// annonse 

Tidligere hadde jeg faste dager hvor jeg pleiet huden min, men jeg har funnet ut etterhvert at det funker like greit å gjøre det etter behov. Jeg har litt ulike masker liggende hjemme som alle hjelper på hvert sitt område, for huden min endrer seg jo også litt avhengig av stress, temperaturer, hvilken tid det er på måneden osv. Det er også deilig å bruke en maske før et event, eller en jobb hvor jeg må se litt ekstra fresh ut. Disse maskene dekker faktisk alle de ulike områdene hvor jeg kan behøve litt ekstra hjelp!

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Før måtte man kjøpe produktene separat, men nå har de kommet i en samlet ansiktspakke. Det er jo helt topp! 

Facemask er en peel off maske som fjerner hudormer, den suger til seg talg og gjør porene mindre synlige på bare en behandling. I tillegg forebygger den acne. Før syntes jeg den var ubehagelig å fjerne, og ja – det er ikke akkurat deilig – men om du tar på et tykt og jevnt lag er det ikke noe problem. Det viktigste er bare å unngå brynene og hårfestet, for da drar du med et par hår i slengen. Huden blir litt rød rett etterpå, men det er kun fordi blodsirkulasjonen kommer i gang. Det er positivt! 

Face Gel er nok den behandlingen som går raskest. På bildet over har jeg benyttet meg av den, og det du kan se på huden min er faktisk død hud! Behandlingen tar bare noen sekunder, og funker slik at du smører gelen på huden, og så masserer du. Døde hudceller “faller” av med en gang, og resultatet er virkelig helt sykt. Jeg kunne ikke tro det første gang jeg brukte den! Denne behandlingen er så rask og smidig, perfekt for den som ikke har så mye tid til overs. 

Pore Mask er en leirmaske, som jeg må innrømme er min favoritt. Den gjør porene mindre synlig og funker etter kun en behandling, det er altså ikke noe du må benytte deg av jevnt for å få fin hud. Den minsker også urenhetene tydelig fra første gang. Jeg elsker å bruke denne før jeg skal sminke meg og ha litt mer heavy makeup som skal holde hele dagen!

Jeg elsker alle disse produktene! De inneholder kun naturlige ingredienser og ingen av dem er testet på dyr. Jeg bruker produktene etter behov. For eksempel når jeg har et konkret problem med huden som porer, oljete hud etc. De fikser alt på et blunk! Og, de er også perfekte om du er solbrent og vil pleie huden litt ekstra. 

Hvis du også har lyst til å teste ansiktspakken  har jeg fått lov til å gi dere en rabatt på 30% for en begrenset periode. Bruk koden sophieelisepen eller kjøp ved å trykke på linken HER! 

De siste dagene har vært ganske krevende,i alt har virkelig gått galt. Jeg skulle reise jorden rundt og starte på lørdag, nå er det mandag og jeg er enda i Norge. Nærmere bestemt Harstad.. Her ender jeg jo alltid opp, haha. La meg forklare: da vi skulle  reise til Russland for å mellomlande ble jeg stoppet da det tydeligvis var noe galt med passet mitt, som jeg ikke har blitt gjort oppmerksom på tidligere. Jeg har reist til USA to ganger og Istanbul to ganger som begge har strenge grensekontroller med akkurat det passet, men Russland er litt særegent og strenge så da ble jeg fratatt passet mitt. Ikke bare det, kofferten min ble sendt uten meg så jeg hadde et døgn i Oslo uten noe som helst. Hadde det vært bare meg det gjaldt så hadde det ikke vært så farlig, men vi var et team på 8 personer hvor alle måtte utsette reisen sin, altså jobb, på grunn av meg. Og de andre dro til Russland uten meg og måtte bare snu.. Nødspass har jeg fått for mange av. Uansett: tusen telefonsamtaler senere, besøk hos politiet, et evig styr og mye flaks har det nå ordnet seg på mirakuløst vis, og jeg får passet i morgen tidlig! Jeg måtte reise til Harstad på grunn av kortere passkø, i Oslo var det helt umulig. Jeg har vært her i et døgn, og reiser tilbake til hovedstaden i kveld. Gleder meg, og takk Gud at alt ordnet seg, selv om jeg ikke kommer til å tro på det før jeg faktisk står i Russland.

