endrer utseendet mitt

Altså.. dere ♥ Jeg lå i flere timer igår og bare oppdaterte kommentarene på siste innlegg, samt leste i mitt eget arkiv og tenkte over reisen vi har hatt sammen. Hvor mye dere har delt, hvor mye jeg har delt, og hvor mye deres tilbakemeldinger har formet meg på godt og vondt. Aller mest på det gode, og jeg er sikker på at jeg har blitt det mennesket jeg er idag, mye takket være dere. Dere gir meg så mye. Jeg aner ikke hvordan jeg skal gi tilbake, men jeg lover å fortsette med å gi av meg selv. Jeg setter så stor pris på alle kommentarene fra igår, og vil gjerne nevne dra fram to av dem. En av dem var, at jeg bør prøve å fokusere på det positive iløpet av en dag. Istenfor å tenke på alt jeg ikke fikk gjort bør jeg tenke at jeg koste meg med pizza og en serie og at jeg faktisk fortjener det, ikke at jeg sluntrer unna. Veldig sant! Den andre var om meg og Robin, “two wrongs make a right” og det havner høyt opp på lista over favorittsitater akkurat nå. Også veldig sant! Dere inspirerer meg masse, vit det. Med tanke på at jeg var og rotet rundt i bloggarkivet mitt ant jeg også fram et bilde av meg for 3 år siden. Det var et par på instagram som mente jeg ikke har forandret meg noe som helst bortsett fra hårfrage, så jeg bestemte meg for å ta et speilbilde i tilnærmet lik positur og sammenligne (det vil si, litt duckface, hodet ned, “søtt” blikk, haha). Så, hva synes dere? Har jeg faktisk ikke endret meg noe som helst? 3 år siden, 15 minutter siden. Personlig ble jeg nesten litt sjokkert, jeg synes forandringene er store!


Ellers da. Jeg har hatt en OK treningsdag, og nå skal jeg plukke opp kjæresten på jobb før vi drar ut og spiser på hanami. Det blir nok en veldig koselig kveld! i morgen skal jeg ikke trene før 5, så da har jeg lagt et par hyggelige planer før trening også 🙂 Gledes! Nå håper jeg bare været kan bli litt bedre, og helst litt fort..

alt jeg burde ha vært

Noe av det vanskeligste for oss mennesker, ser ut til å være starten. Det er vanskelig å komme seg ut av døra når man skal på trening, men så går det bra. Vanskelig å ta steget inn i dusjen. Vanskelig å faktisk komme seg opp fra sofaen og sette igang med ryddingen. Vanskelig å holde motivasjonen oppe på starten av en ny uke. Vanskelig å skrive på starten av et innlegg. Der var jeg for by MacVx” href=”#”>noen minutter siden, så da skriver jeg heller bare at det er vanskelig å by MacVx” href=”#”>starte, og så var jeg igang, da. Merkelig. Dere vil jo lese om noe annet enn dans, og ettersom det ikke skjer noe annet i hverdagen min akkurat nå, så skal dere få det som skjer i hodet mitt. Der skjer det (overasskende nok) en hel del. 

Så var det et by MacVx” href=”#”>personlig innlegg jeg følte for å skrive nå da. Noen tanker. Kanskje noe trist? Er det synd i meg? Folk liker jo å lese om at andre har det kjipt, har jeg fått inntrykk av. Om jeg graver dypt i hjertet mitt, eller i hjernen min, så klarer jeg sikkert å komme fram med noen følelser jeg knapt ante var der, og så kan jeg skrive et dypt innlegg. Men neida. Jeg trenger ikke grave så dypt for å finne noe i den duren. Sannheten er at jeg de siste to ukene har hatt flere små sammenbrudd enn jeg klarer å holde oversikt på, og at jeg har vært så utrolig sliten psykisk og fyskisk at jeg har falt sammen i tårer når jeg kommer hjem. Men jeg vil jo ikke skrive om det, sånn egentlig. Det er så privat, det gjør at jeg føler meg svak, og ingen vil vel lese bloggen til noen som er svak da, tenker jeg. Dessuten vil jeg ikke klage. Det sitter folk på karl johan, ikke langt fra hvor jeg bor, ute i kulda akkurat nå og tigger etter peger. Og her sitter JEG og er psykisk sliten. Jeg er jo det, men hvem er vel jeg til å klage. Hvem er vel jeg til å inspirere? Dessuten orker jeg ikke at mamma skal bli bekymret. Hun trenger ikke det, men hun blir det likevel. Jeg bør være glad jeg har en mamma som bekymrer seg, og joda det er jeg, men jeg orker egentlig ingenting om dagen og jeg orker heller ikke å forklare at “joda det går fint”. Det er så merkelig, for en kveld kan jeg få totalt sammenbrudd og ha en nesten ut av kroppen opplevelse hvor alt bare føles håpløst, så går det et par timer og jeg tenker “hvem var den jenta som gråt i sta? Det er jo ikke meg”. Og så blir jeg flau. 

