Planen var: Legge meg før 23:00 i går. Stå opp 08:00. Ta en joggetur. Spise sunn frokost. Jobbe litt med boken. Svare på alle mailer. Gjøre YOGA. Dra på stranden. Spise sunn lunsj.
Det som skjedde: Oppdaget at man kan laste ned bøker på iphonen. Lastet ned en bok, sovnet 04:30. Sto opp 13:30 og måtte stresse igjennom dusjen og dra på stranden med vått hår, hvor jeg spiste en solid porsjon skalldyr og pommes frites. Fikk ikke jobbet en dritt. Fikk ikke trent. Nå er jeg så trøtt at jeg desperat prøver å unngå å havne i powernap-fella og være våken til 04 i natt igjen. JEG. MÅ. KLARE. DET.
Det er vel kanskje fint å se, på en eller annen måte, at vi alle går på disse smellene? At man ikke alltid (i mitt tilfelle aldri) kan være det perfekt strukturerte mennesket? Det ble iallfall en fin dag på stranden, likevel. Og det er vel det viktigste.
(annonselenke) Badedrakt fra River Island // shorts fra h&m
Jeg løper rundt med en sokk på foten jeg har skadet meg, som dere vet.. Jeg badet med sokk på til og med. Såret er forresten mye bedre, men jeg går enda veldig rart siden jeg ikke tør å trykke ordentlig ned på foten. Men heldigvis er det ikke noe alvorlig! Da jeg først fikk den spikeren inn der ropte jeg til folk rundt meg “må jeg amputere!?” haha, sånn er det å være hypokonder..
Jeg skal sitte på balkongen litt og lese i en bok (ELLER BØKER PÅ IPHONEN!?!?!?!) og så snakkes vi om litt. 🙂
Jeg bladde igjennom siste utgave av ELLE på stranden i dag, og oppdaget et par bilder fra sommerfesten. Liker at de på collagen har gjort meg like høy som alle andre, hehe. Det setter man pris på, takk! Jeg fant også fram en film fra sommerfesten, den kan dere se her. Jeg innser nå at jeg må være så utrolig slitsom å dra ut med om man ikke er like glad i å danse som meg.
Forresten, en ting dere burde tenke på.. En dag skal du sitte å se ned på hendene dine, og så har du masse synlige blodårer og leverflekker og klarer ikke å holde ditt eget vannglass stødig fordi du er gammel, familien din har sluttet å besøke deg og du trenger hjelp til å gå på toalettet. HUSK på det! Vi skal bli gamle en dag! IKKE glem det!!! Sånn seriøst. Ha et fint liv, ikke vær bitter over småting og gjør det som gjør deg glad. Det gjør jeg. 🙂
Det er ikke ofte jeg føler meg gammel, men når jeg sitter ved siden av kusinen min på 10 år som viser meg app etter app som jeg aldri har hørt om, føler jeg meg virkelig gått ut på dato.. Haha! Hvordan kan jeg som jobber med sosiale medier ikke ha fått med meg alt det her!? Ungdommen nå til dags driver tydeligvis og har sangkonkurranser med hverandre over internett, det er en hel verden der ute jeg ikke aner noe om. Jeg hadde tenkt å aldri bli en sånn mamma som sitter der og rister på hodet når barna snakker om måtene de kommuniserer på, men jeg er allerede godt på vei. Om 10 år så har jeg ikke peeeeeiling på hva barna mine driver med.
Ellers blir jeg helt utslått av varmen. Jeg skulle slappe av på senga i to sekunder etter stranda, og sov i nesten fire timer. Jeg er enda så sliten at jeg faktisk ikke gidder å bli med familien på middag senere.. Sånn har man blitt. Jeg kommer sikkert til å legge meg snart, jeg.
*skjønner ikke bloggere som ser freshe ut på stranda* *skjønner ikke folk som ikke får skille etter dobbelthaka*
Og prisen for årets mest kreative overskrift går til.. MEG.
Jeg kom fram hit til Marbella midt på natten, jeg opplevde den lengste taxikøen jeg har sett i hele mitt liv! Jeg kødder ikke når jeg sier vi var 500 personer i den køen, folk filmet den liksom (jeg personlig måtte spare batteriet på telefonen men om ikke ville jeg ha gjort det samme). Omsider kom jeg fram, og det var så deilig å få et par gode klemmer, spise brødskive og så legge meg i sengen. Jeg sluknet på seriøst ett sekund!
I dag har familien leid en stor solseng til oss på stranden, en sånn der som tar 5-6 personer og er rund og fancy.. Haha, dere skjønner opplegget. Og champagne! Dette skulle egentlig være en jobbferie for meg, men hva faen.. Det får jeg ta litt senere i dag. 🙂
(annonselenke) Badedrakten min finner dere her – jeg oppdaterer dere når jeg er hjemme fra stranden!
