“Hun får ikke komme inn”.
Jeg rynker panna og ser spørrende på vakten. “Hvorfor ikke?”, svarer jeg tilbake. Utestedet vi er på er langt fra fullt, jeg står på innsiden og venninnen min på utsiden med en kompis. Hun er edru. Helt edru. Regnet pøser ned rundt oss, og vi er bare halvveis under taket. Venninna mi står enda mer i regnet enn meg.
“Fordi det er fullt her”, svarer vakten.
“Men det er det jo ikke, herregud” svarer jeg. Men jeg orker ikke å ta den krangelen, og henvender meg til venninna mi og peker på utestedet rett over gaten. “Gå dit, så drikker vi opp drinken vår så kommer vi etter dere”, sier jeg. Venninna mi nikker, og forsvinner.
Noen minutter går, og venninnen min kommer tilbake. “Jeg får ikke komme inn der heller” sier hun. “Hvorfor?” spør jeg. “Nei, de sier det er fullt der også”. Venninnen min snur på hælen og bestemmer seg for å dra hjem. “Det er fordi jeg ikke er norsk”, sier hun i det hun forsvinner, med et lite glimt i øyet. Humor, som hun alltid kommer med når ting er vanskelig. Jeg tenkte iallfall at det var humor. For sånn er det vel ikke i Oslo, år 2016?
Og så ser jeg det. Menneske etter menneske slipper inn. Både der hvor jeg står, og der hvor venninna mi spurte om å komme inn rett over gaten. Jeg blir stående å følge med. Hva er felles for alle som får slippe inn?
Jo, de er hvite. Og venninnen min er afro-amerikansk.
“Det er fordi jeg ikke er norsk”. Ordene lager ekko i hodet mitt og jeg blir kvalm. Direkte forbanna, blir jeg.
Det er IKKE første gang dette skjer. Og jeg blir så utrolig sint. Hva er greia, har vi ikke kommet lengre? Jeg har gang på gang stått med samme venninne hvor jeg slipper inn på utesteder, mine hvite venninner slipper inn, men ikke henne. Tenk at rasisme eksisterer i så høy grad i 2016 i verdens beste land?
Et av de aller nydeligste menneskene jeg vet om og kjenner er Fetisha. Jeg elsker henne, hun er genuint god og alle som blir kjent med henne liker henne. Og fra nå av fester vi om så hjemme, for ikke faen at jeg drar på noe som helst slags sted som har et sånt syn på mennesker. For det er det vi alle er – MENNESKER.