 Folk skjønner kanskje ikke at når man har en veldig mørk kveld, når man har mange av dem på rad, kan det friste å dra opp macen for å skrive fra seg, for der ute blandt alle leserne mine finnes det noen som forstår – det er det ikke alltid de i nærheten gjør. Det er ikke alle som vet hvordan det er å være mansik depesiv og slite med tvangstanker, men det gjør jo noen der ute. Men da skulle jeg ønske det bare ble til dere jeg skrev, ikke til alle jeg kjenner, for jeg vil ikke bli konforntert med det senere. Så jeg la fra meg tanken om et trist innlegg ganske fort. Kanskje jeg skal være litt sint, da. Sint på leserne mine – jeg er jo ikke det, de fleste av dere er fine, jeg vil anslå at på min blogg er vel 88% av leserne mine gode mennesker som vil jeg og andre bra. De resterende 12% bør jeg ikke bruke energi på men nå gjør jeg det likevel, for jeg er så lei av kommentarer på at jeg er stygg og at jeg redigerer bildene mine. Ærlig til gud nå, jeg gjør ikke det. Jeg har redigert bort urenheter i ansiktet mitt, det skjedde faktisk ganske ofte, men i det siste, så nei. Det kommer sikkert tilbake når jeg tar mer by MacVx” href=”#”>bilder av meg selv, men ikke nå. Jeg har en og annen gang redigert nesa smalere, den er operert og det vet vi alle, det er et kompleks og vær så snill, la meg være for jeg er fint klar over at jeg lå på operasjonsbordet, betalte 30 000 og hadde jævlig vondt en uke etterpå. Jeg har på mitt aller drøyeste, som var rundt mai i fjor, også redigert øynene større i samme slengen. Men ikke mer enn det. Ja jeg ser kanskje ut som et lite kanin-troll på tv, men vinkler og poseringer kan gjøre en MASSE. Det er litt rart at bare noen kommentarer skal gjøre at jeg føler behov for å få regluering, få bedre proposjoner i ansiktet og generelt sett bare gi opp livet. Den dagen jeg bare godtar at jeg er stygg blir nok ting mye lettere for meg. 

Og så tenker jeg, hva i all verden skriver jeg nå, jeg er jo ikke stygg. Jeg er kanskje ikke fantastisk vakker men stygg er jeg jo ikke. Det er urettferdig å si at jeg er stygg. Herregud jeg har en by MacVx” href=”#”>gutt her hjemme som forteller meg hver eneste dag hvor fin jeg er og hvor heldig han er, en person som virkelig fortjener at jeg synes det samme om meg selv. Så, jeg er veldig heldig der. Heldig fordi jeg absolutt var på helt feil spor her i livet, og så ble jeg sammen med en person som var på nøyaktig samme vei og da vet man at ting fort kan gå rett vest, noe det nesten burde ha gjort. Men det gjorde det ikke. Tvert om, så fikset ting seg for oss begge, og med han føler jeg meg trygg. Trygg og fin. En så stor kontranst til hvordan jeg generelt føler meg rundt mennesker. Jeg blir så glad hver gang jeg ser han og er rundt han. Og så vil jeg gjøre han stolt. Jeg vil han skal komme hjem tl en ren leilighet fult av levende lys med en kjæreste som er pyntet fra topp til tåd med romantikk i blikket, sånn ca. Det var planen ikveld. Jeg ryddet ikke. Det er ikke telys i leiligheten. Jeg fikset meg ikke noe pent idag heller. Jeg bestilte pizza, så på how i met your mother og tenkte på alt jeg burde ha gjort og alt jeg burde være. Tenkte på bildene jeg burde ha tatt. Mailene jeg burde ha svart på. Joggeturen som nok en gang ikke skjedde, solariumet jeg kunne ha besøkt eller regningene jeg burde ha betalt. 