Jeg sitter ensom og glad på Gardermoen og skal straks gå ombord på flyet. Nå drar jeg sørover for å hilse på min fine familie som ferierer i Spania! Tante, onkel og hele den gjengen er på samme sted i Spania hvert år, jeg har selv vært der med dem flere ganger og nå er det altså på tide igjen. Jeg har ikke sett dem på lenge, så det kommer til å bli VELDIG fint. Jeg er skikkelig forventningsfull og gleder meg til en rolig ferie! Jeg blir til tirsdag så det blir en laaaaaang helg med masse gøy, sammen med mennesker jeg er veldig glad i.
Flyturen tar noen timer og jeg er nok ikke helt framme før sent på kvelden.. Men vi høres likevel da! Ciao! ♥ Ps! Jeg har kategorier på bloggen for alle reisene jeg har vært på. 🙂
(Tilfeldig bilde fordi jeg har hatt lyst til å poste det lenge, hehe. Tatt av min venninne Marthe Bygdnes!)
Jeg klarer ikke å blogge som normalt i dag uten å nevne hendelsen for 5 år siden, selv om mange skriver at de overlevende eller etterlatte ikke trenger en påminnelse. Jeg har vel egentlig ikke grunnlag for å uttale meg, men jeg tror at man etter et traume får påminnelser oftere enn den ene datoen hvert år. Det kan være en lukt, en lyd, en nyhetssak fra et annet land, en smak, en temperatur i luften, en regnværsdag. Alt. Jeg får en påminnelse når jeg ser datoen. De som var der trenger ikke det. De som har mistet noen de elsket, trenger heller ikke å se avisforsider for å ikke glemme det. Et tomt barnerom. En melding man aldri fikk svar på. En lukt, en lyd, et minne. Det var ikke bare en dato. Det var, og er mange liv, som aldri kommer til å bli det samme.
En dag kommer jeg kanskje til å få barn. Nå begynner snart barna som ikke var født 22. juli 2011 på skolen. Hvordan snakker man med barn om dette? Hvordan snakker man om det generelt? Det var ikke bare en “tragisk hendelse” eller “en grusom handling”. Det var politisk motivert terror, og det MÅ man snakke om. Vi kan holde hender og vise kjærlighet, og det er bra, vi kan lære barna om hva som skjedde på hvilke klokkeslett og de kan forstå hendelsesforløpet, men de må også vite hvorfor. Hva var motivet? For slike holdninger finnes fortsatt – om så det tar form i en rasistisk melding på twitter, en slengbemerkning på byen eller ekstremistiske holdninger.
Samhold, kjærlighet, åpenhet og demokrati er bra. Men det skal ikke bare gjelde mellom deg, de du er glad i og de du forstår deg på. Man skal føre de verdiene i alt man gjør. Hver dag. Ikke bare 22. juli.
Man trenger faktisk ikke å se opp til Kylie Jenner. Ikke misforstå meg, for business-messig er Kardashianklanen beundringsverdige, men jeg hater mennesker som ikke bruker den enorme stemmen, tilliten og plattformen de har fått til noe bedre enn å selge lipkits. Man trenger ikke å se opp til meg heller, for den saks skyld. Om du beundrer meg fordi jeg har tatt silikon eller har liten nese så håper jeg du slutter å se på bildene mine, begynner å lese tekstene mine, og om det ikke fungerer så burde du logge av internett for noen år. Du er fortapt om du ser opp til noen som helst her i verden for deres utseende – for du kommer aldri til å ligne dem uansett. Du er fjern om du ser opp til en virkelighet du ser på instagram – for det er kun en framstilling av realiteten, du ser opp til en liten versjon av et menneske. Når det er sagt.. Her kommer en liten salig blanding av sterke kvinner jeg beundrer, med god grunn.
Dette er en kvinne jeg er oppriktig glad for eksisterer her i Norge. Vi trenger så enormt mange fler av henne, og vi trenger at unge jenter ser opp til sånne som henne – mener jeg. Hun er en norsk lege og miljøforkjemper, og jeg beundrer henne for måten hun belyser temaer som klimakrisen, dyrevelferd og helse. Til og med nå som hun er rammet av en livstruende sykdom står hun opp for det hun mener er rett. Når folk kritiserer henne for å faktisk prøve å gjøre en forskjell fordi hun er pen eller fordi hun og mannen hennes Petter lever en eksklusiv livsstil, da blir jeg forbannet. Tenk på alle i hennes posisjon som ikke gjør kvartparten av det hun gjør? Men fordi hun rekker opp hånda og melder seg inn i debatten – eller, ikke bare melder seg inn men til tider også styrer den – så skal hun få kritikk. Hun inspirerer meg på så mange plan, og det handler ikke om hvordan du ser ut eller hva du har, men det handler om hva du gjør.
Sigrid Bonde Tusvik.