Derfor har det altså ikke blitt noen oppdatering her, jeg har ikke hatt pc (som sagt, den har vært i Russland og what not). Og disse dagene her har på en måte ikke eksistert, jeg skulle egentlig vært et helt annet sted. Det har vært trist, men også på en måte litt fint å være i denne situasjonen for jeg har virkelig måtte fokusere på løsninger istedenfor å grave meg ned i problemet. 

Her kommer et bilde av meg og “verdens beste jenter”, som man så ofte kaller det. Tips: ikke kall vennene dine for verdens beste jenter om du faktisk mener det. Verdens beste jenter er de man møter på toalettet på byen og aldri snakker til igjen. Disse her derimot, de trenger ikke så mye introduksjon. De er bare amazing.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De siste dagene har vært ganske rare. Jeg er vanligvis en person som stresser meg noe voldsomt opp så snart noe ikke går min vei, eller om tiden ikke ser ut til å strekke til, men jeg har distansert meg litt fra hele den “bli stressa” greia mentalt sett (ja, det er faktisk mulig). Det hjelper jo ingen uansett, og i alle fall ikke meg. Men uansett: noen ganger er det et faktum at døgnet ikke har nok timer, og at man har for mye å rekke over på kort tid. Jeg kom fra Tromsø i går ettermiddag, og i morgen reiser jeg jorden rundt sammen med NRK. Det kommer til å bli hardt, både fysisk men mest av alt psykisk. Egentlig har jeg tatt på meg mye ekstra jobb som skal ut og gjøres samtidig som jeg er bortreist, men jeg har innsett nå at det bare må bli lagt bort for denne turen. Jeg er bare ett menneske, og det er ikke normalt å skulle balansere tv-jobb med annonse-innlegg, normale bloggposter og alt annet man driver med på en gang. Så.. Jeg har bare brukt ettermiddagen på det, altså å innse at det ikke er meningen jeg skal kunne gjøre alt. Det var “hardt” å innse, men fint å bli ferdig med det stresset også.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Uansett. I dag hadde jeg en time til overs mellom et par møter og podcast-innspilling, så da spiste jeg og noen venner lunsj på Alex Sushi, og litt soling på terassen. Så måtte jeg stresse til neste avtale. Akkurat i skrivende øyeblikk har jeg verdens verste “fomo”, altså fear of missing out. Slik blir det alltid når jeg ser venner er ute og gjør morsomme ting på snap, samtidig som jeg sitter inne og skriver mailer haha.. Men sånn er livet mitt. Det er vel det jeg har valgt.

Vi snakkes når jeg reiser jorda rundt a, folkens!

Noe alle burde teste ut før man dør, eller kanskje til og med allerede i dag, er å spise ute alene. Jeg begynte med det i fjor, og herregud så deilig det er. Noen synes kanskje det er flaut eller merkelig, men det eneste som er flaut og merkelig er å være et menneske som er opptatt av sånne rare sosiale koder. Hvorfor skal man ikke kunne nyte sitt eget selskap? Det er jo det beste som finnes. Jeg var kanskje sånn før, jeg turte ikke engang å sitte på en restaurant alene i 10 minutter for å vente på venner, fordi “herregud så flaut, tenk om noen tror jeg ikke har venner”. Bare sånn at dere vet det: folk gir en god faen i om du sitter å spiser alene, alle er for opptatt av seg sjæl. Jaja, glad man kommer over slike ting.. Uansett, til poenget: samtidig som jeg skriver dette innlegget sitter jeg faktisk på restaurant i Tromsø. Helt alene. Jeg venter ikke på noen, og skal bare skrive dette innlegget kjapt før jeg legger bort pcen og ser på mennesker samtidig som jeg spiser maten min. Det høres helt perfekt ut for min del. Og så skal jeg gå tilbake til hotellet, også alene. Da er nok mobilen min tom for batteri, så jeg kan ikke høre på musikk heller. Bare høre på havet, eller hva jeg nå passerer.