For ikke ta det her feil. Jeg har det så utrolig bra nå, bedre enn på lenge, men jeg er vel bare en normal jente på 20 år som ser ut til å være en person den ene dagen og så en annen den by MacVx” href=”#”>neste, men jeg håper det er normalt…? Det er nettopp det jeg vil lese om på blogger, det glansbildet av virkeligheten og en såkalt inspirasjon er ikke noe for meg. Da får jeg angst, og tenker på alt jeg burde ha vært – men alt jeg ikke klarer. 

virkeligheten vs instagram

 

Hehe… Ble litt inspirert etter dagens instagramrunde. Her snakker vi #fitspo #squat og #legday. Kan tenke meg hvor mange av vår generasjon som vil slite med ryggproblemer  om noen år – ikke på grunn av hard trening, men på grunn av jævlig mye posering for by MacVx” href=”#”>bilder man tar i speilet hvor rumpa skal se stor og spretten ut. Bare ved å bla litt ned på instagram fant jeg 7 forskjellige by MacVx” href=”#”>bilder med NØYAKTIG denne posituren. Altså… Skjønner ikke alle at det ikke er slik man EGENTLIG ser ut? OG JA, DETTE by MacVx” href=”#”>GJELDER OGSÅ MEG SELV! Selvironi kalles det. Enkelte av oss har faktisk et par gram med nettopp det i kroppen, i min kropp er det både silikon og selvironi i store doser. Og nei, dette gjelder absolutt ikke alle fitnessjenter – men det gjelder utrolig mange. 

Så vi kan vel ta den by MacVx” href=”#”>gode gamle “maybe shes born with it… or maybe its et par runder på gymmet, svai i ryggen, et bein opp, ut med rumpa, litt redigering, rett kameravinkel og et par filter på instagram”. 

en veldig god følelse

Noen bilder fra en lunsj hos Bulle igår – har sagt det før, og sier det gjerne igjen – unique er en virkelig GOD, jordnær gjeng. ♥ 

God formiddag!

Etter en veldig hyggelig datenight med min kjære igår sovnet jeg i armkroken mens han så på film, og jeg sov i 11 timer – nå er jeg uthvilt og utrolig gira for en ny treningsdag. Jeg har lest igjennom kommentarene deres og det var veldig bra for meg å høre litt ulike synspunkter! Vi lever i en boble akkurat nå og det er lett å glemme bort at det er en konkurranse. Alle skal jo ryke ut en eller annen gang, og vi har allerede nå gått lengre enn jeg hadde trodd vi skulle gjøre så jeg er glad for at vi enda er med. VELDIG glad!

Jeg må også fortelle dere at jeg fikk en video på snap fra en leser som hadde filmet en venninne mens hun så på mitt dansecrew, rett før noen ble valgt ut i battle. Hun satt og holdt for ørene og turte nesten ikke å se på tven, og når det ble klart at vi ikke måtte i battle ble hun såååå glad! haha, det er jo helt sykt, jeg har jo selv vært akkurat sånn x-antall ganger når jeg har sett på lignende programmer så at noen gjorde sånn til meg var veldig kult. Det ga meg virkelig et spark i baken. Nåååå folkens skal vi trene hardt idag!!!! 🙂 Merker forresten at det begynner å bli på tide med en ny header. Har booket inn en shoot i slutten av februar når vi e ferdig med dansingen! Og noe litt annet. Jeg har bestemt meg for at det er på tide med regularing, jeg har et veldig merkelig bitt og vondt i munnen. Har jeg noen lesere som bor i oslo og har hatt / har regulering, og kan gi meg noen anbefalninger til hvor jeg bør gå? Skal ha bak tennene! 

ikveld blir det action!