Da jeg tenkte på å skrive dette innlegget ble jeg nesten litt usikker på om jeg turte å nevne Sigrid. Jeg hører på podcasten Tusvik & Tønne, og jeg vet jo at.. Vel, man kan jo bli litt ertet i den podcasten, og jeg tenkte “hva om dette innlegget blir nevnt som en slags latterlig greie”, men mest sannsynlig kommer det ikke til å bli nevnt i det hele tatt og uansett må jeg bare nevne henne. For hun er, etter min mening, norges KULESTE dame. Jeg digger henne så jævlig og når jeg hører henne snakke i podcasten får jeg lyst til å rope halleluja til mye av det hun sier. Hun er smart, kul, kjapp i replikken, hun sier det hun mener, er feminist og i tillegg virker hun så lite redd for å bare melde seg på debatter som kan være vanskelige å ta. Hun er opplyst og jeg lærer masse av å høre på henne, i tillegg til at det er morsomt. Hun er virkelig et unikum av et menneske som får meg til å ville gjøre mer for meg selv og mer for verden. TAKK gud for at det finnes mennesker som henne. Det gjør at jeg tør litt mer.
MAMMA.
Denne er, for meg, en selvskreven på lista. Om du har en mor som behandler deg bra og har gitt deg en trygg oppvekst burde hun være et menneske du som leser også ser opp til. Fine mødre er ikke en given right men der er jeg så utrolig heldig. Jeg har mast om disse foreldrene mine så mange ganger på denne bloggen, enkelt og greit fordi de er verdens beste og jeg kunne ikke hatt mer flaks. Tenk så innmari kult at akkurat jeg og lillesøsteren min fikk så flotte folk til å oppdra oss? Mamma har kjempet seg igjennom to barn som har kranglet, slamret med dører, vært helt ufyselige noen ganger men hun har vært verdens snilleste likevel. Hun har kjempet seg igjennom kreft, har vært sammen med pappa i over 20 år, hun har gjort at alle vennene mine føler at de har et hjem hos meg, hun har gjort at jeg har respekt for mennesker, elsker dyr, bryr meg om miljøet og at jeg alltid ser det gode i mennesker. Og det beste – hun har lært meg alt det her med et smil <3
Louise Stang.
En venninne må også inkluderes på denne listen! Jeg er evig takknemlig for at jeg møtte Louise for snart tre år siden. Det finnes ikke et menneske på denne jord som har lært meg mer om meg selv, og hun har “oppdratt” meg etter at jeg flyttet hjemmefra. Hun har gitt meg bedre selvinnsikt, og hun har lært meg å tenke på en måte som jeg aldri ville ha vært foruten og hun har gjort meg mer selvsikker. Det føles kanskje overdrevent å si, men det er sannheten – hadde jeg ikke møtt henne hadde jeg ikke vært halvparten av det mennesket jeg er i dag. Og enda lærer jeg mer, hver eneste gang vi er sammen! Hun er det eneste mennesket på jord hvor jeg hører på rådene hennes 100%, og ikke tenker meg om to ganger. Hun er så sykt smart, kul, belest, opplyst.. Ja. Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at alle burde ha en Louise i livet sitt og dere som ikke har det – jeg forstår ikke hvordan det funker lengre, jeg.
HURRA for sterke og fine mennesker! Både kvinner og menn. 🙂
Til tross for bare en fungerende fot skal jeg snart hinke meg bort til Grims Grenka Q Lounge for å spille med min gode venn Danby! Han starter klokken 16 og jeg hopper litt inn til og fra, men i hovedsak fra klokken 19. Dere finner eventet på facebook her!
Throwback til da jeg og Danby var i LA. Snart stikker vi til Ibiza!
Jeg har brukt de siste timene her hjemme på å laste ned litt ny musikk og tenke igjennom hva jeg skal spille, men dette er uansett mest bare (KUN for) gøy, og jeg tenker å leke meg litt mer enn hva jeg vanligvis gjør. Jeg er for første gang ikke nervøs og ser fram til avslappet stemning og gode venner – om dere har mulighet er det så klart bare å stikke innom! 🙂
Jeg prøver å finne ut av om jeg har kronisk uflaks eller om jeg bare er en idiot. Jeg kom ut fra sykehuset for rundt 15 minutter siden (ok, en uke siden) og hva gjorde jeg i går? Ramlet sidelengs ned i akerselva og fikk en spiker inn i foten! Men i går ville jeg ikke overdrive selv om jeg blødde ganske mye, så jeg ventet med å dra til legen fram til nå. Da er det så klart for seint å sy, og nå har de renset såret, jeg må gå på antibiotika igjen, og får ikke bade i Spania som jeg reiser til i morgen. ALTSÅ!!!!!
Hehe okei dette ser kanskje ikke så ille ut, men det er veldig dypt, jeg lover.. Dere som følger meg på snap (@sophizzleyo) så kanskje en del blod der i natt? Det var altså med en gang det skjedde. Ja, jeg altså typen som snapper sårene mine. Jeg har brukt hele morgenen på å sende ekle bilder til venner også.
Mobilen min har også masse blod på seg, og jeg synes det er litt.. kult? Ja, jeg er den ekleste jenta dere noen gang kommer til å følge på en blogg. Sånn er det.
Så ja, jeg skal sitte her i dette lille hjørnet og jobbe litt. Og synes synd i meg selv. Og føle meg litt kul samtidig for det gjør jeg alltid når jeg har en liten skade.