Dagen har gått til å møte en gammel bekjent fra Harstad, vi tok noen drinker og så gikk jeg å kjøpte bøker. Blant annet kjøpte jeg koranen. Jeg har faktisk fått den boken før av en bloggleser, men jeg mistet den da jeg pusset opp før jeg rakk å lese nok, så da kjøpte jeg en ny. Jeg finnes ikke religiøs og synes det er veldig merkelig at mennesker kan begrense seg til å tro på noe uten å ville utvikle seg videre eller få nye inputs, men samtidig kan jeg ikke dømme eller snakke om noe jeg ikke aner noe om. Jeg har allerede lest bibelen og tok med meg fine ting derfra (og noen ting jeg ikke forsto meg på i det hele tatt) og koranen kan nok gjøre det samme for meg. Jeg er likevel sikker på at jeg aldri kommer til å bli religiøs, selv om jeg sikkert får 10 mailer fra folk hver dag som prøver å konvertere meg til et eller annet. Sorry ass, jeg mener verden er for kul og for spennende til å tro på noe så hard, og religion bygger ofte opp under fordommer mot andre religioner. Den der “min Gud er rett og din er feil” er så fordummende tankegang. Som de så fint sa i Skam, man trenger ikke en religion for å huske på å være et godt menneske og snill med andre. Jeg personlig klarer det fint selv uten å måtte forholde meg til noe som er skrevet i en gammel bok. Men jeg har uansett respekt for at vi alle er ulike. 

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

En annen bok jeg leser for tiden er The power of now. Jeg fikk den av en venn og var først skeptisk, jeg er ikke så fan av selvhjelpsbøker og jeg likte virkelig ikke The secret. Når folk anbefaler meg The secret tenker jeg at de er litt bakpå, haha. For en simpel og fordummende bok. Etter at jeg leste den, og følte jeg kastet bort flere timer av livet mitt på å lese om ting jeg allerede vet, så la jeg selvhjelpsbøker litt på hylla. Bokstavelig talt. Men denne er faktisk veldig, veldig bra. Jeg må ta pauser ofte underveis for å tenke over og fordøye det jeg har lest, og jeg tror genuint den kommer til å gjøre meg bedre som person. Den har hjulpet meg mye med eksistensiell angst, for eksempel. Anbefales!

Nei, nå kom maten min her. Vi snakkes litt senere! Kanskje jeg drar på kino i eget selskap? Faaaab! 

//annonse

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

I går kom sommeren tilbake til Oslo, i alle fall litt! Selv om jeg nettopp kom fra Barcelona, er det likevel noe helt eget og fint med norsk sommer. Jeg kunne aldri ha flyttet fra dette landet, ene og alene grunnet de få sommermånedene vi får. I går da jeg våknet slang jeg først på meg en fin sommerkjole, satte opp håret i en enkel topp og så åpnet jeg en spennende pakke fra Daniel Wellington som inneholdt denne fine klokken. Dette er min andre klokke fra merket, jeg har brukt min første i flere år og er kjempefornøyd! 

Akkurat nå har de en kampanje på hjemmesiden hvor du får med et ekstra NATO-band ved kjøp av alle Classic og Classy-modeller. Som dere kan se på bildene under finnes det en del å velge mellom, i tillegg til de jeg har finnes det også i skinn. Jeg vil bruke klokke uten skinn, men da finnes det noe for enhver smak. Det er kjempeenkelt å bytte, og da får du plutselig en helt ny klokke til prisen av en. 

Rabattkoden SOPHIEELISE gir 15% på alle produkter fra deres offisielle hjemmeside www.danielwellington.com ! Rabattkoden kan kombineres med andre tilbud! Til dere som kanskje lurer, så er cuffen min (altså armbåndet) også fra Daniel Wellington, og den finner finner du HER. 

Nå skal jeg ut å gripe dagen i Tromsø.  

Om man skal imponere meg, nytter det ikke å kjøpe masse materialistiske småting. Jeg er nok den verste å finne bursdagsgaver til, det mener i alle fall vennene mine. “Du har jo alt du trenger” pleier de å si. . Men det jeg aldri får nok av, og det penger aldri kan kjøpe, er de små tingene som krever at man bryr seg og viser litt innsats. Da jeg kom inn på hotellrommet i går ble jeg møtt av denne lappen:

Og så flyttet blikket mitt seg til disse bildene, som var gjemt lengre inn på rommet..

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Hele familien min! Jeg vet ikke hvordan hotellet har funnet frem til disse bildene, men jeg ble så rørt. Jeg må få de med meg til Oslo på en eller annen måte, jeg håper ikke de knuses i kofferten. 

