ikke noe. Klær, ferier og sminke de sjeldne gangene det skulle komme min vei? Ah, det betydde alt, og jeg ville aldri ha trodd på at jeg skulle ha fått det livet jeg har nå. Det var jo alt jeg ønsket meg – eller?
I dag er det noe annet. Jeg setter pris på fine ting som å være med familien, gå en tur med hunden, å danse i regnet, å være forelsket, når han jeg liker drar meg inntil seg i senga i søvne, når jeg klarer å lage god mat som jeg virkelig digger, når jeg har ryddet klesskapet og når jeg vasker klær. Det gjør meg lykkelig. Men hvor ble det av gleden for alle de andre tingene? Det materialistiske? Er det kanskje like greit at jeg ikke bryr meg om det lengre, fordi det tross alt bare er.. ting?
Jeg fikk en mail fra en bloggleser som sa at hun pleier å drømme seg bort i mitt glamorøse liv. Da jeg leste det lå jeg med en klut på panna, førti i feber og avlyste planer for kvelden. Da tenker man for seg selv “glamorøst liv, virkelig?” men så glemmer man bort alt det man har, som alle andre ville gjort så mye for. Som 17 år gamle meg ville gjort alt for. Men igjen, jeg skulle gjort veldig mye for å ha oppført meg bra i tenårene mot foreldrene mine, istedenfor å alltid hige etter de kule klærne som de populære jentene hadde. Det betyr så lite, og om du mister det – så savner du det ikke.
I dag har vi hatt en såkalt “glamorøs” dag. Masse mat, masse drinker, beach club, ingen bekymringer. Det er fint, men.. Det øyeblikket jeg likte aller best ved i dag, var når jeg og kusinen min hadde rullekonkonkurranse ned gressplenen utenfor. Det var fint. Eller når det blir spennende i boken jeg leser. Å sitte å se solnedgangen fra balkongen. Når jeg hører tante gå rundt å nynne rundt i stua. Når jeg og kusinen min måtte hviske for å ikke vekke onkelen min da vi sto på verandaen. Sånne ting. Det er lykke, faktisk.
Kanskje like greit at man ikke bryr seg om det materialistiske, kjendiser og reiser likevel. Det betyr jo ingenting, sånn egentlig. Akkurat nå er jeg lykkelig fordi jeg sitter på balkongen, ser solen går ned og jeg leser i en bok. Om noen nå hadde sagt “vi drar på den kuleste, mest eksklusive festen med de kuleste folkene” så hadde jeg nok bare trukket på skuldrene. En annen dag, kanskje. Akkurat nå vil jeg sitte å snakke med kusinen min.
Fine kusine Julie etter rullekonkurranse på plenen <3.