Hei! Jeg er på plass i tv2 sitt studio nydalen, og jeg og guttene hadde nettopp sceneprøve. Det gikk OK, men det aller viktigste er at showet er så UTROLIG gøy, og jeg håper vi klarer å holde på den gode energien og vise hvor gøy vi har det på scenen ikveld!! 🙂 Det er 70tallskonsept, som har vært det mest utfordrende, men også det gøyeste så langt. Vi ler oss ihjel på trening og hadde et par latterkuler på prøvene idag også, så nå skal vi gå igjennom koreografien et par ganger til slik at avsluttningen sitter for min del. Og dere? Jeg skal trikse idag! Wæh, hadde aldri i mitt liv trodd jeg skulle gjøre noe som helst stund på live tv, men ikveld skjer det.. ønsk oss lykke til! 

Og desverre ser det ut til at noen av dere missforsto innlegget mitt om vixen (eller, leser det de ønsker å lese). Jeg er ikke bitter, og jeg hyller blandt annet Marna og Kristin, også Caroline Berg Eriksen – for å være ærlig, Caroline er nok den beste bloggeren vi har, hun tar fantastiske bilder, oppdaterer ofte, tar det seriøst og leverer hver eneste dag. Camilla Phil som vant to priser er også en veldig god blogger, og hippiehippiemilkshake var min store helt i ungdomsårene når hun var redaktør av TOPP, som var det jeg også ville drive med. Jeg stiller bare spm. tegn ved at flere av vinnerne er gode venner med flere i juryen, og ikke stort mer 🙂 Men folk er generelt ute etter å hate, og å ha noen å pirke på. Jeg fortjente ikke å vinne, og gjorde det derfor heller ikke. Peace! 

hva har jeg og petter northug til felles?

Det er torsdag, noe som for meg betyr bloggrene, og ENDELIG er Robin med på skjermen! Han gruer seg som en gal, noe som innerst inne fryder meg litt over – uke etter uke sitter jeg her med angst og pute forann ansiktet mens han kaller meg for teit, mens nå er det min tur. Jeg tror ikke han gjør en så aller verst profil ikveld men man vet aldri med han, han sier jo ganske mye rart – men jeg håper dere skjønner at jeg aldri ville ha vært sammen med noen som ikke er en god match for meg, uansett hvordan det nå måtte se ut fra utsiden. Det er jo ganske åpenbart… jeg er heller ikke dum, jeg vet at jeg kan få en såkalt “bra gutt” og det er nettopp hva jeg har. Han gjør meg glad, vi har det fint, og jeg føler meg trygg – og det er viktigst. Om man er kjent blogger kommer alltids ryktene om utroskap og ditt og datt til å tikke inn, men det har jeg vel lært meg å leve med. 

Jeg er usikker på om dette er en drøm jeg har hatt i natt, eller om det er realitet – har noen av dere Petter Northug på snap, og har han lagt ut at han ser på bloggerne…? Haha, en rar ting å drømme isåfall, men det er noe jeg har fått for meg nå. Og at Therese Johaug ser på? Hele skinorge ser på bloggene, eller er jeg på totalt villspor? Hadde vært dødsgøy om det faktisk stemmer! Da blir jeg glad 🙂

Uansett, bloggerne 21:30 på tv2 bliss! Gleder meg 😀 

min mening om årets vixen

 

Selv om jeg er blogger, så er jeg også bloggleser og har mine favoritter som jeg titter innom daglig og ønsker å få inspirasjon fra. Er det noe jeg hater, så er det å lese bloggen til noen som ser ut til å gi totalt faen og prioriterer bloggen, altså jobben sin, i siste rekke. Så når jeg føler meg slik selv får jeg totalt angst, men i går hadde jeg virkelig null mulighet til å åpne en pc igjen. Det var trening og kostymeprøver fra tidlig morgen, så måtte jeg rett i sminke og frisørstolen før jeg dro på vixen. Så, den kvelden kan jeg fortelle dere litt mer om nå!