De hadde til og med plassert et bilde av pappa ved siden av sengen! Et ganske utypisk pappa-bilde for å være ærlig, jeg har knapt sett han drikke alkohol i hele mitt liv men nå skåler han plutselig ved siden av sengen min. Uansett var dette fantastisk hyggelig, tusen takk! 

Jeg kom altså frem til Tromsø i går kveld, og bor på hotell her akkurat nå. Jeg har folk jeg kunne ha bodd hos, men valget falt på hotell ganske kjapt. Da er det ferie Norgesferie, ass. Så undervurdert.

I livet mitt er jeg i konstant endring. Jeg, som absolutt alle andre på denne planeten, regner jeg med. En ting som derimot har holdt fast i meg siden jeg var veldig ung, er min intense og nesten altoppslukende fobi mot ark. Den delen skulle jeg ønske jeg slapp. Jeg har skrevet om det før, men jeg tror ikke folk forstår hvor ille det faktisk er og jeg føler meg helt alene om ha denne fobien. Og ja, det er faktisk en reell greie..

For meg er det slik: Dopapir går greit. Det er mykt, og har en annen konsistens og er ikke det jeg er redd for i det hele tatt. Jeg kan ikke lese pocketbøker for det er skummelt, men jeg kan lese bøker i hard cover OM jeg er veldig forsiktig når jeg blar i boken. Å ta i vanlige ark som a4, a3 eller hva det nå måtte være er helt umulig for meg. Jeg kan begynne å hyperventilere, jeg blir nervøs og redd om noen holder i ark eller papir nærme meg, og å skrive en signatur er også såpass vanskelig at managementet mitt har fått fullmakt til å signere for meg om det skulle være noe, for jeg klarer ikke selv. Jeg føler meg barnslig og teit som har en slik fobi, men WHAT TO DO?

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Det verste er riktignok lyden av ark. Om noen slår en bunke ark mot hverandre for å samle dem sammen hyler jeg, og må holde meg for ørene. Det spiller ingen rolle hvor jeg er eller hvem gjør det, jeg får panikk. 

Jeg har faktisk prøvd å behandle dette med psykolog men det var jo klin umulig, for det første tok ikke psykologen det seriøst og satt selvfølgelig med en bunke med ark og papir under hele timen vår (face your fear, eh?) og så nesten på meg som jeg var en eller annen tulling med for mye penger som bare trengte å bruke psykolog for et eller annet, og dro “ark-fobi” ut av løse luften for å ha noe å snakke om. Mye mulig jeg valgte feil psykolog, haha.. Men dere skjønner greia, det er så slitsomt.

Jeg har ingen traumer når det kommer til ark som jeg kan huske, og jeg er heller ikke særlig redd for papirkuttet, det er bare konsistensen og lyden av ark som gjør meg redd. Om du ikke tror på meg, så kan du lese om lidelsen HER, som visstnok bare et fåtall av mennesker i verden har. 

Nei ass, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dette. Om noen har tips så skrik gjerne ut! Jeg bytter gjerne min ark-fobi mot edderkopp-fobi hvilken som helst dag, haha.. 

Følelsen har grepet meg så mange ganger i løpet av livet. Stress. For hva da? Jeg har sikkert vært stresset siden jeg gikk i barnehagen, og jeg tror ikke engang det er en overdrivelse. Da var jeg stresset for å begynne på barneskolen. Så ble jeg stresset for ungdomsskolen. Og så livet videre. Vi mennesker lever nettopp slik, vi forbereder oss konstant på det som skal skje, selv om det er ute av vår makt å gjøre noe med det. Stress for hva som kommer, og hva som har vært. Men aldri stress for hva som skjer i øyeblikket. Alt ordner seg jo, på en eller annen måte, det vet jeg jo. Men likevel kommer det sakte men sikkert og tar overhånd, flere ganger per dag. Høy puls. Kaos i tankene. Før jeg har rukket å fullføre en tanke, er jeg over på neste. Neste blogginnlegg. Neste mail. Neste avtale. Hva skal jeg gjøre i Oktober? “Hvor er du om fem år?”. Vel, hva med hvem jeg er akkurat nå? Den personen driter man jo i. Den man er i øyeblikket eksisterer sjeldent. Er det ikke rart å tenke på?

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Slik ville jeg ikke ha det nå. Så jeg la bort pcen. Meldinger tikket inn. Jeg fikk kjeft på mail. Men for en gangs skyld tenkte jeg, nå er jeg faktisk på ferie. Jeg ordner det på søndag, tenkte jeg. Nå har dagen kommet, og jeg skal ta tak i alt. Men de siste dagene.. De har vært fine. Sol og bekymringsfrie dager i Barcelona. Jeg elsker den byen. Hundre powernaps om dagen. Våkne, og bruke lang tid på å åpne øynene. Strekke seg i senga. Slumre litt til. Ingenting man skal gjøre, og ingen man må møte.

Å bare sitte i vinduskarmen og se på verden som passerte forbi var fint. Tenk at alle menneske man ser der ute, de har et liv. De er på vei til noe, fra noe. Men om de lever i noe akkurat nå, det er jeg ikke så sikker på. De ser jo bare på mobilen sin, alle som en. Zombier. Hvor mye husker du av det du har lest på mobilen din i løpet av en dag? Jeg har scrollet i dag, jeg også. Jeg husker ikke et eneste ett av instragrambildene jeg passerte forbi. Det er en trist tanke.

En annen ting jeg har tenkt på er at jeg hver eneste dag på våkne opp og velge mitt eget humør. Det virker kanskje rart, men slik er det. For noen som har slitt såpass psykisk, er man vel alltid i faresonen for å havne tilbake der man var. Noen dager våkner jeg opp, og det første jeg kjenner på er sorg. Da må jeg alltid konsentrere meg, og velge å ikke føle det slik. Det er så klart noe annet om man har opplevd noe forferdelig eller traumatisk, men jeg har jo ikke det. Jeg har bare en grunleggende følelselse av sorg og misnøye i meg, som jeg hver dag må velge bort. Det er egentlig enkelt, men det har tatt tid å komme dit. Et par dager klarer jeg ikke, men det er fordi jeg ikke ønsker å klare. Det er på en måte mer behagelig å grave seg selv ned, enn å prøve å løfte seg selv opp. Man skal ta følelsene sine på alvor, men du bestemmer også over dem selv, til en viss grad. 

Det har uansett vært en fantastisk ferie. Det er en fantastisk ferie. Samtaler om følelser. Å få høre “jeg snakker ikke med noen andre slik som jeg snakker med deg” er det fineste komplimentet jeg kan få. Jeg tror mennesker har flere lag. Du blir kjent, og er på nivå en. Så jobber du deg innover. Med meg går man mer fra nivå 1 til 4. Jeg hopper over alle de lagene med smalltalk. Jeg er ikke interessert i å høre på om du mener været er stygt eller at du liker å bo i byen men kanskje vil flytte på landet om noen år for å oppdra barn. Det sier alle. Det er ikke deg. Jeg er mer sånn “Hei, hyggelig å møte deg, hva er du mest redd for?”. Det er kanskje skremmende for noen, men fint når man kommer over den barrieren.

Jeg håper dere får en fin søndag. Søndager er en deilig dag for de fleste, men for bloggere er det den verste. Det er da man jobber mest. Jeg har gruet meg litt til denne dagen for da var det ut av bobla og inn i den andre bobla som kalles jobb og alt man gjør for å få hverdagen til å gå rundt. Gå rundt til neste dag og til dagen etter der igjen. 

Men en ting er sikkert. Jeg har fått skrivegleden tilbake. Den trodde jeg var borte for godt. Men den er her igjen. Takk.

Første, og nå snart andre dag i Barcelona er overstått. Det var flere av dere som stilte spørsmålstegn ved at jeg skrev jeg er her alene, men likevel henger med folk på Snapchat. Det er det som er så fint med livet, at det faktisk er mulig å bli kjent med nye mennesker selv om man starter alene på et fremmed sted. Jeg ble kjent med et nederlandsk fotballag i går, og endte opp med å henge med dem hele kvelden og litt i morges. Først syntes jeg de var utrolig plagsomme og ville kun være i fred, men etterhvert innså jeg at det var mindre stress å bare la de holde på enn å avvise hele tiden. Men jeg er glad for det nå, for det var kjempehyggelig etterhvert.