Jeg visste at jeg ikke kom til å vinne i kategorien årets kjendisblogg, hvor jeg var nominert, og jeg skal ikke lyve – det er jo så klart synd, og man vil alltid heller vinne enn å tape. Men, jeg har inntrykket av at at enkelte i juryen velger vinnere etter hvem som er mest akseptert av sponsore. Jeg sier ikke at det er derfor jeg ikke vant, men jeg har hatt en ganske provoserende karakter og jeg er klar over at det har følger for om jeg kan vinne ting som dette. Caroline Berg Eriksen vant i år ikke en eneste pris, og jeg er 100% sikker på at det KUN har med hennes synkende omdømme å gjøre, ikke kvaliteten på bloggen hennes, for om man skulle ha bedømt utifra det burde hun ha vunnet alt. Jeg synes det er synd, men er det en ting jeg har lært, så er det at denne bransjen likt som absolutt alle andre er styrt av penger og rykter. Og om man ser på samtlige vinnere, så er de fleste veldig “good girls”, er i omgangskrets med flere i juryen og har en ganske snill og upersonlig profil UTENOM styleconnection, takk gud for at du vant Kristin, om ikke hadde jeg fått hakeslep. Og ikke minst Marna, men det var en fortjent folkets favoritt. Men det var likevel en hyggelig kveld med fine mennesker! Og det var godt å  pynte seg litt for første gang på lenge. Jeg ble sminket av flinkeste Stephan Øien, og @miasiren på loud hair stylet håret mitt. Et dreamteam! De fikset Robin også, og han så også veldig bra ut. Jeg hadde på meg en jumpsuiit fra gina tricot! HER kan dere se et lite videointervju fra kvelden 🙂 

Nå hørtes jeg sikkert fryteklig negativ ut, men jeg var på vixen i fjor også og satt ofte å tenkte “hæ?” når vinnerne ble lest opp. Men det er så klart ikke min personlige mening som teller her, men om jeg skulle ha laget en egen blogawards ville jeg ha basert vinnerne på hvem som har satt et preg på bloggnorge det siste året, og som faktisk blir forbundet med ordet blogg. Jeg skal ikke uttale meg om vinnere i flere kategorier og tenkte vel kanskje mest over min egen kategori, som jeg helt ærlig trodde Caroline eller Marna kom til å vinne. Men men, vi får heller prøve igjen til neste år! 😉 Det er alltid gøy med slike utdelinger og jeg setter enormt stor pris på at noen i det hele tatt gidder å styre i stand noe sånt. Så kan vi bloggere også få være litt kule for en kveld hehe. Og takk til mine partners in crime for kvelden, dere er fantaaaastiske ♥ 

Nå skal jeg trene ( som vanlig…) og så må jeg løpe hjem og rekke kveldens episode av bloggerne! 

 

 

work hard play hard?

Nye nikes! Ja, jeg er avhengig. Denne modellen finnes her. 


HEI!! Nei, jeg har absolutt ikke glemt dere, jeg har bare hatt en vedlig lang dag. Tirsdagen startet med at jeg, Robin og Stephan dro innom et par pressebyråer, og etter noen timer fant jeg endelig antrekket mitt for vixen blogawards! Jeg skal kle meg veldig enkelt og ikke så veldig sexy (i min bok har sexy vært skremmende likt trashy hehe), så satser jeg på at dere kommer til å like det!! 🙂 Jeg har trent i flere timer i dag også, sliter som vanlig med koreografien og den jeg ender opp med å skuffe mest av alle er meg selv, men GJETT hvem som klarte et ganske så kult triks idag? Jo, lille frøken Sophie Elise Isachsen! Man kan, om man bare tør ( å hoppe baklengs i luften, altså…).

Nå har jeg veldig lyst til å skru av både pc og mobil, slik at jeg kan fokusere mer på min kjære. Stakkars han må tåle litt av hvert, hormonene mine er på høygir og han fortjener en medalje som ikke ler når jeg har enkelte av utbruddene mine. Medalje har jeg ikke, MEN – det fineste man kan gi et menneske, er tid. Tid uten sosiale medier, internett og annet som tar oppmerksomheten. Det synes jeg vi alle skal prøve å gi våre nære, minst en dag i uken! 

Vi fikk jo massemasse serietips fra dere igår!! Takk som faen for det. Kanskje walking dead, hadde vært noe? Hva er best av det og breaking bad? 

tre ting på hjertet


 

De siste dagene har jeg påbegynt tre innlegg som jeg aldri har fullført av den enkle grunn : ser ut som et lite troll på bilder etter all treningen. Men, jeg kan jo ikke holde totalt kjeft selv om jeg ser ut som et udyr haha, så her kommer uansett en smålig oppdatering i tekstform over hva jeg egentlig har ment å fortelle dere de siste dagene.