I går fikk jeg forresten tilbud om å ha betalt sex med en mann og kjæresten hans. Jeg har fått slike tilbud før men aldri fra et par, og aldri sånn åpenlyst midt på dagen. Begge to var pene, hyggelige og fra Canada, og heller ikke særlig mye eldre enn meg. Helt ut fra ingen plass sa mannen “how much for you to sit on my girlfriends face?” Haha.. Jeg bare “øh.. I would do it for free but..”. Det kom sikkert litt feil frem for jeg ville ikke ha gjort det gratis heller, men i alle fall ikke for betalt. Jeg gjorde det så klart ikke, og så møtte jeg de igjen ved bassenget i dag og da overså begge to meg. Vel vel.

Ellers har jeg en venn fra Harstad her akkurat nå, med trykk på VENN. Vi har sovet til og fra hele dagen og er slitne etter i går, og våknet faktisk akkurat så det her kan bli en spennende natt rent søvnmessig.. 

God 17. mai, kjære leser. Jeg skriver fra en hotellseng i Barcelona. Jeg sjekket inn på W for litt siden, og tenker egentlig “jeg burde komme meg opp fra denne senga nå som jeg først er på ferie”, men nei. Jeg burde jo ingenting. Jeg er her alene. Ingen som spør meg om noe, drar i meg, ingen jeg må forholde meg til. Nå får jeg riktignok besøk om kun et par timer, men frem til da.. total stillhet. Alle burde prøve å reise på ferie alene en gang. Og da mener jeg ikke en jobbreise som inkluderer hotellovernatting i en fremmed by, men en faktisk ferie. Det trenger man, uansett hvor sosial og frempå man kanskje er ellers i livet. 

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Jeg vet ikke hva som vil skje i dagene som kommer. Ingenting? Veldig mye? Sove mye eller lite? Spise ingenting eller en hel haug? Drikke? Være edru? Trene? Men nei, hodet mitt er ikke i fremtiden enda. Jeg kjenner innover, trekker pusten. Noe har skjedd, pusten går igjennom lungene, helt ned i magen og fyller meg opp nå. Tidligere stoppet all luft øverst i halsen og ga meg aldri ro.  For et par dager siden var hodet mitt veldig klart. Jeg så, eller følte, for første gang på en stund at gode ting kom min vei. At noe fint var i ferd med å skje. At forventninger, tilfeldigheter og alt rundt bygges opp og skaper noe. Man finner ikke noe ved å flykte, men akkurat nå flykter jeg ikke – jeg tar imot. I Oslo ville jeg ha flyktet. Der ville det vært sosialt samvær og smalltalk om mote og kunst som ikke betyr noe.

Dere spør hvordan jeg har det. Jeg svarer at jeg ikke vet. Men det jeg vet er, at jeg ikke lengre er ensom. Jeg kan noen ganger, i små øyeblikk, gripe fatt i roen som jeg vet finnes der inni meg et sted. Følelsen av å bare være tilstede, trygg i den man er i situasjonen akkurat der og da. Den følelsen. Jeg har den, men sjeldent. Den vil komme oftere, men det er opp til meg. Og det er nok dens fravær som har gjort meg så frakoblet meg selv, og frakoblet fra alle andre – derav ensomheten. Det er nok derfor man kan føle seg ensom i et fult rom, for man er ikke sammen med seg selv engang. Gir det mening? Kanskje ikke for deg, men for meg gjør det.

(annonselenke) Bikinien min finner du HER. 

Alt jeg ønsker for meg selv nå er å føle på den indre roen. Den jeg vet er der et sted. Den ble kanskje tatt i fra meg da noen såret meg veldig, eller kanskje den forsvant da karrieren begynte å gå i en voldsom fart. Men jeg har stått stille, og det er det folk ikke ser. 

I sta oppdager jeg at jeg har glemt kameraet i Oslo. Vanligvis ville jeg ha flippet over og blitt forbanna, men det hjelper ingen og i alle fall ikke meg selv. Jeg har iPhone 7, og den får duge enn så lenge. Jeg blogger nok mer senere i dag. Jeg hadde egentlig tenkt å ta bloggfri underveis i ferien, men så ville jeg skrive likevel. Og da gjør jeg det. Ha en fin 17. mai, jeg håper dere alle har noen å feire med, og ikke minst har det bra med dere selv. Og husk? Festen skjer ikke på telefonen, legg den ned (og legg bort bloggen min) snakk med de rundt deg.