1. Jeg har blitt andre verdenskrigs-nerd. Igjen. Kjøpte meg til og med vg + her om dagen bare for å kunne lese en artikkel om tvillinger som ble forsket på av dr. mengele, for å deretter google meg ihjel, se intervjuer med overlevende, se schindlers liste igjen. Nevnte jeg at dette var en lørdag kveld, mens andre nære og kjære var ute og festet? Jepp, slik fungerer altså denne hjernen. Vil gjerne vite om flere gode filmer (gjerne dokumentarer om konsentrasjonsleirer), om dere har noen å abefale! Blir helt kvalm av å lese om det, og å se på filmer, men vil bare ha mer, mer, mer uansett.

2. Yasin lurte meg  på trening i dag og sa at produksjonen har bestemt seg for å bytte ut 70tallstemaet, og at vi nå istedenfor skal ha ulike yrker og at vi har valgt politi. Jeg ble sååå glad og bare “YES, det er jo en bra ting, woho!!!” og så var det ikke sant.. typisk.Jeg har glemt å fortelle dere at jeg har en betennelse i leggen som kom sist uke og jeg sliter en del med det, spessielt når vi står på et bein eller hopper litt rundt. Jeg fikk fysioterapi før jeg skulle på sist fredag, men klarte likevel å mase meg til en massasje ikveld fra min kjære (massasje, taco, milkshake OG jeg fikk velge film. Stakkar bebi sier han, jeg sier ja stakkars meg og så får jeg mer trøst).

3.Jeg og Robin har bestemt oss for å begynne å se på en serie sammen, siden vi alltid diskuterer så lenge om hvilken film vi skal velge. Men å velge en serie viser seg å være TOTALT umulig for oss. Jeg gidder ikke prøve å argumentere mot en som i fullt alvor nevner “one tree hill”. Så, filmdiskusjonen er et evig kapitell her. Jeg har sagt at vi heller kan spille COD, men han tror ikke på at jeg kan og vil heller ikke gi meg en sjangse, men seriøst, husker ikke noen av dere lesere min COD-periode? Jeg gamet jo til og med mot flere av dere lesere!

NÅ har jeg fått sagt alt jeg hadde på hjertet. I morgen er det trening + filming + finne antrekk til blogawards som står planen. Må huske å puste med magen også.

bedre dager kommer

 

1. Topp fra NLY design / 2. topp fra NLY design / 3. hatt fra NLY accesories / 4. sko fra nLY design / 5. Jakke fra NLY design / 6 skjørt fra NLY design / 7. Kjole fra somedays lovin / 8. sko fra NLY shoes / 9 jakke fra NLY design

Sånn, nå føler jeg meg litt bedre i topplokket og er klar for en ny dag som startet ganske fantastisk. Jeg og guttene dro på et svært kostymelager hvor jeg fikk være både gammel røver, og hest. Kom hjem, jobbet litt og sov litt til i armkroken, spise svær lunsj og straks blir det trening igjen. For å muntre meg selv opp enda et par hakk kjøpte jeg alt dere ser på bildet over til meg selv. Var egentlig på jakt etter noe til blogawards men innså at det er alt for sent å bestille nå, prisutdelingen er jo tross alt i overmorgen! 

Sitter for øyeblikket sammen med Yasin på trening, han la ut en video på mystory ista hvor han køddet med at han knivstakk Bulle i crewet med en kniv-emoji, og så kuttet han seg selv med den. Da rant det inn snaps fra mennesker som tydeligvis tok dette veldig personlig, og for å være en person som selv er pskykisk syk og har slitt med selvskading i flere år må jeg bare si – vær så snill, slapp av! Jeg sliter selv, men finner på ingen måte slike ting støtende, og vet det heller ikke er ment slik. Man kan jo knapt nyse i et rom uten at noen bare “ehh, det der er så jævlig frekt, tenk om noen her har astma og tar seg nær!!!” (dere skjønner hva jeg mener). Ikke alle er ute etter å ta hverandre, og en spøk er en spøk. 

Nå blir det trenings et par små timer, ligger heldigvis litt bedre an så langt denne uken ♥ Hva gjør dere i dag?